All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Podcast – Pengekravsrett – innledning del 1

Dette er første del i en ny podcastserie om pengekravsrett, primært laget for studenter som studerer 3. avdeling jus ved Universitetet i Oslo. Men den er tilgjengelig for alle som måtte være interessert.

For å abonnere på serien, legg http://blogg.torvund.net/category/undervisning/pengekravsrett/feed inn i din RSS-leser, f.eks iTunes. (Selv bruker jeg iTunes for å abonnere på podcasts, og synes det fungerer aldeles utmerket. Og det er gratis. Kopier strengen, gå til “Avansert” i iTunes menyen, velg deretter “Abonner på poscast” og lim inn strengen. Det er alt.)

Du kan finne noen PowerPoint presentasjoner om enkelte emner på:

For oppgaver du kan arbeide med, gå til følgende temaer:
Betalingsplikt

Et trist “jubileum”. Når skal USIT “få ut fingern”?

Etter en konferanse om bruk av IT i juridisk undervisning arrangert i Oslo sommeren 2006 ble jeg bl.a. inspirert av det arbeidet som organisasjonenen CALI (Computer Assisted Legal Instruction) hadde gjort for å legge til rette for bruk av podcasts i tilknytning til undervisningen (i tillegg til alt det andre som CALI gjør).

Jeg tok kontakt med de ansvarlige for digitale læringsomgivelser ved USIT ved UiO for å få vite hva slags tjenester som var tilgjengelige ved UiO. Til min overraskelse og store skuffelse hadde USIT ikke noe å tilby. “Det var kanskje noe man burde begynne å tenke på” var hovedinnholdet i svaret jeg fikk.

Det har gått to år siden den gang. Fortsatt må man konstatere at bloggtjenester, podacast m.m. ikke er generelt tilgjengelig for ansatte ved UiO. Blogger ble utviklet på slutten av 1990-tallet. I følge Wikipedia begynte tjenesten å få en viss popularitet i 1999, og begynte for alvor å ta av i 2001.

Continue reading Et trist “jubileum”. Når skal USIT “få ut fingern”?

Languedoc-Roussillon, Frankrike mellom Provence og Spania

Languedoc-Roussillon har blitt “min” del av Frankrike, etter at vi kjøpte en leilighet i regionen for tre år siden. I likhet med de fleste nordmenn visste jeg for inntil få år siden lite om dette området. Languedoc-Roussillon var noe vi forbandt med relativt rimelige franske viner. Det var i grunnen alt.

Senere har jeg oppdaget at det er en region som kan by på alt fra lange sandstrender til ville fjell. Vinen er også langt mer spennende og variert enn man kan få inntrykk av om man holder seg til Vinmonopolet.

Jeg har samlet og presentert en del informasjon om regionen under http://www.torvund.net/languedoc. Det er et “never ending work in progress”. Men selv om det fortsatt er mange huller har jeg nå valgt å gjøre dette kjent ved å lenke til disse sidene.

Forsvar den akademiske frihet!

Administrerende direktør og forskningsdirektøren ved Apoforsk sier opp i protest mot eiernes overstyring. I Norsk Framaceutisk Tidsskrift forklarer de hvorfor. Saken har ut fra det som skrives i nevnte artikkel, ikke noen direkte kobling med “rettigheter til forskningsresultater”. Men jeg ser det som utslag av den samme tankegangen som ligger bak ønsket om at institusjonene skal overta alle rettigheter til forskningsresultater: Det er et voksende skikt av forskningsbyråkrater som tilraner seg makt og som vil styre forskningen.

Styrelederen, Gunnar Ellingsen, sier til Aftenposten at “det er ikke et mål i seg selv å være en uavhengig forskningsinstitusjon”. Når folk med slike holdninger får makt i forskningssektoren, da er det grunn til å slå alarm. Slike holdninger truer forskningen.

Det er nok et stykke igjen før universitetene kjøres i grøfta slik man nå ser ved Apoforsk. Men kursen er feil. Vi må forsvare vår akademiske frihet. Vi skal selv kunne velge forskningstemaer og vi skal kunne publisere det vi vil hvor vi vil uten at byråkratene skal kunne legge seg opp i det. Og vi skal ikke gi fra oss alle rettigheter. Det er den akademiske frihet som gjør det verdt å være ved et universitet.

Forsvinner den akademiske frihet forsvinner også grunnen til å arbeide ved et universitet.

Rettigheter til forskningsresultater?

Kunnskap er fri og kunnskap skal være fri. Det har aldri vært nødvendig å innhente samtykke fra Albert Einstein eller hans arvinger for å kunne skrive e=mc2. Universitetet skal drive forskning og resultatene skal gjøres kjent ved at de publiseres, gjennom forskningsbasert undervisning og i populærvitenskapelige publikasjoner. Disse helt selvfølgelige utgangspunktene synes de som ivrer for å regulere ”rettigheter til forskningsresultater” å ha glemt.

Kunnskap er fri. Gjennom patent kan man få en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse industrielt. Men den kunnskap oppfinnelsen representerer er fri. Man kan også beskytte kunnskap ved å holde den hemmelig, men hemmeligholdet gir ingen rettighet.

Det har dukket opp et dokument av uklar opprinnelse med tittelen “Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter”. Det har blitt forelagt tillitsvalgte ved noen universiteter, men om det har blitt lagt fram ved UiO er jeg ikke sikker på. Dokumentet representerer en tenkning som vitenskapelig ansatte bør ta sterk avstand fra. [Dokumentet er nærmere kommentert i innlegget “Retningslinjer for felles rettighetspolitikk – kommentarer”.]

Continue reading Rettigheter til forskningsresultater?

Retningslinjer for felles rettighetspolitikk – kommentarer

Bakgrunn

Det er mange i universitetets- og høgskolesektoren som synes å drømme om at man kan tjene mye penger på å kommersialisere forskningsresultater. Jeg tror ikke så mye på dette og man kan lett konstatere at de som ivrer for dette i alle fall ikke selv har bedrevet noen form for forskning eller utredning av det området man nå har kastet seg over.

Det har dukket opp et notat av ukjent opphav som heter “Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter”. Notatet angir ikke hvem som har utarbeidet dette og det er ikke datert. Dette har likevel ikke forhindret NTNU i å legge det fram til behandling i sitt styre i møte 13. mars. 2008. Det ble vedtatt, slik at dette notatet når angir vedtatte retningslinjer om ikke for alle Norges universiteter, så i alle fall for NTNU.

Notatet er preget av en skrikende mangel på innsikt hos de som har forfattet det – hvem nå det måtte være. Mitt klare standpunkt er at vitenskapelig ansatte, med unntak for patent, ikke bør overdra rettigheter i større omfang enn det som følger av loven. Men uansett hva man måtte mene om dette politiske spørsmålet, så er det notatet som noen anonyme har utarbeidet som “Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter” uegnet som grunnlag for behandling av disse spørsmålene.

Nedenfor har jeg skrevet noen kommentarer til notatet. Kommentarene er skrevet til Forskerforbundets opphavsrettsutvalg (jeg sitter i det utvalget), men er ikke behandlet i utvalget og står således for min regning. Dette utgangspunktet preger perspektivet: Det er de vitenskapelig ansattas rettigheter jeg er utgangspunktet.

Continue reading Retningslinjer for felles rettighetspolitikk – kommentarer