All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Er en A en A? Om karakterer ved Universiteter og høgskoler

Dagsnytt 18 diskuterer i dag, 18. okotber 2017, det som skal være en rapport fra NOKUT om karaktersprik ved univeristeter og høgskoler. Jeg finner ikke selve rapporten, bare et frokostmøte hvor temaet har vært behandlet.

Man kan sette karakterer ut fra to grunnleggende ulike prinsipper. Vi kan ha en ideelt sett objektiv standard som resultatene måles etter. Med denne type bedømmelse skal kriteriene være mer eller mindre de samme over tid. Slik er ikke virkeligheten, og slik kan den heller ikke være. Karakterer er skjønn, og det vil endre seg over tid. Fagene endrer seg, så man kan ikke alltid sammenligne en ti år gammel prestasjon med en prestasjon i dag. Kriterene vil også variere mellom ulike kulturer, som f.eks. lærested til lærested.

Om vi sammeligner med idrettsprestasjoner, så kan man måle hvor fort noen har løpt 10.000 meter, notere verdensrekorder, osv.

For det juridiske studiet ved Universitetet i Oslo, som er det studiet jeg kjenner, hadde vi i gamle dager denne type karaktersystem, i alle fall i prinsippet. Vi hadde en ganske etablert, felles standard med hva som skulle til for å få laud, som var en nærmest magisk grense. Jeg har sensurert noen tusen eksamensbesvarelser sammen med et stort antall sensorer. Vi er alltid to sensorer. Går vi en del år tilbake, var det fire sensorer. Vi brukte altfor mye ressurser på eksamenssensur, og for lite på undervisning, men det er en annen sak.

Vår rutine er at sensorene setter sine karakterer uavhengig av hverandre, så konferer sensorene som er i en kommisjon sammen og blir enige om karakterene. Jeg regner med at det er det samme system som de har ved de fleste læresteder.

De første årene jeg var sensor, var det alltid med en viss spenning jeg presenterte mine karakterer overfor min medsensor. Med tiden fikk jeg et mer avslappet forhold til dette. Vi var i forbausende grad enige. Jeg tolker det som et tegn på vurderingsstandarden er ganske stabil mellom sensorer, og også over tid. Noen ganger er det sprik, da har en eller begge sensorer bedømt feil. Da må vi gå tilbake og se på de beørerte besvarelser en gang til, og slik unngår vi at slike feil gir seg utslag i de tellende karakterer.

Det andre prinsippet for karakterfastsettelse er plassiffer. Vi hadde nylig et sykkel-VM i Bergen. Mange husker hvem som vant, og i noen grad hvem som kom på de neste plassene. Men ingen husker tidene fra den konkurransen, for det er uinteressant. Et studieløp er mange etapper, så man kan sammenligne med et etapperitt. Man samler tid eller poeng etter ulike kriterier på de forskjellige etapper. Poeng gis etter plassering i mål, over bakketopper etc. De som ikke klarer å komme innenfor tidsgrensen på den enkelte etappe, får ikke fortsette. De stryker. Vi kan sette karakterer etter de samme prinsippene. De beste får A, de dårligste for E og noen som ikke klarer minimum, de stryker.

I Norge valgte man for noen år siden å innføre det såkalte ECTS-systemet som karakterer. ECTS er European Credit Transfer System. Dette er basert på normalfordeling. Karakterene skal over tid fordele seg slik:

A: 10%
B: 25%
C: 30%
D: 25%
E: 10%.

Det var aldri ment å skulle være en karakterskala, men et system for å kunne sammenligne karakterer fra ulike læresteder. Det er karakterer fra BI og NTNU som har kommet i fokus denne gangen. Med ECTS-systemet kan man regne om karakterer fra NTNU, og si at de de ca 10% i dette systemet har tilsvarende A i ECTS, og de 10% beste fra BI får A. Karakterene sier ikke nødvendigvis noe om nivået på prestasjonene. De sier noe om hvordan man har plassert seg i forhold til sine medstudenter på samme lærested. Hvis nivået  blant studentene er høyt, blir det vanskeligere å oppnå gode karakterer. Men et generet lavt nivå, blir det lettere å få gode karakterer.

Etter min mening var det en stor feil å innføre ECTS-tabellen som karaktersystem. Jeg er ikke stolt over at Det juridiske fakultet var først med å innføre dette.

Med et slikt system vil man måtte sammenligne læresteder. Det er velkjent fra andre land. En på papiret god karakter fra en ganske ukjent og lavt rangert polytechnic (som de senere år gjerne har blitt til universitet) i England, kan bli vurdert som svakere enn en på papiret svakere karakter fra f.eks. Oxford. I mange land har man mange ulike rangeringer av universiteter. Vi unngår neppe at vi får noe tilsvarende i Norge. Noen slike rangeringer har et offisielt preg, men mange er uoffisielle, laget av f.eks. tidsskrifter, omtrent som når Finansavisen rangerer norske advokatfirmaer. Vi må regne med at lignende rangeringer vil komme også for læresteder, f.eks. at økonomitidsskrifter rangerer siviløkonomutdannelser. Kanskje finnes de allerede. De som ansetter folk, har nok sine oppfatninger om at noen læresteder er bedre enn andre, og vil helst ha folk fra de beste læresteder, selv om karakterene er svakere. Når slike rangerer er helt uformelle, blir resultatet lett at de som skal ansette foretrekker kandidater fra det stedet hvor de selv studerte. Uformelle rangeringer er dessuten ikke etterprøvbare, og derfor svært vanskelig å diskutere.

Når man først har innført dette karaktersystemet, kan man bare glemme å ha karakterer som er sammenlignbare på nasjonalt nivå. Da må man i tilfelle innføre nasjonale eksamener med felles bedømmelse, noe det er mange gode grunner til ikke å innføre. Om handelshøyskolen ved NTNU er så mye bedre enn BI som de selv hevder, har jeg ikke grunnlag for å mene noe om. Men dagens karaktersystem bidrar til å drive utviklingen i en slik retning.

Les vins du Tour de France 2018: Ingen store vinetapper i 2018.

Så kan vi legge alle rykten til side. Nå er Tour de France 2018 presentert. I 2018 vil hele Touren gå i Frankrike.

Starten i år er forskjøvet til 7. juli, noe som har vært kjent lenge. Man vil unngå kollisjon med fotball-VM. Det kommer til å bli et spennende sykkelritt med mange spektakulære etapper. Men akkurat det overlater vi til sykkelpressen. Som vanlig får vi bare en oversikt, som jeg synes er frustrerende. Jeg forstår ikke hvorfor Tour de France ikke publiserer mer detaljerte kart for etappene, men holder de tilbake til en gang i juni 2018.

Sett i et vinperspektiv, blir Tour de France 2018 ikke veldig spennende. Touren starter i Vendée, ved utløpet av Loire. De tre første etappene går i Loire. Der skal vi finne noe vin, selv om vi antagelig må jukse litt og hente litt vin et stykke fra etappene. Loire er et spennende vinområde som ikke får den oppmerksomheten det fortjener.

Herfra drar Touren mot nordvest, til Bretagne. Her produseres det ikke vin, så vi må holde oss til øl og eventuelt cider. Det blir nok mest øl for meg. Jeg er ikke særlig begeistret for cider.

Touren fortsetter litt østover til Chartres, og deretter nordover mot Roubaix. Her i fransk Flandern er det tradisjon for ølbrygging, men vi er for langt nord for vinprodusksjon. Selv om klimaendringene har flyttet vingrensen nordover, og det nå også produseres vin i Belgia, er det ikke noen særlig interessant vinproduksjon her.

Fra Roubaix forflytter Touren seg til Alpene, hvor det som alltid vil være vanselig å finne et interessant utvalg av vin. Touren krysser Rhônedalen, men ikke der vi finner den mest interessante vinen fra Rhône. Den fortsetter gjennom Ardeche, hvor det er en del interessant vin. Vi får se hva vi finner når vi får detaljene. Denne etappen ender i Mende i Lozere. Det er en etappe med en spektakulær avslutning. Men jeg har til nå ikke klart å finne noen interessant vin i departementet Lozere.

Kanskje kan vi finne noe interssant vin langs etappen fra Millau til Carcassonne. Her trenger  i mer detaljer. Etappen dagen etter går gjennom Ariège, et departement hvor det alltid er vanskelig å finne interssant vin. Kanskje kan vi finne noe langs starten på etappen — igjen må vi vente til vi får mer detaljer.

Deretter kommer det mer fjell, og vi vil nok fortsatt ikke kunne finne noe vin inne i Pyreneene. Vi kan antageligvis finne noe langs etappen til Pau.

Tradisjonen tro avsluttes det hele i Paris, og da blir det som vanlig champagne.

Tour de France 2018

 

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Visjon Norge og Jan Hanvold misbruker opphavsrett for å kneble ytringsfrihet #heleneharepus

Pengepredikanten i Visjon Norge, Jan Hanvold, har påberopt seg opphavsrett for å fjerne materiale som han åpenbart misliker at skal bli kjent. De har sørget for å få twitterkontoen @smultringer , også kjent som Helene Harepus (derfor hashtag #heleneharepus), suspendert fra Twitter. Dette er misbruk av opphavsrett for å sensurere og kneble kritiske ytringer. Så langt har han dessverre lykkes. De reglene han har påberopt seg, er USAnske og ikke norske regler. Og Twitter innretter seg etter USAnske regler.

Stor sett dreier det seg om videoklipp som viser fram den galskapen han driver med. Saken er nærmere omtalt her. Her er NRK Brennpunkts program om pengepredikanten Jan Hanvold.

Pengepredikanten Jan Hanvold opptrer som Guds selvutnevnte kasserer,  som sier at gjerrige folk, altså de som ikke gir store beløp til Jan Hanvold og hans virksomhet, går til Helvete.

Det kunne ha vært interessant å få en teologisk underbyggelse av hans gjerrighetspåstander.Sjansen for helbredelse er større om man gir ham 10.000 kr, enn om de gir mindre beløp.

Man må aktivisere sin tro, sier pengepredikant Jan Hanvold. Man kan ikke bare vente på at noe skal komme dalende ned fra himmelen. Man må så for å kunne høste. Bønn er altså ikke nok, hvis den ikke følges av betydelige bestikkelser som skal kanaliseres gjennom Jan Hanvold, og har tar en stor provisjon for å ta i mot og forvalte de pengene. Jeg er ikke en religiøs person, og ikke spesielt bibelkyndig. Men jeg kan ikke huske at Jesus noen gang skal ha sagt at man må betale penger for å få nåde fra Gud. Men pengepredikanter som Jan Hanvold har det med å dikte opp sin egen gud, som de kan kanalisere sine egne tanker og dine penger gjennom.

Continue reading Visjon Norge og Jan Hanvold misbruker opphavsrett for å kneble ytringsfrihet #heleneharepus

Statens vegvesen driter seg ut i ny video hvor man igjen klandrer offeret @presserom

Statens vegvesen har laget en ny video i sin serie hvor hovedbudskapet er at kvinner som går i korte skjørt og tar seg den frihet å gå ut på byen, selv har ansvaret om de blir voldtatt. Eller klandrer syklende som er så frekke at de beveger seg ut i trafikken,  for at de blir påkjørt av bilister som kjører i blinde og bryter vikeplikt. Grunnholdningen er den samme: Offeret har skylden, og må passe seg for de store og sterke bøllene. Statens vegvesen laget denne videoen, som her har fått noen kommentarer fra @Delveien.

Statens vegvesen har lagt seg flate, og har trukket videoen fra nettet. Det holder ikke. De må rette opp skadene som har skjedd som følge av deres misvisende propaganda.

Continue reading Statens vegvesen driter seg ut i ny video hvor man igjen klandrer offeret @presserom

“Bilfritt” byliv — en planlagt fiasko @RaymondJohansen @sykkelioslo

Det burde være elementært:

Hvis det skal være bilfritt byliv må sentrum stenges for biltrafikk.

Etter at Oslo kommune har hausset opp “Bilfritt byliv”, måtte jeg selvsagt sykle en tur til sentrum. Jeg syklet inn Henrik Ibsens gt, som jeg pleier å gjøre når jeg sykler til sentrum. Jeg ante uråd i alle fall da jeg hadde passert den tidligere USA-ambassaden. Her var det ingen skilt eller noe annet som fortalte om “bilfritt” byliv. Biltrafikken inn mot sentrum gikk som vanlig på en lørdag.

Jeg kom til Stortingsgt, og biltrafikken gikk som den pleier å gjøre. Intet tegn til “bilfritt” byliv der.

Continue reading “Bilfritt” byliv — en planlagt fiasko @RaymondJohansen @sykkelioslo

Etter et valg

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
-trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
-trur eg.

skrev Jakob Sande i Etter ein rangel.

Det har heldigvis ikke gått så langt at politikere har begynt å skjære folk med kniv, i valgkampen. Men knivene slipes nok i noen av de partiene som har gjort det dårlig.

Noen har nok havnet på en rangel, enten det er en seier som skal feires eller et nederlag som skal døyves. Kanskje føles valgresultatet tyngre for noen i dag morges, enn det gjorde i natt. Og mange vil ha ambisjoner om å begynne på et nytt og bedre liv. Noen har ikke noe valg: Om det ikke blir bedre, så blir det i alle fall et nytt og annet, for de som ikke får fortsette på Stortinget. Det vil bli selvranskelse i mange politiske leire.

Continue reading Etter et valg

George Gershwin og opphavsrett

Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha hørt Oslofilharmoniens konsert på Slottsplassen. De fremførte blant annet to verk av George Gershwin. Rhapsody in Blue, med den unge kinesisk-amerikanske pianisten George Li.

Han har ennå ikke fylt 22 år, så det er en pianist vi vil høre mer til i fremtiden. Summertime ble sunget av den kanadiske sangeren Measha Bruegergosman.

Continue reading George Gershwin og opphavsrett

Sykling, skade og helse

Tidsskiftet Samferdsel, som utgis av Transportøkonomis insistutt, har en artikkel med en overskrift og ingress som inviterer til misforståelse.  Overskriften lyder: Skader syklister seg så mye at sykling bør frarådes? med ingressen:

“Det er et politisk mål at flere skal gå eller sykle. Men ferdsel til fots eller på sykkel er farlig. Skaderisikoen er mye høyere enn hvis man kjører bil. Er den så høy at sykling bør frarådes?”

Konklusjonen er, stikk i strid med det overskriten antyder, at man bør sykle. Det sies ikke eksplisitt. Men de kvantifiserer ved en skadekostnad, beregnet til 1,36 kr/syklet kilometer. Samtidig er beregnet helseøkonomisk gevinst i form av redusert dødelighet beregnet til 45,57 km/syklet kilometer. Det virker som forfatterne ikke riktig tror på den, og går videre med 10% av denne gevinsten, men fortsatt er gevinsten 4,56 kr/ syklet kilometer, som gir nettogevisnt på 3,20 kr/syklet kilometer.

Skaderisikoen minker jo mer man sykler, og jo fler som sykler. Så her er det bare å sette seg på sykkelen.

Før jeg går videre, tar jeg det forbehold at jeg bare har lest artikkelen, ikke den rapporten som artikkelen bygger på.

Skadekostnadene er basert på en form for gjentning som det er grunn til å sette store spørsmålstegn ved. Man har, basert på tall fra Oslo legevakt, lagt til grunn at bare 7,5% av skadene kommer inn i politiets statistikk, og bare 0,4% av eneulykker med lettere skader rapporteres. Så multipliserer man opp til et tenkt skadetall.

Jeg har hatt noen skader, som sikkert regnes som alvorlige i slik sammenheng. Det summerer seg opp til en brukket tommel, et brukket kraveben og et brukket ribben. Samt diverse skrubbsår og blåmerker. Jeg var innom legevakten med min brukne tommel, da min fastlege og røntgeninstituttet der min fastlege holder til, anbefalte det. Bruddet var så lite, så de anbefalte at ekspertene på legevakten så på dette, for å konstatere om det var brudd eller ikke. Kravebensbruddet kom ikke lenger enn til fastlegen og det private røntgeninstituttet.

Ribbensbruddet kom ikke lenger enn til dr Google, og litt samtale med legevenner. Jeg leste, og fikk bekreftet, at man ikke tok røntgen av slikt, at man kjente på skadestedet og konstaterte at det gjorde vondt (det klarte jeg å finne ut selv), og at man ikke behandlet det annet eventuelt ved å gi smertestillende. Jeg tåler en del smerte, så jeg så ingen grunn til å gjøre noe mer med det. Så jeg har bidratt til mørketallene.

Jeg har en jobb hvor jeg godt kan fungere med noen vondter her og der, så ingen av mine skader har ført til sykemelding.

Skal man sammenligne, må vi ha et bredere sammenligningsgrunnlag. Hvor mange skader er det for hver gått kilometer? Om vinteren leser vi ofte om folk som har skadet seg på glatt føre. Det er nok også underrapportert. Jeg har sikkert fått et og annet blåmerke når jeg har gått på rattata på glatt føre, og det har aldri falt meg inn å rapportere dette noe sted.

Sist vinter var det flere som omkom etter skader i skiløypene, uten at jeg husker noe tall. De fleste skader hører man lite om. Uten at det er noe sikkert grunnlag for å trekke slutninger, så kjenner jeg flere som har skadet seg alvorlig (typisk bruddskader) på ski enn på sykkel. Nå regnes ikke ski som “trafikk”, og kommer adri med på statistikker over skadde i trafikken.

All aktivitet medfører en viss risiko.

Tallet for helsegevinst er bare basert på redusert dødelighet, som kanskje ikke er det viktigste. Johann Kaggestad sa det omtrent slik da han ble intervjuet i radioen (NRK) om betydningen av (moderat) mosjon, og ikke minst av å gå: “Det viktigste er ikke at vi dør senere, men at vi dør sunnere.” Eller sagt å en annen måte: Bedre helse og livskvalitet mens vi lever, betyr mer enn å leve så mye lenger. Mosjon, f.eks. sykling, gir bedre helse både fysisk og mentalt.

All aktivitet medfører en viss risiko. Men inaktivitet medfører en langt større risiko. Det er derfor et stykke på vei dekning for å si at det er mer farlig å ikke sykle, enn å sykle. Jada, man kan få mosjon på andre måter enn ved å sykle, som har samme effekt. Men det mefører også risiko. Vi har nettopp lest om folk som har blitt skadet når de har holdt seg borte fra trafikken, og heller syklet inne på et treningssenter (som jeg synes er kjedelig, og ikke mentalt stimulerende på samme måten som ordentlig sykling).

Det er risikabelt å leve, og den risikoen må vi leve med. Noen med en pessimistisk innstilling til livet (jeg har glemt hvem), har sagt det omtrent slik: Livet er en seksuelt overført lidelse med 100% dødelighet.

Når vi skal vurdere risiko, må vi også se på totaliteten. Hvis vi ser rent egoistisk på det, kan man kanskje si at det er mindre risiko for MEG om JEG setter meg i en bil og kjører. Det er det vi ser demonstrert i disse dager, når foreldre kjører sine barn til skolen, og dermed gjør skoleveien uttrygg for de som ikke sitter bak panser i foreldrenes bil.

Men ser vi helhetlig på det, så er risikoen for å skade andre langt større om jeg velger å kjøre bil. Skal vi regne om til samfunnskostnader, må det også med. Bilister skader andre i et langt større omfang enn syklister og fotgjengere. Noen av de syklister som havner i stadestatistikken er kanskje ofre for den risiko som bilistene påfører samfunnet. I tillegg kommer alle som blir syke og får sin livskvalitet redusert på grunn av forurensning, støy og stress fra biltrafikken.

Jeg har ikke tall for dette. Men jeg er ganske sikkert på at i et samfunnsperspektiv bør oppfordringen være:

La bilen stå, kom deg ut på sykkel.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Blindsoner og korte skjørt

Bilde på toppen, fra Wikimedia Commons. By Philmarin (Own work).  CC BY-SA 3.0. At bildet viser en bil fra DHL, er tilfeldig. Jeg er ikke kjent med at sjåfører fra DHL har vært involvert i den type påkjørsler som omtales.

Se også innlegg fra Syklistenes generalsekretær Morgan Andersen i Aftenposten. Det er ingen ny problemstilling, så jeg har kommentert det tidligere. I den tidligere saken fikk Lastebileierforbundet med seg bilistorganisasjonen Trygg Trafikk. Denne offerklandringsorganisasjonens hovedbudskap er at vi må bruke refleks og hjelm, og holde oss unna lastebiler. For bilene skal fram!

Norges Lastebileierforbund (NLF) har igjen lansert en kampanje om at jenter ikke må gå  korte skjørt, og holde trygg avstand til store og sterke menn, for å sikre seg mot å bli voldtatt.

Eller det var visst ikke akkurat slik.  Bytt ut jentene med barn og andre folk, bytt ut det korte skjøretet med sykkel og den store, sterke mannen med en mann bak rattet i en stor, sterk og farlig lastebil. Budskapet er likevel det samme: Potensielle ofre må passe seg, for ikke å bli virkelige ofre. Noen steder kan bli farlige på grunn av andre, og Lastebileiernes og Statens vegvesens budskap til syklende og fotgjengere er: Hold dere unna, dere har selv ansvaret for ikke å bli drept. I den siste kampanjen er det barn som må ta ansvaret for at de ikke blir ihjelkjørt av monsterbiler.

Continue reading Blindsoner og korte skjørt

Skal signalet være at hvis du kjører uforsiktig og dreper noen, risikerer du en kraftig depresjon?

Advokatforeningen har laget et rollespill om straff som ble presentert under Arendalsuka <eidt> Det har vært så mye i media om Arendalsuka, så jeg trodde at den var forrige uke. Men den begynner visst i dag</edit>.  Jeg har ikke sett rollespillet, bare lest om det og lest innlegget av lederen i Oslo krets av Advokatforeningen, Marte Svarstad Brodtkorb, Når tragedier straffes med fengsel. Scenariet beskrives som følger:

“En kvinnelig bilist kjører 3-4 sekunder med solen i øynene, og en fotgjenger dør. Spørsmålet juryen og publikum skal ta stilling til er; skal bilisten idømmes fengselsstraff, og hvor lang skal den eventuelt være?”

Det er ganske åpenbart at denne saken er utgangspunkt for rollespillet. Jeg har ikke lest dommen. Men NRK gjengir dette avsnittet fra dommen:

“I rettspapira frå Drammen Tingrett går det fram at drammenskvinna fekk sola rett i andletet. Ho strekte seg opp i setet for å få betre sikt i skuggen frå taket. Ho bremsa ikkje opp då ho mista sikten.”

Continue reading Skal signalet være at hvis du kjører uforsiktig og dreper noen, risikerer du en kraftig depresjon?