Category Archives: eHandel

Uber, Uber über alles

Noen synes å mene at piratviksomhet skal applauderes og støttes så, lenge det gjøres med litt fancy teknologi, enten det er opphavsmenn eller andre det går ut over. De kreative synes å være de som lager enkle distribusjonsløsninger, ikke de som skaper det innhold eller de tjenester som leveres. Teknologi trumfer alt, synes mantraet å være.

Men det blir helt på trynet når Aftenposten omtaler Uber og Airbnb som om det er det samme, da styrer man rett i den grøften som bare gjør det til et spørsmål om teknologi.

Man kan mene veldig mye om organisering av taxinæringen. Men løyvetankegangen ut fra behovsprøving, som yrkestransportloven § 9 sier, som innebærer at det skal sitte byråkrater politikere som bestemmer f.eks. hvor mange drosjer det skal være, hvor mange drosjesentraler det skal være, hvor ulike drosjer skal kunne ta opp passasjerer osv, det er noe som snart bør havne på historiens skraphaug.

Det er en bransje som har vært preget av ganske håpløse regler i mange land. Om jeg oppfattet situasjonen rett, og min hukommelse ikke svikter, så vokste det i England fram en organisert “pirattaxivirksohmet”, ved såkalt “Private hire”. Det var omtrent som Oslo tingrett la til grunn i dommen fra 7. desember 2015. De tradisjonelle taxiene hadde og har enerett til å la seg praie av folk på gaten. Andre tok bestillinger på telefon, på siden av denne eneretten. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom å ta bestilling på telefon og via en app. Og telefonselskapene fant ikke på å kreve en stor provisjon for å formidle bestillingene.

Continue reading Uber, Uber über alles

Print Friendly

Kjøpslovgivning og digitale ytelser

Bilde på toppen: Garfield Anderssen CC by 2.0.

I Dagsnytt i dag morges kunne vi høre at forbrukerne ikke har noen rettigheter når de kjøper digitale ytelser. Det er en “sannhet” med betydelige modifikasjoner. Men særregler til beskyttelse av forbrukere, gjelder ikke på dette området. Så forbrukeren er dårligere stilt enn når man kjøper fysiske varer. Forbrukerrådet mener at forbrukerkjøpsloven også bør gjelde ved digitale ytelser.

I 2003/2004 (fer­dig januar 2004) skrev jeg en utred­ning for Jus­tis­de­par­te­men­tet om For­bru­ker­kjøps­lo­vens anven­delse ved leve­ring av digi­tale ytel­ser. Min kon­klu­sjon var at for­bru­ker­kjøps­lo­ven burde gjelde også for digi­tale ytel­ser som las­tes ned, så langt loven pas­ser. Det var ikke store end­rin­gene som måtte gjø­res. Men Justisdepartementet ville ikke la loven omfatte digitale ytelser.

Departementet valgte å vente på EU, kunne vi høre i dag. Det er vanskelig ikke å tenke litt skjevt på alt snakket om “sjølråderett” når man sitter passiv og venter på at noe skal komme fra organer hvor Norge verken har forslags- eller stemmerett. Men her er det ikke noe som hindrer Norge i å handle på egenhånd. Kanskje kan man påvirke EU ved å sette et eksempel. Det har faktisk skjedd før.

EU har signalisert at man ønsker å gå i denne retningen, uten at så mye ser ut til å ha skjedd. 5. mai 2009 pre­sen­terte EU-kommisjonærene Reding og Kuneva en 8-punkts “Digi­tal Agenda” for Con­su­mer Rights Tomor­row. I punkt 4 står det:

4. Exten­ding the prin­cip­les of con­su­mer pro­tec­tion rules to cover licen­sing agreements of pro­ducts like soft­ware down­loa­ded for virus pro­tec­tion, games or other licensed con­tent. Licen­sing should gua­rantee con­su­mers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a pro­duct that works with fair com­mer­cial conditions. ”

De digitale markedene har utviklet seg mye siden 2003/2004, så valg av løsninger må man nok se på en gang til. Men jeg holder fast ved min hovedkonklusjon fra 2004: Forbrukerkjøpsloven bør endres, slik at den også omfatter digitale ytelser.

Print Friendly

El-bil, ebøker, mva-fritak og EU/EØS

Dette er egentlig et litt langt svar på en Twitter-diskusjon om mva-fritak for el-bil. Finansdepartementet har fått litt kalde føtter og vil konsultere ESA før de utvider dette til også å omfatte mva-fritak ved leasing av el-biler. Det kan selvfølgelig bare være en vanlig Finansdepartementsreaksjon når det har gått opp for dem at inntektsbortfallet ved avgiftsfritaket er enormt, og mye større enn noen kunne forestille seg.

Man må ha i bakhodet at da el-bilfordelene ble innført, var el-bil en marginal kuriositet, som Think og Buddy. Stygge plastbøtter som antagelig ville ha strøket med glans i enhver kollisjonstest, og med begrenset rekkevidde. Det hadde aldri blitt gitt mva-fritak om ikke noen politikere hadde drømt om bilproduksjon i Norge. At det skulle gå til å subsidiere Tesla, Nissan, Ford, VW m.m., hadde man ikke sett for seg. Man hadde nok heller ikke sett for seg at det skulle få et så stort omfang og bli så mye penger som det har blitt.

Continue reading El-bil, ebøker, mva-fritak og EU/EØS

Print Friendly

Skal vi betale med epler?

Apple har lansert en ny modell av sin iPhone, og media omtaler det som om det skulle være en nyhet av stor betydning for verden, omtrent som neste fase i teknologirevolusjonen. Det er ikke mye nytt i denne som brukere av telefoner fra andre leverandører ikke har hatt tilgang til lenge. Men vi kan i alle fall konstatere at Apple fortsatt er gode til markedsføring, og til å får mediene til å danse etter deres pipe. Og mediene lar seg villig bruke.

NRKs Birger Kolsrud Jåsund svarte slik, da jeg kommenterte på Twitter at NRK kulturnytt annonserte at de skulle bidra til lanseringen (de formulerte det ikke akkurat slik).

Continue reading Skal vi betale med epler?

Print Friendly

Netthandel, merverdiavgift m.m.

Netthandelen øker eksplosivt kunne vi kunnet høre på nyhetene og lese på nrk.no. Virke vil redde butikkene ved å gjøre netthandel dyrere, om vi skal tro nrk.no. Det håper jeg ikke stemmer, i alle fall ikke så generelt som det er skrevet.

Jeg handler relativt mye på nett.  Data og elektronikk kjøper jeg for det meste på nett. De store nettbutikkene har bedre utvalg og konkurransedyktige priser. Dessuten er det mye lettere å søke seg fram til noen på nett som har det man er ute etter, enn å løpe rundt fra butikk til butikk. Så mye fagkunnskap møter man likevel ikke i de tradisjonelle butikkene til at det er et argument for å handle hos dem.

Engelskspråklige bøker er noe av det jeg lengst har kjøpt på nett. Skulle bokhandelen tilfeldigvis ha boken jeg er interessert i inne, hender det jeg kjøper den der. Men det blir alltid dyrere. Går vi langt tilbake i tid, hendte det jeg bestilte engelskspråklige bøker i bokhandelen. Men det er dyrt og dårlig. Det tar gjerne veldig lang tid før boken kommer. Det er både bedre og billigere å bestille den hos en god nettbokhandel. I praksis kjøpte jeg særlig musikkbøker fra utlandet, lenge før vi visste hva Internett var for noe. Jeg har kjøpt mye av dette via gammeldags postordre. Men nettet har gjort det mye enklere.

Continue reading Netthandel, merverdiavgift m.m.

Print Friendly

Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Sveriges Televisjon har tatt en frekk en: De har gjort kjent at dersom man bruker hashtag #mittos14, gir man dem tillatelse til å publisere blant annet bilder. Slik har SVT formulert sine vilkår:

“För bilder skickade till SVT, eller delade enligt ovan för publicering, så är villkoren för nyttjande:

Att du själv måste ha de fullständiga rättigheterna till bilderna, det vill säga att det är du som är fotografen och bilderna inte innehåller något upphovsrättsligt skyddat verk eller prestation skapad av någon annan.

Att SVT har rätt att nyttja bilderna (inom ramen för SVT:s verksamhet, det vill säga i tv-program, på svt.se samt via andra plattformar där man kan ta del av SVT:s utbud).

Att SVT inför nyttjandet får beskära och bearbeta bilderna utan ditt särskilda tillstånd.

Att SVT:s nyttjanderätt är obegränsad i tiden.

Att du accepterar att du inte är berättigad till någon ersättning för rättighetsupplåtelse.”

Det er ikke særlig overraskende at dette har ført til mange reaksjoner. Jan Guillou skrev dette på Twitter:

“Skit också, tror jag av misstag har hashtaggat min senaste bok med #mittos14 och den är redan på väg till tryckeriet. Även taggat Sauks bil.”

Continue reading Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Print Friendly

Bitcoin – penger, boble eller pyramide?

Innledning

Bitcoin er en elektroniske “valuta” som har blitt veldig populære i en ganske liten gruppe av internettbrukere. I følge Aftenposten settes det nå opp minibanker for Bitcoin på Kyrpos.

Jeg blir nysgjerrig når noen presenterer slike elektroniske “penger”. Jeg skrev min doktoravhandling om betalingsformidling, og mener at det er et emne jeg kan en del om. Jeg har sett mange betalingsløsninger forsvinne omtrent like fort som de har kommet. Alle skulle bli “the next big thing”. Bitcoin ser ut til å ha vart lenger enn de fleste andre slike løsninger. Det i seg selv gjør fenomenet interessant.

Jeg har forsøkt å finne ut hvordan Bitcoin fungerer. Det har vist seg å være vanskelig. Vi kan finne ganske mye om teknologien på Bitcoins egne nettsider. Men teknologien er ikke det mest interessante, selv om (for) mange lar seg forføre av teknologien. Teknologien er omtrent like interessant som trykke- og papirteknologien som brukes ved trykking av penger — inkludert vannmerker, sølvtråder, hologrammer og annet som brukes for å gjøre forfalskning vanskelig.

Continue reading Bitcoin – penger, boble eller pyramide?

Print Friendly

Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

«Det eneste som kan løse krisen i kulturbransjene er uavhengig innovasjon, og til det trenger man programvareutviklere» skriver stipendiat Kjetil Kjernsmo i sin artikkel «Innovasjon krever frihet»nrk.no/ytring. Han mangler i alle fall ikke tiltro til seg selv og sin profesjon.

Feil, sier jeg. Det kulturlivet trenger, er forfattere, komponister, musikere, billedkunstnere, filmskapere og andre kunstnere og kulturarbeidere. Kulturlivet trenger også gode forlag som kan litteratur, gode musikkprodusenter som kan musikk, gode gallerier som kan billedkunst, osv. Man trenger ikke først og fremst teknologer som tror at teknologien er det viktigste og at den løser alle problemer.

Continue reading Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

Print Friendly

Digitutvalget og immaterialrett

Innledning

Mandag 7. januar la “Digitutvalget” fram sin innstilling Hindre for digital verdiskaping. De har forslag på mange områder. Jeg kommenterer bare noen få, først og fremst immaterialrett.

For oss som arbeidet en del med e-handel på 1990-tallet, er mye av dette déjà vu. Vi ser en stor teknologioptimisme og alt skal legges til rette for at de teknologibaserte virksomhetene skal kunne holde på mest mulig uhindret. Krav som stilles til andre skal ikke stilles til dem.

Vi ser også noe av den samme undervurderingen av alle de andre utfordringene man ville møte og endringene som må på plass for å få dette til. På 1990-tallet fikk vi stadig høre om den finske produsenten av reinsdyrpølse som hadde laget seg nettside og plutselig var blitt en eksportbedrift. Fra en avkrok i Lappland kunne man nå ut til hele verden med sine pølser. Ingen snakket om at hele verden også kunne nå oss, og om hvordan f.eks. hjemlige bokhandlere møte hard konkurranse fra bedrifter som Amazon.

At internasjonal handel ikke var og fortsatt ikke er et område for amatører, ble og blir fortsatt også oversett. Digitalisering virker desentraliserende for forbrukerne, og det skjer en deterritorialisering. Men på tjenesteytersytersiden virker den sentraliserende og det skjer en reterritorialisering. Norske forbrukere får enkel tilgang til tjenester fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nødvendigvis positivt for norske tjenesteytere, som har litt større utfordringer om de skal kunne hevde seg internasjonalt. Tjenesten vil gjerne være regulert av retten i det land hvorfra den tilbys. Vi ble nylig minnet om det med bl.a. Netflix-avtalene.

Continue reading Digitutvalget og immaterialrett

Print Friendly

Formueretten i møte med ny teknologi

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet til Yulex 2006. Under arbeidet med en kommentar til Digitutvalgets innstilling, dukket den opp i bevisstheten, da jeg hadde behov til å referere til noe av det som er omhandlet her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den fortjener en ikke fullt så bortgjemt plass som den har, ved bare å være tilgjengelig i Yulex. Jeg gjengir den her i den form den ble trykket, uten å ha gjort annet enn tekniske oppdatering (inkludering av lenker m.m.).

En pdf-versjon av artikkelen, slik den ble trykket, er tilgjengelig her. Eventuelle referanser til denne vil da være Yulex 2006, s. 159, og eventuelt referanse til sidetalle inne i artikkelen.

Innledning

Noen hevder at den informasjonsteknologiske revolusjonen som skjer rundt oss vil medføre større samfunnsmessige endringer enn boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon. Jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen, men nøyer meg med å konstatere at endringene er betydelige. Ingen sektor er uberørt av denne utviklingen, heller ikke retten. I denne artikkelen vil jeg se på noen av de utfordringer vi står overfor innen formueretten.

Teknologiens kjerneegenskaper er at store datamengder kan lagres, gjenfinnes og bearbeides, og ikke minst at data kan overføres over store avstander. Data kan lagres og formidles uavhengig av en fysisk databærer. Vi kan overføre data uten av vi samtidig må transportere papir eller andre fysiske medier.

Data lagres i digital form. Det vil si at alt representeres i form av tall. Tallene er representert i binær form, hvilket vil si at alt er representert i form av ett-tall og nuller. Disse tallene kan selvfølgelig representere tall, men de kan også representere tekst, lyd eller bilder. Når alt er representert i form av tall betyr det også at alle data kan bearbeides ved matematiske metoder, for eksempel for kryptering. Ved at alle  data er representert i samme form kan også alle data bearbeides, lagres og overføres ved hjelp av det samme utstyret og i det samme nettverket.

Når data overføres gjennom telenettet skjer det ingen forflytting av data fra et sted til et annet. Det overføres signaler fra avsenderens datamaskin som representerer de data som overføres, og ved hjelp av disse signalene fremstilles en kopi hos mottaker – eller det fremføres lyd eller bilde, omtrent som ved radio- og fjernsynssendinger. Dette gjør det langt enklere å overføre data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den forutsetning at det et eller annet sted finnes en “original” , om vi skulle ha behov for noe slikt.

Continue reading Formueretten i møte med ny teknologi

Print Friendly