Category Archives: Betalingsformidling

Man trenger ikke ta imot kontanter i Norge heller

Snart kan du bli nektet å betale med kontanter i Danmark, skriver Aftenposten. De skriver:

“Vår nabo i sør vurderer fra nyttår å avvikle retten forbrukerne har til å kunne betale med mynter og sedler.

Regjeringen foreslår å oppheve loven på dette området, og vil gi butikkene rett til å kreve at du skal gjøre opp for deg med debetkort eller kredittkort.

Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) sier til Aftenposten at det ikke er aktuelt for Norge å følge danskene på dette området med det første.”

Dette blir feil. Vi har som forbrukere ingen rett til å betale med kontanter når vi handler, og har vel egentlig aldri hatt det. Vi har bestemmelser om tvungne betalingsmidler i sentralbankloven § 14, hvis første ledd, første punktum lyder:

“Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge.”

Vi har videre en bestemmelse i Finansavtaleloven § 38, som lyder:

“(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.
(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.”

Siste ledd er en ganske håpløs kverulantbestemmelse som skal tilgodese den type folk som f.eks. vil markere sin misnøye med å betale NRK-lisens ved å insistere på å betale med kontanter, helst i så små valører som mulig. Heldigvis for NRK må de i så fall reise til Lisenskontoret i Mo i Rana.

Alle disse bestemmelsene gjelder de tilfellene hvor man skal gjøre opp et allerede etablert krav. Hvis man har solgt på kreditt, uten å avtale noe om oppgjørsmåte, vil kunden kunne gjøre opp etter disse regler. Tilsvarende gjelder for krav som ikke er basert på avtale, f.eks. den som må betale skadeserstatning.

Men butikker har ikke kontraheringsplikt. De kan fritt lage sine egne “Allminnlige salgsvilkår”, som f.eks. kan inneholde at betaling må skje ved betalingskort. Hvis noen ikke aksepterer slike vilkår, kan butikken la være å selge, og det oppstår ikke noe krav som skal betales. Vanskeligere er det ikke. Det blir en forretnigsmessig vurdering av om man taper mer på å gå glipp av disse salgene og risikere noen sure (tapte) kunder, enn man mener å tjene på ikke å godta kontantoppgjør.

Avtalen er ikke ikke inngått før varen er betalt. Om man i kassen sier til de som vil betale med kontanter at man bare tar betaling med kort, da har man full rett til å gjøre det.

Kontanthåndtering medfører en viss risiko. Når det ikke lenger er kontanter i banker eller på postkontorer, i alle fall ikke kontanter som er lett tilgjengelige for betjeningen, har ranere sett seg om etter andre ransobjekter — som butikker. Hvis jeg hadde drevet nattåpen butikk eller kjørt taxi, ville jeg har forsøkt å redusere kontantbeholdningen mest mulig for å redusere ransrisikoen. Jeg ville absolutt ha foretrukket oppgjør med kort. Også ellers ville jeg har gjort hva jeg kunne for å redusere kontanthåndteringen.

 

Print Friendly

Skal vi betale med epler?

Apple har lansert en ny modell av sin iPhone, og media omtaler det som om det skulle være en nyhet av stor betydning for verden, omtrent som neste fase i teknologirevolusjonen. Det er ikke mye nytt i denne som brukere av telefoner fra andre leverandører ikke har hatt tilgang til lenge. Men vi kan i alle fall konstatere at Apple fortsatt er gode til markedsføring, og til å får mediene til å danse etter deres pipe. Og mediene lar seg villig bruke.

NRKs Birger Kolsrud Jåsund svarte slik, da jeg kommenterte på Twitter at NRK kulturnytt annonserte at de skulle bidra til lanseringen (de formulerte det ikke akkurat slik).

Continue reading Skal vi betale med epler?

Print Friendly

Bitcoin og Mt Gox — det måtte komme

Den største markedsplassen for Bitcoin, Mt Gox har forsvunnet. Den har hatt problemer med å utbetale penger, og har nå forsvunnet fra nettet. “Take the money and run”, som det også kalles.

Jeg har aldri hatt noen tro på Bitcoin. Dette er en av de viktige grunnene, og det var bare et spørsmål om tid før det måtte komme. Bitcoin er en valuta uten substans, tuftet på tro, håp og kjærlighet. Noen har en naiv tro på at teknologi er svaret på alt, har stor kjærlighet til all avansert og uforståelig teknologi, og håp om at den skal frelse verden. Jeg har i de ca 30 årene jeg har fulgt med på betalingssektoren sett veldig mange eksempler på “The next big thing”, og de fleste er glemt i dag. De hadde mange og trofaste tilhengere til boblene sprakk, om de i det hele tatt kom så langt at de ble blåst opp.

Continue reading Bitcoin og Mt Gox — det måtte komme

Print Friendly

Tilbake til universitetet

WIMG_1146_DxODet har vært morsomt å være advokat, og det har vært godt å gjøre noe annet enn det jeg hadde gjort i mange år. Men jeg fikk sist sommer en ganske kraftig påminnelse om at når man må innrømme, om enn noe motvillig, at man begynner å nærme seg 60, da er det ikke tiden for å forlate en fast og trygg jobb, for å bli selvstendig næringsdrivende.

Etter å ha tenkt litt, ble min konklusjon at jeg ville vende tilbake til universitetet. Når jeg først i realiteten hadde bestemt meg, flyttet jeg mentalt ganske raskt til universitetet. Jeg liker å se og bevege meg fremover. Hvilke prosjekter skal jeg nå gå i gang med? Da var det liten grunn til å drøye det lenger enn nødvendig. Heldigvis ble jeg møtt med velvilje både på Det juridiske fakultet og hos Bing Hodneland. Derfor vender jeg allerede nå tilbake til Universitetet.

Rådgivningsvirksomhet, tvisteløsning, kurs m.m.

Den danske tegneren Robert Storm Pettersen, kjent som Storm P, lar i en av sine tegninger en av sine gamle gubber si omtrent dette. “En akademiker, det er en som må lese seg til det andre vet”. Jeg synes det er meget godt sagt, og jeg vet noen akademikere som kan passe til den beskrivelsen. Jeg ønsker ikke å være en av dem.

Continue reading Tilbake til universitetet

Print Friendly

Bitcoin – penger, boble eller pyramide?

Innledning

Bitcoin er en elektroniske “valuta” som har blitt veldig populære i en ganske liten gruppe av internettbrukere. I følge Aftenposten settes det nå opp minibanker for Bitcoin på Kyrpos.

Jeg blir nysgjerrig når noen presenterer slike elektroniske “penger”. Jeg skrev min doktoravhandling om betalingsformidling, og mener at det er et emne jeg kan en del om. Jeg har sett mange betalingsløsninger forsvinne omtrent like fort som de har kommet. Alle skulle bli “the next big thing”. Bitcoin ser ut til å ha vart lenger enn de fleste andre slike løsninger. Det i seg selv gjør fenomenet interessant.

Jeg har forsøkt å finne ut hvordan Bitcoin fungerer. Det har vist seg å være vanskelig. Vi kan finne ganske mye om teknologien på Bitcoins egne nettsider. Men teknologien er ikke det mest interessante, selv om (for) mange lar seg forføre av teknologien. Teknologien er omtrent like interessant som trykke- og papirteknologien som brukes ved trykking av penger — inkludert vannmerker, sølvtråder, hologrammer og annet som brukes for å gjøre forfalskning vanskelig.

Continue reading Bitcoin – penger, boble eller pyramide?

Print Friendly

Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

«Det eneste som kan løse krisen i kulturbransjene er uavhengig innovasjon, og til det trenger man programvareutviklere» skriver stipendiat Kjetil Kjernsmo i sin artikkel «Innovasjon krever frihet»nrk.no/ytring. Han mangler i alle fall ikke tiltro til seg selv og sin profesjon.

Feil, sier jeg. Det kulturlivet trenger, er forfattere, komponister, musikere, billedkunstnere, filmskapere og andre kunstnere og kulturarbeidere. Kulturlivet trenger også gode forlag som kan litteratur, gode musikkprodusenter som kan musikk, gode gallerier som kan billedkunst, osv. Man trenger ikke først og fremst teknologer som tror at teknologien er det viktigste og at den løser alle problemer.

Continue reading Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

Print Friendly

Formueretten i møte med ny teknologi

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet til Yulex 2006. Under arbeidet med en kommentar til Digitutvalgets innstilling, dukket den opp i bevisstheten, da jeg hadde behov til å referere til noe av det som er omhandlet her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den fortjener en ikke fullt så bortgjemt plass som den har, ved bare å være tilgjengelig i Yulex. Jeg gjengir den her i den form den ble trykket, uten å ha gjort annet enn tekniske oppdatering (inkludering av lenker m.m.).

En pdf-versjon av artikkelen, slik den ble trykket, er tilgjengelig her. Eventuelle referanser til denne vil da være Yulex 2006, s. 159, og eventuelt referanse til sidetalle inne i artikkelen.

Innledning

Noen hevder at den informasjonsteknologiske revolusjonen som skjer rundt oss vil medføre større samfunnsmessige endringer enn boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon. Jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen, men nøyer meg med å konstatere at endringene er betydelige. Ingen sektor er uberørt av denne utviklingen, heller ikke retten. I denne artikkelen vil jeg se på noen av de utfordringer vi står overfor innen formueretten.

Teknologiens kjerneegenskaper er at store datamengder kan lagres, gjenfinnes og bearbeides, og ikke minst at data kan overføres over store avstander. Data kan lagres og formidles uavhengig av en fysisk databærer. Vi kan overføre data uten av vi samtidig må transportere papir eller andre fysiske medier.

Data lagres i digital form. Det vil si at alt representeres i form av tall. Tallene er representert i binær form, hvilket vil si at alt er representert i form av ett-tall og nuller. Disse tallene kan selvfølgelig representere tall, men de kan også representere tekst, lyd eller bilder. Når alt er representert i form av tall betyr det også at alle data kan bearbeides ved matematiske metoder, for eksempel for kryptering. Ved at alle  data er representert i samme form kan også alle data bearbeides, lagres og overføres ved hjelp av det samme utstyret og i det samme nettverket.

Når data overføres gjennom telenettet skjer det ingen forflytting av data fra et sted til et annet. Det overføres signaler fra avsenderens datamaskin som representerer de data som overføres, og ved hjelp av disse signalene fremstilles en kopi hos mottaker – eller det fremføres lyd eller bilde, omtrent som ved radio- og fjernsynssendinger. Dette gjør det langt enklere å overføre data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den forutsetning at det et eller annet sted finnes en “original” , om vi skulle ha behov for noe slikt.

Continue reading Formueretten i møte med ny teknologi

Print Friendly

Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

Fra i dag er jeg partner på fulltid i advokatselskapet Bing Hodneland DA. Når man skal leve av å tilby sine tjenester i et marked, må vi minne markedet om hvem vi er og hva vi kan. Derfor vil jeg minne om at jeg ikke bare holder på med vin og sykkel.

Bing Hodneland er et mellomstort advokatfirma. Det er et fullservice forretningsadvokatfirma, med to hovedsatsingsområder hvor Bing Hodneland er blant de ledende i Norge. Disse to hovedsatsingsområdene er fast eiendom og IT-, medie- og immatrialrett. Bing Hodneland er også sterke på skatt og avgift, arbeidsrett, kjøp og salg av virksomheter og tvisteløsning.

Jeg vil inngå i gruppen som særlig arbeider med IT-, medie- og immatrialrett. Her vil jeg tilføre ytterligere kompetanse til et fra før meget sterkt fagmiljø. Men jeg vil også delta i corporate avdelingen (kjøp og salg av virksomheter).

Mine kompetanseområder er følgende:

Continue reading Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

Print Friendly

11 kilo mynt til NRK-lisensen. NRK kunne ha sagt nei

Aftenposten kan i dag fortelle om en misfornøyd lisensbetaler som betalte lisens med 2999 50-øringer. Slike stunt hører man om fra tid til annen.

“Litt tungvint for mottager, kanskje, men fullt lovlig betalingsmiddel – inntil videre”

skriver Aftenposten i ingressen.

En betalingsmottaker bør selvsagt ta imot en slik betaling med et smil, noe NRK tydeligvis også gjorde i denne saken. Men dette med “lovlig betalingsmiddel” kan fortjene en liten kommentar.

Continue reading 11 kilo mynt til NRK-lisensen. NRK kunne ha sagt nei

Print Friendly

Fra høsten vil jeg være advokat

Jeg hadde tenkt å vente litt med dette til alt var avklart og overgangen var litt mer nær forestående. Men når Uniforum og deretter andre medier har tatt tak i dette er det greit å redegjøre for dette uten å få det filtrert gjennom journalister. Uansett: Fra høsten vil jeg etter all sannsynlighet være advokat på heltid i Bing Hodneland.

Det er en lang tradisjon at universitetsjurister tar oppdrag ved siden av oppgavene ved universitetet. I et praksisnært fag som jus er det viktig, etter min mening nødvendig å gå ut i den praktiske juridiske virkeligheten, akkurat som medisinere bør møte virkelige pasienter. Vi kan ikke nøye oss med bare å lese om jusen gjennom dommer og andre skrifter. Vi må kjenne prosessene bak, enten det er strategiske, taktiske, kommersielle eller andre vurderinger. Kort sagt må vi få ut i verden og få litt “møkk” på fingrene.

Continue reading Fra høsten vil jeg være advokat

Print Friendly