Category Archives: eHandel

Digitutvalget og immaterialrett

[section_title title=Innledning]

Innledning

Mandag 7. januar la “Digitutvalget” fram sin innstilling Hindre for digital verdiskaping. De har forslag på mange områder. Jeg kommenterer bare noen få, først og fremst immaterialrett.

For oss som arbeidet en del med e-handel på 1990-tallet, er mye av dette déjà vu. Vi ser en stor teknologioptimisme og alt skal legges til rette for at de teknologibaserte virksomhetene skal kunne holde på mest mulig uhindret. Krav som stilles til andre skal ikke stilles til dem.

Vi ser også noe av den samme undervurderingen av alle de andre utfordringene man ville møte og endringene som må på plass for å få dette til. På 1990-tallet fikk vi stadig høre om den finske produsenten av reinsdyrpølse som hadde laget seg nettside og plutselig var blitt en eksportbedrift. Fra en avkrok i Lappland kunne man nå ut til hele verden med sine pølser. Ingen snakket om at hele verden også kunne nå oss, og om hvordan f.eks. hjemlige bokhandlere møte hard konkurranse fra bedrifter som Amazon.

At internasjonal handel ikke var og fortsatt ikke er et område for amatører, ble og blir fortsatt også oversett. Digitalisering virker desentraliserende for forbrukerne, og det skjer en deterritorialisering. Men på tjenesteytersytersiden virker den sentraliserende og det skjer en reterritorialisering. Norske forbrukere får enkel tilgang til tjenester fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nødvendigvis positivt for norske tjenesteytere, som har litt større utfordringer om de skal kunne hevde seg internasjonalt. Tjenesten vil gjerne være regulert av retten i det land hvorfra den tilbys. Vi ble nylig minnet om det med bl.a. Netflix-avtalene.

Continue reading Digitutvalget og immaterialrett

Formueretten i møte med ny teknologi

[section_title title=Innledning]

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet til Yulex 2006. Under arbeidet med en kommentar til Digitutvalgets innstilling, dukket den opp i bevisstheten, da jeg hadde behov til å referere til noe av det som er omhandlet her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den fortjener en ikke fullt så bortgjemt plass som den har, ved bare å være tilgjengelig i Yulex. Jeg gjengir den her i den form den ble trykket, uten å ha gjort annet enn tekniske oppdatering (inkludering av lenker m.m.).

En pdf-versjon av artikkelen, slik den ble trykket, er tilgjengelig her. Eventuelle referanser til denne vil da være Yulex 2006, s. 159, og eventuelt referanse til sidetalle inne i artikkelen.

Innledning

Noen hevder at den informasjonsteknologiske revolusjonen som skjer rundt oss vil medføre større samfunnsmessige endringer enn boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon. Jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen, men nøyer meg med å konstatere at endringene er betydelige. Ingen sektor er uberørt av denne utviklingen, heller ikke retten. I denne artikkelen vil jeg se på noen av de utfordringer vi står overfor innen formueretten.

Teknologiens kjerneegenskaper er at store datamengder kan lagres, gjenfinnes og bearbeides, og ikke minst at data kan overføres over store avstander. Data kan lagres og formidles uavhengig av en fysisk databærer. Vi kan overføre data uten av vi samtidig må transportere papir eller andre fysiske medier.

Data lagres i digital form. Det vil si at alt representeres i form av tall. Tallene er representert i binær form, hvilket vil si at alt er representert i form av ett-tall og nuller. Disse tallene kan selvfølgelig representere tall, men de kan også representere tekst, lyd eller bilder. Når alt er representert i form av tall betyr det også at alle data kan bearbeides ved matematiske metoder, for eksempel for kryptering. Ved at alle  data er representert i samme form kan også alle data bearbeides, lagres og overføres ved hjelp av det samme utstyret og i det samme nettverket.

Når data overføres gjennom telenettet skjer det ingen forflytting av data fra et sted til et annet. Det overføres signaler fra avsenderens datamaskin som representerer de data som overføres, og ved hjelp av disse signalene fremstilles en kopi hos mottaker – eller det fremføres lyd eller bilde, omtrent som ved radio- og fjernsynssendinger. Dette gjør det langt enklere å overføre data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den forutsetning at det et eller annet sted finnes en “original” , om vi skulle ha behov for noe slikt.

Continue reading Formueretten i møte med ny teknologi

Da aksjebrevene forsvant

[section_title title=1 Innledning]

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet til “Selskap, kontrakt, konkurs og rettskilder”, Festskrift til Mads Henry Andenæs, i 2010.  Når jeg nå velger å gjøre den tilgjengelig her, er det først og fremst fordi jeg ønsker å kunne referere til den. Og kanskje har den en viss interesse for noen.

1         Innledning

Det norske aksjemarkedet ”tok av” på begynnelsen av 1980-tallet, kort tid etter at Einar Førde kom med sin uttalelse om at å stimulere det norske aksjemarkedet var som å bære havre til en død hest. Aksjeomsetningen økte fra 1,7 mrd NOK i 1982 til 31,8 mrd NOK i 1985. Obligasjonsomsetningen økte fra 5,8 mrd NOK i 1983 til 75,9 mrd NOK i 1985.

Det daværende systemet var ikke i stand til å håndtere denne økningen. Man lå til tider månedsvis på etterskudd med å sluttføre transaksjonene. Det var en reell frykt for at hele oppgjørssystemet skulle bryte sammen under vekten av den voldsomme veksten. Noe måtte gjøres og det hastet. Dette hastverket satte et sterkt preg på arbeidet.

Finansnæringen satte full fart forover. Det var viktig å få etablert systemet og få satt det i drift. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, som i praksis fungerte som en styringsgruppe. Arbeidsgruppens sekretariat var bemannet for å utrede de praktiske, tekniske og økonomiske sidene ved etablering av en datasentral som kunne utføre oppgavene. At det var nødvendig med lovendringer og ny lovgivning, kom som en overraskelse på den arbeidsgruppen som skulle utrede dette. Sekretariatet var ikke bemannet for å utrede disse spørsmålene.

Continue reading Da aksjebrevene forsvant

Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon- og Netflix-avtalene

Netflix og Amazon

Netflix og Amazon har på hver sin måte illustrert noen av problemene som forbrukere kan møte når de gjør bruk av internasjonale nettjenester. Netflix krever bl.a. i sin avtale at kundene frasier seg retten til å reise sak for domstoler og at tvister skal avgjøres ved voldgift i Delaware. Amazon forbeholder i sine vilkår seg retten til å slette alt man har kjøpt for Kindle, hvis man etter Amazons vurdering har brutt noen av lisensvilkårene. De betaler ikke tilbake for det man har betalt for, men ikke får beholde. Og de nekter å forklare hva slags brudd på lisensvilkårene en kunde eventuelt har gjort seg skyldig i. Det lyder kjent. Det høres ut som det Franz Kafka beskrev i romanen “Prosessen”. At Amazon har gjenåpnet kontoen etter mediebråk, fortsatt uten å gi noen forklaring, endrer ikke dette.

Netflix har visst sagt at de ikke har ment å frata norske kunder retten til å gå til sak i Norge. Men det er bare å gjenta det jeg pleier å si når noen sier at vi ikke mente det slik: Hvis dere ikke mener det, da er det heller ingen grunn til at det skal stå i kontrakten.

Continue reading Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon- og Netflix-avtalene

Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

Fra i dag er jeg partner på fulltid i advokatselskapet Bing Hodneland DA. Når man skal leve av å tilby sine tjenester i et marked, må vi minne markedet om hvem vi er og hva vi kan. Derfor vil jeg minne om at jeg ikke bare holder på med vin og sykkel.

Bing Hodneland er et mellomstort advokatfirma. Det er et fullservice forretningsadvokatfirma, med to hovedsatsingsområder hvor Bing Hodneland er blant de ledende i Norge. Disse to hovedsatsingsområdene er fast eiendom og IT-, medie- og immatrialrett. Bing Hodneland er også sterke på skatt og avgift, arbeidsrett, kjøp og salg av virksomheter og tvisteløsning.

Jeg vil inngå i gruppen som særlig arbeider med IT-, medie- og immatrialrett. Her vil jeg tilføre ytterligere kompetanse til et fra før meget sterkt fagmiljø. Men jeg vil også delta i corporate avdelingen (kjøp og salg av virksomheter).

Mine kompetanseområder er følgende:

Continue reading Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

Fra høsten vil jeg være advokat

Jeg hadde tenkt å vente litt med dette til alt var avklart og overgangen var litt mer nær forestående. Men når Uniforum og deretter andre medier har tatt tak i dette er det greit å redegjøre for dette uten å få det filtrert gjennom journalister. Uansett: Fra høsten vil jeg etter all sannsynlighet være advokat på heltid i Bing Hodneland.

Det er en lang tradisjon at universitetsjurister tar oppdrag ved siden av oppgavene ved universitetet. I et praksisnært fag som jus er det viktig, etter min mening nødvendig å gå ut i den praktiske juridiske virkeligheten, akkurat som medisinere bør møte virkelige pasienter. Vi kan ikke nøye oss med bare å lese om jusen gjennom dommer og andre skrifter. Vi må kjenne prosessene bak, enten det er strategiske, taktiske, kommersielle eller andre vurderinger. Kort sagt må vi få ut i verden og få litt “møkk” på fingrene.

Continue reading Fra høsten vil jeg være advokat

Bing & Co er nå en del av Bing Hodneland

Fra 1. januar 2011 opphørte vårt selskap Bing & Co. Selskapet er med virkning fra denne dato fusjonert med advokatfirma Hodneland til Bing Hodneland. Jon Bing og jeg vil fortsatt ha vår hovedvirksomhet ved Senter for rettsinformatikk, men eksterne oppdrag bli kanalisert gjennom Bing Hodneland.

Man kan lese mer om sammenslåingen på nettsidene til Bing Hodneland.

Norsk bokbransje i steinalderen

Mammut er et utdødd dyr, bortsett fra i norsk bokbransje. Der lever mammuten fortsatt, men kanskje ikke i beste velgående. Men man begynner å ane hvorfor dette forhistoriske dyret har overlevd i denne bransjen.

Vi har lenge kunnet følge med i bransjens famling for å få på plass en løsning for e-bøker. Men også på andre områder svikter det.

Jeg forsøkte å finne opplysninger på nettet om hvilke bøker som er på Mammutsalget. Det skulle vise seg ikke å være lett. Et google-søk ledet meg til nettstedet n, og det virket lovende. Men her får jeg beskjed om at jeg kan logge meg inn for å se pdf-avisen. Et forsøk hos Norli, Ark og Bokkliden. Men ingen av de kunne by på en Mammutkatalog.

Tanum kunne by på katalogen, så det var mulig å finne den på nett. Så hvis jeg kjøper bøker for det bli hos Tanum denne gangen. (Men mangel på tid til å lese bøkene er etter hvert et større problem enn manglende penger til å kjøpe dem. Bøker jeg ikke kjøpte da de kom kommer jeg neppe til å lese om jeg kjøper dem på salg.)

Ærlig talt: Dette er for dårlig. I 2010 bør det være en selvfølge at man finne katalogen og å kunne bestille på nett.

Markedsføring via bloggere – gjelder markedsføringsloven?

I blogginnlegget “Hvordan definere betalt reklame på blogger?” tar Thomas Moen opp spørsmålet om markedsføringslovens anvendelse på blogger. Det vil si, han skriver at den som mottar penger for å omtale et produkt (eller mottar produktet) for å omtale det på sin blogg uten å oppgi at dette er betalt omtale bryter norsk lov. Hvilken lov som eventuelt brytes sies ikke. Thomas Moen sier at han har en dialog med Forbrukerombudet om dette spørsmålet.

Jeg vet ikke noe om Thomas Moen og om hva slags bakgrunn han har for å uttale seg om disse spørsmålene, ut over det som står på hans nettsted. Han omtaler seg som blogger, gründer og livsnyter, og skriver at han

“lever av å snakke, utvikle og lære mennesker om sosiale medier. Han er gründeren bak bloggsamfunnet iPublish og jobber også som rådgiver, prosjektleder og kurs-/foredragsholder innen sosiale medier.

Han lister ulike prosjekter og virksomheter han har vært med på å etablere. Det sies ikke noe om hva slags utdannelse han har.

Continue reading Markedsføring via bloggere – gjelder markedsføringsloven?

Betaling for innhold på nett?

NRK P2s utmerkede program “Kurér” har for tiden en serie om medieøkonomi. Et hovedspørsmål er om man kan ta betalt for innhold på nett (podcast på http://podkast.nrk.no/program/kurer.rss).

Arne Krumsvik kom med den ikke spesielt oppsiktsvekkende kommentar at det er vanskelig å få folk til å betale for noe de kan få gratis fra andre kilder. “Lekkasje” til eller fra gratiskanaler må mediene leve med.

Continue reading Betaling for innhold på nett?