Snart skal Oslos befolkning få smake en bedre by, @slettholmen

Aftenpostens “Oslo-kommentator” Andreas Slettholm skriver “I år skal halve Oslo få smake pisken i miljøpolitikken”. Det er åpenbart at Andreas Slettholm identifiserer seg med bilistene, men han innser i det minste at dette tross alt bare er omtrent halvparten av befolkningen. Men han snakker på vegne av en bortskjemt, kravstor og høyrøstet halvpart. På den annen side: Det er halvparten av Oslos husstander som eier bil. I de sentrumsnære bydelene er det rundt1/3 av husstandene som disponerer bil. Det er heldigvis ikke halvparten som bruker den til å kjøre inn til byen. Det er rundt 7% av reisene inn til byen som skjer med bil, og dette lille mindretallet har fått en helt urimelig stor del av fellesarealet.

Andreas Slettholm lengter åpenbart tilbake til det forrige, borgerlige byrådet, når han skriver:

“Å bruke både gulrot og pisk har vært et mantra i samferdselspolitikken under det borgerlige byrådet. “

Nå er politikk mer enn bare miljø- og samamferdselspolitikk. Men jeg avgrenser meg til det området her. Jeg hadde stor sans for tidligere bymiljøbyråd Guri Melby, og hennes innsats gjorde at dagens byråd kom, om ikke til dekket bord, så i alle fall et bord med duk på, og en del servise i skapet og bestikk i skuffene. Men byrådet besto av flere enn Guri Melby, og byrådet som helhet var et bilbyråd.

Det forrige byrådet delte ut gulrøtter, men de ble stort sett gitt til bilister. Jeg skal ikke påstå at de brukte pisken mot andre trafikanter. Det var heller ignorering og likegyldighet. De ble presset, ikke pisket ut. Ved de store veiutbyggingene i Oslo har man kun tenkt bil. Alle tunnelene, bare bil — uten noen ruter for andre trafikanter. Tunnelen under Rådhusplassen var ferdig for 25 år siden. Fortsatt har man ikke klart å legge til rette for sykling mellom øst og vest i denne byen. Diverse borgerlige byråd har ikke gjort en dritt for å løse det problemet. Milliarder har vært brukt til å drukne bilistene i gulrøtter. Sklandaleveiene i Bjørvika, samt Dag Hammarskjølds vei viser at det fortsatt er bil det planlegges for, mens andre skvises ut.

Det finnes fortsatt ingen brukbar sykkelrute mellom sentrum og Ryen, mange år etter at tunnelene var ferdig. I de to veiene Svartdalsveien og Ryenbergveien er fortsatt bilister prioritert, uten noen tilrettelegging for å sykle. Det ble bare noen ekstra billass med gulrøtter til bilistene, mens andre ikke fikk noe — akkurat slik Andreas Slettholm ønsker at det skal være.

Den gang- og sykkelveien i Kongsveien som ble vedtatt av et enstemmig byråd i juni 1978, ble aldri realisert. Er det noe som har kjennetegnet de borgerlige byrådene, har det vært en lang rekke planer om å legge til rette for sykling, som aldri har blitt gjennomført. Forklaringen er enkel: De har aldri hatt det politiske motet som skal til for å gjennomføre noe som er upopulært blant byens bilister, og slik vil Andreas Slettholm åpenbart at det skal være også i fremtiden.

Bilistene har fått haugevis av guløtter. Vi andre har ikke fått pisk, vi har ikke fått noe i det hele tatt. Situasjonen ble greit oppsummert for 40 år siden av det regjeringsoppnevnte utvalget som laget utrednigen NOU 1977:40A, “Norsk veiplan II. Byer og tettsteder” på s. 9:

“Fotgjengere og syklister er trengt vekk fra et vegnett de for ikke så lenge siden hadde utstrakt råderett over. Samfunnet har imidlertid ikke gitt disse trafikantgrupper noe annet alternativ. Det er forbundet med fare og ubehag å gå og sykle langs de sterkt trafikerte bilveger. I planleggingen er det heller ikke lagt vekt på fotgjengernes spesielle behov for korte forbindelser til viktige mål i nærmiljøet og tettstedet forøvrig.”

Videre:

“Tettstedsmiljøet preges i dag i sterk grad av personbilen og av biltrafikken. Parkerte biler og biltrafikk har lagt beslag på en stor
del av de offentlige utearealer som tidligere ble bruk t til ferdsel til fots, lek og rekreasjon. Dette har skapt utrygghet og ført til reduserte utfoldelsesmuligheter.”

Når dagens byråd har begynt å gjennomføre noe av det som ble vedtatt under det forrige byrådet, har bilistpartiet Høyre inntatt sin vanlige rolle som bremsekloss. Man kjemper for å utsette, i praksis stoppe, prosjekter som begrenser gulrottildelingen til bilister. For høyrepolitikk er å dele ut gulrøtter, mange gulrøtter — til bilister.

Oslo henger langt etter byer det er nærliggende å sammenligne seg med, og da tenker jeg ikke på verdensledende byer som Amsterdam og København. Denne sektoren har i lang tid vært vanstyrt av FrP-byråder, så det er mye å ta igjen. I dag ivrer bremseklosspartiet Høyre for beboerparkering. Spoler vi tiden noen tiår tilbake, var det beboerparkering i Oslo. Men den ble fjernet av Høyre og FrP.

Når det er  så mange gamle synder å rette opp, er det ikke overraskende at det kan bli en litt smertefull overgang for de som har kunnet nyte syndens frukter.

“Utvalget av pisker er betydelig. Foruten bompenger, skal også tusenvis av parkeringsplasser fjernes, de som er igjen bli dyrere, beboerparkeringen utvides og gater stenges for biler.”

skriver Andreas Slettholm. Slik skriver en som identifiserer seg med bilister, og tenker at hvis man prioriterer begrensede ressurser, som veigrunn til andre enn bilister, da er det pisk, mens gulrøtter er tildeling til bilister.

Å fjerne parkeringsplasser er å gi gulrøtter til kollektivreisende og folk som sykler. Fjerning av parkeringsplasser i Thereses gt var for å  gi trikken bedre fremkommeighet, altså gulrøtter til de kollektivreisende. Når man vil fjerne en håndfull parkeringsplasser på Frogner for å lage noen sårt tiltrengte sykkelruter, da gir man noen få og små gulrøtter til folk som sykler. Byrådet vil fjerne hele 4,2% av gateparkeringen på Frogner, og frognerbilistene raser. Frognerbilistene vil ha all veigrunn for seg selv, og vil ikke dele med andre. Stakkars, de risikerer å måtte gå et par hundre meter til der de parkerte bilen, eller enda verre: I den bydelen hvor noen av de mest velstående beboerne i byen bor, risikerer de å måtte betale for parkering selv, og ikke få den gratis av kommunen. Det burde være god høyrepolitikk å overlate selv et så livsnødvendig gode som parkering til markedet, slik man har gjort med unødvendig luksus som boliger. Men velstående og høyrøstede bilister er Høyres kjernevelgere, og Høyre vil selvsagt dele ut fellesgodene til sine egne.

Det handler om en beskjeden omfordeling av gulrøtter. At bilistene må gi fra seg en  liten del av alle de gulrøttene de har karret til seg, er ikke å svinge pisken Andreas Slettholm. Det meste av det  gatearealet som bilistene har okkupert til hensetting av private eiendeler har aldri vært regulert til dette formålet.

Vi har en regel om parkering som tilsvarer det som gjaldt for røyking fram til 1997, altså for 20 år siden: Hvis det ikke er skiltet et forbud, er det tillatt. Akkurat som røykerne tok det som en selvfølge at de kunne røyke overalt hvor det ikke var merket et eksplisitt forbud. Det er 20 år siden samfunnet tok til fornuft når det gjelder røyking i fellesområder (selv om serveringssteder hadde dispensasjon til 2004). Man vil nok ta til fornuft også når det gjelder parkering, slik at myndighetene må ta stilling til hvor parkering skal være tillatt, ikke hvor det skal være forbudt. Om noen år vil folk stille seg like uforstående til at man tillot å hensett biler på fellesarealet, som vi i dag stiller oss uforstående til at man tillot røyking over alt.

Andreas Slettholm skriver:

“Byrådet er ikke tjent med at store grupper føler seg ignorert eller motarbeidet.”

Nei, de er ikke det. De borgerlige byrådene har ignorert og motarbeidet folk som ikke kjører bil, noe som straffet seg for dem, men gavnet byen ved siste valg. Det er på høy tid at det ikke er bilistene som prioriteres i byen.

Andreas Slettholm har ingen tro på at folk skal sykle:

“Selv om sykkelsatsingen til byrådet er imponerende, er det nok få utenfor byrådskontorene som virkelig tror at sykkelandelen i Oslo kan mer enn tredobles på åtte år, slik målet er.”

Nå har sykkeltrafikken i Oslo økt ganske mye fra 2015 til 2016, og vi vet fra land og byer som gjør mer for å legge til rette for sykling, at bedre tilrettelegging fører til veldig kraftig økning i sykkeltrafikken. Det gjenstår mye før London kan kalles en sykkelby. Men sykkeltrafikken har økt formidabelt på kort tid. I løpet av få måneder var sykkeltrafikken økt med 70% da man la til rette for sykling lang Themsen og over Vauxhall bridge.

Om sykkelandelen tredobles på åtte år, gjenstår å se. Men man bør ha høye ambisjoner. Og man skal selvsagt bedre kollektivtilbudet. Men skal kollektivtilbudet bli bedre må man sørge for fremkommelighet ved å fjerne gateparkering som hindrer trikken og bussen i å komme fram, altså svinge pisken over noen bilister. Videre må gater stenges for privatbilister for å gi bedre forhold for kollektivtrnsporter. En bedre kollektivtransport forutsetter mye av det som Andreas Slettholm anser som pisk. Og man trenger nye tunneler for T-bane og jernbane, samt få bygget Fornebubanen.

Enn så lenge har byrådet og sykkelprosjektet først og fremst høstet lavthengende frukt: Man har fjernet noen parkeringsplasser i gaten, laget noen røde sykkelfelt og noen sykkelbokser. Men fortsatt gjenstår en mer helhetlig satsing, som vi forhåpentligvis vil se i god tid før valget i 2019, om ikke sykkelsabotørene i Høyre, men Eirik Lae Solberg i spissen, klarer å hindre det.

“Nedgangen i biltrafikk hittil er på 0,2 promille siden 2015. “

skriver Andreas Slettholm, som om det skulle være noe annet enn det lommerusket det er. Det er puslete. I Paris ble biltrafikken redusert med 40% fra 2000 til 2010, og de har som mål å kutte biltrafikken yttterligere 50% fra dagens nivå. I Helsingfors planlegger man for at det i løpet av relativt få år skal være unødvendig for folk i byen å eie bil. I Norge og Oslo er ambisjonene begrenset til at personbiltrafikken ikke skal øke.

Paris er et interessant studieobjekt. I 2000 tok den daværende, sosialistiske borgermesteren Bertrand Delanoë initiativ til å redusere biltrafikken, og å satse på kollektiv, gange og sykkel, omtrent som dagens byråd i Oslo. Han ble gjenvalgt med stor margin, og det viste seg umulig for høyresiden å mobilisere mot denne politikken. 60% av de som selv definerte seg som konservative, støttet Delanoës politikk på dette området. Selv om det selvsagt finnes noen sure bilister der også. Mange gater er stengt for biltrafikk, og mange parkeringsplasser er fjernet. Noen av monumentene over George Pompidous mislykkede bytutviklingspolitikk, “motorveiene” langs Seinen, er stengt for biltrafikk. Her råder nå fotgjengere og syklister.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.