Elbil — miljøpolitikkens slankepille

Vi vet det så godt: Vi burde spise mer fisk og grønsaker, og mindre kjøtt, mindre fett og mindre sukker. Og vi bør mosjonere mer. Men det er så vanskelig. Vi må faktisk gjøre noe som er merkbart for oss selv: Vi må legge om livsstilen. Det vil vi ikke. Vi vil ha en quick-fix som gjør at vi kan fortsette som før, med litt bedre samvittighet. Dette profiterer den særdeles tvilsomme “helsekost”-bransjen på, som selger oss dyre og tvilsomme produkter som skal kompensere for og rette opp skadene etter vår uheldige livsstil. For å sitere min legesøster om alle de vitaminpiller og kosttilskudd vi putter i oss: Det gir først og fremst dyr urin.

I mlijøpolitikken har elbil blitt Norges slankepille. Svaret på de fleste krav om utslippsreduksjon er elbil. Da kan vi fortsette å kjøre bil som før. Og politikerne kan fortsette å legge til rette for mer biltrafikk ved stadig nye, store veiprosjekter. De kan lalle seg inn i en rosa tåke om at i fremtiden vil det være “miljøvennlige” biler som kjører på disse veiene. Og politikerne kan slippe å ta tak i de reelle problemene, noe dagens regjering og en tafatt opposisjon har gitt opp for lenge siden.

Vi må erkjenne og ta konsekvensene av at selve konseptet om at vi skal bruke en plasskrevende boks på et til to tonn for å frakte én person, ikke er bærekraftig. Det krever unødvendig mye energi, uansett energikilde og energibærer. I byene er privatbilen vel så mye et plassproblem som et utslippsproblem. Elbilen tar like stor plass som andre biler, enten den kjører eller er parkert.

img_20161111_122219

En bærekraftig politikk må ha som mål å redusere biltrafikken, ikke å erstatte dagens biler med en type biler med en annen motor. Helsingfors har som mål at om ti år skal det være unødvendig for folk som bor i byen å eie bil. Da begynner det å ligne noe. I Paris ble biltrafikken redusert med 40% fra 2001 til 2010. Det er resultat av en bevisst og villet politikk. George Pompidou, som var en eksponent for den politikken som også norske politikere har omfavnet, dog uten å si det høyt, om at byen må tilpasse seg bilen, ikke omvendt. Han gjorde mye for å ødelegge Paris, blant annet ved å anlegge motorveilignende veier langs Seinen. Noen har blitt stengt, og noen har vært sommerstengt. Nå er det vedtatt å stenge dem permanent, et eksempel Oslo bør følge ved å stenge f.eks. Dronning Eufemias gate for biltrafikk.

I Norge satses det i praksis på å øke biltrafikken, med en drøm om at det skal være “nullutslippsbiler”.

Norge har ført en vanvittig elbilpolitikk. Den omtales som suksess. Det er egentlig merkelig at det ikke selges flere elbiler. Når staten kaster store pengebeløp og andre fordeler etter folk, sier man selvsagt ja takk. Det er også den eneste lærdommen vi kan trekke av den norske elbilsuksessen: Kast penger etter folk, og gi dem mange andre fordeler — og folk vil si ja takk og ta i mot.

Norsk elbilpolitikk var industristøtte. Norske politikere har ennå ikke helt klart å svelge at man i Sverige klarte å bygge opp en bilindustri, noe man aldri fikk til i Norge. Nå skulle det bli bilindustri i Norge, og det skulle bli fremtidens biler: Elbiler. Den gang var elbiler tupperware på hjul, med kort rekkevidde, elendig sikkerhet og ingen komfort. De var tilnærmet uselgelige. Noen direkte støtte til fabrikkene, det kunne man ikke gi, det ville ha vært i strid med EUs statsstøtteregler. Men å skreddersy en generelt utformet ordning som i praksis bare ville komme Think og Buddy til gode, det kunne man gjøre. Ingen bilavgift, ingen årsavgift, fritak for merverdiavgift, ingen bompenger, gratis parkering, og til og med gratis strøm. Ingen norsk regjering ville ha funnet på noe så kostbart om det bare var snakk om miljø. Men når det gjelder industristøtte, da finnes det knapt grenser for hva norske regjeringer er villige til å bruke, om de får lov.

Jeg har ingen ting imot elbil. Det vil være bra om nyttetrafikk i større grad skjer med elbil. Men en politikk som oppfordrer til mer bruk av privatbil, uansett energibærer, er ikke miljøpolitikk. Både i Paris og London gis det visse fordeler til elbiler, men ikke på en slik måte at det oppfordrer til å velge (el)bil fremfor kollektivtransport, sykkel og gange. I mange byer ser man små, elektriske biler som utfører serviceoppgaver, som denne i London.

simg_1170_dxo-1

Tilsvarende biler har jeg sett i mange franske byer. Om min hukommelse stemmer, så brukte man allerede på 1970-tallet elbiler som melkebiler i England, den gang det fortsatt ble kjørt ut melk til folk om morgenen. I Paris er det også elbusser.

simg_2091_dxo

Nå er heller ikke elbiler så miljøvennlige som deres forkjempere vil ha det til. Mange har lenge argumentert for at det bør legges til rette for kjøp av nyere, mer “miljøvennlige” biler. Da glemmer man helt miljøbelastningen som selve bilproduksjonen medfører. Man må vurdere den totale miljøbelastningen gjennom bilens levetid, ikke bare grensebelastningene ved hvert kjørte kilometer.

Elbiler er bare miljøvennlige der man har en ren strømproduksjon, noe vi for en stor del har hatt i Norge. Skjønt man har oppdaget at det er ganske store utlipp fra kraftmagasiner. Helt ny er ikke denne kunnskapen. Denne artikkelen er fra 2005. Men politikere lukker som vanlig øynene når det dukker opp ubehagelig kunnskap. Men uansett: Hvis strømmen produseres fra olje eller kull, er ikke bruk av strøm spesielt miljøvennlig.

Batteriene er et kapittel for seg. Det finnes ikke mye litium i verden, og vi bryr oss ikke om barnearbeid i farlige gruver, og den slags detaljer når det kan bidra til at vi kan kjøre “miljøvennlig”. Og igjen kan det se ut som om vår generasjon vil plyndre jorden for en begrenset og ikke fornybar ressurs for å tilfredsstille våre egne, kortsiktige behov.

Norge har i årevis satset maksimalt på å produsere skitten energi (olje), og betaler litt avlat ved å gjøre en milliardær i California enda rikere. REC og en produsent hvis navn jeg har glemt, startet solcelleproduksjon i Norge. Men dette var åpenbart ikke den norske staten interessert i å være med å utvikle. Så den virksomheten har forsvunnet ut av landet — og kommer neppe noen gang tilbake.

Jernbanen i Norge har vært forsømt i hele etterkrigstiden. Våre politikere har bare satset på bil og fly. Nå går det tog mellom Oslo og Stockholm, til tross for Norges manglende satsing på jernbane, og den er faktisk en suksess. Men norske myndigheter har gjort sitt beste for å hindre dette, ved ikke å bygge ut jernbanen. Før en av de gangene jernbaneforbindelsen ble nedlagt, var Aftenposten på togtur. Her er noe av beskrivelsen:

“Se. Der er Morokulien. Og der er grensen. Herfra går det på skinner. Nå kan vi begynne å kjøre tog. . .Lokomotivfører Bent Rogne peker på fartsmåleren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sverige, nå.- Fra Karlstad til Stockholm går det i mellom 180 og 200 hele veien. I Norge har vi fine tog, men elendig infrastruktur. Det er som å kjøre Ferrari på en potetåker, forklarer Rogne.”

Folk vil åpenbart reise med tog, og antallet avganger øker til tross for at det ikke er gjort noe for å bedre infrastrukturen på norsk side. I stedet bygger man ny motorvei parallelt med den gamle og håpløst foreldede jernbanen. Sørlandsbanen er en kronglete krøttersti. Man vil bygge ny vei mellom Kristiansand og Stavanger. Men det som burde ha vært bygget først, er en ny og moderne jernbane.

Nå arbeides det heldigvis med nu jernbane mellom Larvik og Porsgrunn, en strekning hvor jernbanen gikk en stor omvei. Men selvsagt bygges denne etter at man har bygget ny motorvei — slik prioriteres det i Norge. I 2008 uttalte AP-politiker Robin Kåss i Porsgrunn at det gikk fortere å sykle enn å ta toget fra Larvik til Porsgrunn. Seks syklister fra Grenland Sykleklubb tok utfordringen og stilte opp på Larvik stasjon for å konkurrere med toget om hvem som kom først til Porsrunn stasjon. Syklistene vant. Siden den gang har motorveiutbyggingen gjort det vanskeligere, til dels ulovlig å sykle denne strekningen, så syklistene ville neppe ha vunnet i dag — i alle fall ikke om de hadde syklet lovlig.

Det kan godt hende det kan være nødvendig å gi fordeler og subsidiere en ny teknologi. Men den norske ordningen er maksimalt idiotisk utformet: Fullstendig og ubegrenset avgiftsfritak. Jo dyrere bil man kjøper, desto mer subsidieres man. Eller sagt på en litt annen måte: Jo rikere du er, desto mer støtte får du av staten. Det å gi mest til de rikeste er “god” Høyre og FrP-politikk, men jeg forstår ikke at andre partier er mer på galskapen. Det norske markedet er lite. Nå satses det elbiler i Kina, som i denne sammenhengen vil bety langt mer enn Norge. Også i USA ble det satset på elbil, men det kan vel også gå en usikker fremtid i møte når Trump overtar som president.

Aston Martin har varslet om at de kommer med en elbil. Hvis man ønsker å vise at man er både rik og samtidig fremstå som miljøvennlig, da må man forte seg å kjøpe en elektrisk Aston Martin før noen politikere kommer til fornuft. Jaguar har varslet at de vil gå i strupen på Tesla. Visstnok arbeider både Ferrari og Rolls Royce med elbiler.

Andre land gir også fordeler til de som kjøper elbil. Så vidt jeg vet gis det et tilskudd ved kjøp av elbil i Tyskland, og mange land har parkeringsplasser med ladestasjoner forbeholdt elbil. Men tilskuddet gis i form av det bestemt, eller et begrenset pengebeløp. Det er ikke ubegrenset subsidieringsgalskap som i Norge.

Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen harlelserte for en tid siden over at Oslo kommune ga 5.000 kr i støtte til folk som kjøpte elsykler. Nå er elsykler langt bedre for samfunnet enn elbiler. Dessuten var ordningen fornuftig utformet, med et begrenset pengebeløp. Men det var subsidiering av de rike, skrev Gunnar Stavrum. Det hadde han nok rett i. Men det var småpenger sammenlignet med hvordan staten subsidierer de rike gjenneom sin elbilpolitikk. Og elbilstøtte, det er Gunnar Stavrum for. Folk kjøper elbil som bil nr 2 eller 3, og bruker fossibil ved siden av. Og de velger å kjøre (el)bil fremfor å reise kollektivt eller sykle.

I Norge har Arbeiderpartiet kommet med det åpenbart fornuftige forslaget å begrense avgiftsfritaket for elbil. Avgiftsfritak begrenset oppad til et visst beløp er den eneste fornuftige utfordringen. Selvsagt kaster mange seg over det, og kaller det et angrep på Tesla. I dag dominerer Tesla luksussegmentet av elbiler. Men der blir de ikke alene lenge.

Teslaeier og Venstrepolitiker Abid Raja, har kommet med noen av de tåpeligste uttalelsene om dette. Dette sa han til NRK:

Det føyer seg inn i den misunnelsen vi ser komme til uttrykk mot Tesla mange steder

Det er store gutter som fortsatt liker å leke med biler, og de dominerer fortsatt politikken. De har oppblåste selvbilder, og tror at resten av verden ser opp til og misunner dem. Og nå som Opel har lansert elbil med lang rekkevidde, mister Abid Raja og andre rekkeviddeangsten som argument for å opprettholde subsidiering av luksusbiler.

Jeg er faktisk ikke misunnelig på din Tesla, Abid Raja. Min erfaring, etter å ha bodd sentralt i byen (Frogner) med bil i 25 år, er at det en befrielse å ikke lenger eie bil. Da slipper jeg blant annet å synge i det surtklingende gråtekoret (nå som “hylekor” har blitt en hedersbetegnelse, kan jeg ikke bruke den) av Frognerbilister som ikke vil gi plass til folk som sykler. Jeg har det meste innen gang- og sykkelavstand. Har jeg behov for bil, er det lett å få tak i en.

Norske politikeres mangeårige forsømmelse av jernbanen, gjør at toget dessverre ofte ikke er et realistisk alternativ på litt lengre reiser. Så mitt personlige miljøregnskap tynges av for mange flyreiser. For ikke lenge siden var jeg i Stockholm. Jeg ville gjerne ha reist med tog. Men det lot seg dessverre ikke gjøre å få reiseplanen til å gå opp med tog, så det ble fly likevel. Hvis norske politikere hadde men alvor med miljøvennlig transport, hadde de satset massivt på jernbaneutbygging og på å redusere transportbehovet. De hadde skrinlagt alle store veiprosjekter, og sagt at elbilsatsingen var en blindgate som vi må komme oss ut av.

Det meste i Norge, også miljøvennlig transport med f.eks. jernbane, er merverdiavgiftspliktig. At elbil skal være så viktig for samfunnet at det må belønnes med fritak for merverdiavgift, er galskap. Om jeg husker rett, ble konsekvensene av dette avgiftsfritaket ikke vurdert, da det ikke var noen som regnet med at elbilene ville få noen særlig betydning.

Store gutter liker dyrt leketøy. Det gjør for så vidt jeg også, selv om jeg ikke lenger synes det er særlig interessant å leke med biler. Nå har de fått for seg at selvkjørende biler også er et klimatiltak, forstå det den som kan. Leketøysminister Ketil Solvik-Olsen vil også satse på droner. Snart må vi ikke bare passe oss for biltrafikk, men også for motoriserte monsterveps som kommer susende i hodehøyde for å levere pizza, post eller noe annet.

I den grad det er en CO2-komponent i bilavgiften, er det selvsagt greit at man ikke betaler CO2-avgift for biler uten slike utslipp. Men man må se på utslippet inkludert produksjon, ikke bare når bilene brukes etter at de er ferdig produsert. Men elbiler sliter like mye på veiene og virvler opp like mye støv som andre biler.

Elbilene tar like stor plass som andre biler. Å oppfordre folk til å kjøre elbil inn i byen ved å gi gratis bompassering og gratis parkering, er å motarbeide miljøvennlig transport ved kollektiv, sykkel og gange. Det er også meningsløst at eilbilistene skal kunne gjøre kollektivtrafikken dårligere ved å fylle opp kollektivfeltene. Og hvorfor skal ikke elbilistene betale for sin egen strøm?

  • Gjør elbiler mva-pliktige.
  • Sett et tak på fritaket for engangsavgift ved kjøp av elbil.
  • Få elbilene ut av kollektivfeltene.
  • Krev bompenger også fra elbilister.
  • La elbilister betale for parkering.
  • La elbilister betale for sin egen strøm.
Print Friendly
  • storg

    Jeg tenker at man skal stimulerer til å velge “nullutslipp”-biler ved kjøp. Samtidig som man stimulerer til å velge bort bilen ved bruk. Altså kan man fortsatt subsidiere kjøpet. Men bompenger, kollektivfelt og parkering skal være likt for alle.

    Også må det gjøres andre tiltak som gjør det lettere å klare seg uten bil. F.eks at man alltid får barnet inn i den nærmeste barnehagen. Utvikler nye konsepter som gjør at hjemlevering av større ting ikke koster en formue.

  • OlavTorvund

    Jeg er stort sett enig. God barnehagepolitikk er også god miljøpolitikk. Mange forsvarer bilkjøring med at man må kjøre barn til og fra barnehage, selv om svært få av de som kjører bil faktisk kjører barn til og fra barnehage. Full barnehagedekning må bety at man kan få barnehageplass der man trenger det, når man trenger det, hvilket betyr at det må være flere barnehageplasser enn det er barnehagebarn. Om man bor på Røa og får tilbud om barnehageplass på Stovner, er det ganske verdiløst.

    Hva som er en “formue” er relativt. Men min erfaring er at hjemlevering av større ting ikke koster en formue. Men det kan også løses ved leiebil eller utleie av varesykkel, som IKEA og flere gjør. Ellers er min erfaring som ikke-bileier bosatt sentralt i Oslo, at jeg handler mer i nærbutikkene enn jeg gjorde tidligere, hvilket jeg på alle måter synes er positivt. Når man baserer seg på å kjøre bil til et kjøpesenter for å handle, da forsvinner nærbutikkene — også i byen.

  • storg

    Jeg som ikke har bil, har jo ikke noe valg. Jeg betaler 590 for å få levert en tv-benk til 2000,- i morgen. Men hvis du har “betalt” 100 000,- i årlige kostnader for å ha en bil da kjører bilen. Hvordan fjerne det behovet?

    Dessuten trenger jo vi som ikke har bil også løsninger som gjør det lettere. Jeg planlegger å kjøpe en tv i morgen. Korteste vei er 650 meter. Men det er langt med en tv på 55 tommer. Får finne meg en sekketralle.

  • OlavTorvund

    Å ikke ha bil, er ikke nødvendigvis noe problem, selv om det avhenger av hvor du bor. Hvis du heller ikke har førerkort, blir det vanskeligere. I Bilkollektivet betaler man per time + kjørt kilometer, hvilket er ypperlig når man skal hente varer.

    At transport koster, er det nok lite å gjøre med. Alternativet til tv-benk til 2.000 og 590 for transport, kunne kanskje være å kjøpe en TV-benk til 2.600 kr med “gratis” hjemkjøring. Jeg antar at ny TV er pakket i eske, og da er sekketralle utmerket. 650m bør gå greit. Bilismen bidrar til dette. For noen år siden var det butikker som solgte både hvitevarer og brunevarer ikke langt fra her hvor vi bor. Men nå er de borte, og man her envist til Elkjøp, Expert og andre som gjerne lokaliserer seg for kunder i bil.

  • storg

    Resultate ble taxi fra Elkjøp Skøyen for kr 278,- Da fikk jeg tven på dagen, istedet for å betale 640 for å få den hjem først på onsdag.