Arkiv for kategorien "IT-kontrakter"

Fra høsten vil jeg være advokat

Tuesday, 24th January, 2012

Av Olav Torvund - Skrevet: Tuesday, January 24, 2012 - Sist endret: January 24, 2012 - Save & Share - 3 Comments

Jeg hadde tenkt å vente litt med dette til alt var avklart og over­gan­gen var litt mer nær fore­stå­ende. Men når Uni­fo­rum og der­etter andre medier har tatt tak i dette er det greit å rede­gjøre for dette uten å få det fil­trert gjen­nom jour­na­lis­ter. Uan­sett: Fra høs­ten vil jeg etter all sann­syn­lig­het være advo­kat på hel­tid i Bing Hodne­land.

Det er en lang tra­di­sjon at uni­ver­si­tets­ju­ris­ter tar opp­drag ved siden av opp­ga­vene ved uni­ver­si­te­tet. I et prak­sis­nært fag som jus er det vik­tig, etter min mening nød­ven­dig å gå ut i den prak­tiske juri­diske vir­ke­lig­he­ten, akku­rat som medi­si­nere bør møte vir­ke­lige pasi­en­ter. Vi kan ikke nøye oss med bare å lese om jusen gjen­nom dom­mer og andre skrif­ter. Vi må kjenne pro­ses­sene bak, enten det er stra­te­giske, tak­tiske, kom­mer­si­elle eller andre vur­de­rin­ger. Kort sagt må vi få ut i ver­den og få litt “møkk” på fingrene.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Av Olav Torvund - Skrevet: Tuesday, January 4, 2011 - Sist endret: January 4, 2011 - Save & Share - Leave a Comment

Fra 1. januar 2011 opp­hørte vårt sel­skap Bing & Co. Sel­ska­pet er med virk­ning fra denne dato fusjo­nert med advo­kat­firma Hodne­land til Bing Hodne­land. Jon Bing og jeg vil fort­satt ha vår hoved­virk­som­het ved Sen­ter for retts­in­for­ma­tikk, men eks­terne opp­drag bli kana­li­sert gjen­nom Bing Hodne­land.

Man kan lese mer om sam­men­slå­in­gen på nett­si­dene til Bing Hodne­land.

Av Olav Torvund - Skrevet: Wednesday, September 2, 2009 - Sist endret: September 2, 2009 - Save & Share - 6 Comments

Nett­le­se­ren Opera, min favo­ritt­nett­le­ser, har kom­met i ny utgave (10.0). En utmer­ket nett­le­ser har blitt enda bedre. Opera til­byr også sine bru­kere en rekke nyt­tige tje­nes­ter, som mulig­het til å syn­kro­ni­sere bok­mer­ker mel­lom flere maski­ner, osv.

Men tar man seg bryet med å lese avtale­vil­kå­rene for bruk av Ope­ras tje­nes­ter, så er kon­klu­sjo­nen klar: Man må gjerne bruke dem til å laste ned og til å laste opp ganske verdi­løst mate­riale. Men ikke last opp noe som har noen som helst verdi, for her er det vir­ke­lig “støv­su­ger­klau­su­ler” hvor Opera vil ha rett til alt. Dette står å lese i deres vilkår:

By uploa­ding Con­tent to Opera’s site, you grant Opera an unre­st­ricted, royalty-free, world­wide, irre­vo­cable license to use, repro­duce, dis­play, per­form, modify, trans­mit, and dis­tri­bute such mate­rial in any man­ner, inclu­ding in con­nec­tion with Opera’s busi­ness, and you also agree that Opera is free to use any ideas, con­cepts, know-how, or tech­ni­ques that you send Opera for any pur­pose. For the avoi­dance of doubt, this clause does not apply to the files you share as an End-User of the Opera Unite, as such files are never uploa­ded to Opera’s site. Opera will not make a claim to own or use those files.”

Kon­klu­sjo­nen er enkel: Ikke del ideer, kunn­skap eller annet med Opera, og ikke last opp noe, med mindre du har et klart ønske om å gi dem alt.

Av Olav Torvund - Skrevet: Wednesday, November 21, 2007 - Sist endret: May 7, 2009 - Save & Share - 39 Comments

Over­gang fra salg av eksemp­la­rer til ned­las­ting av filer er en større end­ring enn hva mange synes i stand til eller er vil­lige til å innse. Mens man med begeist­ring tar for seg av nye mulig­he­ter, insis­te­rer man på å beholde alt som var knyt­tet til det gamle. Mang­lende inn­sikt på dette punk­tet er en vik­tig kilde til for­vir­ring når det gjel­der ebø­ker, nett­ko­pie­ring (“fil­de­ling”) m.m. Etter først å ha skre­vet begeist­ret om Ama­zon Kindle, refe­rer Eirik Newth til et inn­legg fra Dive Into Mark med kri­tiske kom­men­ta­rer. Dive Into Marks hoved­inn­ven­ding synes å være at man ved Kindle ikke len­ger kan gi bort eller selge brukte bøker, låne dem bort, osv.

Når man kjø­per en bok, en CD, en DVD, et bilde eller noe annet, så kjø­per man et eksemp­lar. Man kjø­per en fysisk gjen­stand som er bærer av ver­ket. Jeg kan gjøre hva vi vil med mitt eksemp­lar. Jeg kan notere i boken, jeg kan rive ut sidene og brette papir­fly, jeg kan for­søke om en CD er egnet som frees­bee – og jeg kan gi det bort, selge det eller låne det bort. Dette gjel­der rådig­he­ten jeg har i kraft av eien­doms­rett til det eksemp­la­ret jeg har kjøpt – altså bun­ken med inn­bun­det papir påført trykk­sverte hvis det gjel­der en bok.

Men noen ganske begren­sede unn­tak har jeg aldri hatt rett til å frem­stille nye eksemp­la­rer av boken. Hvis jeg skulle være vel­dig begist­ret for en bok, så kan jeg låne bort eller gi bort mitt eksemp­lar med opp­ford­ring om å lese den. Men jeg kan ikke trykke opp et eget opp­lag som jeg så deler ut til ven­ner og kjente og andre som måtte være inter­es­sert. Om en tea­ter­sjef skulle kjøpe et eksemp­lar av Jon Fos­ses siste(?) skue­spill Ram­buku i en bok­han­del, så kan han ikke uten videre sette opp styk­ket på sitt tea­ter. Ret­ten til å frem­stille eksemp­lar f.eks. ved å trykke et nytt opp­lag, eller frem­føre ver­ket offent­lig er en del av opp­havs­ret­ten. Opp­havs­ret­ten føl­ger ikke eien­doms­ret­ten til eksemplaret.

Når man las­ter ned en fil, enten det er musikk, film eller tekst, over­dras ingen eien­doms­rett og man får ikke noe eksemp­lar. Der­med har man hel­ler ikke noe eksemp­lar som kan lånes bort, sel­ges eller dis­po­ne­res på andre måter som vi er vant til med fysiske eksemp­la­rer. Et “kjøp” av en bok eller musikk for ned­las­ting har to ele­men­ter: Man får en lisens som gir en begren­set rett til å frem­stille eksemp­lar, og leve­ran­dø­ren til­byr en tje­neste som gjør det mulig å laste ned de aktu­elle filene. Siden det ikke er noe som over­dras er trans­ak­sjo­nen hel­ler ikke et kjøp, og kjøps­lov­giv­nin­gen gjel­der ikke for transaksjonen.

Vi kan her lett havne i en grå­sone hvor vi møter vans­ke­lige spørs­mål av både kjøps­retts­lig og opp­havs­retts­lig art, men de lar jeg ligge i denne sam­men­hen­gen. Men hvis du skulle mene at det vir­ker idio­tisk at kjøps­lov­giv­nin­gen ikke gjel­der, så ikke skyld på meg. Jeg har utre­det spørs­må­let for Jus­tis­de­par­te­men­tet og fore­slått at for­bru­ker­kjøps­lo­ven bør end­res slik at den også omfat­ter digi­tale ytel­ser. Men Jus­tis­de­par­te­men­tet var ikke enig, og valgte ikke å fremme noe for­slag om å endre loven på dette punktet.

Det er også menings­løst å snakke om deling når det gjel­der filer, og uttryk­ker fil­de­ling er mis­vi­sende. Jeg har der­for gått over til å kalle det nett­ko­pie­ring, som er mer dek­kende for det som skjer. Den som deler med andre gir fra seg noe han selv har. Gir jeg bort min bok, så har jeg den ikke len­ger selv. Låner jeg den bort har jeg den ikke før låne­ren for­hå­pent­lig­vis retur­ne­rer den. Å la andre pro­du­sere sine egne eksemp­lar er ikke å dele.

Poen­get er at den begren­sede lisens man får til å frem­stille eksemp­lar ikke gir noen rett til å frem­stille eksemp­la­rer som man kan gi til andre og man har, igjen men noen begren­sede unn­tak, ikke rett til å stille sitt eksemp­lar til dis­po­si­sjon for andre slik at disse kan kopiere det. Å snakke om “hevd­vunne ret­tig­he­ter” til bøker i sam­men­heng med ned­las­ting av filer er tull. De ret­tig­he­tene som folk påstår å ha er knytte til den gam­mel­dagse boken og andre gjen­stan­der som bærer informasjonen.

Sva­ret på hoved­inn­ven­din­gen som Dive Into Mark kom­mer med er enkelt: Kjøp gam­mel­dagse bøker av papir. Da får du alle de ret­tig­he­ter som føl­ger av eien­doms­ret­ten til slike gjen­stan­der. Men du får ikke for­de­lene som den digi­tale form gir. Vil du like­vel ha bøkene digi­talt, så må du aksep­tere at de ret­tig­he­ter som fulgte eksemp­la­ret for­svant da eksemp­la­ret ble borte. Du får ikke i både pose og sekk.

I val­get mel­lom papir og digi­tal fil får man vur­dere hva som pas­ser best for ens eget behov. Man må aksep­tere at det digi­tale blir mer bun­det til per­son, men bin­din­gen avhen­ger av lisens­vil­kå­rene. Jeg kan låne bort mitt “biblio­tek” ved å låne bort min lese­plate hvor filene er lag­ret, men da deler jeg på gam­mel­dags vis: Jeg har ikke selv til­gang til det jeg har lånt bort. Da er det kan­skje mindre fris­tende å låne det bort, men det må vi leve med. De ulike alter­na­ti­ver har både for­de­ler og ulemper.

Jeg synes at Kindle er inter­es­sant. Men som jeg har skre­vet i min første kom­men­tar til dette pro­duk­tet, så synes jeg det mang­ler en del egen­ska­per som et slikt pro­dukt bør ha. Så jeg vil fore­trekke å vente til neste gene­ra­sjon er på mar­ke­det. Hvis pro­duk­tet slår an vil det neppe gå lang tid før vi har en opp­gra­dert ver­sjon. Slår det ikke an vil til­bu­det på bøker i dette for­ma­tet tørke inn, og da er det uan­sett ikke så interessant.

Av Olav Torvund - Skrevet: Sunday, September 30, 2007 - Sist endret: September 30, 2007 - Save & Share - Leave a Comment

Jeg har nå flyt­tet min bok “Kon­trakts­re­gu­le­rin­ging: IT-kontrakter” til dette nett­ste­det. Det er en kon­se­kvens av at jeg har gitt opp nett­ste­det  folk.uio.no/olavt, hvor boken til nå har vært tilgjengelig.

Boken fin­nes på http://www.torvund.net/index.php?page=it_ktr_00