All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Syklister: Krev deres plass i veien!

Nå som snøen har kommet er forholdene for oss som sykler i Oslo enda dårligere enn når veiene er bare. Til tross for at det blå-grønne byrådet har bedret vintervedlikehold av sykkelveier som et punkt i sin byrådserklæring (se s. 12 nederst), har vi så langt ikke sett noe til det. Venstre og Ola Elvestuen har vært sørgelig anonyme etter at de kom inn i byrådet. At planlegging og utbygging av nye sykkelveier og sykkelfelt tar tid, det må vi akseptere. Men bedret vintervedlikehold, det kunne vært satt i gang umiddelbart. Så har ikke skjedd.

Akkurat som under det blå-blå byrådet er ikke brøyting av sykkelfelt bare dårlig eller helt fraværende, man brøyter snø fra kjørefeltene inn i sykkelfeltene. Sykkelfeltene brukes som snødeponi og blir fullstendig ubrukelig. Det er uakseptabelt, og vi kommer ikke til å glemme det, Ola Elvestuen.

Der det ikke er sykkelfelt, men parkerte biler på begge sider av veien er forholdene enda dårligere. Dessverre er det denne type gater som dominerer i Oslo, også i store deler av det som er skiltet som sykkeltraséer (med Oslo-spesialiteten “sykkeltrasé ikke tilrettelagt for sykkel”). Det blir liggende snø mot fortauet, slik at bilene parkerer lenger ut i veien. Man får ikke brøytet helt inn til de parkerte bilene, slik at det blir liggende en brøytekant mellom de parkerte bilene og det som er igjen av kjørefeltet. Her skal også syklistene finne sin plass.

Når forholdene er slik de er i Oslo, så er mitt klare råd til syklister: Legg dere midt i kjørefeltet slik at bilene må foreta en ordentlig forbikjøring om de vil forbi. Ikke la dere presse inn mot kanten, hvor all snøen har samlet seg. Ha guts nok til ikke å bry dere særlig om utålmodige bilister som blir liggende bak. La de bare ligge der til det er mulig å kjøre forbi på ordenlig vis. Men vær for all del godt synlig. Hvis du ikke har en sykkeljakke i en veldig synlig farge, så bruk refleksvest også om dagen.

Om noen klager, så er dette et passende svar:

1. Syklister er kjørende og har like stor rett til å bruke kjørebanen som bilistene har.
2. Det er dere som kjører bil, ikke vi som sykler som krever en uforholdsmessig stor plass.
3. Klag til kommunen som ikke legger forholdene til rette for syklister, og dermed skaper konflikter mellom syklister og andre trafikanter, ikke til oss som bare innretter oss så godt som det er mulig under rådende forhold.
4. Stem på partier som vil legge til rette for syklister. Også alle andre trafikanter er tjent med at forholdene legges til rette slik at konflikter unngås.

Bruk også kommunens nettside for å rapportere problemer med veinettet: http://melding.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/Innmelding.aspx Meld fra om manglende brøyting av sykkelfelt og sykkelveier, og skriv gjerne i kommentarfeltet at det er uakseptabelt at snø fra kjørefeltene brøytes inn i sykkelfeltet.

PS (føyd til etter publisering):

Dette var jeg ikke klar over før noen påpekte det i en kommentar på twitter: I Oslo kommunes “Serviceerklæring for brøyting og strøing av kommunale veier” kan vi lese følgende under overskriften “Sykkelveier”:

“Sykkelveier og sykkelfelt som er definert som hovedsykkelvei skal brøytes og strøs. Her kan du laste ned et kart som viser hovedsykkeltraseene, i pdf. De andre sykkelveiene/-feltene vil bli benyttet til snølagring”

Oslo kommunes serviceerklæring overfor vintersyklister er altså at sykkelveier og sykkelfelt skal brukes til snølagring. Det er en fullstendig uaksepteabel holdning overfor byens syklister. Hvis ansvarlig byråd, Venstres Ola Elvestuen, ikke gjør noe med dette har jeg mistet all tillit til ham!

 

Når et verk faller i det fri

Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. På et tidspunkt går verket over til å bli en del av vårt kulturelle felleseie som ingen lenger har noen enerett til.

Man kan diskutere hvor lenge opphavsretten bør vare. Det er i alle fall rimelig at den i alle fall varer i opphavsmannens levetid. Det var ingen rimelighet i at mens komponisten Igor Stravinskij på 1920-tallet slet økonomisk og til dels fikk til livets opphold ved å låne penger fra venner, penger som ingen av dem hadde noen tanker om at de noen gang skulle få tilbake, så tjente andre gode penger på å sette opp hans mest populære ballett, Ildfuglen. Etter datidens regler, i alle fall de russiske, var opphavsretten allerede utløpt. Jeg ser heller ikke noe urimelig i at Chuck Berry fortsatt får royalty når hans låter fra 1950-tallet spilles.

Jeg synes også det er rimelig at opphavsmannens arvinger i en viss tid etter dennes død kan nyte godt av de verk vedkommende etterlot seg. Det gjelder særlig når opphavsmannen dør ung, og kanskje ikke for alvor blir oppdaget før etter sin død. Den svenske forfatteren Stig Larsson  er eksempel på dette (uten at jeg her skal gå inn i konflikten mellom hans samboer og hans familie). Jo eldre opphavsmannen blir, desto mindre grunn er det til å sikre hans etterlatte. Den som trekker sitt siste sukk i en alder av 95 år har nok tjent godt på sine verk, om det er noe å tjene på dem, før sin død. Da vil vedkommende gjerne etterlate seg verdier som etterkommerne vil nyte godt av uansett. Men vi må ha praktikable regler, og kan ikke avgjøre vernetidens lengde ut fra en vurdering av om arvingene er verdig trengende eller ikke.

70 år er for lenge. Jeg tror de fleste som arbeider med opphavsrett, og som ikke enten selv tjener på eller representerer noen som tjener på den lange vernetiden, mener at 70 år etter opphavsmannens død er for lenge. Men slik er det hos oss. Minimumsforpliktelsen etter Bern-konvensjonen er 50-år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Det er mer enn langt nok etter min mening. Men det var 70 år i Tyskland. Da dette ble harmonisert i EU var det enklere å utvide til 70 år i alle EU-land fremfor å redusere vernetiden i Tyskland. Siden fulgte USA etter.

Continue reading Når et verk faller i det fri

Er produksjon og distribusjon av papir gratis, Universitetsforlaget?

For tiden forsøker jeg å gjenvinne verdifull plass i hyller og andre steder ved å bli kvitt papir. Å bli kvitt tidsskrifter er en del av dette prosjektet. Jeg vil ha tidsskrifter elektronisk, jeg vil ikke ha papir. Den trykte lovsamlingen har jeg ikke brukt på mange år. Jeg bruker Lovdata. Det begynner å bli en del år siden jeg sluttet å abonnere på Norsk Rettstidende. Jeg bruker Lovdata. I en overgangsperiode søkte jeg på Lovdata, men fant fram papirversjonen hvis jeg skulle lese dommen ordentlig. Men det tok ikke så lang tid før jeg uansett bare leste dommene på PC, så da var det ingen grunn til å fortsette å abonnere på en papirversjon hvor man får dommene noen måneder etter at de kom i Lovdata.

Nå har tiden kommet til andre tidsskrifter. Man kan abonnere på elektroniske versjoner av Universitetsforlagets juridiske tidsskrifter, og sikkert mange av deres andre tidsskrifter også. Men jeg ble litt overrasket da jeg konstaterte at det koster akkurat like mye å abonnere på tidsskriftet elektronisk som på papir. Faktisk er det på en måte dyrere, for som abonnent på deres papirtidsskrifter får man også tilgang til de elektroniske versjonene. Skal man ha enkelthefter blir det helt absurd. 250 kr skal Universitetsforlaget, gjennom Idunn.no ha hvis man skal laste ned et enkelthefte av Lov og Rett som pdf-fil, og det koster 100 kr pr artikkel. Bestiller man enkelthefter på papir, koster det 139 kr + porto. Det er altså dyrere å laste ned enkelthefter enn å få dem tilsendt på papir.

Continue reading Er produksjon og distribusjon av papir gratis, Universitetsforlaget?

Opera uten musikk?

“Storslagen romopera” lyder en overskrift i dagens utgave av Aftenposten (foreløpig kun på papir). Det er en anmeldelse av et dataspill. Jeg er ikke så opptatt av dataspill, så slike anmeldelser leser jeg vanligvis ikke. Men musikk interesserer meg. Derfor leste jeg denne for å se hva som kunne få et dataspill til å gjøre seg fortjent til å bli kalt en opera. Det sto ikke ett ord om musikk i anmeldelsen. Jeg måtte lese den en gang til for å forsikre meg om at jeg hadde lest rett. Men fortsatt intet om musikken.

Dette er meningsløst tøv. Det er musikken som gjør et drama til en opera. Så jeg la ut en kommentar på Twitter om hvor jeg lurte på hva slags tøv dette var. Jeg fikk svar på tiltale. “Romopera” eller “Space opera” har ikke noe med musikk å gjøre, sa en som antageligvis kjenner sjangeren bedre enn hva jeg gjør. Star Wars” nevnes som eksempel på en “romopera”“Romopera” kommer fra “såpeopera”, som heller ikke har noe med opera å gjøre. En hevdet at opera er et etablert begrep, også uten musikk. Både “såpe-” og “romopera” skulle angivelig dele mange kjennetegn på opera, også uten musikk. Opera skal være noe storslått, dramatisk og konfliktfylt. “Romopera” har slektskap med de mer dramatiske og pompøse operaene, og har plot- og karaktermessig mye til felles med opera. Musikk er tydeligvis ikke nødvendig for å gjøre noe til en opera.

Continue reading Opera uten musikk?

Gratulerer Fabian Stang som årets Osloborger, og takk til dere som stemte på meg

Ikke uventet ble Fabian Stang årets Osloborger 2011. Gratulerer! Det er meget vel fortjent.

At jeg selv skulle komme til å bli nominert til en slik heder var fullstendig overraskende. Tanken hadde aldri streifet meg. Jeg fikk vite at jeg var kandidat noen dager før det ble offentliggjort. Men jeg fikk ikke vite hvem de andre kandidatene var. Min første tanke var at året Osloborger måtte bli Fabian Stang. Det eneste usikkerhetsmomentet var om kåringen var lagt opp slik at ordføreren ikke kunne være kandidat. Da jeg så listen var jeg ikke i tvil: Det måtte bli Fabian.

Jeg vet at Fabian vil si at han bare har gjort jobben sin, og at han først og fremst er stolt over Oslos befolkning. Jeg har også hørt andre si, mens kåringen var oppe til votering, at Fabian bare har gjort jobben sin. Men det er mange måter å fylle ordførerjobben på. Da terroren rammet Norge trengte vi noen som sto fram og viste vei. Sammen med statsminister Jens Stoltenberg sto Fabian Stang fram som den lederen vi trengte i en tung og vanskelig tid, en tid hvor mange av oss bare satt utslått og handlingslammet i en forvirret sorg over det ufattelige som hadde skjedd. Fabian, sammen med Jens Stoltenberg, ledet oss gjennom stormen og sorgen. Sjelden har det vært en så åpenbar kandidat til å bli årets Osloborger som i 2011.

Continue reading Gratulerer Fabian Stang som årets Osloborger, og takk til dere som stemte på meg

Sirkus Munch — en trist forestilling

Så har Oslo bystyre druknet Lambda. Dette er politisk sirkus på sitt verste. Det er flertall mot Lambda, men ikke flertall for noe.

AP vil ha Tøyen. FrP sier de vil ha Nasjonalgalleriet, men realiteten er at de ikke vil ha noe. FrPs argumentasjon dreide seg om bruk av penger. De argumenterte ikke for Nasjonalgalleriet, men mot å bruke penger på et nytt museum. Carl I Hagen har aldri vært opptatt av resultater. Han er narcissistisk politiker av verste sort, som bare er opptatt av spillet og at han selv kan stå i rampelyset og komme på TV. Nå fikk han med seg AP, og fikk det som han ville.

Den som har skuffet mest er Liebe Rieber-Mohn. Jeg hadde tross alt vissse forventninger til henne, noe jeg aldri har hatt til FrP og Carl I Hagen.

Continue reading Sirkus Munch — en trist forestilling

Munch og Bjørvika — et uverdig politisk spill

Oslos politikere er i ferd med å bygge et nytt monument: Et monument over sin egen uduglelighet. Verdenskunstneren Edvard Munch sendes ut på en ny ørkenvandring sammen med samlingen til Rolf Stenersen.

Saken handler ikke så mye om Lambda. Jeg har aldri vært begeistret for det bygget, og hadde gjerne sett at man hadde valgt et annet. Det handler om Edvard Munch, det handler om Oslo og det handler om Norge. Jeg aksepterer at juryen valgte noe annet enn det jeg ville ha foretrukket. Nå handler det om å komme videre og gi Edvard Munch det museum han fortjener.

Det kan godt hende at det kunne ha blitt bygget et utmerket Munch-museum på Tøyen. Men politikerne har prioritert parkeringsplasser og sirkus fremfor et ordentlig museum. Det gjorde også AP/SV, da de satt med byrådsmakten. De kunne sikkert ha bygget et flott Munch-museum. Men de gjorde det ikke.

Continue reading Munch og Bjørvika — et uverdig politisk spill

Består Venstre og Ola Elvestuen sykkelprøven?

Mange av oss hadde og har store forventninger til Venstres Ola Elvestuen som byråd for samferdsel i Oslo. Vi ventet selvfølgelig ikke resultater med en gang. Det tar tid å få synlige resultater. Men nå kommer de sakene hvor vi venter å se en kursendring.

I byrådserklæringen til det nåværende byrådet står det på s 13-13 at man skal sørge for bedre vintervedlikehold. Det er dessverre bare å konstatere at her strøk Venstre og Ola Elvestuen på den første prøven. Da snøen falt i Oslo var ryddingen av sykkelfelt akkurat like dårlig som under det forrige byrådet. Det vil si at sykkelfeltene ikke ble ryddet for snø. Det er liten hjelp i å se bedre vintervedlikehold i byrådserklæringen så lenge vi ikke ser noe til det i gatene.

Continue reading Består Venstre og Ola Elvestuen sykkelprøven?

Selvsagt skal politikere ha etterlønn!

“Politikertopper har tjent hundretusener på gullkantet etterlønn” skriver VG, en sak som gjengis og følges opp av NRK Østlandssendingen. Det dreier som en lønn i tre måneder etter at man går av som heltidspolitiker i Oslo. Alle har krav på lønn i en “oppsigelsestid”. Selvfølgelig skal politikerne ha tilsvarende. Det er politikerhets å kritisere en slik ordning.

En politiker må være forberedt på å måtte gå på dagen, men skal likevel stå på i sin politikerjobb til siste dag på jobb. Når man går inn i en valgkamp er målet å bli valgt. Noen taper. En byråd, statsråd, stortingsrepresentant og andre skal være opptatt av å gjøre sin jobb til den dag de går av. Man skal ikke bruke denne tiden til å planlegge sitt liv etter politikken, søke andre jobber, osv. Det får man gjøre når man er ute av aktiv politikk.

Jeg synes ærlig talt at politikere godt kan ha en etterlønn i mer enn tre måneder. Det gjelder både rikspolitikere og lokale heltidspolitikere. Når man står der dagen etter at regjering eller byråd er kastet, eller man er vraket av velgerne, da skal man ikke stå på bar bakke. Den som har brukt all sin energi på å bli gjenvalgt og så blir vraket, må stake ut en ny kurs for livet sitt. Man skal ha en viss tid til å tenke seg om, finne ut hva man vil, hvilke muligheter man har, osv.

Continue reading Selvsagt skal politikere ha etterlønn!

Som fryktet i Bjørvika: Ingen tilrettelegging for sykkel i Nylandsveien

Så fikk jeg et svar på mitt spørsmål til Statens vegvesen, og innholdet var som fryktet: Det er ingen planer om å legge til rette for sykkel i Nylandsveien. Hva man mer konkret planlegger i Dronning Eufemias gt, har jeg fortsatt ikke fått noe svar på. Svaret fra Vegvesenet er dette:

“Hei

Jeg ser av din mail at du kjenner til våre nettsider om Bjørvika. Der kan du se i anleggsgjennomføringsrapporten hvordan sykkelrutene blir skiltet frem til ferdig opparbeidelse av riksveiene i 2014/15. I den samme rapport vil du også finne de permanente sykkeltraseene  når anlegget er ferdig opparbeidet. Det vil du se at det legges til rette for egne sykkelfelt og  sykkelveier gjennom Bjørvika. Det er ikke planlagt for gående og syklende på Nylandsbrua men derimot er det to andre muligheter for kryssing av sporområdet. 1. Nordenga bru (Østre tangent ) med egen gang og sykkelvei.

2. Stasjonsallmenningen en egen gang og sykkelbru.

Dette har vi gjort nå i anleggsfasen:

•          Satt opp skilt med kart som viser anbefalte sykkelruter på ulike steder i området.

•          Samme informasjon på nettsidene våres (på forsiden under “last ned”).

•          Forbedret generell skilting i området for å vise sykkeltrase.

•          Illustrasjon som viser fremtidig løsning (2014/15) for syklister er lagt ut på nettsidene våres:

http://www.vegvesen.no/_attachment/279841/binary/493728″

Continue reading Som fryktet i Bjørvika: Ingen tilrettelegging for sykkel i Nylandsveien