II vini di Giro d’Italia 2017. 20. etappe: Pordenone — Asiago

Velfortjent suksess for Mikel Landa. Etter to sure andreplasser, gjorde det godt med seier. Tom Dumoulin tapte den rosa trøyen til Nairo Quintana. Quintana har nå en ledelse på 38 sekunder over Dumoulin. Mange som kjenner rytternes styrker og svakheter har kommet med meninger om hvor stor ledelse Quintana trenger før den avsluttende tempoetappen. De fleste mener at han trenger et sted mellom et og to minutter. Da må han vinne mer tid i dag.

Tom Dumoulin har kjørt smart, selv om hans kommentar om Quintana og Nibali etter den 18. etappen kanskje ikke var av de smarteste. Uansett, jeg liker smarte folk, og håper at Tom Dumoulin skal vinne til slutt.

Vi starter i det vinområdet hvor vi endte i går, Fruili Grave. Men vi tar ikke med vin herfra. Etter ganske kort tid krysser rytterne grensen til Veneto, og resten av etappn går i den provinsen.

I dag er det først og fremst en bobledag. Vi skal for det meste holde oss til motevinen Prosecco. Når jeg kaller den motevin, så er det ikke noe kritikk i det, bare en konstatering at det er en vin som for tiden er svært popluær.

Først etter at vinen hadde blitt veldig populær, tok produsentene inititativ til å beskytte vinen. Men de hadde et problem: Prosecco var navnet på en drue, og hvem som helst kunne lage vin på den druen og bruke betegnelsen Prosecco. Skulle man avgrense et produksjonsområde måtte man ha en geografisk forankring.

Italienerne fant en kreativ løsning. De fant en landsby i nærheten av Trieste, som heter Prosecco, markert med røde bokstaver på kartet nedenfor. Så man definerte produksjonsområdet med utgangspunkt i denne.  Landsbyen Prosecco ligger langt øst for det klassiske produksjonsområdet for prosecco. Det betød samtidig en betydelig utvidelse av produksjonsområdet for prosecco. Tradisjonelt har proseocco blitt produsert i Veneto.  Nå inkluderer det også fire områder i Fruili Venezia Gulio: Gorizia, Pordenone, Trieste and Udine, i tillegg til til fem områder i Veneto: Treviso, Venice, Vicenza, Padua, Belluno. Området for Prosecco DOC ser slik ut:

Hva da med druen prosecco? Som vi har vært innom mange ganger, så har man i Italia mange lokale navn på druene. Det har man også hatt for druen prosecco. Man har hentet fram et slikt lokalt druenavn, Glera. Så nå er det offisielle navnet på druen Glera, ikke prosecco. En slik endring av det offisielle navnet vil selvsagt ikke endre hva folk kaller druen. Men skal druenavnet angis på etikettene, må man angi Glera.

Det er ikke nødvendigvis slik at en klassifisering må ha et geografisk navn, men det kan i alle fall ikke være et navn på noe annet som kan være en mer generisk betegnelse på produktet, som en drue. Holder vi oss til musserende vin, har den spanske Cava ingen geografisk forankring. Cava betyr ganske enkelt kjeller. Men klassifiseringsreglene i EU krever en geografisk avgrensning, så Spania har laget en geografisk avgrensning som i praksis omfatter alle de området hvor det var vanlig å produsere slik vin.

Det klassiske produksjonsområdet er i Treviso, det litt lyse området på kartet over. Her kan vinen klassifiseres som Prosecco di Treviso DOC.

Klatrer vi oppover i hierarkiet har vi Prosecco di Conegliano Valdobbiadene DOCG , som jeg også har sett omtalt som Prosecco di Conegliano Valobbidane Superiore DOCG. Ved siden av denne er Prosecco Colli Asolani DOCG. Dette er de to litt mørkere områdene innenfor Treviso, på kartet over. På toppen av denne pyramiden er Superiore di Cartizze DOCG. Navnet Prosecco skal ikke brukes sammen med denne betegnelsen, men jeg bryter det med en gang: Dette er grand cru blant prosecco.

Det har skjedd store endringer i klassifiseringene etter at man tok tak i dette i 2009, så informasjonen spriker i ulike kilder. Da jeg ikke leser italiensk, kan jeg ikke sjekke offisielle klassifikasjonsdokumenter, så jeg tør ikke garantere at det ikke er noe jeg har oversett eller misforstått her.

Etableringen av Prosecco DOC betyr en stor utvidelse av produksjonsområdet for prosecco. Dette gir stort volum av enkle viner som er lette å drikke og lette å glemme.

Generelt er prosecco en enkel musserende vin. Derfor synes jeg det passer godt at den kommer dagen før finalen i årets giro. Det er en slags hverdagsvin, og ikke en vin for de store anledninger. Jeg har mange gode minner om prosecco fra diverse utecafeer i Venezia. Skal vi tro forfatterne av boken “Ita­li­ensk vin”, kaller man i Venezia prosecco for “englepiss”.

Derfor synes jeg det er helt greit at det er prosecco som søles bort og sprutes på publikum på podiet, etter etappene. Jeg mener at ikke noe vin bør søles bort på denne måten, men det er i alle fall godt at det ikke er edlere dråper.

Musserende vin er vin med kullsyre, eller karbondioksyd, angitt som CO2. Når sukker gjærer, som ved vinproduksjon, dannes alkohol og CO2. Vanligvis forsvinner denne CO2en ut i atmosfæren under vinproduksjonen. Opprinnelig ble musserende vin dannet ved uhell, og var et problem. Man produserte vin om høsten. Når denne tilsynelatende var ferdig, ble den tappet på flasker. Men noen ganger var det den lave temperaturen som stoppet gjæringen, selv om vinen ikke var utgjæret. Når temperaturen steg utover våren, begynte noe av restsukkeret på noen av flaskene å gjære på nytt. Det ble trykk, noe flaskene ikke var laget for. Så korker spratt ut og flasker eksploderte.

Den aller simpleste måten å lage boblende vin, er ved å tilsette CO2 under trykk, omtrent som det gjøres når man lager brus, og når fatøl settes under trykk ved tapping. Sammen med en venn, forsøkte jeg å lage musserende vin av en flaske rødvin ved hjelp av CO2 fra en stor gassbeholder, hvor den åpnede vinflasken ble satt under CO2-trykk. Det ble veldig mye bobler, men godt ble det ikke. Jeg kjenner ikke til noen seriøs musserende vin som er laget på denne måten.

Musserende vin lages ved at man først lager en stille vin, som så tilsettes druemost for at den skal gjære en gang til. Ved enklere musserende vin, som det meste av prosecco, skjer andregangs gjæring i tank. CO2 løses opp i vinen, vinen tappes på flaske og korkes. Vanligvis produseres musserende vin med seks atmosfærers trykk. Prosecco produseres med litt mindre trykk, vanligvis tilsvarende tre atmosfærer.

Finere musserende vin lages ved tradisjonell metode, ofte kalt champagnemetoden. Men produsenter utenfor champagne får ikke lov til å bruke champagnebetegnelsen, heller ikke ved angivelsen av produksjonsprosessen. Så det angis gjerne som tradisjonell, eller klassisk metode, metodo classico i Italia. Andregangsgjæring skjer på flaske, ikke på tank. Noe prosecco produseres på denne måten, men det er unntaket for noen av de mest ekslusive vinene av denne typen. Vi kommer tilbake til denne produksjonsmetoden til finalen i morgen.

Rytterne skal over to klassifiserte topper. Den første er Monte Grappa. Når vi skal over et fjell som heter Monte Grappa, da må vi ta med litt Grappa, selv om grappa ikke er knyttet til noe bestemt sted og i drikkesammenheng ikke er en geografisk betegnelse. Graooa betyr opprinnelig druestilker. Grappa er en type brennevin som lages i de fleste områder hvor det produseres vin. Den lages på det som er igjen når man har presset druene: Stilker, kjerner, skall m.m. Her er en container med det som kunne vært råstoff til Grappa. Skjønt det kunne det streng tatt ikke, for dette bildet er fra Mas Bruguiere, Pic Saint Loup i Languedoc i Syd-Frankrike. I Frankrike kaller man denne typen brennevin for Marc.

WIMG_8911_DxOJeg vet ikke om de lager Marc hos Mas Bruguiere. Jeg har i alle fall ikke sett noen slike produkter fra dem. Det er nok bare en liten del av dette som går til brennevinsproduksjon. Det meste brukes til dyrefor og gjødsel.

Smaken kan variere etter hva slags druer den er laget på. Men stort sett er den ganske rå i smaken. Grappa har blitt ganske populært, og jeg sitter med et inntrykk av at mange synes det er mer macho å drikke Grappa enn annet druebrennevin. Grappa er en beskyttet betegnelse i Europa. For å kunne kalles Grappa må det være

  1. Laget i Italia, den italiensktalende delen av Sveits eller San Marino.
  2. Laget på restene etter vinproduksjon.
  3. Gjæring og destillasjon må være basert på disse restene etter vinproduksjonen, det er ikke tillatt å tilsette vann.

Som sagt lages denne type brennevin i alle vinproduserende land, men de må kalle det noe annet enn Grappa. Som nevnt kaller man det Marc i Frankrike, Orujo i Spania og Raki eller noe tilsvarende i flere land i Balkan. Men Raki brukes også om andre typer brennevin.

Jeg må innrømme at Grappa ikke er min favoritt. Skal jeg ha et druebrennevin foretrekker jeg Cognac eller Armagnac. Men jeg drikker uansett så lite brennevin at det bare blir beskjedne mengder.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Invild Tennfjord: Bobler

Ingvild Tennfjords bok "Bobler" er en utmerket introduksjon til musserende vin. Som hennes øvrige vinbøker er det en ujålete og velskrevet innføring, uten at hun går veldig mye i dybden. Champagne dominerer, slik den bør gjøre i en bok om musserende viner.

Kjøp den fra Bokkilden eller din lokale bokhandler.

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.