Les vins du Tour de France 2017. 10. etappe: Périgueux — Bergerac

Warren Barguil trodde han hadde vunnet 9. etappe. Det trodde også fransk TV, og mens han ble intervjuet av fransk TV om dette, kom beskjeden om at Rigoberto Uran hadde vunnet. Det er brutalt å få den beskjeden på direte TV når man allerede har begynt å smake på “seieren”. Det var foto finish, men denne gangen var det ingen tvil da man så bildene. En lekse å lære av dette: Ikke start seiersintervjuet før det offisielle resultatet foreligger.

Det var stygge fall. Geraint Thomas har vært årets velte-Petter, med velt på fire etapper i årets Tour, hvorav det siste endte med brukket kraveben. Men han har stort  sett vært uheldig og har blitt dratt med i velt av andre. Kravebensbrudd er heldigvis slikt man får skrudd og lappet sammen i løpet av noen uker. Alejandro Valverde er ute med brudd i kneet. Det har blir rapportert at han har vært gjennom en vellykket operasjon. Så får vi får krysse fingrene, og håpe det beste for Richie Porte. Så langt jeg har klart å finne ut, er skadene mindre alvorlige enn man kunne frykte ved et så brutalt kræsj. Det jeg har klart å finne ut, er at han har brudd i bekkenet og i kravebeinet, men at de ikke er så ille at de må opereres. I tillegg til veldig mange skrubbsår. Det siste jeg så, var at man venter på at tilstanden skal bli tilstrekkelig stabil til at han kan sendes hjem.

Etapper som søndagens etappe er brutale på så mange måter. Med så mye opp og ned, får ikke spurterne hentet inn noe særlig av det de taper oppover. Det gikk verst utover FDJ, som fikk fire av sine ryttere utenfor tidsgrensen. Men det var en i beste fall underlig beslutning av FDJ å ofre tre ryttere for å holde en syk kaptein med selskap når det var åpenbart at han ikke ville klare tidsgrensen. Ved å gjøre dette, mistet FDJ fire ryttere. Også Edvald Boasson Hagens viktigstste opptrekker, Mark Renshaw havnet utenfor tidsgrensen, og får ikke fortsette.

I dag er det igjen en ganske flat etappe. I utgangspunktet ser det ut som en etappe som vil ende i en massespurt. Sammenlagtfavorittene vil spare krefter til Pyreneene, og vil neppe gjøre noen stor jobb. Det blir spurtlagene som må kontrollere i dag. Men vi går nå inn i Tourens andre uke, og posisjonene har stabilisert seg noe, i alle fall blant de som ikke utgjør noen fare i sammedraget. Det er også første etappe etter en hviledag. Så i dag kan kanskje et brudd gå inn.

Etter hviledagen starter rytterne i Perigeux i Dordogne, i området Perigord. Dette er et sted vel verdt å besøke. I matverden er Periogord kjent for produkter av and og gås, som Confit de Canard (and kokt i andefett) og foie gras. Perigord er også det viktigste trøffelområdet i Frankrike.

Man deler gjerne Pergord inn i fire soner, som har fått hver sin farge: Pergord Vert (grønn), Perigord Blanc (hvit), Perigord Noir (sort) og Perigord Pourpre (purpurrød).

Startbyen Perigeux er i Perigord Blanc. Området har sitt navn fra den lyse kalksteinen som dominerer området. Nord for dette området er det skogrike Perigord Vert, men dit skal vi ikke i dag.

Hele området de skal sykle gjennom på dagens etappe, Perigord, har mye å by på. Jeg var der for et drøyt år siden. VI syklet, men det var bare avslappede turer på skogsveier og stier.

Fra Periguex setter rytterne kursen mot Perigord Noir. Det er et område med store eikeskoger, som er kjent for sin trøffel. Her finner vi også Grotte de Lascaux, med sine berømte hulemalerier. Verdens eldste kunst.

Etappen svinger så vestover, inn i området Perigord Pourpre mot målbyen Bergerac. Fargen skal representere fargen på bladene på vinmarkene om høsten.  Dette er vinområdene i Bergerac:

Kart av Cyril5555, Wikimedia common, CC BY-SA 3.0

Bordeaux fikk ikke sin posisjon i vinmarkedet først og fremst på grunn av vinens kvalitet. Går vi noen hundre år tilbake, før man hadde fått drenert jorden ordentlig, var ikke vinen fra Bordaux spesielt god. Men Bordeaux har en strategisk beliggenhent, mer strategisk da enn nå. Varer fra områdene langs elvende som renner ut ved Bordaux, som Gironde, Lot og Dordogne, ble fraktet på elvene ned til Bordaux, og ble solgt i og videresolgt fra Bordeaux.

De den gang bedre og kraftigere vinene fra områdene innenfor, blant annet Bergerac, ble blandet i bordeauxvinen for å forbedre denne. Denne vinen ble så solgt som bordauxvin. Det har også vært sagt at vinhandlerne i Bordeaux ikke ville skipe ut annen vin, før all bordeauxvinen, inklusive den som var forbedret med annen vin, var solgt. Dermed ble viner fra Bordeaux kjent, mens vinene fra områdene innenfor forble ukjente.

Jeg forbinder Bergerac først og fremst med rødvin, men det produseres også hvitvin og rosévin.

Bergerac rouge lages av Merlot og Cabernet Franc. Dette er en ganske lett og fruktig vin, som bør drikkes ung.

Côtes-de-Bergerac lages med mest Cabernet Sauvignon, som gir en mer strukturert vin. Den tåler lagring.

i Pecharmant produseres det kun rødvin. Vinene herfra er laget med drueblanding som stort sett reflekterer drueproduksjonen i området. 35% Cabernet Sauvignon, 25% Merlot, 30% Cabernet Franc og 10% Cot (Malbec). Vinen er ofte fatlagret. Dette gir en fruktig og generøs vin, som tåler lagring. Av rødviner fra området, er vinene fra Pecharmant stort sett de beste.

På Dordognes venstrebredd, syd for byen Bergerac, produseres den søte hvitvinen Monbazzillac. Den produseres av druene Semillon, Muscadelle og Sauvignon blanc. Mikroklimaet her gjør at druene ofte angripes av såkalt edelråte, som egentlig ikke er en råte, men en muggsopp. Skallet perforeres, slik at vannet fordamper. Resultatet er en konsentrert most med høyt sukkerinnhold, som i det mer kjente området Sauternes.

Litt vest for Monbazzilac er området Saussignac hvor de produserer en lignende, søt hvitvin. Men den holder ikke helt det samme nivået som Monbazzilac.

Vinene fra dette området holder ikke det samme nivået som det beste fra Bordeaux. Men man betaler heller ikke like mye for navnet som man gjør for en vin fra Bordeaux, også viner som ikke er på toppnivå. Viner fra området rundt Bergerac er utmerkede viner som  ofte gir mer igjen for pengene enn de mer berømte vinene fra Bordeaux.

I sine anbefalinger av vin til høstens lam sist høst, anbefalte Ingvild Tennfjort to viner fra Bergerac. Den første fikk terningkast 6, den andre terningkast 5. Jeg opplevde da noe av problemet når en vin får en slik omtale. Jeg var på besøk hos min mor i Porsgrunn, og vi skulle ha lammestek til middag. Jeg hadde merket meg anbefalingene, og gikk på Vinmonopolet for å kjøpe vin. “Den fikk så god omtale, så den er utsolgt”, sa damen på polet om den første. Så jeg valgte den andre, som også var utmerket. Her er hennes omtaler av to viner fra Pécharmant. Får du ikke tak i disse, så prøv noen andre fra samme område.

Domaine des Bertranoux Pécharmant 2012
“Rett vest for Bordeaux ligger Bergerac. Havner alltid i skyggen av sin verdensberømte storebror. Men vinene ligner, og koster ofte langt mindre. Denne er kanongod! Bærer den deilige duften av solbær, urter, vanilje og det vi kaller ”blyantspiss”. Saftig bærsmak og solid tanninstruktur til lammehuset ditt.”

Ch. Corbiac Pécharmant
“Liker du en smak som fyller munnen mer? Da velger du denne. Rødvin som har større kropp og mykere munnfølelse. Lukter litt av kjøtt. Ettersmak av tyttebær. Velg denne også til vilt, rein og elg. Så mye vin må du vanligvis betale langt mer for.”

Jeg tar med en ting til. Da båtmennene hadde levert sine varer i Bordeaux, kjøpte de gjerne norsk tørrfisk for å ha med hjem. Denne lot de henge etter båtene mens de rodde oppover elvene, og da de kom fram var den såpass oppbløtt at den var spiselig. De blandet den med potetmos og valnøttolje, til en rett de kaller Estofinade. Det vil nok ikke være den retten jeg vil lete etter i det området. Men det er alltid morsomt å finne noen forbindelser til Norge.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.