Category Archives: Languedoc

Hvitvin + rødvin = rosévin?

vinroseRødvin lages på røde druer. Hvitvin lages i hovedsak på hvite druer. Men fargen sitter i skallet. Fjerner man skallet fra de røde druene før gjæring får man en hvit (eller egentlig gul – gul/grønn) most. I champagne brukes f.eks. den røde druen Pinot Noir, også i hvit champagne. Tradisjonelt lages rosévin med i alle fall en del røde druer, og skallet får gjære med den første tiden. Skallene fjernes før vinen har gjæret ut, og derfor trekkes det ut mindre farge enn i en rødvin.

I følge den sydfranske avisen Midi Libre foreligger det nå et forslag i EU om at det skal bli tillatt å produsere rosévin ved at man blander hvitvin og rødvin. Dette liker franskmenn dårlig. En meningsmåling viser at 87% av franskmenne er mot dette forslaget. 86% sier at de ikke vil kjøpe denne blandingsvinen selv om den skulle være billigere enn rosévin laget på tradisjonelt vis.

De som støtter forslaget mener at opinionen har blitt manipulert. Presidenten i Frankrikes nasjonale vinhandlerforening, Pierre Menez, viser til at det allerede er tillatt å produsere AOC Cote-de-Provence med en nesten utgjæret hvitvin som tilsettes 10% rødvin. Når dette tillates i en klassifisert rosévin, hvorfor skal det da ikke tillates i en uklassifisert bordvin? Forslaget gjelder nemlig bare uklassifisert vin. Kravene til klassifisert vin i Frankrike bestemmes av IANO, og av tilsvarende sertifiseringsorganer i andre land for deres viner.

For meg virker dette som storm i et vinglass. At noe ikke lenger er forbudt betyr ikke at det vil oversvømme markedet. Hvis de 86% som sier at de ikke vil kjøpe denne blandingsvinen står ved det de sier, da vil det ikke være et marked for den.

Det er tillatt å produsere musserende vin ved at man tilsetter kullsyre i vinen, omtrent som de gjør på en brusfabrikk. Slik lager de sekt i Tyskland, hvor det er tradisjon for at man lager sekt når vinhøsten slår feil. Jeg synes den er tilnærmet udrikkelig, men det er ikke noe problem for meg når jeg uansett ikke kjøper den. (Jeg har også en gang forsøkt å lage muserende vin ut av en flaske rødvin ved å tilsette kullsyre. Det bruste masse, men ble ikke godt!) Uansett om det er tillatt eller ikke å lage muserende vin på denne måten, så vil en vin produsert slik aldri kunne kalles champagne. Den vil neppe heller kunne kalles Cava, Proseco eller bruke en betegnesle som er forbeholdt tradisjonelle muserende viner. Så kan tyskerne få lage sin sekt som de vil og ha den i fred.

Jeg har nylig funnet en rosévin jeg faktisk liker: AOC Tavel. Ellers er jeg ikke så begeistret for rosévin. Den er stort sett et “verken-eller kompromiss”: Verken rød eller hvit. Uansett hva man måtte finne på i Brussel, så vil ikke kravene til denne vinen bli påvirket.

Vinklassifisering er et tveegget sverd. Reglene for hvordan en klassifisert vin kan produseres bidrar til å sikre kvalitet og er slik sett til fordel for oss forbrukere. Men de kan også bli en tvangstrøye. I Languedoc-Roussillon og Rhône (og sikkert i de fleste andre klassifiserte områdene) skal vinen lages med druer som er tradisjonelle på stedet. Det er regler for hvilke druer som er tillatt, at det skal være minst så mye av den druen, ikke mer enn så mye av en annen, osv.

Viner som er klassifisert som “Vin de Pays” (landvin) kan i en del tilfeller være mer interessante enn AOC-klassifiserte viner fordi reglene er mindre strenge. I Italia har man sett dette sterkere enn i Frankrike. En av Italias dyreste viner, Tiganello, selges som “Vino de Tavola”, altså som en uklassifisert bordvin. Produsenten, Antinori, har så vidt jeg vet også tatt sin utmerkede Cianti Classico ut av klassifiseringen, og selger den som bordvin. Da kan de eksperimentere og drive produktuvikling uten å være hemmet av regler for hvordan vinen skal produseres.

Hvis det faktisk er mulig å lage en rosévin som markedet vil ha ved å blande rødvin og hvitvin, hvorfor ikke? Så kan de som ikke vil ha den kjøpe noe annet. Jeg vil nok være blant dem. Men at jeg ikke vil ha den vinen er ikke noen grunn til at jeg skal nekte andre å kjøpe den. Å holde fast ved et forbud kan umulig være veien å gå.

Sitronterte med hjemmedyrkede sitroner

scrw_9032dxo_raw

scrw_9056dxo_rawDet var på tide å høste noen av sitronene på terrassen. En utmerket måte å anvende sitroner på er å lage sitronterte. Det var Karen som laget den. Det er hun som er ekspert på desserter. Jeg var bare journalist og fotograf denne gangen.

Oppskriften er hentet fra Bent Stiansens ”Stiansens kulinariske koffert”, som er en reisekokebok med reiseskildringer, tips og oppskrifter. Bent Stiansen plasserer sitronterten geografisk i Menton, som ligger mellom Monaco og Italia. Men det går bra med sitroner fra Languedoc også.

Man trenger altså sitroner, nærmere bestemt tre stykker. Men før man får bruk for sitronene må man lage en mørdeig. Den består av:

200g smør (altså SMØR, sånt som er laget av fløte, ikke margarin), usaltet
100 g sukker
250 g mel
2 eggeplommer
1/4 vaniljestang (frøene)
1/4 ts salt

scrw_9057dxo_raw Continue reading Sitronterte med hjemmedyrkede sitroner

Påskelam

simg_0667

Skjærtorsdag er dagen for påskelam, enten man er her eller der. Vi kjøpte det minste lammelåret vi fant. 1,5 kg er fortsatt veldig mye for tre personer, selv om man trekker fra for at det er bein i kjøttet.

Når jeg tilbereder hele kjøttstykker som et lammelår gjør jeg det gjerne slik: Jeg legger kjøttet i en passe stor bakke i rustfritt stål (IKEA har slike i ulike størrelser). Etter å ha krydret med salt og pepper setter jeg kjøttet i ovnen på sterk varme, gjerne opp mot 250 grader. Der står det til det har fått en passe fin stekeskorpe. Da tar jeg det ut, tilsetter eventuelt mer krydderier, legger et par grovhakkede sjalottløk og andre urter i bakken. Til lam vil det først og fremst si hvitløk og rosmarin, kanskje også timian. Dette dekker jeg med aluminiumsfolie, setter det inn igjen i ovnen og skrur ned temperaturen. Da står kjøttet i ovnen mens temperaturen relativt langsomt synker ned til det jeg nå har satt termostaten på.

Hvilken temperatur jeg setter ovnen på går litt på øyemål. Det kommer an på hvor stort kjøttstykket er og hvor lang tid det er til det skal serveres. Jeg liker at lammekjøtt har en kjernetemperatur på 66 grader. Hvis det er veldig lenge til kjøttet skal serveres, f.eks. hvis jeg setter det på om morgenen kan jeg sette ovenen på 66 grader (eller kanskje til å med kvelden før, men da må det pakkes tett i PLAST-folie og kan ikke stå i ovnen på mer 130 grader). Hvis ovnen har den temperaturen man ønsker som kjernetemperatur i kjøttet, da kan det godt stå veldig lenge. I dag satte jeg ovnen ned til 100 grader før vi dro en tur ut. Da vi kom hjem 4-5 timer etterpå var kjøttet tilnærmet perfekt. Steketermometeret viste akkurat 66 grader. (Det var nok litt flaks at jeg traff så godt denne gangen.) Da er kjøttet fortsatt rosa og saftig, og den lave steketemperaturen gjør at det er jevnt rosa hele veien.

simg_0665

Til lam serverer jeg gjerne fløtebakte poteter. Fløte tar til seg veldig mye smak. Så jeg pleier å koke opp fløten med hvitløk (to fedd denne gangen, hakket, ikke presset), salt og pepper. Mens dette småkoker skreller jeg og kutter potetene i tynne skiver. (Jeg savner en mandolin til dette, men har fått god trening i å kutte tynne skiver med kniv.) Da har fløten tatt til seg smaken av hvitløk og krydder, og dermed blir smaken bedre fordelt. Hvis man skulle være riktig fin på det kunne man sikkert ha silt fløten etter at den har tatt til seg smaken, men det gjør ikke jeg. Jeg lar potetskivene koke i kjelen ca 20 minutter. Dette er etter et tips fra Eivind Hellstrøm. Er det godt nok for Bagatelle, da er det godt nok for meg også. Deretter legger jeg det i en ildfast form. Noen ganger drysser jeg revet ost på (i dag gjorde jeg det), andre ganger ikke. Jeg setter ovnen på omluftsgrilling (varmluft og grill samtidig), og lar det stå til det ser ferdig ut, kanskje ca 15-20 minutter.

Vårt standarttilbehør til kjøtt er gjerne gulrøtter, sopp og noe grønt. I dag ble det grønne grønn asparges. Men det kan også være f.eks. erter, brokkoli eller rosenkål. (Rosenkål blir veldig god om man braisserer den, hvilket vil si steker den i panne på svak varme — aller helst sammen med litt finhakket bacon.)

Det var så mye væske i bakken som kjøttet var stekt i at det var unødvendig å lage noen annen saus. (En av fordelene med folie og lav temperatur er at væsken ikke fordamper.) Sjalottløk, hvitløk og rosmarin hadde gitt en god smak til denne stekeskyen.  Jeg satte til litt rødvin for å få litt mer syre, helte i en liten fløteskvett, smakte til med salt og pepper og jevnet med maisenna. Jeg kunne nok også ha droppet fløten, kokt den noe mer inn og jevnet med kaldt smør rett før servering. På en god restaurant ville man antagelig ha gjort det på den måten.

Lammekjøtt fortjener en god rødvin. Jeg hentet fram en flaske Domaine de  l’Hortus Grande Cuvée 2002 fra området Pic Saint Loup.  Domaine de l’Hortus er en av regionens beste produsenter av rødvin, og Grande Cuvée er deres beste vin. At den er produsert noen få mil herfra på et sted jeg har besøkt, gjør ikke opplevelsen dårligere. Etter lokal standard er dette en veldig dyr vin. Den kostet litt over 20€ pr flaske da jeg kjøpte den for et par år siden. Her ligger vinen vanligvis i prisklassen 3-5€, og man får anerkjennende nikk fra vinhandleren om man spør dem om råd og antyder at man vil ha viner til ca 10€ pr flaske. Sammenlignet med hva man får for 20€ fra distrikter med mer snobbete navn og etiketter er det virkelig et røverkjøp. Man kan for tiden få Domaine de l’Hortus Grande Cuvée 2006Vinmonopolet (bestillingsutvalg) for 209,- kr. Jeg har ikke smakt den årgangen (jeg har 2002, 2004 og 2005, men ikke 2006), men jeg er ganske sikker på at dette er et godt kjøp.

Et lite tillegg her:

Etter at Siril mente at lam var mat for påskeaften, ikke skjærtorsdag, måtte jeg forske litt i tradisjoner meg påskelam. Helt enkelt var det ikke å finne informasjon om dette. I alle fall ga søk på Internett først og fremst treff på oppskrifter om hvordan man kan tilberede påskelam, men heller lite om selve tradisjonen.  Men på http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm fant jeg ganske mye. Det synes ikke å være noe helt entydig svar, men jeg mener at dette bekrefter at påskelammet spises til minne om den siste nattverd, altså det siste måltidet Jesus spiste sammen med sine disipler skjærtorsdag.

En parentes er at jeg alltid blir forundret over at folk som selv erklærer seg som ateister legger så mye energi i sine bibelstudier som han som står bak siden http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm og http://www.biblen.info, som har tittelen Bibelen for ateister. Enkelte er særdeles sterke i sin tro på det de ikke tror på.

Nettsidene lastes raskere

I det siste har det vært problemer med at mine nettsider (ikke bloggen) har blitt lastet ned tregt, eller bare halvveis. Det har skyldtes en kombinasjon av stor trafikk og ressurskrevende sider. Det siste har nok vært hovedgrunnen.

Jeg har ryddet opp i noen overflødige css-filer, og i alle fall så langt jeg har testet synes det nå som sidene lastes raskere og ikke minst fullstendig.

Ryanair driter seg ut

Ryanair vurderer å innføre gebyr på toalettbesøk. For et knapt år siden ble dette lansert som, eller i alle fall oppfattet som en aprilspøk, siden en pressemelding om dette ble sendt ut 1. april. Men nå er det visst alvor. Kanskje var aprilspøken egentlig en prøvefis.

Ryanair er rutebuss med vinger. Man får det man betaler for. Likevel er det grenser for hva de kan finne på for å kreve all verdens ekstrabetaling av sine kunder, etter først å markedsføre seg som lavprisselskap. Her er noen av Ryanairs kostnadsfeller:

Man må betale gebyr om man ikke bestiller billett via Internett.  De har gått til krig mot reisebyråer og kansellerer (etter min mening helt urettmessig) billetter som ikke er bestilt direkte fra Ryanair. Gotogate er en av de som har blitt rammet. Jeg tror ikke på Ryanairs begrunnelse. De vil nok gjøre det vanskeligere for folk å sammenligne deres reelle priser med andre.

Hvis man vil ha med innsjekket bagasje må det være bestilt på forhånd. De tar seg grovt betalt om man ikke har bestilt plass til kofferten – da kofferten fort komme til å koste mer enn selve billetten. Og Ryanair tillater bare 15 kg, mens det vanlige er 20 kg innsjekket bagasje eller mer. Ryanair tillater ikke at to personer som reiser sammen veier inn bagasjen sammen. Hvis en har 7 kg og den andre 20, er det bare å betale for fem kilo overvekt. Og Ryanair vet å ta seg godt betalt av de som har med for mye.

De har innført innsjekkingsgebyrer, og vil når avvikle all manuell innsjekking.

Nylig skjerpet de inn reglene for håndbagasje, og måten det er gjort på viser at dette er noe de gjøre for å kunne kreve ekstra penger av passasjerer som tror Ryanair har samme praksis som andre selskaper. Først ville de ha folk til å reise med bare håndbagasje, og påsto at deres håndbagasjeregler var generøse. så vil de “bøtlegge” folk som følger oppfordringen. 30 Euro koster det med en pose for mye. Og for å virkelig å understreke at dette er noe man gjør for å tyne penger av folk og ikke for å begrense bagasjen, sier de at

“de som nekter å betale eller legger igjen bagasjen, vil bli nektet å fly med Ryanair.”

Ryanair har fått Forbrukerombudet på nakken for villedende prisangivelser og har  blitt pålagt å slutte med sine påstander om at de er billigst – så lenge de ikke er i stand til å dokumentere at dette faktisk er tilfellet. Omsider har Ryanair bestemt seg for å rette seg etter pålegget. Men pr i dag står fortsatt denne “garantien” på Ryanairs nettsider.

Fra før vet vi at Ryanir konsekvent driver villedende markedsføring når det gjelder angivelse av steder de flyr til. De kaller f.eks. Sandefjord Lufthavn Torp for Oslo (Torp), for å lure folk til å tro at de kommer til Oslo. Akkurat som de kaller Hahn for Frankfurt Hahn, Girona for Barcelona, osv.  (Vi har hatt besøkende som trodde de hadde funnet et rimelig fly til Oslo, og først da de satt på flybussen oppdaget at de var langt fra Oslo og ikke hadde noen mulighet til å rekke sin avtale.)

Jeg skal ikke si aldri mer Ryanair. Når Ryanair er det eneste selskapet som har direkterute mellom Norge og “min” del av Frankrike (dog bare sommerrute) er det et praktisk og som regel billig alternativ (jeg har reist en del ganger Sandefjord – Marseille med Ryanair). Jeg bruker Ryanair bare i mangel av alternativer. Min kundelojalitet har vært liten, og med deres siste fremstøt går den rett i dass.

Men det er nå en gang slik at man kan ta betalt for å gå inn på et toalett. Man kan ikke holde folk innelåst til de har betalt for å komme ut. Alle toaletter med myntpåkast fungerer slik at man kan gå inn uten å betale hvis bare ikke døra smekkes igjen mellom hver besøkende. Og siden det som regel er kø foran flytoaletter vil vel ikke døra bli smekket igjen så veldig ofte.

Man får det man betaler for. Når et selskap gjør sitt ytterste for å profilere seg som et drittselskap bør man vel ikke bli så overrasket over at de tar gebyr for dritten også.

Montpellier har blitt en tre-stjerners by

Når man snakker om stjerner i Michelin guiden tenker nok de fleste på restauranter — i den grad de i det hele tatt forbinder noe med dette. Men Michelin har den samme stjernehimmelen i den grønne serien (steder å besøke, severdigheter, osv). Skalaen er den samme: Tre stjerne betyr at stedet er verdt en reise, to stjerner at det er verdt en omvei og en stjerne at det er et meget interessant sted.

Montpellier var inntil siste utgave en to-stjerners by, i følge Michelin. Men i siste utgave er byen oppgradert til tre stjerner. Det er først og fremst utbyggingen av nye trikkelinjer, Musée Fabre og et nytt akvarium som har gitt byen dette løftet. De lokale myndighetene venter selvfølgelig at dette skal øke turisttrafikken til byen. Og siden Montpellier er “min” by i Frankrike setter også jeg pris på den nye stjernen.

Hvis du leser fransk kan du finne mer hos La Gazette de Montpellier.

Over bekken etter vær?

Nordmenn elsker vær. Det skyldes sikkert at vi har så mye vær, det varierer og det har vært viktig. Når jeg har skullet orientere meg om været i Languedoc har jeg inntil nylig benyttet den franske værmeldingstjenesten Meteo France. På regionalt nivå tilbyr de værmelding for de neste fire dagene – morgen, ettermiddag og kveld. Det samme kan man på for departement og lokalt. Sidene er fulle av reklame.

NRK og Meterologisk institutt har gått sammen om værtjenesten www.yr.no. Dette er en langt bedre tjeneste enn den som er tilgjengelig fra Meteo France, også når det  gjelder Languedoc-Roussillon.  På www.yr.no får vi en animasjon for de neste to døgnene og varsel time for time i denne perioden. Vi får langtidsvarsel for de neste ni døgnene, varsel for neste helg m.m. Og det er reklamefritt.

På alle stedsidene i Languedoc-Roussillon seksjonen på mitt nettsted har jeg lagt inn lenker til lokal værmelding frar www.yr.no.

Tjenesten www.yr.no bryter med det som til nå har vært tradisjonen med å ta betaling for slike data eller overlesse værsidene med reklame. Her kan du lese mer om begrunnelsen for å gå denne veien og  om reaksjoner fra bl.a. nettopp Meteo France. Meteorologisk institutt viser her vei både for andre europeiske værtjenester og for andre norske institusjoner som f.eks. Statkart.

Ingen er best på alt. På nasjonalt og regionalt nivå har www.yr.no bare værmeldinger for utvalgte steder. De viser desverre ikke noe oversiktskart med vær på flere steder. Vil du ha en rask oversikt over været i Languedoc-Roussillon (eller andre regioner i Frankrike) gir den franske tjenesten en bedre oversikt. Her finner du også egne oversikter over kystsoner, f.eks. hele Middelhavskysten. Her kan du også se sjøtemperaturene. Meteo France har også en Google-Maps basert tjeneste med værvarsler for hovedveiene. Vil du ha bilde fra værradar må du også bruke den franske tjenesten. Den dekker (bare) Frankrike, mens www.yr.no bare viser værradar for Norge og Norden. Men vil du se satellittbilde er www.yr.no bedre – også på Frankrike.

Vinterstemning i Languedoc

Januar er ikke den måneden man ønsker å være i Languedoc. Tiden stopper på en måte opp rundt midten av november og går over i en slags dvale hvor det vanligvis er ingenting mellom høst og vår. Rundt midten av februar begynner man å ane at våren igjen er i anmarsj. Vinter har man som regel ikke. (Det er en sannhet med modifikasjoner. Reiser man opp i fjellene er det skisentre, og man kan godt oppleve av veien er stengt pga snø. Men det skjer ikke i lavlandet ved kysten.)

Men i år har snøen kommet også der. Midi Libre har en lang billedserie med vinter i Laguedoc-Roussillon. Området kan være vakkert når det er dekket med snø.

Verdens beste (?) vinatlas i ny utgave

Man skal alltid være varsom med å utrope noe til “verdens beste”. Men Grand Atlas des vignobles de France er det beste vinatlas jeg til nå har sett. Og det har også fått pris for å være verdens beste. Det som skiller dette fra andre atlas, f.eks. Hugh Johnsons også utmerkede The World Atlas of Wine, er grundighet og detaljeringsgrad. Det har opplysninger om 18 regioner, 450 appellationer og 4.000 kommuner. Atlaset inneholder 184 kart. Det gir detaljerte opplysninger om geologi og jordsmonn, om mikroklima, osv.

Som tittelen sier, så dekker atlaset bare Frankrike. Nå er Frankrike fortsatt det viktigste og mest varierte vinlandet, så dette er knapt noen innvending. Men for en del vil det nok være en ulempe at det bare finnes på fransk. Her bør engelskspråklige og andre forlag kjenne sin besøkelsestid og gjøre dette tilgjengelig også for de som ikke leser fransk.

Vi får håpe at det også inspirerer noen til å lage tilsvarende atlas for andre viktige vinland.

Jeg kjøpte atlaset for en tid tilbake og lot det stå i min leilighet i Frankrike. Men jeg likte det så godt at dette ville jeg ha hjemme i Oslo også. Da jeg ville kjøpe ett til var det imidlertid, til min store ergrelse, utsolgt. Derfor var det gledelig å oppdage at det kom i en ny utgave i september 2008.

Så langt synes det ikke å være i salg utenfor Frankrike. Men det kan bestilles fra Amazon.fr.

Flere vinbøker.