I vini di Giro d’Italia 2017. 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona

I går startet dramaet allerede før start. Sunwebs Simon Geschke ble akterutseilt. Lagbussen kjørte fra hotellet uten ham. Han sa først at han stjal en bil og kjørte etter, men modererte det til at bussen snudde, kom tilbake og plukket ham opp. Som ventet kom et brudd av gårde tidlig, det ble kjørt inn og det endte i en massespurt, hvor Fernando Gaviria igjen gikk seirende ut av spurten.

I dag er det flatt, omtrent så flatt som det kan bli. Mange sykkelmagasiner produserer videoer hvor de oppsummerer eller snakker om det som ligger foran.  I en slik video om kommende (nå inneværende) ukes etapper, sa at dagens etappe først og fremst er en utfordring for kommentatorene, som må finne på noe å si under en etappe hvor det ikke kommer til å skje stort.

Etappen er relativt kort, “bare” 167 km (som omtrent tilsvarer den lengste dagsetappen jeg har syklet). Farten kan bli ganske høy, forutsatt at noen er interessert i å sette fart. Jeg er ikke lokalkjent å Posletten. Men den ligger skjermet av Alpene i nord og Apenninene i syd, så vind bør ikke by på store utfordringer her. Men med en gruppe slitne ryttere, som kanskje er litt ukonsentrerte på en etappe som ikke synes å by på store utfordringer, så kan selvsagt mye skje. Her bør det bli en massespurt, og det bør ikke være særlig vanskelig for spurtlagene å kontrollere etappen.

Vi er fortsatt i Emilia og ender i Piemonte. Emilia er fortsatt ikke det mest spennende vinområdet. Vi kan selvsagt ta med litt Parmeggiano-Reggiano ost fra start, om vi f.eks. skulle på lyst på en pastarett, risotto eller en salat underveis. Og vi kan proviantere litt skinke når vi kommer til Parma.

Vi kan ta en liten avstikker på ca en mil mot syd når vi kommer til Piacenza. Her finner vi produsenten “La Stoppa”, drevet av Elena Pantaleoni. De produserer det som jeg ofte har omtalt som en kuriositet, en oransje, vin: “Ageno”.

Vi kan skille mellom to produksjonsprosesser for vin. I en rødvinsprosess gjærer druene med skall, kjerner osv. Fargen sitter i skallet. Tanninene er for det meste i kjernene. I en hvitvinsprosess siles skall, kjerner mm vekk før gjæringen, og vi får en hvit vin. Man kan lage en hvit vin av røde druer, som f.eks. champagnetypen blanc de noirs, hvit av sorte druer. En rosévin lages av røde druer, hvor skall m.m. får være med i begynnelsen av gjæringsprosessen, før de siles fra.

En oransje vin er en vin produsert av hvite druer i en rødvinsprosess, altså hvor skall, kjerner m.m. får være med i gjæringen.

Jeg har vært innom La Stoppa Ageno tidligere, når Giroen har vært på disse kanter. Den direkte foranledningen til å hente den fram igjen, i tillegg til at dagens etappe passerer forbi området, er en smakin i Decanters mainummer. Dette nummeret er viet Italia, men ikke bare Italia. Denne smakingen omfatter “naturvin”, en betegnelse med en noe uklar betydning. Men et kjennetegn er at mosten gjærer med villgjær, og at man ikke bruker svoveldioksyd ved klaring av vinen. Nok om det. Dette var en blindtest av 122 viner av alle typer, fra hele verden. De kåret én vinner, og gir ellers en ti på topp liste fra hver av paneldeltakerne. Og vinneren er: La Stoppa Ageno 2011.

Hvis jeg skal være helt ærlig, så har ikke den vinen blitt en av mine favoritter. Den må vel kunne karakteriseres som en vin for viderekommende. Jeg har liggende en flaske av 2006-årgangen av denne vinen, og det er kanskje på tide å åpne den for å gi vinen en ny sjanse. Vinmonopolet har 2011-årgangen. Det kan være vanskelig å finne fram til oransjevin hos Vinmonopolet, om man skulle få lyst til å prøve den, og ikke vet veldig godt hva man vil ha. Oransje vin er ikke en standardkategori som rød, hvit og rosé. Vinmonopolet har listet La Stoppa Ageno som hvitvin. Men annen oransjevin har vært listet som rosévin, basert på fargen.

Dagens etappe ender i Piemonte, Italias ledende vinregion, med storheter som Barolo, Barbarsco, mange Barbera og Dolcetto-viner, osv. Men vi ender i en utkant av Piemonte, et stykke fra regionens vinflaggskip. Vi er i det ikke veldig kjente vinområdet Colli Tortonesi DOC. Her produseres det en del rødvin av Barbera. Men den vinen som særlig har fått oppmerksomhet, er en hvitvin laget av den lokale druen Timorasso.

Vinmonopolet har 9 viner laget av Timorasso. Vinmonopolet er ikke så flinke med presise angivelser av produksjonssted, skjønt de har blitt bedre enn de var (og er vel avhengig av importørenes angivelse her). For noen av vinene er det angitt Colli Tortonesi, mens det fore flere av dem bare er angitt Piemonte.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.