Tulleoppslag om syklister i NRK Sogn og Fjordane @NRKSF

Bildet på toppen har ikke noe med saken å gjøre. Det er noen syklister i Sveits, som gjør seg klar til en ganske heftig utforkjøring. Men jeg så ikke at noen av dem syklet forbi biler.

Hvis mediene kan skrive noe negativt om syklister, så gjør det det og gir det store oppslag. En amatørvideo av syklister som noen bilister ikke liker, og det er stort oppslag. Klikkhorene i media vet at det gir mange klikk, så her er det bare å kjøre på.

De siste, i alle fall som jeg har sett, er et oppslag fra NRK Sogn- og Fjordane om noen syklister som er uforskammede at de sykler forbi bilister. Slikt er blasfemi for de bilreligiøse. Blant de bilreligiøse er det mange journalister, blant dem er åpenbart Oddleif Løset, som skrev saken hos NRK Sogn og Fjordane.

Denne Øystein Eide, som har sendt inn videoen, har åpenbart dårlig gangsyn og øyemål — kanskje så dårlig at han ikke burde kjøre bil i trafikken. Han sier:

“Det er eit under at det gjekk bra med den siste syklisten. Han var kanskje ein meter eller to frå den møtande bilen”

Videoen viser at syklistene hadde langt større margin. Det virker som om situasjonen var helt ufarlig. Men syklistene krenket bilistenes hellige grunn, og krenket dessuten en bilist ved å sykle forbi ham. Slikt gjør man ikke ustraffet i Norge.

<edit>Når har føreren av den møtende bilen, en taxi, uttalt seg: Møtande bilist opplevde ikkje forbisyklinga som dramatisk. Så det var åpenbart ikke så dramatisk som Øystein Eide opplevde det, og som supersyklist og lensmann Arne Johannessen tolket videoen. Det er også fristende å legge til: Arne Johannessen var lenge leder av Politiets fellesforbund, og være svært ofte i media. Kanskje savner han litt av oppmerksomheten, og synes det blir litt vel stille som redionlensmann i Indre Sogn.</edit>

Dessuten: Det er et langt mer alvorlig problem med alle bilistene som presser seg forbi syklister når det er møtende trafikk og det ikke er plass til å foreta en forsvarlig forbikjøring, ofte med langt mindre enn én meter klaring. Det finnes mange videoer av dette. Men det er så dagligdags at det åpenbart ikke insteresserer mediene. Dessuten kjører vel bilreligiøse journalister slik selv, og synes det er helt OK.

De får selvfølgelig en politimann til å uttale seg kritisk, regionlensmann i Sogn, Arne Johannessen. En som angivelig skal være ivrig syklist. Men som ikke synes å ha bedre øyemål enn Øystein Eide. Enten er han feilsitert, han skryter på seg mange bakker eller han lider av det sammen som mange journalister, blant dem Oddleif Løvset og journalister flest. Manglende, ganske elementære regneferdigheter og evnen til å se når tall åpenbart er feil. Han har syklet 750 km og 16.000 høydemetre, kan vi lese.

Han må være glad i ekstremsykling. 16.000 høydemetre fordelt på 750 km gir en gjennomsnittsstigning på ca 4,7%. Men det er hvis han bare har syklet 750 km bare oppover. Regner vi med at han faktisk syklet ned igjen også fra alle bakkene, vil stigningen fordele seg på omtrent halve distansen, og dermed dobles stigningsprosenten. Hvis han har syklet ca 375 km med 9,4% stigning i snitt, og ned omtrent like mye, da skal han være ekstremt gladi å sykle motbakker. En av de hardeste bakkene i årets Tour de France, opp til Col du Galibier har en gjennomsnittlig stigning på 6,9%.

Sykkelen er rask og effektiv i nedoverbakke, særlig når det er svinger. Bilister har problemer med å følge gode syklister nedover. Spør noen av de som har vært passasjerer i Dag Otto Laurtisens bil på noen av fjelletappene i Tour de France. Selv sykler jeg ikke veldig fort nedover. Egentlig er jeg ganske pysete. Men likevel blir jeg relativt ofte liggende bak langsomme bilister ned svingete bakker. Men det er ikke mange ganger jeg har syklet forbi noen av dem.

Når noen viser video av en syklist som ligger foran en bil i kanskje 30 sekunder, uten at bilisten kan kjøre forbi, eksploderer kommentarfeltene av sykkelhatende bilister. Mange kommer trekkende med mange bilisters sutteklut blant trafikkreglene, § 12 nr 4, som lyder:

“Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse.”

Denne bestemmelsen gjelder også når syklister vil forbi bilister, selv om mange bilister vil ha problemer med å innse det. Så bilisten i denne saken burde ha sørget for å slippe syklistene forbi, ikke lage bråk om hvor forferdelige disse syklistene var.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2017. 4. etappe: Mondorf-les-Bains — Vittel

Det var ingen overraskelse at Peter Sagan vant gårsdagens etappe, men at han skulle klare å finne etter å ha tråkket ut av pedalen og måtte starte spurten på nytt, det hadde i alle fall ikke  jeg, ventet, selv ikke av Peter Sagan. Det var heller ingen overraskelse at Greg van Avermat skulle bli blant de beste på en etappe som dette. Og dessverre var det heller ingen overraskelse at Edvald Boasson Hagen ikke klarte å være med de beste helt inn.

Fjerde etappe er flat. Men den siste kilometeren går slakt oppover. Det er ikke mer enn 2% stigning, men det er kanskje nok til at noen av de mest typiske spurterne ikke holder helt inn. Kanskje kan vi nordmenn håpe på Alexander Kristoff eller Edvald Boasson Hagen. Men man må også alltid regne med Peter Sagan.

I den delen av Frankrike som syklistene nå skal gjennom, Lorraine, er det ikke veldig mye og særlig interessant vin. I vingeografien befinner vi oss omtrent midtveis mellom Champagne og Alasace, og på omtrent samme breddegrad. Dette er et sted hvor det har blitt produsert vin lenge. Det var romerne som hadde med seg vinstokkene til de områdene de okkuperte i Europa. Så også her. Det ble dyrket vin i store deler av Lorraine, og det var et av de alt for mange stedene hvor kvantitet var viktigere enn kvalitet. Det har også blitt sagt at man mange steder valgte druesorter som passet dårlig for de lokale forholdene.  Men etter at phylloxera-epidemien hadde tatt knekken på det meste av vinstokker i Europa, også i Lorraine, ble nye vinstokker bare plantet på områder som hadde vist seg å gi kvalitetsvin med karakter. Vinområdene ble sterkt redusert

Produksjonen er i dag ganske liten. Moët & Chandon er den største produsenten i Champagne. De produserer alene 26 mill flasker champagne hvert år. Til sammenligning er den samlede produksjonen i Lorraine ca 1,2 mill flasker vin pr år. Det lages ikke vintage champagne hvert år, og Moët & Chandons prestisjechampagne Dom Perignon lages bare som vintage champagne. Men i de årene den lages, produseres det ca 5 mill flasker. Det produseres altså mer enn fire ganger så mye Dom Perignon på et år som den samlede produksjonen i Lorraine.

Vi kommer først inn i en del av vinområdet Moselle straks vi har krysset grensen fra Luxemburg til Frankrike. Men hoveddelen av det området ligger litt vest for Metz. Det produseres rød-, hvit og roseévin. Til hvitvin brukes gewurtztraminer, pinot gris, müller-thurgau og riesling. Til rosévin brukes pinot noir og gamay, og til rødvin pinot noir.

Litt lenger syd, ved byen Toul finner vi Côte de Toul. Til hvitvin brukes aubin og auxerois, til rød: Pinot noir og til grå vin: Gamay og Pinot noir.

Lorraine er kjent for sin “vin gris“, altså “grå vin”.  Vin kommer i flere farger enn de kjente hvit, rosé og rød. Vi har i utganpunktet to produksjonsprosesser for vin: En hvitvinsprosess og en rødvinsprosess. I hvitvinsprosessen siles skal, stilker, kjerner med mer fra før gjæringen. Da får man en ganske fargeløs most, også av røde/svarte druer. Man kan godt lage en hvit vin av røde druer. I en rødvinsprosess gjæres vinen med skall, kjerner og stilker, og man trekker farge og tanniner ut av skallet, samt tanniner ut av kjerner og stilker. Gjør et lite eksperiment. Kjøp noen druer, gjerne blå/svarte. Ta av skallet, og smak på det. Fruktkjøttet inni er om ikke fargeløst, så i alle fall lyst. Smak også på kjerner og stilker, og du forstår noe av smakskomponentene i vinen.

Rosévin lages ved en avbrudt rødvinsprosess. Skall, stilker og kjerner får være med en kort stund, før de siles fra. Hvor lenge de får være med, har betydning for vinens smak og farge.

I mitt hjemmeområde i Frankrike: Languedoc, produseres en del vin gris. Jeg hadde lenge lurt på hva som egentlig var forskjellen mellom en vin gris og en vin rosé. Begge er rosa, i alle fall om vi holder oss til den vin gris som produseres i det området. Under et besøk hos den vinprodusenten som er nærmest vår leilighet i Frankrike, Domaine du Petit Chaumont, spurte jeg om hva som er forskjellen. De produserer både vin gris og vin rosé, og det var åpenbart ikke første gangen de fikk det spørsmålet.

I følgene folkene på Domaine du Petit Chaumont lages en vin gris av rosa druer i en rødvinsprosess, altså slik at skall og kjerner er med i hele gjæringsprosessen. Det var dette jeg ventet å finne i Lorraine. Men så enkelt var det visst ikke. En rosa vin laget på denne måten skal visstnok kalles gris de gris, altså grå vin av grå druer. Skulle noen, som meg, lure på hvorfor man kaller vin som vitterlig er rosa for grå, så er dette den forklaringen jeg har kommet fram til: Man snakker om hvite og svarte druer, og langs en slik svart/hvit fargeskala blir mellomformen grå. Derav grå druer og grå vin. Men det er min selvuttenkte og hjemmesnekrede forklaring, så jeg vet ikke om det faktisk stemmer.

Men vin gris kan åpenbart bety flere ting, og en vin gris i Lorraine er, så vidt jeg har forstått, ikke det samme som en vin gris i Languedoc. Om jeg har forstått det rett, siler man fra en del av mosten i gjæringsprosessen av rødvin, for å konsentrere vinen. Det kalles å “blø” vinen. Om jeg har forstått det rett, er det det som siles vekk i denne prosessen som kalles grå vin.

 

Man skal alltid servere vann ved siden av vin. Vittel er et kjent fransk kildevann, og en av hovedsponsorene av Tour de France. Hvis du er i Frankrike, kan Vittel gjerne være vannet du drikker ved siden av vinen i dag. Når vi er i Franrkrike, drikker vi gjenre flaskevann. Vannet fra springen er greit nok, men flaksevann smaker bedre. Men vi kjøper ikke noe av det jålete vannet med kjente merker. Vi kjøper standardvannet til supermarkedkjeden Carrefour, som kommer fra en kilde i Auvergne. Jeg har aldri sammenlignet prisen på f.eks. Vittel med prisen på Carrefours vann. Men jeg antar at Vittel er dyrere. Uansett: Det er ikke prisen som gjør at vi foretrekker Carrefours standardvann. VI synes ganske enkelt at det smaker bedre.

Hvis du er i Norge, drikk vann fra ditt lokale vannverk. Det er generelt ganske meningsløst å kjøpe flaskevann i Norge. Men er man tørst og ikke har tilgang til andre kilder, er det tross alt bedre å kjøpe en flaske vann enn en flaske sukkervann. Men å importere jålete flaskevann f.eks. fra Frankrike til Norge, det er tull.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.