Olav Torvunds blogg

Jeg hadde tenkt å vente litt med dette til alt var avklart og over­gan­gen var litt mer nær fore­stå­ende. Men når Uni­fo­rum og der­etter andre medier har tatt tak i dette er det greit å rede­gjøre for dette uten å få det fil­trert gjen­nom jour­na­lis­ter. Uan­sett: Fra høs­ten vil jeg etter all sann­syn­lig­het være advo­kat på hel­tid i Bing Hodne­land.

Det er en lang tra­di­sjon at uni­ver­si­tets­ju­ris­ter tar opp­drag ved siden av opp­ga­vene ved uni­ver­si­te­tet. I et prak­sis­nært fag som jus er det vik­tig, etter min mening nød­ven­dig å gå ut i den prak­tiske juri­diske vir­ke­lig­he­ten, akku­rat som medi­si­nere bør møte vir­ke­lige pasi­en­ter. Vi kan ikke nøye oss med bare å lese om jusen gjen­nom dom­mer og andre skrif­ter. Vi må kjenne pro­ses­sene bak, enten det er stra­te­giske, tak­tiske, kom­mer­si­elle eller andre vur­de­rin­ger. Kort sagt må vi få ut i ver­den og få litt “møkk” på fingrene.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Fra 1. januar 2011 opp­hørte vårt sel­skap Bing & Co. Sel­ska­pet er med virk­ning fra denne dato fusjo­nert med advo­kat­firma Hodne­land til Bing Hodne­land. Jon Bing og jeg vil fort­satt ha vår hoved­virk­som­het ved Sen­ter for retts­in­for­ma­tikk, men eks­terne opp­drag bli kana­li­sert gjen­nom Bing Hodne­land.

Man kan lese mer om sam­men­slå­in­gen på nett­si­dene til Bing Hodne­land.

Føl­je­ton­gen om Visa og Tel­lers blok­ke­ring av Wikile­aks og deres islandske sam­ar­beids­part­ner Data­cell, fort­set­ter. I et blogg­inn­legg i går og i Dagens Nærings­liv anty­det jeg at ute­steng­nin­gen av Wikile­aks kan­skje var lov­stri­dig. (En kort­ver­sjon av DN saken fin­nes på dagensit.no, men det står mer i papirutgaven.)

I dag er Tel­ler og Visa ute og ror — noe som sik­kert kan være vans­ke­lig nok når man har islen­din­ger på den andre siden.

Tel­ler skrev, i følge DN og infor­ma­sjon på Data­cells nett­si­der, at de var blitt pålagt fra Visa Europa å stenge for å beskytte Visas vare­merke. Men det benek­ter Visa Europa over­for DN. Så kan man lure på hvem av dem man skal tro på.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det har i dag blitt kjent at det norsk-danske sel­ska­pet Tel­ler, som hånd­te­rer trans­ak­sjo­ner for bl.a. Visa og Mas­ter­Card, blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Wikile­aks , alle fall for så vidt gjel­der beta­lin­ger gjen­nom Visa.

I dagens sam­funn er vi avhen­gige av til­gang til infra­struk­tu­rer. Ret­ten til fri beve­gelse blir illu­so­risk om man nek­tes til­gang til trans­port­mid­ler. Ytrings­fri­he­ten blir illu­so­risk hvis man rent fak­tisk nek­tes mulig­het til å ytre seg. Det var erkjen­nel­sen av dette som lig­ger bak ved­ta­kel­sen av Grl § 100 sjette ledd, som lyder:

“Det paa­lig­ger Sta­tens Myn­dig­he­der at lægge For­hol­dene til Rette for en aaben og oplyst offent­lig Samtale.”

Nek­tes man til­gang til sys­te­mer for å betale eller motta beta­ling er det umu­lig å drive virk­som­het, og knapt mulig å fun­gere i dagens sam­funn. Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg for­søkte å sende en e-post til ledel­sen i Tel­ler hvor jeg ga uttrykk for hva jeg mener om at Tel­ler opp­trer som poli­tisk aktør og blok­ke­rer over­fø­rin­ger til en organ­sia­sjon USA ikke liker. Jeg brukte e-postadressene som står på deres nett­si­der. Men alt kom i retur med mel­ding om at de ikke kunne leveres;

“Mel­din­gen kom ikke frem til noen av eller alle mottakerne.

Emne: Tel­ler som poli­tisk aktør — Wikileaks

Sendt:      20.12.2010 07:35

Kan ikke nå føl­gende mottaker(e):

‘peter.wiren@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘dorthe.glenhøj@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘jesper.holme@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘jens.nes@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘kåre.regnarsson@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers

‘haakon.fredriksen@teller.com’ den 20.12.2010 07:36

550 http://www.uio.no/tjenester/it/e-post-kalender/e-post/mer-om/problems.html#headers”

Den siden det vises til i feil­mel­din­gen er bare en side ved UiO som gene­relt for­kla­rer hva som kan være grun­nen til en slik feil.

PS: Noen sier at det kan være et UiO-problem og at de ikke har hatt pro­ble­mer med å sende på andre måter. Jeg har for­søkt på nytt med adressene

pwire@teller.com
dglen@teller.com
jholm@teller.com
jnes@teller.com
kregn@teller.com
hfred@teller.com

De mel­din­gene har i alle fall ikke kom­met i retur.

Vi har hørt om Visa, Mas­ter­Card, Pay­Pal og Bank of Ame­ri­cas kne­fall for USAs for­føl­gelse av Wikile­aks. Nå skri­ver Dagens Nærings­liv at det norsk-danske sel­ska­pet Tel­ler har meldt seg inn i skam­mens sel­skap og blok­ke­rer over­fø­rin­ger til Wikile­aks.

Tel­ler er et dat­ter­sel­skap av den danske-norske sel­ska­pet Nets, som ble dan­net gjen­nom en fusjon av Ban­ke­nes Beta­lings­sen­tral (BBS) og det danske Penge­in­sti­tut­te­nes Beta­lis­sen­tral (PBS). Tel­ler hånd­te­rer kort­trans­ak­sjo­ner for Visa, Mas­ter­Card og Ame­ri­can Express.

Uan­sett hva man måtte mene om Wikile­aks, så er det uhørt at et sel­skap som Tel­ler blok­ke­rer over­fø­rin­ger dit eller til andre. Wikile­aks har ikke blitt dømt for noe, de har ikke en gang blitt til­talt for noe. Det sit­ter folk i USA og gra­ver i gamle spion­lo­ver og annet for å finne en krok de kan henge Wikile­aks på, så langt uten hell. Det åpen­bare sva­ret fra Tel­ler burde ha vært at de ikke blok­ke­rer noe som helst før de even­tu­elt får en retts­av­gjø­relse som sier at de skal gjøre det. Og for å blok­kere over­fø­rin­ger fra Norge skal det være en norsk avgjø­relse. Hva de måtte finne på i USA er irrelevant.

Det åpen­bare sva­ret fra Tel­ler bør være at de ikke tar stil­ling til mot­ta­ker­nes virk­som­het så lenge det ikke fore­lig­ger en retts­lig avgjø­rel­ser om at virk­som­he­ten skal blok­ke­res. Og det er vel typisk at sel­ska­pet ikke skri­ver noe om dette på sine nett­si­der over aktuelt.

Jeg skulle gjerne vite hvilke andre per­soner og orga­ni­sa­sjo­ner som Tel­ler på til­sva­rende måte over­fø­rer pen­ger til.

Jeg er dypt skuf­fet over Tel­ler og synes ledel­sen opp­trer prins­pp­løst og ynke­lig. Hvis dere vil si hva dere mener, så si det til ledel­sen. Her er de per­soner i ledel­sen som er nevnt på Tel­lers nett­si­der:

Peter Wirén
Chief Exe­cutive Offi­cer
Tele­fon: + 47 22 92 84 50
Mobil: + 47 905 92 650
peter.wiren@teller.com

Jesper Holme
Vice Pre­si­dent Busi­ness Ana­ly­sis
Tele­fon: + 47 22 92 84 35
Mobil: + 47 90 85 21 96
jesper.holme@teller.com

Jens A. Nes
Vice Pre­si­dent Sales
Tele­fon: + 47 22 92 86 31
Mobil: + 47 900 99 901
jens.nes@teller.com

Jens A. Nes
Vice Pre­si­dent Sales
Tele­fon: + 47 22 92 86 31
Mobil: + 47 900 99 901
jens.nes@teller.com

The Kan­sas City Star mel­der at Bank of Ame­rica har stan­set over­fø­rin­ger til Wikile­aks (som jeg har blitt opp­merk­som på via twitter-melding fra Wikile­aks). Presse­mel­ding fra ban­ken er refe­rert slik:

““Bank of Ame­rica joins in the actions pre­viously announ­ced by Mas­ter­Card, Pay­Pal, Visa Europe and others and will not process transac­tions of any type that we have rea­son to believe are inten­ded for WikiLe­aks,” the bank said in a statement.

“This deci­sion is based upon our rea­so­nable belief that WikiLe­aks may be enga­ged in acti­vities that are, among other things, incon­sis­tent with our inter­nal poli­cies for proces­sing payments.””

De slut­ter seg der­med til Pay­Pal, Mas­ter­Card og Visa som har latt seg utnytte som red­skap for reak­sjo­nære kref­ter i USA.

Det har gått ryk­ter om at neste pakke med “cab­les” fra WikiLe­aks vil gjelde finans­in­sti­tu­sjo­ner, og Bank of Ame­rica har vært nevnt som en insti­tu­sjon som har lite å glede seg til når dette kom­mer. Om dette har påvir­ket Bank of Ame­ri­cas beslut­ning, skal jeg ikke spe­ku­lere i. Men det er fris­tende å si at man får håpe at Bank of Ame­rica får skik­ke­lig juling.

For egen del har jeg ikke noen form for kon­takt med Bank of Ame­rica, og der­med hel­ler ingen kon­takt å bryte. Det er let­tere å boi­kotte en bank enn et glo­balt kort­sel­skap. Jeg håper mange som støt­ter fri­het flyt­ter sine pen­ger fra Bank of Ame­rica til andre banker.

Hel­dig­vis her det fort­satt mulig å sende pen­ger til Wikile­aks. Her kan du lese hvor­dan du kan over­føre pen­ger til Wikile­aks.

I dag deles i prin­sip­pet Nobels freds­pris ut til Liu Xia­obo. Liu Xia­obo sit­ter fengs­let i Kina. Han får ikke være til stede for å motta pri­sen og ingen andre kom­mer til å ta den imot på hans vegne. Der­for deles pri­sen bare i prin­sip­pet ut.

I ves­ten synes vi det er for­fer­de­lig at han som bare vil ha ytrings­fri­het og demo­krati sper­res inne på denne måten. I Kina betrak­tes han som kri­mi­nell. Mens utde­lin­gen skjer sit­ter grunn­leg­gerene av Wikile­aks, Julian Assange, fengs­let i Eng­land. Han er fengs­let for påståtte sek­su­elle over­grep. Men USA vil også ha ham utle­vert, og det er ikke på grunn av de påståtte overgrepene.

USA har ambi­sjo­ner om å ta ledel­sen i kam­pen for infor­ma­sjons­fri­het og et fritt internett.USAs uten­riks­mi­nis­ter, Hillary Clin­ton sa bl.a. dette i en tale i Wash­ing­ton: Les res­ten av dette inn­leg­get ->

E24 skri­ver “Bank tok 1,8 mil­lio­ner ut av kun­des konto”. En dansk bank opp­da­get selv at de ved en feil “hadde tatt ut” 1,8 mill (1,7 mill DKK) fra en kun­dens konto for å inves­tere på ban­kens vegne.

Vi får ser­vert den van­lige his­to­rien om at “ban­ken har lånt”, “kon­toen tap­pet”, og han kre­ver pen­ger av ban­ken. Det er bare nok en bekref­telse på at ver­ken jour­na­lis­ter (hel­ler ikke i en økonomi­re­dak­sjon) eller kun­der for­står hva en bank­konto er.

Når den danske maler­mes­te­ren har satt 1,7 DKK inn på sin konto, da har han lånt ban­ken 1,7 mill DKK. Det er ikke slik at pen­gene lig­ger i skuff mer­ket “Maler­mes­ter Freddy Johan­son”. Ban­ken plas­se­rer pen­gene de har lånt som utlån til andre kun­der eller på andre måter. Det er med andre ord ikke noen pen­ger på en konto som ban­ken kan låne fra. Konto­fø­rin­gen er en ren bokføring.

Maler­mes­ter Freddy Johan­son spør om hva ban­ken hadde sagt hvis han hadde lånt en mil­lion av dem uten å spørre. Det er skive­bom. Han kan ikke låne pen­ger av ban­ken uten å spørre like lite som ban­ken kan hente pen­ger Freddy Johan­son måtte ha i madras­sen eller i andre ban­ker. Hvis Freddy Johan­son hadde lånt pen­ger av ban­ken, hadde hatt rot i egne regn­ska­per og feil­pos­tert lånet, da kunne ban­ken selv­føl­ge­lig ikke ha krevd pen­ger av ham så lenge dette ble opp­da­get og kor­ri­gert før lånet for­falt til beta­ling. Det ville ha vært en sam­men­lign­bar situasjon.

Lånet til ban­ken for­ren­tes og til­bake­be­ta­les på avtalte vil­kår. Det typiske vil være at kun­den når som helst kan kreve å få lånet til­bake­be­talt, i form av å “ta ut” pen­gene. I dette til­fel­let har kun­den fått sine ren­ter og han har fått pen­gene da han krevde det. Ban­kens bok­fø­rings­feil har ikke påført maler­mes­ter Freddy Johan­son noe tap, og der­med har han hel­ler ikke noe erstatningskrav.

Hvis fei­len hadde ført til at Freddy Johan­son f.eks. ikke hadde fått utbe­talt pen­ger når han krevde det, da kunne det hende at han ville ha lidt et tap.  Den direkte årsa­ken vil tapet ville da ha vært at kun­den ikke fikk sine pen­ger etter avta­len, altså et mis­lig­hold av avta­len fra ban­ken side. Bok­fø­rings­fei­len ville vært årsa­ken, men avtale­brud­det ville ha vært mang­lende utbetaling.

Vi ser den samme feil­ak­tige frem­stil­lin­gen når ansatte i en bank har “tap­pet” en kunde­konto. I disse til­fel­lene har ansatte under­slått ban­kens, ikke kun­de­nes pen­ger. De kan ha for­søkt å kamu­flere under­sla­get ved å bok­føre det som uttak på kun­ders konti. Dette kan påføre kun­der tap ved at de ikke får utbe­talt pen­gene når de kre­ver dette, altså i form av en (ut)betalingsforsinkelse inn­til ban­ken har kor­ri­gert feilen.

Det er selv­føl­ge­lig dumt av ban­ken å behandle kun­der på en arro­gant måte når slikt skjer. I følge opp­sla­get har de ikke en gang bedt om unskyld­ning for dette. Slikt gir presse­opp­slag av denne type. En bekla­gelse og et “plas­ter på såret” hadde nok ikke vært så dumt. Men dette er spørs­mål om kunde­be­hand­ling, ikke om jus og erstatningskrav.

Maler­mes­ter Freddy Johan­son har ikke tapt noe på dette og da har han selv­føl­ge­lig hel­ler ikke krav på noen erstatning.

Jevn­lig kan vi lese om diverse svin­de­l­pro­sjek­ter som har det til fel­les at tele­sel­ska­per kre­ver inn pen­gene via tele­fon­reg­nin­gen. Vi har hatt såklat “modem­kid­nap­ping”, hvor det ble instal­lert et pro­gram på bru­ke­rens PC som ringte opp et svært så dyrt tele­fon­num­mer når man skulle på net­tet. Nå som knapt ingen bru­ker modem len­ger har mar­ke­det for­svun­net for dette. Men sta­dig nye vari­an­ter duk­ker opp. Nå synes diverse SMS-tjenester og andre mobil­ba­sert tje­nes­ter å være mest popu­lære blant svind­lerne. Sær­lig ret­ter man seg mot barn og unge. Tje­ner fett på barns mobil­bruk skri­ver NRK FBI.

Jeg for­står ikke hvor­for dette ikke er stop­pet for lenge siden. Tele­fon­sel­ska­pene lar seg vil­lig bruke som penge­inn­kre­vere for svind­lere og de fra­skri­ver seg ansva­ret. Kla­ger man på reg­nin­gen hevi­ses man til svindlerne.

Når man lar andre bruke tele­fon­reg­nin­gen som fak­tura for tje­nes­ter gjør tele­fon­sel­ska­pene det samme som kre­ditt­kort­sel­ska­pene gjør, og de bør behand­les på samme måte.

Et sær­pro­blem opp­står når man hen­ven­der seg til mindre­årige. Mindre­årige kan ikke binde seg til frem­ti­dige for­plik­tel­ser gjen­nom avta­ler. Der­for er mindre­årige ikke for­plik­tet til å betale.

Når tele­fon­sel­ska­pene belas­ter noens tele­fon­reg­ning for en tje­neste er det en selv­følge at de må kunne doku­men­tere kra­vets beret­ti­gelse. Det hol­der ikke å vise til en eller annen tem­me­lig ano­nym tredje­part som har sendt kra­vet til tele­fon­sel­ska­pet. Tele­fon­sel­ska­pet har ingen rett til å kreve pen­ger uten å kunne doku­men­tere kravet.

Ved for­hånds­be­talte abon­ne­men­ter vil tele­fon­sel­ska­pene ikke kunne betale ut pen­ger fra kun­dens konto uten at utbe­ta­lin­gen er auto­ri­sert. Igjen er det tele­fon­sel­ska­pet som må vise at utbeat­lin­gen var berettiget.

Når tele­fon­sel­ska­pene kre­ver inn pen­ger for tje­nes­ter levert av tredje­par­ter gjør de ikke noe annet enn hva kre­ditt­kort­sel­ska­pene gjør. De yter eller fomid­ler kre­ditt, noe som er en kon­se­sjons­plik­tig virk­som­het etter  finan­sie­rings­vir­som­hets­lo­ven § 1–1. Men ingen tele­ope­ra­tø­rer har slik kon­se­sjon i følge Kre­dittil­sy­nets kon­se­sjons­re­gis­ter. Hvis tje­nes­ten leve­res til for­bru­ker er tele­sel­ska­pet også ansvar­lig for tje­nes­ten etter kre­ditt­kjøps­lo­ven § 8.

Av en eller annen grunn har tele­fon­sel­ska­pene klart å unngå den regu­le­ring som regu­le­rer denne siden av deres virk­som­het. Kan­skje er det noe som hen­ger igjen fra den tiden Tele­ver­ket hadde mono­pol og stort sett kunne gjøre som de ville uten at noen blan­det seg inn. De har etab­lert et beta­lings– og kre­ditt­sys­tem som synes å mangle de enk­leste til­tak for å holde use­riøse aktø­rer ute sam­ti­dig som tele­sel­ska­pene totalt fra­skri­ver seg ansvar. Det bør de ikke kunne gjøre.

Når noen bru­ker tele­fon­sel­ska­pene til gjen­nom­fø­ring av bedra­geri er det grunn til å spørre om tele­fon­sel­ska­pene med­vir­ker når de gjør seg til nyt­tige halv­idio­ter for bedra­gerne og kre­ver inn pen­ger for dem. Jeg mener dette er med­virk­ning. Jeg mener at dette er med­virk­ning til bedra­geri. Om den der­med også er straff­bar er mindre klart. Skyld­kra­vet for med­virk­ning til bedra­geri er for­sett eller grov uakt­som­het. Jeg synes ikke det kan være sær­lig tvil om at tele­fon­sel­ska­pene opp­trer uakt­somt når de kre­ver inn bedra­geri­pen­ger på vegne av bedra­gerne. Men om uakt­som­he­ten er grov, det er ikke like åpenbart.