All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Valg 2017. Arbeiderpartiet, et gammeldags og gammelgrått bilistparti

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Her er Arbeiderpartiets “program”, i alle fall stikkordslisten. Dette er min vurdering av Oslo Arbeiderparti før valget 2015.

Arbeiderpartiet i Oslo har vist vei. Men på riksplan har de ikke fulgt med.

Blir det en “rødgrønn” regjering, ryker en eventuell satsing på sykkelekspressveier. Nå skal man uansett ikke tro så mye på det som står i den transportpolitiske ønskelisten Nasjonal Transportplan. Men når Arbeiderpartiet allerede nå sier at de vil droppe eksepressykkelveier, da er det liten grunn til å stemme Arbeiderpartiet.

Vi må også ta med at Arbeiderpartiet går til valg på å regjere sammen med Bondepartiet, eller Senterpartiet som de nå kaller seg. En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme til Senterpartiet i regjering.

Arbeiderpartiet hadde en del særmerknader om NTP i Transportkomiteen, og noen merknader sammen med Sentrpartiet. Arbeiderpartiet vil kutte satsingen på sykkelsekspressveier med 4 mrd. De skriver også dette:

“Disse medlemmer viser til at ordningen med sykkelekspressveier kan oppfattes for rigid og smalt i arealplanleggingen og blant dem som ønsker å benytte seg av sykkelen som framkomstmiddel. Å benytte sykkel som transportmiddel skal være mulig både for skolebarn og for proffsyklister. Det er nå enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utbygging av gang- og sykkelveier, gjennom blant annet å sørge for at man lokalt kan bestemme standard og utforming. D i s s e  m e d l e m m e r er opptatt av å få mest mulig gang- og sykkelvei for pengene, og mener det er mange eksempler på at det legges for høy standard til grunn.”

Dagens regjering har allerede åpnet for en lavstandard “sykkelløsning”. Problemet i Norge er at vi har for lite tilretteleging for sykkel, og mye av det vi har er for dårlig. Vi trenger bedre, ikke dårligere sykkelveier. Her ser vi at Arbeiderpartiet vil kutte beløpet som er foreslått med 4 mrd, og vil dessuten lage enda dårligere standard.

De to forrige stortingsperiodene ble det fremmet to forslag for å bedre forholdene for folk som sykler. Arbeiderpartiet stemte mot begge. Det er ikke spor av sykkelvennlighet i Arbeiderpartiets politikk på riksplan.

Arbeiderpartiet har har åpenbart hatt noen appifiserte informasjonskonsulenter til å presentere sitt program. Her finner man en liste med stikkord, men jeg finner ikke programmet som en sammenhengende tekst. Jeg foretrekker å lese programmene i sammenheng. Sykkel er ikke et eget stikkord på den listen, og det sier i seg selv ganske mye. Men man finner Kollektivtransport, sykkel og gange. Den som vil finne et stikkort for sykkel, må altså lete under bokstaven K. Sykkel er så lavt prioritert at det ikke engang har fått et eget stikkord, selv om det er mye småtteri som er løftet fram. Svømmebasseng har de derimot funnet plass til. Men under punktet  Kollektivtransport, sykkel og gange finner vi i handlingspunktene ingen ting om sykkel. I teksten finner vi den vanlige besvergelsen:

“veksten i persontrafikken i og rundt de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange”

Altså, status quo når det gjelder persontrafikk med bil, og åpenbart fortsatt vekts i varetransport med bil. Dessuten er det bare begrenset til byene. De fortsetter:

“Det er et stort potensial for at flere kan sykle og gå i byene”

Folkehelse på bygdene er åpenbart ikke viktig. Arbeiderpartiet baserer seg på at bygdefolk ikke kan sykle. De fortsetter sine distriktsobservasjoner slik:

“Kollektivtransport skal ikke bare være et byfenomen. Det er viktig at det også i distriktene utvikles effektive løsninger for de som ikke kan kjøre bil.”

Sykkel skal visst fortsatt være et byfenomen, etter Arbeiderpartiets vurdering. Det skal visst ikke legges til rette for at de som ikke kan kjøre bil, skal kunne sykle.

Under stikkordet Trafikksikkerhet finner vi slikt som Flere og bedre, møtefrie veier og Flere veier med midtdeler. Altså tiltak for å sikre bilister, ved fysisk å hindre bilister å oppføre seg som farlige idioter. Sikkerhet for folk som sykler, det har man visst ikke tenkt på i Arbeiderpartiet. Under overskriften Storbyløft for å nå klimamålene finner vi kollektivtransport, bildeling og selvkjørende transportmilder. Også her glimrer sykkel med sitt fravær.

Det som står om sykkel i Arbeiderpartiets program, er ikke mer enn pliktøvelser som de må ha med for syns skyld. Praksis i Stortinget viser at folk som sykler ikke er viktig for Arbeiderpartiet. Vi må dessuten ha med at en stemme til Arbeiderpartiet er en stemme til en regjering med Senterpartiet.

Arbeiderpartiet har gått for et merkelig kompromiss når det gjelder oljeboring i nord. De vil visst ikke bore på steder som kan ses fra land. De er solid plantet i den grå-grå alliansen.

I Oslo har arbeiderpartiet blitt et parti som tar sykkel, og jeg legger til mlijøspørsmål på alvor. På riksplan er Arbeiderpartiet solid murt fast blant de grå-grå, som satser på bil og olje.

Partiene:

Se også denne oversikten over hvilke partier man bør stemme på hvis man er opptatt av trening og helse (Aftenposten).

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Valg 2017. Høyre – mer av det samme, lite om sykkel

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Høyre er seniorpartner i den sittende regjering, selv om de ikke har samferdselsministeren. For partier i en posisjonen kan man i grunnen bare regne med at man vil få mer av det samme. Jeg tror ikke noe på løfter om at ting skal bli så annerledes om de bare får fortsette en periode til.

Høyres program. Mine kommentarer til Oslo Høyre ved kommunevalget 2015.

I Stortinget har Høyre konsekvent stemt mot forslag som skulle bidra til å gjøre det bedre å sykle.

Continue reading Valg 2017. Høyre – mer av det samme, lite om sykkel

Valg 2017. FrP, et bilistparti

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

FrP sitter i dagens regjering, og har samferdselsministeren. Da må vi regne med mer av det samme. Jeg tror ikke på noen særlige endringer om den sittende regjeringen får fortsette.

FrPs program. Her er min vurdering av FrP Oslo før kommunevalget 2015. FrP er også et av de partiene som vil gamble med norsk økonomi og miljø ved å lete etter olje i sårbare og krevende områder.

Continue reading Valg 2017. FrP, et bilistparti

Fremtiden er ikke i olje

Foto på toppen: Richard ChildCC BY 2.0.

Her er jeg en amatør. Jeg pretenderer ikke å være oljeanalytiker, finansanalytiker eller noe annet. Men man trenger ikke det for å se noen overordnede trender.

Norge styres av oljedopede politikere som drømmer om at oljeprisen skal nå gamle høyder, slik at Norge skal kunne fortsette å høste av vår lottogevinst. Det kommer neppe til å skje.

De områdene som oljedopede politikere drømmer om å bygge ut, ligger i sårbare, vanskelige og værharde områder. Utbygging medfører store miljømessige risiki. Det er i seg selv en god grunn til at de ikke bør bygges ut. Og den kommer neppe til å være lønnsom.

Continue reading Fremtiden er ikke i olje

Kan ikke bygdefolk sykle? @presserom

Sakte med sikkert beveger Norge seg i retning av et land også for folk som sykler. Men enn så lenge er visst dette bare noe om skal gjelde byfolk, særlig folk i de større byene. Utenfor byene skal ikke folk sykle. Det kan se ut som om de som planlegger i Statens vegvesen baserer seg på at bygdefolk ikke kan sykle. Damen på toppen var blant de mindre urbane syklister jeg kunne finne i mitt billedarkiv. Men hun sykler i Frognerparken i Oslo, og er sikkert mer enn urban nok.

I Nasjonal Transportplan (NTP) er det lite eller ingen ting om sykkel. Joda, de sedvanlige besverelsene er der. Men ingen tiltak som staten har ansvar for. Det foreslås å legge penger inn i bymlijøpakker. Byer kan få penger hvis de satser selv. Det er bra, men staten har selv et ansvar, som de skyver fra seg. Det er staten som har ansvar for å legge til rette for sykling mellom byer og tettsteder.

Continue reading Kan ikke bygdefolk sykle? @presserom

Les vins du Tour de France 2017. 21. etappe: Montgeron — Paris Champs-Élysées

Selv om det gjenstår en etappe, er i praksis alt annet enn etappeseieren på denne etappen avgjort. Chris Froome vinner, Warren Barguil får klatretrøyen, Michael Matthews får den grønne poengtrøyen, Simon Yates får den hvite ungdomstrøyen, og Sky vinner lagkonkurransen.

Sesongen er på ingen måte slutt. Blant annet gjenstår Vuelta d’Espania og VM, samt en del andre viktige ritt. Likevel tar jeg sjansen allerede nå til å utrope Team Sunweb til årets lag. Det var ikke et lag jeg tenkte på som et storlag da sesongen startet. Tom Dumoulin vant Giro d’Italia. I årets Tour har de vunnet klatretrøyen og poengtrøyen, og tatt fire etappeseire. De som har markert seg sterkest er unge. Tom Dumoulin og Michael Matthews er 26, Warren Barguil er 25. Det er ryttere for fremtiden. Hvor lenge Sunweb klarer å beholde dem, er et annet spørsmål. Vi kan skåle for Sunweb nå i finalen.

Edvald Boasson Hagen kan fortsatt vinne dagens etappe. Men det er uansett grunn til å reflektere litt over betydningen av han etappeseier. Hvis han hadde blitt stående med sine to andre og to tredjeplasser, så hadde han blitt stående med et bare nesten, og kun spesielt interessert nordmenn ville ha husket det. Men når det ble en etappeseier, og dessuten to andre og to tredjeplasser, da blir resultatet virkelig bra.

Avslutningen i Paris er tradisjon, og vi holder oss også til tradisjonen. I dag blir det champagne. Champagne er en vin for de store anledninger, og for de ikke fullt så store anledninger. Som en, jeg har glemt hvem, har sagt det:

Man bør alltid ha en flaske champagne i kjøleskapet, i tilfelle det skulle dukke om noe som man bør feire. Det man vil feire, kan godt være at man har en flaske champagne i kjøleskapet.

Continue reading Les vins du Tour de France 2017. 21. etappe: Montgeron — Paris Champs-Élysées

Les vins du Tour de France 2017. 20. etappe: Marseille — Marseille (tempo)

Endelig! En sterk og særdeles velfortjent seier for Edvald Boasson Hagen! Gratulerer!

Tyvende etappe. Det er i dag det hele avgjøres. Det er en 22,5 km tempoetappe, og den har en stigning opp ca 100 meter, uten at jeg har funnet noen flere detaljer om den stigningen. Det er en etappe som bør passe gode temposyklister som også er gode klatrere, som f.eks. Chris Froome.

For det fleste rytterne er en tempoetappe nestsiste dag, det som Jens Voigt for noen år siden kalte en “semi rest day”. De fleste rytterne har gjort jobben sin. På en tempoetappe må sammenlagtkandidatene klare seg på egenhånd, uten hjelperyttere. Hjelperytterne har ingen ambisjoner på egne vegne, i alle fall ikke på tempoetapper, og skal bare komme gjennom på akseptabelt vis innenfor maksimaltiden, slik at de kan fullføre. Det hender riktignok at noen av dem sendes ut i striden hvis laget deres har ambisjoner om å vinne lagkonkurransen og trenger et godt resultat, hvor det er lagets tre beste på hver etappe som teller. AG2R ligger 3 min 8 sek etter Sky i lagkonkurransen. Kanskje får noen AG2R-ryttere beskjed om å kjøre for fullt, i håp om å vinne denne konkurransen. Kanskje Sky også vil forsvare posisjonen her, kanskje nøyer de seg med den gule trøyen.

Enkelte ryttere, som Tony Martin, er tempospesialister, og vil  ha ambisjoner om etappeseier. De kjører for fullt, sammen med de som kjemper for sammenlagtplasseringer. For spurterne er morgendagens etappe, finalen i Paris, den mest prestisjefulle. Så de vil spare krefter til i morgen.

Rytterne skal forbi kirken Notre-Dame de la Garde, som ligger på toppen av en høyde, 116 meter over havet. Jeg vet ikke sikkert hvilken vei de skal sykle opp. Jeg har gått fra den gamle havnen i Marseille opp hit, og det er temmelig bratt, uten at jeg vil gjette på stigningsprosenter.

Foto: Tobi 87, Wikimedia common, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0

Continue reading Les vins du Tour de France 2017. 20. etappe: Marseille — Marseille (tempo)

Les vins du Tour de France 2017. 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence

Nok en etappeseier til Warren Barguil, etter imponerende kjøring. Og ingen av sammenlagtkandidatene klarte å ta tid fra Chris Froome. Nå har de i praksis bare lørdagens tempoetappe å gjøre det på.

Nå skal rytterne ned fra fjellet. Det er flatt, og en etappe som burde tilsi en massespurt. Men det spørs hvem av spurterne, og hvilke av spurtlagene som har krefter igjen etter to alpeetapper. Jeg håper at Edvald omsider skal lykkes.

Etappen starter i Embrun, ved den nordøstre enden av  Lac de Serre-Ponçon, og fortsetter denne gangen nedover La val­lée de la Durance. Men vinene fra det området “drakk” vi opp i går. Vi finner uansett mer interessante viner i dag, når vi kommer litt lenger nedover.

Continue reading Les vins du Tour de France 2017. 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence

Les vins du Tour de France 2017. 18. etappe: Briançon — Izoard

Så ble det en i alle fall for meg ukjent slovener Primoz Roglic, som tok etappeseieren på en overbevisende måte. Sikkert stor stas i Slovenia, med Slovenias første etappeseier i Tour de France.

Nå som konkurransen om den grønne trøyen begynte å bli spennende, var det trist at Marcel Kittel kræsjet ut av av rittet. Det var ikke slik den konkurransen skulle avgjøre.

Dette er årets andre alpeetappe og den siste fjelletappen. De som vil bedre sin posisjon i sammendraget, og ikke er veldig gode temporyttere, må ta tid på denne etappen. Ingen angrep op Chris Froome i går. Det sier litt om situasjonen at alle de andre sammenlagtkandidatene var der foran alene. Chris Froome hadde med seg Mikel Landa helt til mål.

Etappen går drøyt 800 til drøyt 2300 meter over havet, og i slike høyder produseres det bare unntaksvis vin.

Vi kan finne noe vin ved den (kuns­tig) inn­sjøen, Lac de Serre-Ponçon, rytterne skal sykle langs. Noen husker kanskje fra fysikktimene at vann har stor varmekapasitet, hvilket vil si at det kan lagre mye varme. Det tar lang tid å varme opp vann, og det tar tilsvarende lang tid å kjøle det ned. Dermed virker slike innsjøer temperaturstabiliserende. De holder på varmen og bidrar til å varme opp omgivelsene om høsten og vinteren, og virker avkjølende om sommeren. Lac de Serre-Ponçon, ligger ca 800 meter over havet, som er høyere enn der man vanligvis kan dyrke vindruer.

Den første pro­du­sen­ten jeg vil nevne, Domaine Taver­nier, lig­ger i Embrun, i nordenden av Lac de Serre-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­dene, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

Vi kan finne noen produsenter i dalen ned­over fra den syd-vestre enden av Lac de Serre-Ponçon. Vi havner da i  La val­lée de la Durance, dalen hvor elven Durance ren­ner. Durance kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Serre-Ponçon og videre ned mot Rhônen. Dagens etappe dreier østover i enden av Lac de Serre-Ponçon, så vi skal ikke videre nedover den dalen denne gangen.

Domaine Alle­mand lig­ger nede i denne dalen, og dyr­ker vin i syd­vendte skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker lokale drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Denne druen var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­tere at Oz Clarke ikke skri­ver om den. Her jeg sit­ter når jeg fer­dig­stil­ler dette, har jeg ikke hatt mulig­het til å sjekke hva Jan­cis Robin­son even­tu­elt skri­ver. Alt jeg vet er det jeg har lest på denne nett­si­den.

De øvrige pro­du­sen­tene jeg har fun­net er Domaine de la Clochère, Domaine du Petit Août og Domaine de Tres­bau­don. De to første synes å pro­du­sere vin på lokale druer, mens den siste dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­nier, i til­legg til det som synes å være en lokal utgave av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å finne i dette områ­det. Men det viste seg å være langt mer enn jeg hadde ven­tet. Den lokale druen Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.

Jeg har også lett etter øl langs denne etappen, men har ikke funnet noen bryggerier det er verdt å nevne.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2017. 17. etappe: La Mure — Serre-Chevalier

Så ble det bare nesten for Edvald denne gangen også. Man får ikke seire etter fortjeneste, men få hadde fortjent det bedre enn Edvald. Tre ganger fotofinish, to andre og to tredjeplasser. Nå håper jeg virkelig han skal vinne. Men han får nok ikke noen ny sjanse før på fredag.

Nå skal rytterne inn i Alpene. De som vil fravriste Chris Froome den gule trøyen, har to etapper å gjøre det på. Denne og den neste. Det holder nok ikke bare å ta inn det forspranget som Chris Froome har. Den nestsiste etappen er en ikke særlig lang, men ganske krevende tempoetappe i Marsielle. Her vil Chris Froome vanligvis være sterkere enn sine nærmeste konkurrenter, så de må ha opparbeidet et visst forsprang.

Marcel Kittel begynner tydeligvis å bli sliten før Alpene. Før mellomsprinten på dagens etappe skal de over en andrekategori stigning. Jeg vil tro at Sunweb kommer til å kjøre hardt opp hit for at Warren Bargeuil skal få klatrepoengene, og for å kjøre av Marcel Kittel før mellomsprinten, slik at Michael Matthews kan få flere poeng. Den grønne trøyen sitter ikke trygt på Marcel Kittels skuldre.

Fjell betyr at det er vanskelig å finne vin. Vi var innom viner fra Savoie til 9. etappe.  Det er utmerkede viner. Hvis man ikke er i området, er det sannsynligvis det nærmeste man kan få tak i.

Da en stor del av etappen går i departementet Isére, går vi til IGP Isére og til underområdet IGP Coteaux du Grésivaudan, i skråningene i Chartereusemassivet. Her får druene mye sol, og det er et varmt mikroklima. Det produseres mest hvitvin, men også rødvin og rosévin.

Det dyrkes noen tradisjonelle druer i området, som man i alle fall ikke finner mange andre steder. L’Etraire de la Dui  er en rød/svart drue fra Isére, som gir en tanninrik, fruktig og litt krydret vin. Den skal passe godt til vilt, sier mine kilder.

La Verdesse er en hvit drue som kommer fra Isère. Den gir en alkoholrik vin med lys gul farge,

Le Persan er en rød/svart drue som opprinnelig kommer fra Saint-Jean-de-Maurienne,  men som også dyrkes i les coteaux du Grésivaudan. Den gir en relativt tanninrik vin som sies å gå godt med rødt kjøtt, and og gås.

Når det ikke er vin å finne, må vi gå ut etter øl. Rytterne skal over Col du Galibier, og da kan det passe med en øl fra Brasserie du Galibier. Det ligger i Valliore, som er det stedet rytterne sykler ned til fra Col du Télégraphe, før de starter på stigningen opp mot Col du Galibier. Deres to øl Avalance og Alpine er begge gitt tre sjerner i Le Guide Hachette des Bieres, mens deres Matchut er gitt to. Jeg har ennå ikke smakt dem.

chartreuse_vDen som har san­sen for det sterke og søte kan nyte en av de klas­siske likø­rer: Char­treuse. Dette er så vidt jeg vet den ster­keste likø­ren som pro­du­se­res, i alle fall om vi hol­der hos til likø­rer som sel­ges kom­mer­si­elt. Grønn Char­treuse hol­der 55%. Den er laget med 130 ulike urter, og det er bare to mun­ker som kjen­ner opp­skrif­ten. I følge pro­du­sen­ten er det den eneste grønne likø­ren med natur­lig farge. Det lages også en Gul Char­treuse som hol­der 40%, men det er den grønne som er mest kjent.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Når det er lite vin, og vi må ut etter øl, må vi også la oss lede av andre guider.

Le guide Hachette des bières

Dette er en guide først og fremst, men ikke bare, til fransk øl. Men det er som guide til fransk øl at denne boken er interessant, særlig i Tour de France sammenheng. De har testet mer enn 1000 øl fra 300 bryggerier. De har vurdet øl etter en skala fra 0 til 5, hvor 0 er øl med feil og 1 er middelmådig. Øl med slik score er utelatt fra boken. 2 er omtalt uten stjerne, mens 3 til 5 har en, to eller tre stjerner.

Boken publiseres ikke hvert år. Den siste utgaven er fra 2016.

Kjøp den fra:

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.