Les vins du Tour de France 2017. Innledning

Årets Tour starter i Düsseldorf i Tyskland. Det er første gangen siden 1987 at Touren er innom Tyskland. Da doping herjet sykkelsporten, også i Tyskland, sa Tyskland nei. Tysk TV sluttet å sende Tour de France. Men nå har tyskere som André Greipel, John Degenkolb, Tony Martin, og Marcel Kittel, satt sitt preg på blant annet Tour de France.

Touren starter med prolog i Düsseldorf. Da er vi nord for vingrensen, skjønt det stemmer kanskje ikke helt når klimaendringene har flyttet denne grensen nordover. Selv i Norge proudseres det nå vin. Men i Düsseldorf får vi ta en øl.

Jeg var skuffet da jeg så ruten videre fra Düsseldorf. Jeg hadde håpet at vi nå skulle kunne ta for oss tysk vin. Men rytterne skal rett fre Düsseldorf til Liege i Belgia, og det er ikke mye vin langs den etappen. Herfra skal rytterne gjennom Luxembourg, før vi kommer inn i Frankrike.

Men jeg lar meg ikke stoppe så lett. Så jeg tar litt belgisk øl og litt tysk vin til andre etappe. Luxemburgsk vin produseres stort sett langs grenseelven mot Tyskland, Mosel. Mosel er mer interessant litt lenger nede i Tyskland, så vi vil flyte med strømmen inn i Moseldalen i Tyskland under tredje etappe.

Den første virkelig interessante etappen fra et vinsynspunkt, er 7. etappe inn til Nuit St Georges i Burgund. Her er det mye god vin. 10. etappe, inn til området Bergerac, som er et utmerket vinområde som er mindre kjent enn det fortjener.  11. etappe tar oss gjennom området for Armagnac, så det blir sterkt drikke til den etappen. 16. etappe tar oss gjennom et av de viktigste områdene i Rhône, Hermitage.  Som vanlig er det vanskelig å finne vin i fjellene. Og tradisjonen tro blir det champagne til finalen i Paris.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

 

Fjelletappene er gjerne de mest spektakulære, både når det gjelder selve konkurransen, og ikke minst lanskapet som vises.

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Deres trafikkultur og vår @Yokokula

Man har aldri tid til å få sagt det man gjerne ville ha sagt i Dagsnytt 18 og tilsvarende programmer. Men i går, da jeg skulle diskutere med utgangspunkt i Joacim, Lunds kommentar i Aftenposten “Sorry, syklister, dere må skjerpe dere”,  ble det ekstra hektisk. Jeg hadde vært på besøk hos min gamle mor i Porsgrunn. Toget skulle ha vært i Oslo ca 17.15. Så jeg skulle hatt god tid. Men i Larvik fikk vi beskjed om at det  var strømstans, og det ble mye styr med alternativ transport. Da jeg ankom Skøyen ca 18.37 og jeg skulle være i NRK senest 18.45, ble det hektisk. Jeg syklet det jeg kunne på min medbrakte Brompton, men jeg fikk ikke med meg begynnelsen av innslaget, og fikk heller ikke mye tid til mine egne synspunkter. Så da blir det en etterpåkommentar i stedet.

Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at syklister er mindre lovlydige enn andre trafikanter. Det er anektoter og noen som har sett at “alle” sykler på rødt lys.  Det er lett å stille seg opp i et lyskryss, og se at for mange sykler på rødt lys. Men man kan også se slikt som dette: En stor gruppe syklister i Torggt sto pent og ventet på grønt lys.

Eller dette fra St. Halvards gt:

Foto: Eivind Killengren

Continue reading Deres trafikkultur og vår @Yokokula

Gratulerer, Oslo!

Oslo har i det siste fått mye positiv oppmerksomhet for bl.a. sin sykkelsatsing.

Den 2. juni ble det kjent at Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad for 2019. Det var nok ikke sykkelsatsingen som var hovedbegrunnelsen for dette. Men sykkelsatsingen er en viktig brikke på veien mot en grønnere hovedstad.

I går ble Oslo tildelt Cycling Embassy of Denmark’s Leadership Award for Cycling Promotion 2017 under Velocity 2017.

I dag ble det kjent at Oslo for første gang har kommet med på listen over The 20 Most Bike-Friendly Cities in the World. Det ble en 19. plass til Oslo. Så vidt jeg har klart å fange opp, har ikke Oslo vært i nærheten av topp 20 tidligere år. Som for alle kåringer av denne typen, kan det sikkert være delte meninger, og noen vil mene at andre byer burde ha vært med. Men akkurat nå bryr vi oss ikke om det, og er stolte over den anerkjennelse som Oslo har fått.

Det er langt igjen. Skal man være slem, kan man si at det tyder på at det ikke står så veldig godt til andre steder heller. Men dette er ikke dagen for å være slem.

De som har hatt hovedansvaret for dette i byrådet og sykkelprosjektet kan ta seg en velfortjent pust i bakken, et kakestykke og kanskje et glass med noe godt i for å nyte dette. Jeg synes også dere skal spandere litt kake på Guri Melby, som sørget for mye av grunnlaget for at Oslo har kunnet komme dit vi er i dag. Alt det positive har ikke bare skjedd siden valget 2015.

Jeg håper og tror at dette ikke vil være laurbær å hvile på (det kan umulig være godt å hvile på laurbær), men heller en inspirasjon for å “legge seg bukken” og trå på videre.

Vi skal nok fortsette å klage på alt det som ikke er som det burde være, men ikke akkurat i dag.

Gratulerer.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Sikring ved arbeider m.m. på vei: byggherre må gjøres ansvarlig!

Nok en gang får vi brettet ut en tragisk, og helt unødvendig hendelse i retten. En lastebilsjåfør rygget på en gang- og sykkelvei i nærheten av en skole, kjørte på og drepte en 11-åring på vei til skolen. Sjåføren er tiltalt for uaktsomt drap, en tiltalte som etter min mening er helt på sin plass. Det synes ikke å være særlig tvil om hendelsesforløpet.

Slike hendelser omtales gjerne som ulykker. Det er misvisende. Ulykker, det er slikt som skjer ganske uforskyldt. Men såkalte “trafikkulykker” skjer sjelden uforskyldt. Selv prøver jeg å bruke betegnelser som påkjørsel eller kollisjon, ikke ulykke. Og bilene har fører, så man bli påkjørt av e bilist, ikke av en bil.

Vi kan starte med to utgangpunkt. Lastebilsjåføren kjørte på en gang- og sykkelvei. Der er det ikke lov å kjøre med bil. Å kjøre der, må i seg selv regnes som uaktsomt.

Lastebilsjåføren rygget på denne gang- og sykkelveien. Dette er bestemmelsen om rygging i trafikkreglene § 11 nr 1:

“Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant. Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade.”

Continue reading Sikring ved arbeider m.m. på vei: byggherre må gjøres ansvarlig!

Hvorfor jeg ikke tror på BitCoin som betalingssystem

Jeg har arbeidet, litt til og fra, med betalingssystmer i rundt 35 år. I løpet av de årene har jeg sett mange betalingstjenester komme, for raskt å forsvinne. De fleste kom aldri lenger enn til foiler som ble presentert på konferanser. Noen kom til piloter som ble prøvd i praksis. Alle skulle bli “the next big thing”. De fleste av disse systemene er glemt for lenge siden, bortsett fra av noen av oss som var til stede da de flimret forbi.

Systemene hadde dette til felles:

  • De var teknologidrevene. Noen hadde kommet med en teknologi som de mente ville revolusjonere måten vi betaler på. Eller de skulle gjøre det mye biligere å betale, for å muliggjøre mikrobetalinger.
  • De som sto bak systemene var, i de fleste tilfeller, dyktige teknologer, men hadde ganske overfladisk kunnskap om hvordan betalingssystemene fungerer.
  • De som kom så langt som til praktiske piloter, strandet stort sett fordi de ikke var skalerbare.
  • De systemene som skulle være mye billigere enn alt vi hadde sett til da, viste seg ikke å være så billige likevel.

Nå er det BitCoin som er “the next big thing”. Noen mener at BitCoin vil revolusjonere måten vi betaler på, og at bankene, slik vi kjenner dem i dag, vil bli overflødige. Noen mener at den teknologien som BitCoins er basert på, Block Chain, vil revolusjonere det meste av samfunnet. Jeg har hørt slikt mange ganger før. Teknologer har ofte en nærmest religiøs tro på sin teknologi, og mange av dem får en menighet at andre teknologitroende. De fleste systemer jeg har sett komme og gå, har hatt troende menigheter.

Jeg hører ofte varianter av utsagn som “nå har vi snart så avansert (krypterings)teknologi at vi ikke lenger vil trenge banker”. Jeg pleier å svare at det er omtrent like saklig og smart som å si at nå har vi snart så avanserte skrivere at vi ikke trenger sentralbanker. Vi kan trykke våre egne penger. Omtrent så dumt blir det når man reduserer penger til et spørsmål om teknologi.

Continue reading Hvorfor jeg ikke tror på BitCoin som betalingssystem