Les vins du Tour de France 2017. 16. etappe: Le Puy-en-Velay — Romans-sur-Isère

Jeg synes at det å sykle fra de andre og komme alene til mål, slik Bauke Molema gjorde på søndag, er den mest stilige måten å vinne et sykkelritt. Hatten av for ham.

Vi går nå inn i Tourens tredje uke, og det skiller mindre enn 30 sekunder  mellom de fire første. Selv om det ikke blir lett å fravriste Chris Froome den gule trøyen, er intet avgjort. En punktering eller annet teknisk problem på et uheldig tidspunkt, eller en velt, og 30 sekunder kan gå fort.  Chris Froome har sagt at han hadde panikk da han måtte skifte bakhjulet på søndagens etappe, og var redd han ikke skulle klare å ta seg opp til feltet hvor sammenlagtkonkurrentene satt.

I dag kan det også tenkes at et brudd kan gå inn. Men med mindre det blir mye vind, det kan blåse friskt i Rhônedalen, blir det mest sannsynlig en ny massespurt. Spurterne har denne og en sjanse til før Paris, og de lar nok ikke denne muligheten gå fra seg. Det går slakt oppover den siste kilometeren. Men en gjennomsnittlig stigning på 1,6%, det bør ikke være noen stor utfordring, selv ikke for de mest utpregede spurterne. Jeg håper selvsagt på norsk seier, men har mest tro på at et blir Marcel Kittel nok en gang.

En god måte å bli kjent med nye viner, er å bestille smakemenyen (menu de dégustation) med tilhørende vinmeny på en god restaurant. Selv om vi mener å kunne litt om vin, må vi bare innse det: De som velger vinene er profesjonelle, vi er amatører. De smaker langt flere viner enn hva vi amatører får muligheter til, i sin jakt på gode viner. Deres jobb er å finne gode viner som passer til maten. De kjenner vinene og de kjenner maten. Jeg har blitt kjent med en del gode og interessante viner på denne måten. Selv om det ikke er særlig vanskelig å finne interessant vin til dagens etappe, legger jeg inn en avstikker 60-70 km sydover, for å få med noen viner som jeg synes fortjener litt omtale.

Dagens etappe går for en stor del gjennom departementet Ardèche. Ardèche er ikke et navn som mange forbinder med god vin. Men det er fordi de mest kjente vinene fra Ardèche ikke er kjent som viner fra Ardèche, men som vinder fra Rhône. Saint-Joseph, Cornas og Saint-Péray produseres alle i Ardèche, i den delen som ligger langs Rhônen. Jeg skal komme tilbake til noen av disse. Men først skal vi åpne noen andre vinflasker fra Ardèche.

Da vi for noen år siden spiste på den lille og utmerkede restauranten “Qui Plume la Lune” i Paris, bestilte vi som vanlig deres meny (jeg tror ikke de hadde à la carte) med tilhørende vinmeny. Maten og vinene var utmerket.

De to første vinene vi fikk var hvitviner fra Ardèche. Den første var en Chardonnay produsert av Louis Latour. Grande Ardèche Chardonnay 2009. Louis Latour er en meget anerkjent Burgund-produsent. De begynte å se seg om etter andre steder hvor de kunne produsere en rimeligere Chardonnay av god kvalitet, utenfor Burgund. De ville dessuten produsere vin i et område med mer stabilt klima, hvor årgangene skifter mindre enn i Burgund. I 1979  landet de på Ardèche, hvor de har bygget opp en produksjon. Denne vinen var en av de beste Chardonnay-viner jeg har smakt som er produsert utenfor Burgund, kanskje den beste.

Stilen er som hvit burgunder, med blant annet et preg av moderat fatlagring. Den er lagret på fat i 8-10 måneder. Hadde jeg ikke visst hva det var, ville jeg ganske sikkert ha plassert denne vinen i Burgund og gitt den ganske god score blant hvite burgundere. De som velger vin til gode restauranters vinmenyer, velger som regel ikke de dyreste vinene. De synes å foretrekke viner som gi god valuta for pengene. Det er en vin som selges for under 15 €. Louis Latour produserer også en noe rimeligere Adrèche Chardonnay som ikke er fatlagret, en Voignier og en vin som er laget med en blanding av Chardonnay og Viognier. Men det er bare deres Grande Ardèche Chardonnay som jeg har smakt foreløpig.  Du kan lese mer om disse og andre viner fra Ardèche i artikkelen “Jefford on Monday: The two million bottle bet – and beyond” i Decanter.

Den andre vinen var produsert av Sylvain Bock, som satser på naturvin. Ingen bruk av svovel i klaringen av vinen, eller andre kjemikalier i noen del av produksjonsprosessen. Det var en vin med det noen kryptiske navnet Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 chardonnay og 1/3 grenache blanc. Den er ikke fatlagret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg har sett den til salgs for 11,60€.

Begge disse produsentene holder til i Alba la Romaine, som er en gammel romersk by. Det produseres 60% rødvin og 40% hvitvin i området.

Men vi må komme oss tilbake til dagens etappe. Etappen krysser Rhônen. Rhônedalen er en riftdal, mellom Massif Central på høyrebredden i vest, og Alpene på venstrebredden i øst. Geologien på de to sidene er ganske ulik. Man deler gjerne vinområdene langs Rhônen i to hvoedområder. Nordre Rhônen, eller Rhône Septentrional som den kalles i Frankrke, strekker seg fra Côte-Rôtie ved Vienne i nord, til Valence i syd. Den sydlige delen, som vi ikks skal innom på denne etappen, kalles Rhône Méridonal, og strekker seg fra Montélimar i nord, til et stykke syd for Avignon i syd.

Langs Rhônens nordre del nesten alle de interssante vinområdene på høyrebredden, hvor grunnen er granitt og gneiss. Dagens etappe kommer inn til byen Tournon-sur-Rhône gjennom vinområdet Saint-Joseph. 90% av produksjonen er rødvin, laget av Syrah. Til hvitvinene brukes de druene som er vanlig i Rhône: Marsanne og Roussanne.

Fra Tournon-sur-Rhône krysser etappen Rhônen over til Tain Hermitage. Tain Hermitage er en liten, og i utgangspunktet ganske uspennende by. Men de har to flotte ting å by oss som liker god mat og godt drikke: Hermitage vin (og den litt rimeligere fetteren Crosez Hermitage), og Valrhona sjokolade.

Selv om Valrhona sjokolade og Hermitage begge deler er helt utmerket, så ville jeg ikke ha drukket Hermitage til sjokolade. Nå ville det seg slik at jeg hadde en Hermitage i glasset og en mørk Valrhonasjokolde for hånden. Så jeg tenkte at jeg ville teste dette empirisk. Min Hermitage var årgang 2003, og tanninene i vinen var blitt ganske avrundet i løpet av 14 år. Likevel kan man si at vinen og sjokoladen fikk fram det verste i hverandre. Det er bortkastet vin og bortkastet sjokolade å kombinere de to.

Vin og sjokolade er en vanskelig kombinasjon. Det er mye bitterhet i sjokolade, særlig i mørk sjokolade. Den bitterheten er der, selv om den er balansert/nøytralisert av sukker. En vin med bitterhet (tanniner) vil fremheve denne bitterheten, og bitterheten i sjokoladen vil fremheve bitterheten i vinen. Man trenger en søt, rød vin til sjokolade. Jeg ville velge en søt vin laget i hovedsak av Grenache, f.eks. en Banyuls eller Maury (som Mas Amiel). Men dette er viner fra den vestlige delen av Languedoc-Roussillon, og vi skal ikke dit nå.

Jeg skrev ovenfor at vi finner den mest interessante vinen langs nordre del av Rhônen på høyrebredden. Men vi er nå i unntaket. Høyden Hermitage og området Crosez-Hermitage er et stykke gneiss og granitt. Geologisk hører dette til høyrebredden. Men elven har laget seg et nytt løp akkurat her, og har plassert disse områdene på venstrebredden.

Hermitage er en av de store, franske vinene. Den skal lages av minst 85% Syrah, med den lages ofte med mer Syrah. En lagret Hermitage er Syrah på sitt beste. Det er en kraftig og etter manges mening maskulin vin, som tåler å lagres lenge.

Crosez-Hermitage er som nevnt en rimeligere vin. Det er en utmerket vin til blant annet vilt. Selv om Rhône først og fremst er kjent for rødvin, lages det også hvitvin, først og fremst av druene rousanne og marsanne. Det gir en aromatisk hvitvin, som tåler å lagres. Det sies gjerne om denne vinen at den går i dvale etter noen år, for så å våkne opp igjen når den er ca 10 år gammel. Jeg anbefaler å smake på hvitvin fra Rhône.

Chapoutier, Paul Jaboulet og Guigal er utmerkede produsenter i dette området.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly