Category Archives: Belgia

Les vins du Tour de France 2017. 2. etappe: Düsseldorf — Liege

Tony Martin klarte ikke å innfri hjemmefansens forventninger. Det var trist å se Alejandro Valverde og Ion Izagirre kræsje ut av Touren som de gjorde.

I dag er det to fjernekategori stigninger. Noen vil ganske sikkert gå i brudd for å få poeng og kunne starte i klatretrøyen i morgen. Men det blir nok sannsynligvis en massespurt til slutt.

Som jeg skrev i innledningen til årets Tour,  ble jeg skuffet da jeg så at andre etappe skulle gå til Belgia og Liege. Belgia er verdens mest interessante øllland. For å sitere “World Atlas of Beer”:

“Belgium is to beer what France is to wine or the Scottish Highlands is to whisky.”

Men touren har ofte vært innom Belgia. Vi var i Belgia i 2010, 2102, 2015 og nå i 2017. Og det er nå bekreftet at starten i Tour de France 2019 vil være i Brussel, og Antwerpen har meldt se på i konkurransen om starten i 2020. Så det vil bli mange muligheter til å smake belgisk øl.

Touren har ikke vært i Tyskland siden 1987, og når vi endelig er der, kunne vi ha blitt der litt lenger. Jeg hadde håpet at andre og tredje etappe skulle gå gjennom vinområdene i Tyskland, enten langs Rhinen eller Mosel. Jeg kommer til å jukse litt. Jeg vil skrive i alle fall litt om tysk vin, og et utvalg av belgisk øl. Vi kommer relativt nær Mosel i morgen, så jeg sniker inn litt vin herfra i morgen.

Som ølland er Belgia på en måte Tysklands rake motsetning. Tyskland hadde renhetsloven som ble innført i Bayer 1516 og gjort gjeldende for hele Tyskland fra 1857. I dag er det så mange unntak fra denne, at den ikke lenger har den samme praktiske betydningen. Selv om også Tyskland har hatt og har mange lokale bryggerier, har det vært variasjoner over ganske begrensede temaer. I Belgia har alt vært tillatt. Det hevdes at det i Belgia brygges over 400 ulike ølsorter. Man kan selvsagt diskutere hva som er en ølsort, og hva som bare er varianter av den samme. Det lar vi ligge. Men hver gang jeg ser dette tallet, tenker jeg på Charles de Gaulles uttalelse at det er umulig å styre et land med 400 oster. Belgia har ettertrykkelig vist at det er mye vanskeligere å styre et land med 400 ølsorter. I Belgia er det tradisjon for å tilsette ulike krydder, frukt osv, noe som ikke var tillatt under den tyske renhetsloven.

Gjennom historien har Belgia vært invadert veldig mange ganger. Det sies at en av belgiernes forsvarsmekanismer har vært å tviholde på det lokale, i ølbrygging og mye annet.

Også i Belgia er en stor del av det ølet som drikkes undergjæret lager. Stella Artois og Jupiler er kjedelige, industriproduserte lager som går igjen over alt. Jupiler produseres i Liege. Men det er ikke disse som gjør Belgia til et interessant ølland. Så vi passerer disse i stillhet.

På veien mot Liege, etter å passert den tysk-belgiske grensen, passerer vi relativt nær to bryggerier som det er verdt å nevne. Det første er Brasserie Grain d’Orge, i Hombourg.  Jeg må erkjenne at det er et bryggeri jeg ikke kjenner. Det finnes flere andre bryggerier som også brygger øl under navnet Grain d’Orge, så her er det en viss fare for forveksling.

Her er en rating fra Beeradvoat av øl fra Brasserie Grain d’Orge.  Her er en tilsvarende rating fra Ratebeer.

Det andre bryggeriet er Val Dieu i Aubel. Val Dieu, betyr Guds dal. Val-Dieu Abbey er et tidligere cistersienserkloster. Klosteret ble etablert i 1216, Det har gjennom historien blitt ødelagt og gjenoppbygget mange ganger, men klosteret ble nedlagt i alle fall for foreløpig siste gang, i 2001. På sine nettsider skriver bryggeriet at de er det eneste autentiske klosterølet i Belgia. Ølet brygges i det gamle klosteret, i tradisjon etter ølbryggingen i klosteret. Jeg tar dette med eneste autentiske klosterølet med klype salt, eller kanskje helst en neve salte nøtter — som smaker godt sammen med øl.

Ølbrygging er en gammel tradisjon i belgiske klostere. Det var dels for å skaffe klosteret inntekter, men også til eget bruk. Vi skal huske på at vannet ofte var forurenset og kunne være farlig å drikke. Derfor drakk man heller øl. Som en, jeg har glemt hvem, kom til å si: Det finnes ikke farlige stoffer i øl. Det tok ikke lang tid før avholdsbevegelsen reagerte på den.

I dag er det mange bryggerier med klosternavn. For mange av dem er det en lisensiering av varmerket, til et bryggeri som brygger øl i klosterets navn.  Et kjent eksempel er Grimbergen. Munker i Norbertinerklosteret litt nord for Brussel, startet å brygge øl i 1128. De ble kjent for sin gjestfrihet og for sitt øl.  Da Frankrike invaderte Belgia på slutten av 1700-tallet, stengte de klostrene. Da stanset også ølbryggingen. Senere ble klosteret gjenopprettet, men de fortsatte ikke med ølbrygging. Munkene kjøpte sitt øl fra lokale bryggerier.

I 1958 kontaktet Brouwerij Maes klosteret, og spurte om de kunne markedsføre et mørkt øl de hadde utviklet under navnet “Grimbergen”. Fram til 1978 ble ølet brygget i Waterloo. Senere ble produksjonen flyttet til Brouwerij van Alken i Alken. Maes ble overtatt av Heineken i 2008, og varemerket “Grimbergen” ble solgt til Carlsberg. Men Heineken fikk en langvarig lisens til å selge øl under navnet Grimbergen i Belgia. Øl som selges under navnet Grimbergen utenfor Belgia er brygget hos Kronenbourg i Strasbourg, ganske fjernet fra noe belgisk kloster. Når de kaller det klosterøl, “Biére d’Abbaye”, med årstallet 1128, er det en “sannhet” med betydelige modifikasjoner. På det Grimbergen-ølet jeg fra tid til annen kjøper i Frankrike, som er brygget i Stasbourg, står det: “Brassée dans la tradition de l’Abbaye”, altså “brygget i klosterets tradisjon”. Heller ikke det kan sies å være helt sant. Men skal man ha øl fra et av de store industribryggerien, som de ofte selger fra fat i puber og barer, da synes jeg at Grimbergen er blant de bedre. På franske flyplasser får man ofte valget mellom Heineken og Grimbergen, og da foretrekker jeg uten tvil Grimbergen.

AffligemBlondAffligem er et annet “klosterøl” som ikke brygges i et kloster. Klosteret Affligem ble etablert i 1074, og ligger i dagens Belgia. Det er dokumentert at det ble brygget øl i 1129, og ølbryggingen vedvarte i noen hundre år. Uheldigvis hadde klosteret en meget strategisk beliggenhet på en høyde, som gjorde at det flere ganger ble ødelagt i kriger.  Etter den franske revolusjon, ville de franske myndigheter avskaffe den katolske kirkens makt. De stengte klostre og beslagla deres eiendom. Når man ser på hvilke eiendommer den katolske kirke og klostre hadde, ser man at det nok ikke bare var religiøse grunner til at verdslige herskere tok opp kampen med den katolske kirken og dens institusjoner. Klosteret ble stengt i 1796. I 1868 ble det som var igjen av klosteret kjøpt av noen munker, som gjenoppbygget det. I 1885 hadde de startet ølbrygging, og klosteret var gjenoppbygget i 1887. Bryggingen fortsatte til 1940, da bryggeriet led samme skjebne som en del andre bryggerier: Etter Belgias kapitulasjon, ble de tvunget til å gi fra seg kobberkjelene til den tyske okkupasjonsmakten, som trengte kobberet til sin våpenindustri.

I 1956 startet de å samarbeide med det lille, lokale bryggeriet De Smedt. I dag brygges Affligem av De Smedt, i nært samarbeid med munkene i klosteret. Klosteret eier varemerket Affligem, og må godkjenne alle endringer, nye øltyper m.m. Men bryggeriet De Smedt eies nå av Heineken, som står for markedsføring og distribusjon av Affligem.

Leffe_blondEt av de mest kjente belgiske “klosterøl” er Leffe. Klosteret ble etablert i 1152, i nærheten av Namur i Vallonia (den franskspråklige delen av Belgia). Som i så mange andre klostre, brygget man øl, for en stor del basert på ingredienser som vokste vilt i nærheten av klosteret. Som så mange andre klostre har det blitt ødelagt og gjenoppbygget mange ganger i historien. Etter den franske revolusjonen ble klosteret ødelagt og forlatt. I 1902 kom munker tilbake til klosteret. I 1952 ble ølbryggingen gjenopptatt i samarbeid med det flamske bryggeriet Lootvoet. Bryggeriet ble senere kjøpt av Interbrew, som er en del av verdens største bryggerikonsern, Anheuser-Busch InBev, som er basert i Belgia. I dag brygges alt Leffe øl av Stella Artois i Leuven. Men Leffeklosteret får fortsatt royalty av salget.

I noen tilfeller er det et verdslig bryggeri som er etablert i klosteret, som står for bryggingen i klosterets navn. Det er her vi finner Val Dieu. Skal man ha autentisk klosterøl, bør man kjøpe Trappistøl. Det er øl brygget i Trappistkloster. Men det er ingen slike på vår vei denne gangen, så vi åpner ikke slikt øl i dag.

Tilbake til Val Dieu. De brygger noen av de øltyper vi er kjent med fra Belgia: Blond, Brown og Triple. I tillegg brygger de en Grand Cru, en Winter Ale og en Cuvé 800.

Hvis vi hadde krysset grensen ca en mil lenger sør, hadde vi sett et av de grensefenomer som jeg synes er interessant. Her er det en belgisk korridor gjennom det som ellers er tysk territorium. Jeg husker ikke helt historikken her. Det var en belgisk jernbanelinje, som Belgia fikk beolde som sitt territorium. Belgia hadde et av verdens tetteste banenett. Man som så mange andre land skulle man være “moderne” etter andre verdenskrig, og satset på vei og privatbil, fremfor jernbane. Jerbanelinjen er nedlagt, men Belgia har beholdt territoriet. Jernbanelinjen er nå erstattet av en gang- og sykkelvei. Hvis man først legger ned jernbanelinjer, er dette noe av det beste man kan bruke dem til. De har ingen bratte bakker, og er fine å sykle på. Flåmsbanen, som er Europas nestbratteste jernbane med vanlig friksjonsspor (noen med tannstang og tannhjul er brattere), er på det bratteste 5,6%. Så utfordrende klatringer, det møter man ikke på nedlagte jernbanespor.

Vi var her for noen år siden. Det var ikke noe særlig sykkelføre den gangen. Men det var faktisk i midten av mars. Vi kjørte bil fra Maastricht i Nederland til Metz i Frankrike. Poenget med den turen var å finne geocacher i fem land på en dag (Nederland, Tyskland, Belgia, Luxembourg og Frankrike). Det var med litt blandede følelser jeg hentet ut en leiebil med sommerdekk på flyplassen i Brussel, etter at det, til årstiden å være, hadde falt usedvanlig mye snø i Belgia.

Vi tok en tur innom dette området, bare fordi jeg er fascinert av denne type enklaver. (Skal man være pirkete, er det strengt tatt ikke enklaver, siden det er åpent til Belgia i endene. Streng tatt er det slik at disse korridorene (det er to) gjør de tyske territoriene vest for korridorene til tyske enklaver i Belgia. Men det får være grenser for pirk.) Hvor mange ganger  vi krysset grensen mellom Tyskland og Belgia den dagen, vet jeg ikke. Men det var mange.

Men jeg vil tilbake til Tyskland og Rhinen, og til tysk vin. Selv om syklistene ikke får med seg vinen, tar vi en avstikker for å smake på noen edle dråper.

Rhinen starter i De sveitsiske alper, ved Oberalppass. Ruten EuroVelo 15, Rhinruten,  følger Rhinen fra dens spede begynnelse, til den renner ut i havet ved Hoeck van Holland, litt utenfor Rotterdam. Jeg syklet det meste av denne ruten i fjor sommer. Ca 1300 km på to uker, er litt mer enn en vanlig familieferie på sykkel. Men man kan sykle deler av denne ruten. Hvis man er av de spreke og klatrevillige, kan man sykle opp til der den starter. Eller man kan gjøre som jeg gjorde: Ta toget til Oberalppass, og starte fra toppen.

Rhinen er for en stor del grenseelv mellom Sveits og Tyskland fra Bodensee til Basel. Herfra går den ganske rett nordover, med Frankrike (Alsace) langs venstrebredden i øst, og Tyskland langs høyrebredden. Her forlot jeg elven på min tur, for å sykle gjennom vinområdene i Alsace, litt lenger vest. Jeg fant igjen Rhinen litt før jeg kom til Strasbourg.  På tysk side har vi her vinområdet Baden, og det er her vi kommer til Schwartzwald. Omtrent på høyde med Karlsruhe knekker grensen 90 garder vestover, og herfra renner Rhinen gjennom Tyskland, til den renner inn i Nederland. Vi har nå vinområdet Pfalz vest for Rhinen, og fortsatt Baden i øst. Vinområdet Baden ender ved Mannheim, og Pfalz ved Worms på vestsiden. Men på vestsiden går det over til Rheinhessen.

Ved Mainz og Wiesbaden dreier elven vestover. Nord for elven, mellom Wiesbaden og Rüdesheim, ligger Rheigau. Det er et sydvendt område som får mye soleksponering, og er Tysklands beste vinområde. Rheingau er gulgrønne området på kartet under, over det brunoransje Rheinhessen og det røde er .Pfaltz.  Det fiolette området vest for Rheinhessen og sydvest for byen Bingen er Nahe.

Rheingau er hjemmeområdet for riesling. I de rette områdene kan riesling gi alt fra lette og syrefriske tørre viner, til veldig søte trockenbeerenauslese. Riesling gir best resultat i litt kjølige områder. Den gir stort sett best resultat i Tyskland, Frankrike (Alsace), Østerrike og New Zeeland. En god riesling kan lagres lenge. Jeg har en gang smakt riesling produsert i USA. Det var en søt, og ikke særlig elegant vin. I den grad den var representativ, gir ikke riesling god vin i USA.

Da jeg var i Alsace sist sommer, hadde produsentene stor tro på 2014-årgangen. Da han som serverte meg vin hos Balthazar Ress i Rheingau vaklet mellom 2014 og 2015-årgangene, og endte med 2015, nevnte jeg produsentene i Alsace som hadde særlig stor tro på 2014-årgangen. Han kommenterte det omtrent slik: “I Alsace er det egentlig for varmt til å dyrke riesling. Så for dem var et kjølig år som 2014 utmerket, men for oss var et varmt år som 2015 mye bedre.” Jeg syntes ikke at jeg kunne nok, verken om vinene eller om årgangene, til å argumentere mot dette.

Ved Rüdesheim/Bingen dreier Rhinen nordover. Herfra til Koblenz sykler man gjennom Mittlerhein, som er den flotteste delen av Rhinen, med blant annet klippen Lorelei.

I Koblenz renner de to elvene Rhinen og Mosel samme ved Deutches Eck, (Tyske hjørnet).

Mosel har jeg tenkt å ta en avstikker til i morgen, så vi seiler forbi denne nå. Nord for Koblenz kommer vi inn i Rhur og den mer industrialiserte delen av Rhinen. Her er det mye industri og en del kommersielle havner langs elven, som gjør at sykkelveiene ofte går et stykke fra elven.

Fortsetter vi nedover elven, kommer til vil Bonn og Köln, før vi kommer tilbake til Düsseldorf.

Tysk vin kan være vanskelig å orientere seg i. Tysk vin er delt inn i fire kvalitetsnivåer: Deutscher Wein, Landwein, Qualitätswein (QbA) og Prädikatswein. Den siste gruppen er delt inn etter druenes modenet i Kabinett, Spätlese, Auslese, Beerenauslese, Eiswein og Trockenbeerenauslese. Innenfor de tre første kategoriene finner vi tørre, halvtørre og fruktige/søtlige viner. De tre siste er søte.

Vi kan starte med området og produsenten. Vi er i Rheingau. Den eldste produsenten er Schloss Johannisberg. Der skal de ha produsert vin i 900 år. Jeg har ofte kjøpt vin fra Schloss Johannisberg, men jeg var ikke innom dem da jeg var i Rheingau i fjor. Man rekker ikke alt, dessverre.

Jeg velger som eksemler to vinprodusenter som jeg besøkte da jeg syklet gjennom området i fjor sommer. Jeg brukte bare en dag på å sykle gjennom Rheingau, så det ble ikke tid til å besøke mange produsenter. Jeg skulle hatt flere dager her. Den første var Kloster Eberbach.

De har vinmarker flere steder, noen ganger bare parseller i en vinmark. De har sin standardvin, som kan ha druer fra alle vinmarker. Men det går nok ikke så mye druer fra de beste vinmarkene i denne vinen. Så har de viner fra enkeltvinmarker. Her har Kloster Eberbach satt ut prøver som viser jordsmonnet i ulike vinmarker.

Besøker man Kloster Eberbach bare for å smake, uten å kjøpe vin, må man betale for hvert glass. Kjøper man vin, trekker de dette fra på kjøpesummen. Jeg synes det er en utmerket måte å gjøre det på. Når jeg besøker en vinprodusent og smaker på vinen, føler jeg et visst press for å kjøpe vin, selv om man selvfølgelig kan gå uten å kjøpe noe. Jeg var på sykkeltur og skulle sykle videre til Amsterdam, og kunne ikke ta med et par kasser vin i tillegg til den bagasjen jeg hadde. Da kunne jeg smake på vin med god samvittighet, uten å kjøpe noe. Jeg har flere gangrer kjøpt riesling fra Kloster Eberbach i tax-free butikken på Gardermoen.

Den andre vinprodusenten jeg besøkte, var Balthazar Ress. Jeg var på en smaking av deres viner i Oslo for noen år siden, så det var en produsent jeg i noen grad kjente fra før. Det var en viktig grunn til at jeg valgte ut dem da jeg var i Rheigau. Det er interessant å komme “hjem” til de man har møtt før. Da jeg kom inn i smakerommet/butikken, sa jeg med en gang at jeg var på sykkeltur, og ikke kunne kjøpe med meg noe vin. Det var helt greit, sa de. Og skjenket villig vin. Etter å ha gjort dette klart, kunne jeg smake uten å føle noe kjøpepress. Her er de vinene jeg smakte på hos Balthazar Ress:

Hvis vi skal orientere oss i vinene, må vi vite området, produsentene, kvalitetsbetegnelsen og for de beste: Vinmarken. Balthazar Ress’ standardvin er von Unserm. I alle fall var det denne de serverte som sin standardvin. Jeg ser at Vinmonopolet nå har en som bare heter Riesling Trocken, som er noe rimeligere. Men der er produksjonsområdet bare angitt til Rhinen, ikke Rheingau, som von Unserem. Så denne vinen kan komme fra alle steder langs Rhinen. Jeg kan ikke ta med alle deres viner. Klatrer man oppover i kvalitetshierarkiet, må man kjenne vinmarken, omtrent som i Burgund.

Vi kan bruke deres Rüdesheim Berg Rottland GG som eksempel. Øverst er angitt produsenten. Under dette er stedet hvor druene kommer fra, byen Rüdesheim, vest i Rheingau. Under dette er vinmarken angitt. Berg antyder at det er på en høyde, og den heter Rottland. Rottland er en ganske bratt skråning, ca 33% helning, som får mye sol.

Jeg smakte den hos Balthazar Ress, og jeg har kjøpt den på Vinmonopolet etter at jeg kom hjem. Det er en utmerket riesling.

GG står for Grosses Gewächs, som sier det samme som Grosse Lage, som betyr noe slikt som stort område. Det er  omtrent som Grand Cru i Frankrike. På nivået under finnes Erste Lage, som blir som Premier Cru om vi er i Frankrike. Jeg har lenket til Grosse Lage og Erste Lage fra Balthazar Ress som eksempler, siden det er en produsent jeg har blitt litt kjent med. Men det betyr ikke at jeg påstå at de er noe bedre enn andre kvalitetsprodusenter i Rheingau.

Under angivelsen av vinmark står at det er fra Rheingau, at det er riesling og at den er tørr (trocken).  Min vin var en vanlig trocken, men den finnes også som spätlese, auslese og trockenbeerenauslese.

Den mest eksklusive vinmarken i Rheingau er Erbach Markobrunn. Det er et lite område. Bare noen få produsenter har parseller her, men blant de som har er både Kloster Eberbach og Baltazar Ress.

På smakingen i Oslo, sa baronessen som presentere vinene, at man bare kunne skaffe seg vinmark her på en av to måter: Enten arver man den, eller man gifter seg til den. Hun hadde gjort det siste. Det er aldri noe til salgs. Vi smakte Erbach Markobrunn i Oslo, og det er noe av det beste Rheingau kan by på. De bød ikke på den da jeg besøkte dem i fjor sommer. Men jeg fikk nylig en Erbach Markobrunn auslese fra Balthazar Ress, i en ganske søt utgave, servert som dessertvin på en restauranten Park 29 i Oslo. Den inngikk i vinmenyen de serverte til dagens treretter. Vinmonopolet har den for tiden ikke inne.

De produserer også en rødvin, laget av Pinot Noir, eller Spätburgunder som den gjerne kalles i Tyskland. Det er en god vin, men det er er hvitvin som er deres viktigste produkt. De bød også på en oransje vin. Jeg var litt innom oransje vin til 13. etappe i årets Giro d’Italia, og litt mer utførlig til 5. etappe i 2012. Oransje vin er en vin laget i en rødvinsprosess, gjæring med skall, kjerner, stilker etc, med hvite druer. Den italienske La Stoppa Ageno har fått mange gode omtaler, men den har aldri blitt en av mine favoritter. Den oransje vinen fra Baltazar Ress, likte jeg langt bedre. Den var lysere i fargen, og hadde langt mindre tanniner enn La Stoppa. Om dette først og fremst skyldes ulike druer (pinot grigio for Ageno, og riesling for Baltazar Ress), vet jeg ikke. Det kan også være forskjell i hvor lenge skallene etc får være med i gjæringsprosessen. I alle fall: Dette var en oransjevin jeg likte.

En annen god produsent i Rheingau, som er godt kjent i Norge er Leitz, som holder til i Rüdesheim. Deres viner fikk jeg muligheten til å bli kjent med under en “winemaker’s dinner” i Oslo.

Som nevnt syklet jeg langs Rhinen sist sommer, fra der den starter i den sveitsiske alper, til den renner ut i havet i Hoek van Holland, litt utenfor Rotterdam. Vil man  velge en delstrekning, anbefaler jeg varmt strekningen fra Bingen til Koblenz, om man sykler medstrøms. Det er kort vei fra Frankfurt til Wiesbaden, så det kan være en grei reiserute for å komme dit. Noen rolige dager i Rheingau med god vin, før man reiser videre. Mittelrhein, fra Rüdesheim og Bingen til Koblenz er et  vakkert område, og det er lagt godt til rette for å sykle. Turen er ca 70 km. Hvis man ikke vil sykle, kan man reise med båt.

Det er også mulig å reise med tog eller bil. Men da går det så fort at man ikke får med seg så mye av Rhinlandskapet.

I Tyskland er det lagt godt til rette for at man skal kunne ta med sykkelen på toget, kan man ta toget videre eller tilbake til utgangspunktet. Jeg ville til Bonn, først og fremst fordi det er Ludwig van Beethovens fødeby, men syntes de ville bli for langt å sykle fra Bingen til Bonn på en dag. Så jeg syklet fra Bingen til Koblenz, og tok toget til Bonn. Dagen etter syklet jeg fra Bonn til Düsseldorf.

For Tour de France kunne man helt sikkert ha funnet mer utfordrende veier enn de jeg syklet, langs elven. En rute sydover langs Rhinen kunne ha vært mer utfordrende og vakrere enn dagens etappe til Liege.

For den som vil lære mer om øl, har jeg gjerne anbefalt The World Atlas of Beer. Som nav­net anty­der, dek­ker den hele ver­den. Den fin­nes på norsk med tit­te­len “Den store ølbo­ken”. Jeg har holdt meg engelske utga­ven. Den norske utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det samme. Boken er flott illust­rert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inn­e­hol­der mye inter­es­sant lesning. Boken er utgitt i Eng­land. Det er i Europa vi fin­ner de inter­es­sante øl-tradisjonene. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usan­ske bryg­ge­rier større plass enn de for­tje­ner, i alle fall vur­dert i et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. Den er skre­vet i sam­ar­beid mel­lom en engelsk for­fat­ter (Tim Webb) og en cana­disk for­fat­ter (Step­hen Beaumont), så de kla­rer å beholde et inter­na­sjo­nalt perspektiv.

Boken kom i ny utgave oktober 2016, og denne utgaven er så vidt jeg vet ikke utgitt på norsk.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger i  7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Frankrike og Tyskland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Wine Atlas of Germany

For mer inngående informasjon om tysk vin, er dette den beste boken jeg her funnet. Her er det detaljerte kart over og informasjon om tyske vinområder. Men, og det er et stort MEN her. Dette er en engelsk oversettelse fra 2014 av en tysk utgave fra 2007. Det synes ikke som om den engelske utgaven er oppdatert i forhold til den tyske. Det er dumt. Tysk vinklassifisering ble, så vidt jeg har klart å finne ut, endret i 2012. I atlaset refereres det til at noen vinmarker er klassifisert som Erstes Gewächs. Men i 2012 ble det også inført Grosses Gewächs. Om jeg har forstått det rett er Grosses Gewächs omtrent som grand cru og Erstes Gewächs som permier cru i fransk klassifisering. Kartene er ikke oppdatert i forhold til dette, slik at vi ikke ser hvilke av vinmarkene som er klassifiert på hvilke av disse to nivåene. Kartene over tyske vinområder i Hugh John­son og Jancis Robinson “The World Atlas of Wine” synes å være bedre oppdatert, men er mindre detaljerte. Jeg skulle gjerne ha sett et opdatert atlas. 

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Variert drikkemeny i Tour de France 2017

tdf2017map_routeRuten for Tour de France ble presentert i går. Av kommentarer som har flimret forbi, var en at TdF-arrangøren har tatt inn over seg Brexit, og har lagt ruten så langt vekk fra Storbritannia som mulig. Man holder seg langt mot øst.

Medier opptatt av sykkel har dekket det rimelig godt, så de som er interessert har sikkert fått med seg det viktigste, sett fra et sykkelsynspunkt. Jeg er selvsagt opptatt av det sportslige når det gjelder sykkel og Tour de France. Men akkurat nå overlater jeg det til andre. Jeg fokuserer mest på hva slags drikke vi kan finne langs ruten.

Det har vært kjent lenge at Tour de France 2017 starter med en tempoetappe i Düsseldorf.  Vi er for langt nord til å finne lokal vin, så vi får ut etter øl. Noe må vi kunne finne.

Continue reading Variert drikkemeny i Tour de France 2017

Print Friendly

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 7: Antwerpen — Breda

Søndag 2. august 2015. Syklet distanse i dag: 90,3 km. Samlet sykling så langt: 733,5 km. Hele ruten på Strava.

Det ble en litt sen start. Først måtte jeg bort til Ibis-hotellet for å hente sykkelen. Ikke at det var så langt, men jeg velger nok ikke Mercure i Antwerpen en annen gang. Litt klokere, og etter klare instrukser hjemmefra, måtte jeg sørge for å få litt nødproviant, sånn for sikkerhets skyld. Dette var søndag. Jeg hadde sett en Carrefour Express som hadde åpent fra klokken 10 på søndager. Jeg dro innom der og kjøpte en pakke kjeks, og et par pakker nøtter. I tillegg kjøpte jeg tannpasta, som jeg var i ferd med å gå tom for.

Antwerpen ble på Copenhagenize Index for 2015 rangert som den 9. beste sykkel(stor)byen i verden. Dette er noe av det de skriver:

“The best large city in Belgium for cycling, Antwerp has a firm grip on the Top 20 index, even though they’ve slipped two places in 2015. The positive politics that came out of City Hall since the last Index in 2013 have dried up with the last election. There is actually talk from the current politicians about how to get more cars into the city centre. Seriously. In 2015. Clear influences from across the border in The Netherlands have given the city an impressive modal share for bicycles and the bicycle as transport is embraced by all ages and wages. There are ample parking facilities around the city and the train station parking remains one of the best in Europe. The citizens have excellent opportunities to use bike share systems, as well. Smaller cities, like Ghent, were not ranked but as far as larger cities go, Antwerp deserves its ranking as one of the best cities in the world.”

Nå syklet ikke jeg så veldig mye rundt i Antwerpen. Det var stort sett sykkelfelt de fleste steder. Sykkelparkeringen prøvde jeg ikke særlig mye, og ikke den ved jernbanestasjonene. De veiene jeg syklet inn og ut, var bra. Men så veldig imponert var jeg strengt tatt ikke. Bysyklene ser ut til å være av sammen type som de vi har i Oslo.

WIMG_7471_DxO Continue reading ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 7: Antwerpen — Breda

Print Friendly

Baarle-Hertog, et Belgisk “øyrike” i Nederland

Jeg har alltid vært fascinert av lilleputstater og enklaver i andre land. De er ikke noødvendig noen spennende steder å besøke i seg selv, ut fra vanlige kriterier for å velge reisemål. Men det er noe med fenomenet. I et Europa hvor det har vært kriger nesten konstant, til fredsprosjektet EU klaret å gjøre slutt på dem, i alle fall i Vest-Europa etter andre verdenskrikg. Dessverre med dårlige perioder på Balkan, og det ser ganske mørkt ut i øst nå som Putin åpenbart har som mål å gjenreise det gamle sovjetiske imperiet. Land har invadert hverandre, grenser har blitt flyttet og stormakter har spist småstater til frokost. Så har noen områder fått bli liggende gjennom historien. Hvordan kan de ha overlevd som selvstendige stater, eller som fremmede territorier i et annet land?

Continue reading Baarle-Hertog, et Belgisk “øyrike” i Nederland

Print Friendly

ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 6: Dendermonde — Antwerpen

Lørdag 31. juli 2015. Det var deprimerende å se GPS-sporet for gårsdagen. Jeg var så nær Antwerpen, før det ble bare tull.

Dagens distanse: 54,2 km + 21,6 km rundt omkring i Antwerpen. Totalt for dagen: 74 km. Samlet sykling så lang: 643,2 km. For ruten, se Strava. (Har ikke laget lenker til småturer i Antwerpen.)

Jeg våknet ganske tidlig, som jeg har hatt for (u)vane å gjøre under reTouren, selv om jeg hadde lagt meg ganske sent.  Jeg er vanligvis ikke noe morgenmenneske. Jeg hadde ikke funnet noe i informasjonspermen på rommet om når frokostserveringen var. Jeg gikk ned i frokostrommet i 8-tiden.

Frokostrommet B&B

Continue reading ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 6: Dendermonde — Antwerpen

Print Friendly

ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 5: Gent til Gud vet hvor

Fredag 31. juli 2015. Syklet distanse i dag: 134,5 km. Fremdrift: Kanskje ca 30 km. Samlet syklet distanse til nå: 569,2 km. Det er deprimerende å se på GPS-sporet for denne dagen. Det er et eksempel på at att og fram (eller snarere fram og att) er dobbelt så langt. Men det måtte vel komme en slik dag også.

I dag hadde jeg håp om å komme ganske langt, kanskje til Baarle Hertog. Jeg brukte litt tid på å lete etter noen cacher i Gent, som jeg ikke fant. Det kan være utfordrende å lete etter cacher i byer. Mottaksforholdene for GPS er ikke gode, slik at den blir upresis og virrer mye fra en posisjon til en annen. Man må tro at det ofte er tilfellet for de som legger ut cacher også, slik at koordinatene ikke alltid er helt presise. Hvis man har en ordentlig GPS, man man midle posisjonen. GPSen må da ligge en stund på stedet, og gjør en rekke målinger som den så beregner en gjennomsnittsposisjon av. Bruker man mobiltelefon, har de stort sett ikke den funksjonen. Man kan også jegg posisjonen mot sattellittbildene på Google maps eller tilsvarnde. Jeg påstår ikke at de som har lagt ut cacher i Gent ikke hadde gjort det. Men det bidrar til at man ikke alltid kan være sikker på posisjoner i tette byer.

Gent er på mange måter en finn sykkelby. Fotgjengere, syklister  og kollektivtrafikk er prioritert, slik det skal være i byer, Biler er noen ganger nødvendige onder, men uansett onder i byen, og bør behandles deretter.

Sykkelgate Gent Continue reading ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 5: Gent til Gud vet hvor

Print Friendly

ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 4: Roubaix — Gent

Torsdag 29. juli 2015, Olsok. Syklet distanse i dag: 95,2 km. Samlet syklet distanse til nå: 434,7 km. For hele ruten, se Strava.

Gårsdagens etappe var lang, og hang i da jeg våknet. Det var ganske kjølig, og innen jeg var ferdig med frokosten, plaskregnet det. Det var ganske lett å bestemme seg for at dette ikke skulle bli en ny, anstrengende etappe. Jeg bestemte meg for å dra til Gent, ikke lenger. Vanligvis har jeg startet med noen alternative endepunkter, så får jeg se hvor langt jeg kommer. Derfor har jeg ikke bestilt hoteller på forhånd. Men denne gangen bestilte hotell i Gent på forhånd. Dermed var det ganske bestemt at det var dit jeg skulle. Og jeg hadde ikke hastverk med å komme i gang.
Jeg vet ikke stort om Roubaix. Det eneste jeg visste var at Roubaix er endepunktet for sykkelrittet Paris – Roubaix. Egentlig er det ikke Roubaix som gjør dette rittet spesielt interessant, men alle brosteinspartiene, som vi var innom i går. Det er disse som gjør at ritte har fått tilnavnet “Helvetet i nord”.

Hadde det ikke vært for dette, hadde jeg vel neppe dratt hit i det hele tatt. Området er en klynge av mer eller mindre sammenvokste småbyer, hvor mange sikkert er like interessante eller like uinteressante, i alle fall så lenge man ikke er særlig interessert i sykkel. Hovedbyen i området er Lille, og jeg har sett hele omrdået omtalt som Lille Metroplitan. Neste gang jeg måtte finne på å dra til området, velger jeg nok Lille, som jeg har inntrykk av er en på mange måter mer interessant by.

Men når jeg først var i  Roubaix, måtte jeg ta en tur for å se på den velodromen hvor rittet ender. Det var duskregn, men ikks så galt vær. Det er en gammel velodrom. Det ligger en moderne, innendørs velodrom ved siden av. Det er stort sett den som brukes til konkurranser, sikkert også til seriøs trening. Men den gamle ligger der, helt åpen. Det er bare å svinge inn. Ingen spør hva du skal, eller hindrer deg. Det var i alle fall ingen som spurte meg. Når jeg først var der, måtte jeg sykle en runde på velodromen. Det skummelt å sykle i en velodrom, i alle fall for en som aldri har gjort det før. Doseringene er bratte, og egentlig skal man nok ha mye større fart enn hva jeg hadde. Men det er gøy å ha prøvd. 
Roubaix velodrome
 Jeg hadde konstatert at jeg hadde mistet en skrue som holder et av stagene på bagasjebrette på plass. Ikke et som bærer tyngden. Men likevel: Når jeg sykler med mye bagasje, da vil jeg ha et bagasjebrett som er festet ordentlig.

Continue reading ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 4: Roubaix — Gent

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2015 4. etappe — Seraing — Cambrai

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Sykkel er risikosport. Velt og kræsj er en del av sporten. Men slike velt som vi så i går, det vil vi helst slippe å se fler av. Farten var stor, og mange gikk ned. Syklister er ikke pingler. Fabian Cancellara fullførte etappen med brudd i ryggen, og Daryl Impey med brukket kraveben. Ingen av dem starter i dag. Greg Henderson har måttet sy et sår i hoften, og har brukket et ribben. Men avgjørelsen om hvorvidt han skal fortsette eller ikke, ble utsatt til i dag. Det er nok også andre som etter nærmere undersøkelse og en søvnløs og smertefull natt kommer til at de ikke kan fortsette.

Denne videoen, fra en Orica GreenEdge mekaniker med GoPro kamera, gir et annet bilde av kaoset enn det vi ser på vanlige TV-bilder:

På fransk TV sa Christian Pruhomme at det var en lett avgjørelse å stanse rittet da de gjorde det, og det var begrunnet i hensynet til rytternes sikkerhet. Det var så mange involvert og så mange skadede i velten, at alle ambulanser og alt helsepersonell var opptatt med å ta hånd om de som var skadet. Det ville være uforsvarlig å fortsette etappen uten å ha noen av disse tilgjengelig.

I dag skal rytterne sykle brostein, noe som kan gi ny dramatikk.

4. etappe starter i Belgia, og tar oss inn i Frankrike. Den er lang, 223,5 km. Her skal syklistene igjen få prøve seg på noen av brosteinspartiene fra Paris — Roubaix. Det er i alt syv brosteinspartier på til sammen ca 13 km. Man syklet også noen brosteinspartier i fjor, og det var her Chris Froome kræsjet og måtte bryte touren. Vi får håpe at det ikke skjer i år. Men brostein er ikke et underlag som passer for lette klatrere, så en del dramatikk må vi regne med også i år. Continue reading Les vins du Tour de France 2015 4. etappe — Seraing — Cambrai

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2015 3. etappe — Antwerpen — Huy

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Jeg så bare slutten på gårsdagens etappe. Jeg har lest at Alexander Kristoff ble hindret av Vincenzo Nibalis velt, og at feltet ble splittet i vinden og at regnet skapte dramatikk. Jeg har ikke sett så mye om hva som egentlig skjedde med Edvald Boasson Hagen, men jeg har fått med meg at han var involvert i en velt. Uansett, de som ikke har ambisjoner i sammendraget, heller ikke om grønn trøye, kan synge: Du skal få en dag i mårå (som nå er i dag), som rein og ubrukt står. Med blanke ark og fargestifter tell. Ny dag og nye sjanser.

3. etappe starter i havne- og diamantbyen Antwerpen, og ender med bakken Mur de Huy. Mur de Huy er et av mange eksempler på at selv om Belgia ikke kan by på høye fjell, så kan de by på harde bakker. Det er en bakke på ca 1,2 km, men en gjennomsnittsstigning på 10%. Noen steder er det 17%, og det aller bratteste stedet skal være 26%. Bakken er nærmere beskrevet i boken Moun­tain High. Dette er vanlig avslutning i klassikeren Flèche Wallonne. De fleste spurterne vil ikke ha en sjans opp denne bakken. Dette er en bakke for en rytter som har kraft igjen til en bakkespurt.

Etappen er på 159,5 km, og må kunne karakteriseres som småkupert. Ut fra profilen er dette en etappe hvor det er lett å tenke at en brudd kan gå inn. Men det skjer neppe så tidlig i rittet. Dette er den første etappen i årets tour hvor det deles ut klatrepoeng, så de som ønsker å kunne ikle seg klatretrøyen for en periode, vil ha en del å kjøre for her. Fabian Cancellaras ledelse er på ingen måte trygg, så her kan det også bli kamp om den gule trøyen.

TdF_2015_03WIMG_5199_DxOVi er i Belgia, verdens mest spennende øl-land. Litt øst for startbyen Antwerpen finner vi klosteret og bryggeriet Westmalle. Det er et trappist-bryggeri. Vi var innom Trappistbryggerier til andre etappe, så jeg skriver ikke mer om disse bryggeriene generelt i dag.

Continue reading Les vins du Tour de France 2015 3. etappe — Antwerpen — Huy

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2014 — 5. etappe: Ypres – Arenberg Porte du Hainaut

TdF_2014_00_05Nok en flott etappe i England er unnagjort. Det var ingen overraskelse at Marcel Kittel ikke klarte å holde den gule trøyen. Han får nok ikke den tilbake på denne touren.

Jeg var litt overrasket over at Chris Froome satset så friskt her. Men kanskje ville han gjerne vise seg fram på hjemmebane. Mitt inntrykk er at de som har sammenlagtambisjoner helst ikke vil ha den gule trøyen alt for tidlig, for å slippe å forsvare den på alt for mange etapper. Og det var meget hederlig innsats av Alexander Kristoff.

Den etappen som går i dag, er flat. Så også i London blir det nok et oppgjør mellom spurterne.

Vi skal nå over til Belgia. Femte etappe starter i Ypres, og her er det velkjent brostein fra Paris Roubaix inn mot Arenberg.

Under første verdenskrig ble det utkjempet fem store slag ved Ypres. Det andre slaget, i 1915 var det første slaget hvor det ble brukt giftgass. Ypres ble nesten totalt ødelagt under første verdenskrig, men har siden i stor grad blitt restaurert.

TdF_2014_05Belgia betyr øl, og er øllandet fremfor noe. I “The World Atlas of Beer” skriver de dette i innledningen om Belgia:

“Belgium is to beer what France is to wine or the Scottish Highlands to whisky. It is the mother ship of craft brewing.”

WIMG_2065_DxO Continue reading Les Vins du Tour de France 2014 — 5. etappe: Ypres – Arenberg Porte du Hainaut

Print Friendly