Category Archives: Jus

Forslag til åndsverklov: Undervisningsbestemmelse som undergraver opphavers rettigheter

I dag er det høring i Stortingets kulturkomité om forslaget til ny åndsverklov, derfor blusser diskusjoner rundt dette opp nå. Jeg skal på høringen, da som del av en delegasjon fra Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening, så helt interesseløs observatør er jeg ikke i denne saken. Det mest omdiskuterte forslaget er forslaget til ny § 71, om overgang av rettigeter i ansettelses- og oppdragsforhold. Det kommenterte jeg i går. Men det er også grunn til å stoppe opp ved forslaget til ny § 43. Forslaget lyder:

Ҥ 43 Fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet

Et utgitt verk kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning. Har opphaveren overdratt eksemplar av et kunstverk eller fotografisk verk eller er slike verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning.

Første ledd gjelder ikke for

  1. filmverk
  2. scenisk fremføring av sceneverk
  3. overføring ved kringkasting
  4. fremføring og overføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet.

Ved ervervsmessig undervisning gjelder denne paragrafen heller ikke for

  1. fremføring og overføring av databaser, eller
  2. annen trådbunden eller trådløs overføring til allmennheten.

Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området.

For bruk i egen undervisning kan lærere og elever gjøre opptak av sin egen fremføring av verk. Slike opptak kan ikke brukes til andre formål.

Departementet kan i forskrift bestemme at skoler og andre undervisningsinstitusjoner vederlagsfritt kan gjøre opptak av kringkastingssending for tidsforskutt bruk.”

Continue reading Forslag til åndsverklov: Undervisningsbestemmelse som undergraver opphavers rettigheter

Print Friendly

Rettighetsovergang i oppdragsforhold. Om forslaget til ny § 71 annet ledd i åndsverkloven

Ved overdragelse av opphavsrett gjelder det såkalte spesialitetsprinsippet. I dagens § 39a, er det formulert slik:

“Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler.”

I praksis har denne bestemmelsen blitt forstått slik at den omfatter mer enn det man i utgangspunktet vil lese ut av ordlyden. Den har blitt forstått slik at avtaler om opphavsrett tolkes restriktivt i opphavsmannens favør. Jeg viser her til uttalelser i høyesterettsdommen Rt 2001 s. 872, hvor førstvoterende skriver på s. 879:

«Bestemmelsen har vært forstått slik at erverver får de rettigheter som følger direkte av avtalen, mens opphavsmannen beholder de øvrige rettigheter og beføyelser. (…)Dette betyr at uklare avtaler tolkes restriktivt i opphavsmannens favør. Det er derfor oppdragsgiver som har særlig interesse i klare avtaler.»

Denne bestemmelsen er foreslått videreført og presisert i forslaget til ny § 67, annet ledd:

«Ved overdragelse av opphavsrett skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for.»

Det vil vanligvis være oppdragstageren, freelanceren, som er den svake og uprofesjonelle part ved inngåelse av slike avtaler. Det er derfor viktig å holde fast ved at risikoen for uklarhet i avtalen faller på oppdragsgiver.

Continue reading Rettighetsovergang i oppdragsforhold. Om forslaget til ny § 71 annet ledd i åndsverkloven

Print Friendly

Enerett til populærkulturens klisjéer? NRK, Skam og Gina Tricot

Kleskjeden Gina Tricot bruker sitater fra «Skam» på klærne de selger, melder NRK, og mener det kan være misbruk. Jeg kjenner ingen andre ord og uttrykk fra kolleksjonen enn de som er gjengitt i artikkelen på NRK.no. De sitatene som nevnes, er:

“«Hooke», «Isak + Even», «Kosegruppa» og «Livet er nå»”

Jeg har heller ikke sett på serien Skam, så også der er mitt grunnlag tynt. Men et uttrykk som “hooke”, er det noe de har funnet på i Skam, eller er det et uttrykk ungdom bruker, som man også brukr i Skam? Jeg er tilbøyelig til å tro det siste, og i såfall kan alle fritt bruke det, selv om mange i dag vil forbinde det med Skam.

“Livet er nå”, en selvfølgelighet som neppe er original i Skam, selv om mange i dag kanskje assosierer det med serien. “Kosegruppa” klinger heller ikke særlig originalt i mine ører. Det eneste som kan gi en konkret assosiasjon til serien, kan etter min mening være “Isak+Even”. Continue reading Enerett til populærkulturens klisjéer? NRK, Skam og Gina Tricot

Print Friendly

Støtteordning for elsykkel og personvern

Foto på toppen: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tester elsykkel. Foto fra elbilforeningen, CC BY 2.0.

Ski kommune vil innføre en støtteordning for kjøp av elsykkel. Det er et fornuftig tiltak. Som så mange andre kommuner, så bruker sikkert også Ski et mye større beløp enn dette på å støtte elbilister, med ladestasjoner, osv.

Men noen “kreative” byråkrater har funnet ut at de må kontrollere bruken av disse elsyklene. Dette kan vi lese hos NRK Østlandssendingen:

“Kommuneadministrasjonen i Ski foreslår at elsyklene utstyres med GPS og internettoppkobling. Og at det foretas ukevise avlesninger av hvor langt elsykkelen har gått.

Dersom sykkelen ikke brukes nok – vil kommunen vurdere å kreve pengene tilbake. Dette går fram av en forslag som skal behandles av lokalpolitikerne i neste uke.

Continue reading Støtteordning for elsykkel og personvern

Print Friendly

Det er ikke solens feil. Farten skal avpasses etter forholdene!

NRK Buskerud har en sak om “Den låge sola”. I ingressen står det:

“I den låge vårsola vart kvinna i byrjinga av 20-åra blenda på veg til jobb i bilen. Det skulle prege fleire liv for alltid.”

Jeg følger mer med på ulykker som involverer syklister enn fotgjengere. Men en unnskyldning som ofte går igjen, og som er en av de politiet gjerne tyr til når de skal unnskylde bilisten, er at bilisten ble blendet av lav sol. I tillegg pleier de gjerne å legge til at syklisten kom i stor fart.  Ryggmargsrefleksen hos politiet er at syklistene har skylden, og at bilisten, som typisk brøt vikeplikten, er et uskyldig offer for omstendigheter som han ikke er herre over.

Continue reading Det er ikke solens feil. Farten skal avpasses etter forholdene!

Print Friendly

Lovlighetskontroll – frognerparkomanes siste halmstrå @Oslohoyre @eiriksol @VartOslo @mortenadvokat

De frognerparkomane har funnet et nytt halmstrå som de klamrer seg til i sin kamp mot folk som sykler, og for at bilistene skal kunne disponere alt av felles veiareal for seg selv. Som kjent har byrådet gått inn for åtte byruter for sykkel, som ble fremmet av det forrige, Høyreledede byrådet. Nå er det vedtatt av bystyret. Men ikke overraskende, gjør det mindretallet som disponerer bil i bydel Frogner alt for å å kunne beholde sine priviliegier. Når har man funnet et nytt hamlstrå: Lovlighetskontroll av bystyrets vedtak.

Slik som dette ønsker frognerbilistene og Oslo Høyre at veiareal skal disponeres for ulike trafikkgrupper:

Continue reading Lovlighetskontroll – frognerparkomanes siste halmstrå @Oslohoyre @eiriksol @VartOslo @mortenadvokat

Print Friendly

Tilgivelse og foreldelse i asyl- og statsborgersaker

For 17 år siden kom den da 14 år gamle Mahad Adib Mahamud til Norge, som enslig asylsøker. Noen mener at han ga uriktige opplysninger. Omtrent samtidig løy to nåværende FrP-statsråder til det norske folk for å dekke over en skandale i eget politisk parti. Nå vil man frata Mahad Adib Mahamud hans norske statsborgerskap. Det skal få konsekvenser ikke å fortelle sannheten, sier mange.  Men Siv Jensen og Terje Søviknes blir sittende som statsråder. Hvis et barn forklarer seg uriktig i et fremmed land for å berge livet og skaffe seg en fremtid, finnes det ingen tilgivelse. Men løgner fra voksne politikere, de kan man visst tilgi.

Et statsborgerskap kan etter statsborgerloven § 26 annet ledd på visse vilkår tilbakekalles etter forvaltningslovens § 35 om omgjøring. Her er det åpenbart spørsmål om omgjøring til skade for den som vedtaket retter seg mot, og da kan det bare skje hvis vedtaket er ugyldig. Hva som skal til for at et vedtak er ugyldig, er et stort og komplisert spørsmål som jeg ikke går nærmere inn på. Men det står at vedtaket kan omgjøres, ikke at det skal omgjøres.

Continue reading Tilgivelse og foreldelse i asyl- og statsborgersaker

Print Friendly

RINF 1200 – Eksamensoppgave høst 2016, med kommentarer

Innledning

Dette er kommentarer til eksamensoppgaven som ble gitt høsten 2016 i faget RINF 1200, “Opphavsrett m.m.” Den er først og fremst skrevet for studenter som var oppe til eksamen i faget, og for fremtidige studenter. RINF 1200 er et 10 poengs fag som opprinnelig ble laget for det tverrfakultære studieprogrammet “Digitale medier”. Det er opphavsrett og beslektede emner, for studenter som ikke har juridisk bakgrunn, og som ikke tar faget som en del av et juridisk studium.

Hele oppgaveteksten er tilgjengelig her.

En generell kommentar når det gjelder denne type oppgaver. Man skal besvare de spørsmål som er stilt ut fra de opplysninger som er gitt i oppgaven. Svarene skal begrunnes og forankres rettslig. Begrunnelsen og resonnementet er viktigere enn hvilket svar man kommer til. Om man uten noen begrunnelse, og uten rettslig forankring, kommer til “riktig” svar, er det likevel ikke en god besvarelse. Er resonnementet fornuftig og rettslig forankret, kan en drøftelse være god, selv om konklusjonen blir “feil”.

I denne type oppgaver skal man ikke forsøke å demonstrere hvor mye man kan, ved å skrive om noe som det ikke spørres etter i oppgaven. Skriver man om noe det ikke spørres etter, eller tar med noe som ikke er nødvendig for å begrunne svare på det spørsmålet som er stilt, vil det i beste fall være nøytralt, slik at det verken teller positivt eller negativt i bedømmelsen, men det vil uansett føre til at man bruker eksamenstid på noe som ikke gir uttelling. I den grad det teller, så teller det negativt.

Spørsmålene skal besvares ut fra gjeldende rett. Om man selv er enige eller ikke i om noe burde vært lov eller ikke lov, er ikke relevant i denne type oppgaver. Continue reading RINF 1200 – Eksamensoppgave høst 2016, med kommentarer

Print Friendly

Fri fra 2017

Opphavsretten varer i 70 år etter uløpet av opphavsmannens dødsår. Jeg er nok ikke alene om å mene at 70 år er for mye, men det er en diskusjon jeg ikke har tenkt å gå inn på her. Det betyr at hver gang et år løper ut og et nytt år starter, vil en rekke verk “falle i det fri”, altså ikke lenger være opphavsrettslig vernet. Da 2016 måtte trekke seg tilbake for å gi plass for 2017, var det verk av opphavsmenn som døde i 1946 som ble fri.

Denne gangen er det ikke noen veldig kjente norske opphavsmenn hvis verk ble fri, i alle fall ikke som jeg klarte å finne. Det for meg mest kjente norske navnet på listen, er forfatteren Ronald Fangen,  (f. 1895). Men jeg er ikke så sikker på om hans bøker leses særlig mye i dag.

Den for meg mest kjente personen som døde i 1946, som er opphavsmann til flere verk, er økonomen John Maynard Keynes. Hans skrifter er nå fri.

Av forfattere som døde i 1946 er Gertrude Stein,  (f. 1874) den for meg mest kjente, ved siden av H. G. Wells, (f. 1866)

Andre forfattere som døde i 1946 var skuespillforfatteren Edward Sheldon (US) og tyske Gerhart Hauptmann  (f. 1862), som fikk Nobelprisen  i 1912. At jeg ikke kjenner forfatterskapet til noen av disse, sier kanskje mer om meg enn om disse forfatterne.

Fotografen Alfred Stieglitz, USA (f. 1864), døde også i 1946. Fotografier ble ikke anerkjent som opphavsrettslig vernede verk før i 1995 (det var da på høy tid). Alfred Stieglitz var død lenge før han kunne nyte godt av noe opphavsrettslig vern, i alle fall hos oss. Men endringen i 1995 ble også gjort gjeldende for eksisterende fotografier som oppfyller kravene om verkshøyde. Jeg tar med dette bildet med vinterstemning, av Alfred Stieglitz, fra 1898:

Den mest kjente komponisten som døde i 1946, var spanske Manuel de Falla, (f. 1876).

Endelig må vi ta med Patty Smith Hill, som sammen med søsteren Mildred Jane Hill, laget sangen “Happy birthday to you”. Mildred døde allerede i 1916. Warner hevdet lenge at de hadde rettighetene til “Happy birthday”, og tjente ca 2 mill $ pr år på royalties for kommersiell bruk. Etter diverse rettsrunder, 22. september 2015 kom en domstol i USA til at Warners krav om rettigheter ikke var gyldig, og at de bare hadde rettighter til et pianoarrangement av sangen. Selve sangen, teksten og melodien, var i public domain, altså fri. Opphavsrett i USA er mer komplisert enn hos oss, men detaljene her går jeg ikke inn på. Endelig punktum for denne tvisten ble satt 28. juni 2016, hvor Warner gikk med på å tilbakebetale 14 mill $  som de hadde mottatt i royalty for sangen. Og nå har det også gått 70 år etter uløpet av dødsåret til den lengstlevende av de som lagde sangen.

Opphavsmenn hvis verk har falt i det fri fra

Print Friendly

Musikkplagiat fra Bach til Led Zeppelin. Spilleliste

Den 5. desember 2016 holdt jeg foredrag på Opphavsrettsforeningens julemøte, med tittelen “Musikkplagiat, fra Johan Sebastian Bach til Led Zeppelin”. Som alltid har man mindre tid enn man gjerne skulle ha hatt, så det ble bare tid til korte klipp fra de musikkeksemplene jeg brukte. Og jeg måtte utelate en del som jeg gjerne skulle ha hatt med.

Dette er en oversikt, med lenker til musikkeksemplene jeg brukte, samt, samt noen eksempler jeg ble nødt til å utelate. Det har nok begrenset verdi for de som ikke var til stede der.

 

Continue reading Musikkplagiat fra Bach til Led Zeppelin. Spilleliste

Print Friendly