Sykkelsabotøren Oslo Høyre

“Forelsk deg ofte, forlov deg sjelden og gift deg aldri!” sier grev Danilo i “Den glade enke”. Oslo Høyre har laget sin egen vri på den i sin sykkelpolitikk, eller kanskje man skal si sykkelsabotasjepolitikk:

Lov mye, vedta lite og gjennomfør aldri!

Jeg har ved de senere valg lest ganske grundig hva de ulike politiske partier skriver om sykkel, og for så vidt samferdsel mer generelt, i sine programmer. Dels fordi jeg har kommentert dem på denne bloggen, dels fordi jeg ved siste kommunevalg var i et panel som vurderte dette for Aftenposten, og fordi jeg synes det er interessant. Det kommer jeg til å gjøre også ved fremtidige valg.

Alle partier, bortsett fra Feilstegspartiet, har noen sykkelløfter i sine programmer. Også Høyre. Hva politikere sier, særlig ført et valg, er lite verdt. Det er deres handlinger, ikke deres ord, som viser deres reelle prioriteringer. Og her har det skjedd en gledelig endring i Oslo: Det sittende byrådet forsøker faktisk å gjennomføre det de har lovet på dette området. Hvis jeg skal være helt ærlig, så hadde jeg ikke ventet at Oslo Arbeiderparti skulle vise den gjennomføringsviljen som de har vist etter valget. Men det var Høyre det skulle handle om denne gangen. Dette står om sykkel i Oslo Høyres program for 2015-2019:

“En sykkelvennlig by

Sykkelen er byens mest miljøvennlige transportmiddel. Å sykle,  enten det er til jobb eller skole, er sunt for helsen og bra for miljøet. De viktigste tiltakene for å gjøre Oslo til en mer sykkelvennlig by er å bygge et nettverk av sykkelveier inn mot sentrum av byen og sørge for at syklister trygt kan dele bygatene med gående, busser og biler. Har du syklet inn til byen, skal du finne et trygtsted å sette fra deg sykkelen din.
For å skape en sykkelvennlig by vil Oslo Høyre derfor
• Bygge ut et sammenhengende helårs nettverk av sykkelveier inn mot sentrum i løpet av de neste fire årene
• Ha bedre brøyting og feiing av gang- og sykkelveier
• Redusere fartsgrensen utenom hovedveiene i indre by slik at biler og syklister kan delegatene
• Bygge flere sykkelparkeringsplasser ved kollektivknutepunkt og i sentrum av byen
• Utvide bysykkelordningen utenfor Ring 2, spesielt ved studiesteder og større offentlige institusjoner, og til å kunne brukes av alle over 16 år
• Bygge to sykkelekspressveier inn til Oslo sentrum
• Merke opp eksisterende og nye gang- og sykkelstier med egne felt for gående og syklende
• Oppheve forbudet mot å sykle til skolen
• Prioritere markerte fremfor fysisk adskilte sykkelveier i utbyggingen av sykkelveier i indre by for å få fortgang i prosessen og bedre tilgjengeligheten raskere.”
Det kapittelet som heter “Mer miljøvennlig bilkjøring” er dobbelt så langt som det om sykkel. Her står blant annet følgende tiltak:
“Sikre et tilstrekkelig antall gateparkeringsplasser for å imøtekomme behovet til beboere, næringsdrivende og besøkende”

Høyres holdning til bygging av sykkelruter gjennom Frogner viser at dette hensynet for Høyre trumfer alt de sier om sykkel.

Vi kan starte med dette punktet:

Ha bedre brøyting og feiing av gang- og sykkelveier.

Det fremstår alltid som ganske underlig og lite troverdig, med en ganske sur ironisk undertone, når det partiet som har sittet med makten lover at alt skal bli så mye bedre enn det har vært, om de bare kan fortsette å sitte med makten. Vi kan ta en liten titt på hvordan et par viktige sykkelgater så ut, da Høyre ledet byrådet.

WIMG_6152_DxO

WIMG_6149_DxO

WIMG_6150_DxO

WIMG_6139_DxO

WIMG_0191_DxO

At partier løper fra sine løfter når de kommer i posisjon, er dessverre noe vi ser altfor ofte. Men Høyre løper også fra sine løfter når de er i opposisjon. Vi lover dårligere brøyting av sykkelfelt! sier Høyre nå, om enn indirekte og ikke eksplisitt. Som bildene over, fra Høyreepoken klart viser, er det ikke mulig å brøyte et sykkelfelt så lenge det er biler parkert på innsiden.

Sist vinter forsøkte det sittende byrådet å planlegge brøyting med utgangspunkt i værmeldingen. Var det meldt snø, ble det satt ut skilt med parkering forbudt — selvsagt til store og støyende protester fra de bilistene som dermed måtte finne et annet oppbevaringssted for sin hellige kultgjenstand. Selvfølgelig med sterk støtte fra oslobilistenes Sancho Pancha, Høyres Eirik Lae Solberg, mannen som støtter bilistene i tykt og tynt. Som alle vet er ikke det å melde været noen eksakt vitenskap. Noen ganger tror man at det vil komme snø, og så kommer det intet. Da risikerer man at man har forberedt brøyting uten at det blir noe å brøyte. For Høyre skal all tvil komme bilistene til gode. Helst noen måneder etter snøfallet kan man tenke på å brøyte for syklister, slike det pleide å være da Høyre styrte byen. Det er mye bedre at det blir ufremkommelig for de som sykler — de som sykler om vinteren er jo bare utilregnelige gærninger uansett, som neppe stemmer Høyre — enn at noen skal risikere å måtte flytte de for Høyre så hellige bilene en dag det ikke kom snø likevel.

Det er bare å slå fast: Oslo Høyres valgløfte om bedret vintervedlikehold er et falskt løfte og en bløff fra et parti som konsekvent prioriterer bil foran sykkel.

Vi kan ta et annet valgløfte:

Bygge ut et sammenhengende helårs nettverk av sykkelveier inn mot sentrum i løpet av de neste fire årene

Her er det åpenbart også noen ikke uttalte forbehold, og dette programpunktet er åpenbart langt viktigere for Oslo Høyre enn fremkommelighet for syklister:

“Sikre et tilstrekkelig antall gateparkeringsplasser for å imøtekomme behovet til beboere, næringsdrivende og besøkende”

Det må ikke gå på bekostning av bilistene, ikke minst må man for all del ikke rydde noen gater for parkerte biler. Det må utsettes og utredes mer, er Eirik Lae Solbergs svar. Det er dette som har vært Høyres politikk siden “tidenes morgen”, og er hovedgrunnen til at vi snart kan “feire” 40-årsjubileum for planene om et hovedsykkelveinett i Oslo, planer som har blitt utsatt og utsatt, og aldri gjennomført — altså “god” høyrepolitikk.

Jeg er ute av stand til å forstå hva Eirik Lae Solberg vil oppnå med sine utsettelsesforslag. Lever han i en slags naiv tro på at om det bare går lang nok tid, da vil gatene vokse og bli bredere, slik at det blir plass til både syklister og parkering? Hvor mange års utsettelse vil Eirik Lae Solberg ha? Vi som ikke er så naive, vet at så ikke vil skje. Vi vet at man må foreta en prioritering. Å prioritere betyr at man sier at noe er viktigere enn noe annet, og at det derfor skal gå foran. Å prioritere er ikke som mange politikere synes å tro: Å sette alt på topp.

Vi vet at det blir bråk om man pirker i det som bilistene anser som sine hevdvunne rettigheter, som å hensette sine private gjenstander på offentlig veigrunn, uten å betale og til fortrengsel for andre. Vestkantbilister er mer høyrøstet enn andre, og de er, som så mange bilister, noen store egoister som ikke vil dele den veien de har okkupert med andre. Vel, som Høyre er de i prinsippet for å dele veien, så lenge det ikke gjennomføres. For skal man dele veien, da må de som har tatt det hele gi noe fra seg. Og det vil de ikke. “Vi deler gjerne, bare vi får beholde alt det vi har okkupert”.

Planen om sentrumsruter ble vedtatt mens Høyre ledet byrådet i Oslo. Kanskje visste de ikke hva de gjorde. Her løper man ikke bare fra løfter, men også fra vedtak. Og hovedpunktet er det samme: Løfter eller vedtak: Det viktigste er at det ikke gjennomføres!

Mer vestkanttut. Sykkelvei til Bygdøy. Et populært og viktig rekreasjonsområde for mange, i tillegg til at det bor folk der. Sykkelforholdene er elendige. Man kan sykle på en turvei, men det er en særdeles dårlig løsning for transportsykling. Transportsykling er ikke bare sykling til og fra jobb. Det er også transportsykling når jeg om sommeren sykler ut til et av badestedene på Bygdøy. Men for Høyre er det bare bil som teller. Planen for sykkelvei, som også ble vedtatt mens Høyre ledet byrådet, vil Eirik Lae Solberg igjen utsette. Vedtak skal ikke gjennomføres.

At bilistene har tatt seg til rette, og okkupert fellesarealet, hadde mange innsett for ganske lenge siden. Jeg har ofte sitert dette fra sammendraget i NOU 1977:40A, “Norsk veiplan II. Byer og tettsteder” på s. 9. Det tåler å gjentas:

“Fotgjengere og syklister er trengt vekk fra et vegnett de for ikke så lenge siden hadde utstrakt råderett over. Samfunnet har imidlertid ikke gitt disse trafikantgrupper noe annet alternativ. Det er forbundet med fare og ubehag å gå og sykle langs de sterkt trafikerte bilveger. I planleggingen er det heller ikke lagt vekt på fotgjengernes spesielle behov for korte forbindelser til viktige mål i nærmiljøet og tettstedet forøvrig.”

Videre:

“Tettstedsmiljøet preges i dag i sterk grad av personbilen og av biltrafikken. Parkerte biler og biltrafikk har lagt beslag på en stor
del av de offentlige utearealer som tidligere ble bruk t til ferdsel til fots, lek og rekreasjon. Dette har skapt utrygghet og ført til reduserte utfoldelsesmuligheter.”

Dette har Høyre applaudert, og Eirik Lae Solberg klapper åpenbart fortsatt og jubler over denne utviklingen. Å skulle gi noe av arealet tilbake til fotgjengere og syklister, er utenkelige for biltilbederne i Oslo Høyre.

Vi lærer stadig mer om biltrafikkens negative virkninger. Det siste jeg har sett, er dette:

Støy og eksos kan øke risikoen for svangerskapsforgiftning.

Det føyer seg til alt vi vet fra før, blant annet at inaktivitet vår tids mest alvorlige heleproblem, og at Norge, ifølge Helsedirektoratet, kunne spare ca 239 mrd årlig om folk beveget seg de tilrådde 30 minutter per dag. Men slikt biter ikke på Høyre og Eirik Lae Solberg. Hva er vel noen kvinnfolk og spebarn for bilgutta i Høyre? Bilen er hellig, og skal ikke krenkes! Folkehelsen får ofres for bilen!

Det er ikke bare sykkel som Høyre i praksis er mot. Det er også mot kollektivløsninger, i alle fall hvis det går på bekostning av privatbilister. Privatbiler skal fram og kunne parkeres, også når de hindrer trikken. Det fikk vi tydelig demonstrert da Høyre ga oss bilhelvetet i Bogstadveien, hvor trikken hele tiden står fast i bilkø og blir forsinket. Ingen som synes at kollektivtransport er viktig, kan finne på noe slikt. Nå er det Theresegate som har blitt den nye slagmarken, hvor Høyre kjemper mot trikkens fremkommelighet. Nedskaler oppgraderingen av Thereses gate, sier utsettelsespolitikeren Eirik Lae Solberg. For Høyre er det ikke viktig at trikken skal fram, i alle fall ikke viktigere enn at bilister skal kunne parkere sine hellige biler. Det er ikke bare trikken, Høyre kjemper også her mot at det skal bli fremkommeliget for syklister.

Høyre har, blant annet i sitt valgprogram, forsøkt å stå fram som sykkelvenn. Men praksis viser at Høyre er en falsk og svikefull “venn”, som dolker deg i ryggen så snart noen bilister tuter i hornet.

Jeg har generelt liten tillit til partienes valgløfter. Men Høyre har i løpet av det året som har gått siden de tapte valget, ettertrykkelig vist at deres valgløfter ikke er verdt noe som helst. Når et parti så til de grader har forspilt det lille de måtte ha hatt av troverdighet, nytter det ikke å gjenta løftene eller komme med nye ved neste valg. Konklusjonen er enkel:

De som ønsker at Oslo skal bli en by hvor det er fint å sykle, må ikke stemme på Høyre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.