Category Archives: Trafikkregler

Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Bilde på toppen: Fouad Acharki, NRK. Brukt med tillatelse.

20. februar 2018 skjedde det en tragisk påkjørsel på Sandaker. En 45 år gammel kvinne påkjørt og drept av en 19-åring som kjørte en brøytetraktor. Traktorsjåføren ble tiltalt for uaktsomt å ha forvoldt en annens død eter strl § 281, eller “uaktsomt drap” som det ofte kalles. Dom i saken falt 28. januar. Traktorføreren ble frifunnet for tiltale om uaktsomt drap, men dømt for brudd på veitrafikkloven § 3.

Dommen er tilgjengelig her. Den dommen jeg fikk fra Oslo tingrett er ikke anonymisert, så jeg har valgt å bruke Lovdatas anonymiserte versjon.

Da jeg først leste om påkjørslen, var det for meg ganske klart at dette var uaktsomt drap. En person på sykkel står foran krysset og venter på grønt lys. Antageligvis idet lyset skifter til grønt, blir hun påkjørt bakfra og drept av traktorføreren.

Jeg var overrasket over frifinnelsen. Samtidig må jeg erkjenne at det er vanskelig å vurdere en dom som i stor grad gjelder vurdering av bevis, uten å ha vært til stede i retten. Men jeg velger å gjøre det likevel.

I tillegg til å ha lest medieomtale av hendelsen og selve dommen, har jeg også lest Statens vegvesens ulykkesanalyse, og jeg har snakket med pårørende etter hun som ble drept ved påkjørslen.

Continue reading Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

Utgangspunktet for denne kommentaren, er dette som står om elsykkel på Statens vegvesens nettsider.

” Hjelpemotoren må ikke ha høyere nominell effekt enn 0,25 kW. Det finnes to unntak:

1. Sykkel med to sitteplasser som er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten kan ha nominell effekt på høyst 0,5 kW

Sykkel med tre hjul og tre eller flere sitteplasser kan ha nominell effekt på 0,5 kW. Dette følger ikke av forskriften, men av et generelt vedtak truffet av Vegdirektoratet”

Hva som egentlig er forskjellen mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen er for meg en gåte. Alle forsøk på å finne adresser mm til Vegdirektoratet, ender hos Statens vegvesen. Men det er et annet problem.

I sykkelforskriften § 2, annet og tredje ledd, står det:

“Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.”

Continue reading Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

Høyesterett opphever frifinnelse av bilist som kolliderte med og drepte syklist i Holmekollen.

Høyesterett har avsagt dom i saken hvor en syklist ble drept i en kollisjon med bil i Holmenkollen. Jeg hadde en meget kritisk kommentar til lagmannsrettens avgjørelse i denne saken, hvor bilisten ble frifunnet. Saken ble anket til Høyesterett, og Høyesterett avsa en enstemmig dom 16. november 2018. Ikke uventet kom Høyesterett til et bedre resultat, som også harmonerer rimelig godt med Høyesteretts praksis i lignende saker.

Om aktsomhetsnormen generelt, skriver førstvoterende, dommer Normann i avsnitt 11 og 12:

“(11) Straffeloven § 281 er en ren videreføring av straffeloven 1902 § 239, også når det gjelder anvendelsen på dødsulykker i trafikken, jf. HR-2018-1658-A avsnitt 15 med videre henvisning til Ot.prp.nr.22 (2008–2009) – spesialmotivene til straffeloven § 281 – på side 433.

(12) Det fremgår av forarbeidene til straffeloven 1902 § 239 at enkelte situasjoner krever særlig aktpågivenhet, jf. Ot.prp.nr.46 (2000–2001) side 65. Dette gjelder blant annet den «som kjører på fotgjengere i fotgjengerfelt eller på trafikanter som har forkjørsrett», jf. også Rt-2005-893 avsnitt 10 og 11.”

Det burde være selvsagt, med det er greit at Høyesterett minner oss om at det gjelder særlig aktsomhet overfor “trafikanter som har forkjørsrett”, og at dette også gjelder overfor syklende som har forkjørsrett, selv om det siste ikke sies uttrykkelig.

Continue reading Høyesterett opphever frifinnelse av bilist som kolliderte med og drepte syklist i Holmekollen.

Kan ikke politiet trafikkreglene, eller gir de bare blaffen når det er bilister som bryter dem? @politivest @btno

Så har det skjedd igjen:

“Gutt (8) alvorlig skadet etter å ha havnet under ryggende bil” skriver Bergens Tidende, med sedvanlig offerklandrende journalistikk. Det hetter ikke “havnet under ryggende bil”, det heter at bilist rygget på en gutt. Hvorfor skal jounralister alltid unnskylde bilistene som kjører på folk?

NRK har i det minste en mer dekkende overskrift: “Gutt (8) ble påkjørt – havnet under bil”. Men de kunne gått ha valgt aktiv og ikke passiv form i overskriften: “Bilst kjørte på/rygget på gutt (8) …” Bilisten var den aktivt handlende, og det er ingen grunn til å legge skjul på det og velge en språkform som fjerner den ansvarlige fra handlingen.

Slik beskrives det i Bergens Tidende:

“Gutten ble påkjørt på en parkeringsplass under rygging. Det var lav fart. Barnet har kommet under bilen, men ikke under hjulet. Han ble sittende fast der, sier Tatjana Knappen, operasjonsleder i Vest politidistrikt.”

“Politiet oppretter sak på hendelsen. Det er besluttet å ikke ta førerkortbeslag ut fra det som har skjedd, sier Knappen.”

I Bergensavisen omtalse det slik:

“Vi vet ikke årsaken, men karakteriserer det som et hendelig uhell. Kvinnen som kjørte har ikke sett gutten bak bilen, sier operasjonsleder Tatjana Knappen ved Vest politidistrikt til BA.”

Hendelig uhell, at man ikke ser seg for og rygger over et barn, Tatjana Knappen? Hva slags grotesk tøv er dette? Continue reading Kan ikke politiet trafikkreglene, eller gir de bare blaffen når det er bilister som bryter dem? @politivest @btno

Politiet i Oslo er en sykkelfiendtlig biletat. Anmelder syklist for lovlig sykling.

“Politiet har anmeldt syklist for sykling i kollektivfelt. Mener han var til hinder for annen trafikk” kan vi lese i Aftenposten. Det fortsetter:

“Politiet mener syklisten var til hinder for trafikken bak ham og har anmeldt ham for sykling i kollektivfelt. Syklisten mener at han ikke har gjort noe feil og vil fortsette å sykle der. “

Vi kan starte med trafikkreglene § 5 nr 2:

2. Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.”

Nå er det ikke noe nytt at politet ser bort fra trafikkregler når de for en gangs skyld virker til fordel for syklende, og ikke for bilister.  Hvis de ved en påkjørsel eller kollisjon kan skyve ansvaret over på syklisten, så gjør de det. Det styggeste eksempelet jag kjenner til, var det politiet i Asker og Bærum, nå infusjonert i Oslo, som sto for. En bilist rygget fra sin private utjørsel ut i forkjørsvei, hvor det kom en syklist i sykkelfeltet og kolliderte med bilen. Trippelt vikepliktbrukdd fra bilisten. Likevel presterte bilpolitiet å si at syklisten kunne lastes like mye som bilisten. I et annet tilfelle rygget en person ut av garasjen ut en vei, og kolliderte med en syklist. Ikke noe å klandre bilisten, sa politiet om bilisten som rygget i blinde ut i trafikkert vei, og åpenbart brøt vikeplikten.

Continue reading Politiet i Oslo er en sykkelfiendtlig biletat. Anmelder syklist for lovlig sykling.

En dom om påkjørsel av syklist

Oslo tingrett avsa 11. september 2018 en dom etter en påkjørsel av en syklist i krysset Pilestredet x Sporveisgt i Oslo, 18-034023MED-OTIR/07. Den kopien av dommen som jeg har fått, er ikke anonymisert. Jeg har derfor så langt ikke valgt å legge den ut, selv om den er merket med “ingen bregrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse”. Dommer, også straffedommer, er i utgangspunktet offentlige dokumenter. Men tiltaltes navn og adresse, som er oppgitt i dommen, har etter min vurdering ingen offentlig interesse.

Dommen har fått mye medieomtale, og det er derfor ingen grunn til å legge skjul på at syklisten i dette tilfellet var Sunniva Gylver, prest i Fagerborg kirke. Jeg foretrekker å lese en dom før jeg kommenterer den, og vil ikke bare basere meg på medieomtale. Hvilket gjør at det ofte tar litt tid før jeg skriver slike kommentarer. Jeg har ofte uttalt meg kritisk om dommer som gjelder kollisjoner mellom syklist og bilist, eventuelt påkjørsler av syklister. Retten har en tendens til å identifisere seg med tiltalte, som i Borgarting lagmannsretts dom om bilist som kjørte på og drepte en syklist i Holmenkollen. Det er mange likhetspunkter mellom disse to sakene.

Continue reading En dom om påkjørsel av syklist

Ingunn Sakshaugs tøv om syklende og fotgjengere i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Foto på toppen: Geir Anders Rybakken Ørslien.

Grunnløse angrep på folk som sykler, basert på feilaktig informasjon og med uholdbare faktapåstander, er en egen leserbrevsjanger. Redaktører synes åpenbart at det er godt stoff, siden de publiserer dette helt ukritisk. Folk må gjerne ha sine meninger om folk som sykler og har sin fulle rett til å gi uttrykk for dem. Aviser skal publisere ulike meninger. Men det er for mange alternative fakta i sykkelhetsernes innlegg. Man kan ha sine egne meninger, men ikke sine egne fakta. I alle fall burde debattredaktørene ha lært seg til å være kritske til påstander om hvor farlige syklende er, om hvordan trafikkreglene er og om hvordan syklende bryter dem.

Adresseavisen har antageligvis norgesrekord i ukritisk publisering av tøv om trafikkregler. Et aktivt medlem i det ytre høyre-partiet Demokratene, og ivrig leserbrevskribent med meninger om det meste, Terje Haugom, skrev et innlegg med overskriften Det er ikke lov å sykle to i bredden i trafikken. Dette er en ren faktapåstand, og ikke en meningsytring, som Adresseavisen helt ukritisk publiserte. Det er det eneste tilfellet jeg kjenner til, hvor Statens vegvesen fant det nødvendig å imøtegå påstandene i et slikt innlegg, med svaret Joda, du kan sykle to i bredden. I tillegg til at dette var en pinlig episode for Adresseavisens debattredaktør, så er det verdt å huske på Statens vegvesens bekreftelse på at det er tillatt å sykle to i bredden. For dette er en gjenganger i sykkelhetsen.

Men tilbake til Oslo og Ingunn Sakshaug. Hun har fått publisert det samme innlegget både i Vårt Oslo og i Aftenposten, og ble for dette belønnet med å bli intervjuet i Morgenbladet. Hun fikk også omtale i ABC-nyheter. Hun starter sine innlegg med en variant av frasen jeg er ikke rasist, men … her som “jeg er ikke imot sykler”. Så kommer alt om hvorfor hun er mot om ikke sykler, så i alle fall at folk sykler på dem i byen.

Continue reading Ingunn Sakshaugs tøv om syklende og fotgjengere i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Dommerne identifiserer seg med bilister, til skade for folk som sykler. Farlig dom fra Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett avsa nylig en dom, LB-2017-88450, som har fått mange syklende til å reagere. Det er avsagt mange merkelige dommer i syklendes disfavør. Det er ganske tydelig at de fleste dommere, både fagdommere og lekdommere, er bilister som tenker “det kunne ha vært meg”, og har sympati med bilisten og ikke disse forferdelige syklistene. Ofte ser vi de villeste dommene fra tingrettene, med mer fornuftig resultat etter at de har blitt behandlet på nytt i lagmannsretten. Men i denne saken fra Holmenkollen var det en OK dom fra tingretten, som Borgarting lagmannsrett omgjorde med et forferdelig resultat.

En bilist kjørte opp Holmenkollveien, og svingte til venstre inn Kongeveien, like ovenfor Holmenkollbakken.

[mappress mapid=”92″]

En person kom syklende nedover. Bilisten svingte til venstre foran sykisten, et soleklart vikepliktsbrudd, og drepte syklisten. I tingretten ble bilisten dømt for “uaktsomt å ha forvoldt en annens død”, ble fratatt førerkortet for tre år, og måtte betale 125.000 i oppresining til hver av avdødes samboer og mindreårige datter. Et helt rimelig resultat i saken.

Nå har lagmannsretten frifunnet bilisten. Han blir ikke straffet, slipper å betale oppreisning og får beholde førerkortet. Dommen er avsagt under dissens 4-3, slik at flertallet konkluderte med at bilisten burde dømmes. Men for at han skal dømmes kreves det minst et flertall på 5-2. Det er greit å overse syklende i trafikken, og drepe dem med bil, sier Borgarting lagmannsrett.

Continue reading Dommerne identifiserer seg med bilister, til skade for folk som sykler. Farlig dom fra Borgarting lagmannsrett

Om de selvforklarende kantsteiner og vikeplikt @amstorli

Vi har fått høre mye merkelig om trafikkregler fra representanter for Statens vegvesen i det siste. De insisterer på at dagens vikepliktregler for syklende er gode, Det er en vurdering, og man kan være enig eller uenig i den. Jeg er sterkt uenig. Men man kan ikke si at noen tar feil i sin vurdering. Hvis Tanja Loftsgarden synes de er gode, da er det nok sant at hun synes det, uten at vikepliktreglene blir noe bedre av den grunn. Men det stopper ikke der. De hevder at syklende  alltid har vikeplikt når man sykler over et gangfelt. Det kan man fastslå at er feil. Det har jeg kommentert i et tidligere innlegg.

Men det stopper ikke der:

I diskusjonen på Vegnett om de etter Statens vegvesens mening fortreffelige vikepliktreglene for syklende, skriver kommunikasjonsrådgiver Anne Marie Storli i Statens vegvesen:

“Møter du en avkjørsel (fra privat veg, parkeringsplass e.l) har bilen vikeplikt. Avkjørsler utformes med kantstein e.l så det er enkelt å forstå at bilen har vikeplikt.”

Jeg vet ikke hva Anne Marie Storli bygger på når hun sier at kantstein betyr at bilistene (ikke bilene) har vikeplikt. Jeg kan ikke se at det er noe i trafikkreglene eller skiltforskriften som gir holdepunkter for noe slikt. Men Statens vegvesens Kaisa Foyn introduserte nylig konseptet selvforklarende trafikkregler, eller trafikkregler diktet opp for anledningen, som de også kan kalles, og dette er kanskje en slik en.

Continue reading Om de selvforklarende kantsteiner og vikeplikt @amstorli

Gangfelt har ingen betydning for syklendes vikeplikt

Det har vært sagt mye tøv om syklende, gangfelt og vikeplikt. At det sies mye merkelig fra kommentarfeltbilister som vil belære syklende, det må vi regne med. De blir vi ikke kvitt på lenge.

Men når representanter fra Statens vegvesen kommer med uriktigheter, da er det grunn til å reagere. Til Vegnett prøver  senioringeniør Tanja Loftsgarden i Statens vegvesen å forklare hvorfor vikepliktsreglene etter hennes, og da antageligvis etter Statens vegvesens mening er gode. Når Tanja Loftsgarden avslører at hun slett ikke kan vikepliktreglene, da er det kanskje ikke så overraskende at de også synes reglene er gode.

I kommentarfeltet til artikkelen i Vegnett, skriver Tanja Lotsgarden, som svar på en kommentar fra meg:

“Når en syklist på gang- og sykkelveg kommer til en kryssende veg møter han ofte et gangfelt. Derfor forklarer vi hvorfor det er viktig å være aktsom og ta hensyn ved kryssinger av gangfelt. Sykler man over et gangfelt har du vikeplikt for bilen. Det er likevel ikke ulovlig å sykle over gangfelt, men du må ta hensyn og tilpasse farten til de gående, samt at du må være klar over at du har vikeplikt.”

Kommunikasjonsrådegiver Anne Marie Storli skriver tilsvarende i en annen kommentar:

“Sykler man over et gangfelt har du vikeplikt for bilen. “

Det er feil, det er feil, det er feil. Hun påstår at den som sykler over et gangfelt har vikeplikt for bil. Det har man slett ikke alltid, og i de tilfellene man har vikeplikt har det ingen sammenheng med at det er et gangfelt der. Når representanter for Statens vegvesen bidrar til å spre slik vranglære og desinformasjon, da er det farlig. Da fôrer de bilisttrollene og noen tror de har påkjørsrett om noen sykler over et gangfelt, noe de selvsagt ikke har.

Den regelen som i praksis fører til at man som regel har vikeplikt når man sykler over et gangfelt, er trafikkreglene § 7 nr 4 annet ledd, første punktum, som er en av bestemmelsene som diskriminerer syklende i trafikken:

«Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. »

Når man i praksis så ofte har vikeplikt når man sykler over et gangfelt, er det fordi man da som regel kommer fra gangvei, gang- og sykkelvei eller fortau. Gang- og sykkelveier ender, som Tanja Loftsgarden skriver, ofte i et gangfelt når man kommer til et kryss. Det er nok en bekreftelse på at Statens vegvesen ikke tar syklister på alvor. Man må for all del ikke legge til rette for at syklende skal kunne krysse en annen vei på en god måte.

Men krysser man i gangfelt uten at man kommer fra fortau eller gang- og sykkelvei, da er det de generelle vikepliktreglene som gjelder. Trygg Trafikk har laget en anbefaling om hvordan sykle i veikryss. En av deres anbefalinger for venstresving, er å sykle opp på fortau og gå over gangfeltet, markert med en blå linje Jeg ville selvsagt ha tatt en venstresving som markert med den røde linjen. Da har man som syklende vikeplikt for trafikk fra høyre, og for møtende trafikk, akkurat som andre trafikanter. Hvis noen av en eller annen grunn skulle velge å bruke gangfeltet når de skal rett fram, som vist med lilla strek. (I praksis ligger gjerne gangfeltene nærmere krysset enn på illustrasjonen.) Vi kan tenke oss at en møtende bilist som skal svinge til venstre har plassert seg slik i veien at den syklende må forta en unnamanøver og så krysser i gangfeltet, da har ikke syklende vikeplikt — fordi den syklende ikke kommer fra fortauet. At det er et gangfelt der den syklende velger å krysse, har ingen betydning for spørsmålet om vikeplikt. Vikepliktreglene er som de er når man krysser utenfor gangfeltene.

Kjørende, også syklende, har vikeplikt for gående i gangfelt. Hvis man triller en sykkel, er manggående. Så bilister har vikeplikt for Trygg Trafikks overforsiktige syklist, når denne velger å gå av sykkelen og trille den over gangfeltet.

Jeg skal moderere overskriften noe. I én sammenheng har gangfelt betydning for syklendes vikeplikt: Syklende er kjørende, og som andre kjørende har syklende vikeplikt for gående i gangfelt. Men det var ikke akkurat det denne diskusjonen dreide seg om.

Når Trygg Trafikks syklist skal ut veien igjen og fortsette sykkelturen, har han vikeplikt for alt og alle. Velger han å sykle ut i veien fra fortauet, vil tidligere nevnte § 7 nr 4 annet ledd, første punktum gi vikeplikt, fordi vedkommende kommer fra fortau. Velger han i stedet å gå ut i veien, og forsette syklingen fra veikanten, har han vikeplikt etter § 7 nr 4, annet ledd, annet punktum:

“Det samme gjelder [man har vikeplikt] den som …  svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.”

Statens vegvesen bør ikke spre uriktige desinformasjon om trafikkreglene.

Jeg har ingen problemer med at den som kjører ut i en vei fra fortau har vikeplikt. Som svar på min kritikk av vikepliktreglene, skriver Tanja Loftsgarden i sin kommentar:

“Å gi syklister samme rettighet som de gående over gangfelt, kan føre til høy fart på de syklende slik at det blir vanskelig for bilistene å se de i tide.”

Dette er en avsporing. Ingen har, i alle fall ikke som jeg har sett, tatt til orde for at den som sykler over et gangfelt skal ha de samme rettigheter som gående. Jeg har alltid ment at det var en stor feil å tillate sykling på fortau, men når man har gjort noe så dumt, så bør i alle fall folk som sykler ha vikeplikt.

Problemet er bestemmelsen som sier

«Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, (…) har vikeplikt for trafikant på vegen. »

Hvorfor det skal være en god bestemmelse, unnlater Tanja Loftsagarden å svare på. Jeg tolker det slik at hun ikke er i stand til å forklare at det er en god regel. For de ter ingen god regel.

Hvis Statens vegvesen har som mål å få flere til å velge sykkel, og ikke hindre at folk sykler, da kan man ikke basere seg på at de syklende som sykler langs en hovedvei, skal ha vikeplikt for alle småveier som måtte krysse veien.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Continue reading Gangfelt har ingen betydning for syklendes vikeplikt