II vini di Giro d’Italia 2017. 16. etappe: Rovetta — Bormio

Nå er det siste uke i Giro d’Italia. Nå er det mer eller mindre fjell, helst mer, fram til den avsluttende tempoetappen søndag. Hvis Nairo Quintana fortsatt har håp om å kunne vinne giroen, må han angripe nå. I dag er det en lang etappe, 222 km, med tre knallharde stigninger. De skal over det ikoniske Stelvio-passet to ganger. Skjønt, skal vi være pirkete, så stemmer ikke det helt. De sykler Stelvio-passet, fortsetter en runde som tar dem inn i Sveits, og sykler opp fra sveitsisk side, som er kjent som Umbrail-passet, som kommer inn på veien mot Stelvio litt nedenfor toppen, og her skal de sykle ned den veien mot Bormio som de tidligere har syklet opp. Jeg er glad for at jeg bare skal se på dette på TV.

Når rytterne sykler inn i fjellene, blir det vanskelig å finne vin. Vi er for høyt til at det kan dyrkes vindruer, men noen få unntak. Det dyrkes noen steder druer i sydvendte skråninger hvor de får mye sol.

Dagens etappe passerer ikke så langt fra et slikt område. Hvis vi hadde svingt vestover i Edolo, der rytterne tar mot nord-nordøst i retning Mortirolo-passet, ville vi ha kommet inn i Valtellina. Valtellina strekker seg fra Tirano, ca 15 km sydvest for der rytterne kommer ned fra Montirolo-passet, til Comosjøen i vest. Comosjøen virker stabiliserende på klimaet i den vestlige delen. Men siden vi passerer et stykke unna, tar vi ikke så mange detaljer nå.

Fra Val­tel­lina kom­mer vinene Rosso di Val­tel­lina DOC, Val­tel­lina Superiore DOCG og Sforzato di Val­tel­lina DOCG. De to første er rødvi­ner som har Neb­biolo som hoved­drue. Den skal utgjøre minst 90%. For å gjøre det vans­ke­lig for oss uten­for­stå­ende kal­ler de lokalt denne druen for Chia­ven­nasca. Neb­biolo kjen­ner vi som en av hoved­dru­ene i Pie­monte.

Dal­si­dene hvor vinen dyr­kes i Val­tel­lina er bratte og ter­ras­serte, så dyr­kin­gen er kre­vende. Paolo Bom­bar­di­eri fra Nino Negri sier at det har vist seg mest hen­sikts­mes­sig å frakte de høs­tede dru­ene inn fra vin­mar­ken med heli­kop­ter. Da er opp­ga­ven gjort unna på 80 minut­ter. Alter­na­ti­vet er at 10 per­soner arbei­der 550 timer for å gjøre den samme job­ben (jeg går ut fra at det er 550 timer til sammen).

Vinene fra Val­tel­lina kan minne om neb­bio­lo­vi­nene fra det nord­lige Pie­monte. De er ikke så kraf­tige som Barolo, men har en fin duft og den syre– og tann­in­struk­tur som er typisk for Nebbiolo. Du kan lese om vinene fra produsenten Ar.Pe.Pe her (DN),

Sforzato er en vin laget på samme måte som ama­rone, og er det som ita­lie­nerne kal­ler en passitovin. Den er laget på tør­kede druer. De skal tørke i minst 110 dager før man pro­du­se­rer en kraf­tig rødvin.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly