Les vins du Tour de France 2017. 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence

Nok en etappeseier til Warren Barguil, etter imponerende kjøring. Og ingen av sammenlagtkandidatene klarte å ta tid fra Chris Froome. Nå har de i praksis bare lørdagens tempoetappe å gjøre det på.

Nå skal rytterne ned fra fjellet. Det er flatt, og en etappe som burde tilsi en massespurt. Men det spørs hvem av spurterne, og hvilke av spurtlagene som har krefter igjen etter to alpeetapper. Jeg håper at Edvald omsider skal lykkes.

Etappen starter i Embrun, ved den nordøstre enden av  Lac de Serre-Ponçon, og fortsetter denne gangen nedover La val­lée de la Durance. Men vinene fra det området “drakk” vi opp i går. Vi finner uansett mer interessante viner i dag, når vi kommer litt lenger nedover.

Etappen passerer øst og syd for Mont Ventoux, som rytterne slipper å sykle (eller løpe for Chris Froome) opp på denne gangen. Vi er i grenseområdet mellom Provence og Rhône. Skjønt vi er i Provence, men når det gjelder vinklassifiseringene er vi i grenseland mellom viner som regnes som Rhôneviner og viner som regnes som Provenceviner.

Etappen er så vidt innom Ventoux, før den går over i Luberon. Begge disse regnes til Rhône, men det er to områder som ikke kan selge sin vin som Côte-du-Rhône. Begge områdene ligger høyere enn det meste av det sydlige Rhône, som ikke minst gir litt lavere nattetemperaturer.

I Ventoux er 85% av produksjonen er rødvin. Druene er de som vanligvis brukes i den sydlige delen av Rhône: Syrah og grenache, ofte med cinsaut, mourvèdre og/eller carignan i tillegg. Tidligere ble det produsert ganske lette rødviner. Da jeg var ung, kjøpte jeg en del Côtes-du-Ventoux, som jeg husker som en ganske lett rødvin. Den var sikkert også rimelig, som var viktig når jeg skulle kjøpe vin den gangen. Skjønt da vi begynte å kjøpe viner som Côtes-du-Ventoux hadde vi nok begynt å interessere oss for litt mer enn å få bilig alkohol. Men vi hadde ikke penger til å kjøpe dyr vin. Hvordan vi fant fram til den vinen, vet jeg ikke. Jeg ante ikke noe om hvor den kom fra, bortsett fra at en var fransk. Men siden vi kjøpte en del av denne vinen, kjente jeg Ventoux som en rødvin lenge før jeg hadde hørt om Mont Ventoux.

Her, som i så mange områder, har kvalitetens utvklet seg og det produseres nå også kraftigere viner. Stilen kan variere mye, og avhenger først og fremst av vinifikasjonen, så det er vanskelig å peke ut en typisk Ventouxvin.

Det produseres også noe rosé og litt hvitvin som omtales som “hemmelig”. Hvitvin utgjør bare ca 1% av produksjonen. For litt mer informasjon, se Decanter travel guide: Ventoux.

Etter å ha vært en liten tur innom Ventoux, kommer vi til Luberon. Luberon er selve Provenceklisjéen, ikke minst etter den engelske forfatteren Peter Mayles bok “A Year in Provence”. Luberon, eller Côtes-du-Luberon fikk AOC-status i 1988. Fjellet Montagne du Luberon er over 1000m, og bidrar til litt kjøligere klima, ikke minst kjøligere netter, sammenlignet med lavereliggende områder. I området får man en god Syrah som helst vil ha det litt kjølig, og den mer varmenkjære Grenache.

Høyden og det litt kjølige klimaet gjør at Luberon, som et av de sydligste områdene i Rhône, er et av områdene i Rhône hvor det produseres ganske mye og ganske frisk hvitvin, på druene Grenache blanc, Clairette, Vermentino og Rousanne.

Før rytterne kommer til mål, er de innom Coteaux d’Aix-en-Provence. Her produseres rødvin med druene Grenache, Cabernet Sauvignon, Carignan, Cinsault, Syrah, Mourvèdre og Counoise. En del vin vinifiseres i ca en måned med 35 grader, som så blandes med vin vinifisert på mer tradisjonell måte. Dette skal, i følge produsentene, gi en dyp, kompleks vin med markerte taniner. Jeg innser at her er mer forskning nødvendig fra min side. Rosévin lages med de samme druene. Hvitvin lages med Bourboulenc, Vermentino, Clairette, Grenache Blanc, Ugni Blanc, Sauvignon og Sémillon. Men som ellers i regionen er det rødvin og rosévin som dominerer. På dette kartet finner vi en oversikt over produsenter og vinhandlere i området. Se også Hachette guide til Coteaux d’Aix-en-Provence. Dette er nettsidene til sammenslutningen av produsenter.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående. Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.