II vini di Giro d’Italia 2017. 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)

Jeg synes det var helt greit med seier til Pierre Roland i går. Det kunne også se ut som om Tom Dumoulin hadde kommet seg etter sine mageproblemer, slik at det ikke ble noen endringer blant de som er øverst i sammenlagtklassifiseringen.

I dag er det en relativt kort etappe, 137 km. Men de skal over fire topper før de avslutter på toppen av en førstekategori stigning. På en såpass kort etappe må man regne med at det vil bli kjørt hardt. Det er gjerne på slike etapper at en del ryttere får problemer med tidsgrensen. Det kan også være testen på om Tom Dumoulin har fått restituert seg etter mageproblemene, og fått i seg nok næring.

Igjen er det mye fjell, og vanskelig å finne vin. Men etter å ha passert målbyen Oristei/St. Ulrich (Val Gardena) for første gang, skal rytterne sykle en sløyfe som tar dem ned i Alto Adige, før de sykler tilbake til Oristei/St. Ulrich (Val Gardena). Det blir Alto Adige som er dagens vindistrikt.

Vi kommer inn i den tysktalende delen av Italia, i provinsen Süd-Tirol. Når vi kjøper f.eks. epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det herfra de kommer. I følge Wikipedia snakker 69% av befolkningen i provinsen Trentino Alto Adige tysk, 26% italiensk og 4% ladinsk.  Alto-Adige er den mest tyske delen. Her har stedene både italienske og tyske navn.

Med 17. mai i relativt friskt minne, kan vi nok en gang peke på at Italia er en ung stat som for seks år siden feiret 150 år som én stat. Men Italia har ikke vært som det er nå, i 150 år. Trentino — Alto-Adige var en del av Østerrike-Ungarn, ble annektert av av Frankrike under Napoleon, var i en periode under Bayeren, gikk tilbake til Østerrike og ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Mussolini gjennomførte en italiseringspolitikk. Men i 1943 ble området annektert av Tyskland. Etter krigen ble det igjen italiensk. Fra 1947 ble tysk sidestilt med italiensk som offisielt språk. Det er har vært uoverensstemmelser mellom Italia og Østerrike om grenseområdene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inngått en traktat mellom Italia og Østerrike om dette området, som blant annet forutsetter betydelig selvstyre i regionen og at Østerrike ikke blander seg inn i regionens indre anliggender. Etter at Østerrike ble EU-medlem i 1995 har forholdene bedret seg ytterligere. Alt dette i følge Wikipedia. Dypere har jeg ikke gått når det gjelder regionens historie. Jeg innser at også her har jeg mye å lære. Men vi får holde oss til vinen.

Men med sin beliggenhet og historie bør det ikke komme som noen stor overraskelse at mye av vinen fra dette området er mer preget av tysk-østerriksk enn av italiensk tradisjon. Dette blir tydeligere jo lenger nord vi kommer.

Alto Adige er stort sett fjell. Dolomittene er grensen mot øst, Alpene grensen mot nord og vest. Her er det kalde vintre. Men her finner vi også noen av de områdene i Italia som har høyest sommertemperaturer. Enkelte steder dyrkes druer helt opp til 1000 meter over havet. Det er store temperaturforskjeller mellom natt og dag, som gir lang modningstid og god utvikling av smak.

Det satses stadig mer på hvitvin i dette området. Druene Pinot Grigio, Pinot Bianco og Chardonnay dominerer, men Sauvignon Blanc blir også stadig mer populær. Men vi finner også druer som i alle fall jeg forbinder mest med tysk vinproduksjon: Sylvaner, Müller-Thurgau, Kerner, Veltliner og Riesling. Og sist, men ikke minst: Gewürztraminer. Jeg forbinder Gewürztraminer først og fremst med Alsace. Men Alsace er et område som har vekslet mellom å høre til Frankrike og Tyskland, alt etter hvem som har vunnet og tapt kriger mellom de to statene. Så det er også et område med blandet kulturell identitet, som Alto Adige. Gewürztraminer har faktisk navn fra landsbyen Tramin, eller Tremeno på italiensk, som ligger her i Alto Adige, knappe 20 km syd for Bolzano. Om druen har sin opprinnelse her, vet jeg ikke. Men navnet tilsier uansett en langt sterkere tilknytning til Alto Adige enn hva i alle fall jeg var klar over.

Vi har flere ganger vært innom at italiensk vin kan være forvirrende av mange grunner, bl.a. fordi de bruker mange lokale navn på druer. I Alto Adige kan vi dessuten finne tyske druebetegnelser, slik at Pinot Bianco kan bli kalt Weißburgunder.

Blant hvitvinene er det særlig vin laget av Pinot Grigio som fremheves. Det er også denne hvite druen det produseres mest av.

Til rødvin brukes også “internasjonale”, i praksis franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot og Pinot Noir. Men det dyrkes også mye av lokale druer som Schiava og Lagrein. Vinmonopolet har seks viner herfra, laget på Lagrein. Fire røde, og to rosé. Så langt jeg har klart å finne ut, har de ingen viner laget av Schiava.

For litt mer om området, se Decanter travel guide: Trentino-Alto Adige, Italy.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.