Category Archives: Sveits

Kan 2minus1-vei være en (sykkel)løsning i Norge?

I Østfold ønsker man å prøve ut såkalte “2 minus 1” veier.  En “2 minus 1” vei er en vei med bredde omtrent som en vanlig tofeltsvei, men hvor man har ett kjørefelt i midten, og  et ganske bredt sykkelfelt på hver side. Biltrafikk i begge retninger bruker kjørefeltet i midten, men må nødvendigvis svinge ut i sykkelfeltet når det er møtende biltrafikk. Systemet, som presenteres som en dansk løsning, er illustrert slik av det danske Vejdirektoratet:

Selv møtte jeg en slik løsning første gang i Nederland sommeren 2015. Der syntes jeg den fungerte ganske godt.

Continue reading Kan 2minus1-vei være en (sykkel)løsning i Norge?

Print Friendly

Rhinruten dag 6. 31. juli: Fra Rhinrute til vinrute

Denne kommer sent. Internet på mitt hotell i Colmar fungerte så dårlig at jeg til slutt ga opp. Jeg fikk ganske enkelt ikke lastet opp bilder. Uten bilder blir dette for tørt.

Etter frokost gikk jeg ut for å finne en geocache i Basel by. Basel by og landområdet rundt, er to ulike kantoner. Jeg fant en rett ved hotellet, så det var greit. Men så var det dette med landkantonet. Noen cacher er av ulike grunner mer attraktive enn andre. Hva som er attraktivt kan variere etter personlige preferanser. Noen elsker å løse vanskelige mysterier. Andre liker cacher som det er vanskelig å få tak i, f.eks. ved at man må klatre høyt opp i et tre, i en fjellvegg, en en bro, osv. Men gamle cacher er attraktive.

Continue reading Rhinruten dag 6. 31. juli: Fra Rhinrute til vinrute

Print Friendly

Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Jeg våknet altfor tidlig, slik jeg har en tendens til å gjøre. Men jeg snudde meg rundt, og sovnet antagelig igjen. I alle fall var klokken blitt veldig mye mer da jeg så på den igjen, og da var det på tide å stå opp og få en solid frokost. Det ble litt sent for jeg kom av gårde, langt senere enn når ambisiøse syklister starter dagen. Men jeg er ikke så ambisiøs på dette området. Det passer meg ganske greit å ha en rolig start på dagen.

Også i Schaffhausen fant jeg det som bør finnes ved envher jernbanestasjon av noen størrelse: En velostation, med sikker sykkelparkering, sykkelutleie og sykkelservide.

20160730113047

Og et kart med foreslåtte sykkleturer i byen.

20160730113203

I dag var det ingen tog eller ferger. Jeg endte til slutt, litt senere enn jeg hadde tenkt, i Basel. Dagens etappe endte på ca 128 km, som var litt lenger enn jeg hadde tenkt at den skulle bli. Jeg oppdaget at min GPS-klokke hadde stoppet å logge,så det er et hull mellom de to kartene.

Continue reading Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Print Friendly

Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Bodensee og Langeargen er turiststeder. Det merkes blant annet på frokosttidene på hotellet. Her startet ikke frokostserveringen før 07.30. Det er tidlig nok for meg, så det er ikke noe problem. Men der man har forretningegjester m.m., starter den gjerne tidligere. På et av mine tidligere hoteller ble jeg advart om at det var en gruppe som hadde bestilt frokost mellom 06.00 og 06.30, og at det kunne bli ganske fullt i frokostromemt på det tidspunktet. Jeg spurte om det var en gruppe japanske turister, som pleier å være svært så effektive med å presse mye inn på hver dag. Men det var det ikke. Det var en gruppe syklister. Noen syklister liker å starte tidlig. Jeg kan godt forstå dem, men jeg foretrekker en litt mer forsiktig start på dagen.

I dag er det Olsok, og altså min navnedag. Den feires langs Bodensee, med en ferge over og tilbake til Sveits.

Continue reading Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Print Friendly

Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee

Hvorfor skal kirkene rige med klokkene tidlig om morgenen? Mange kirker ringer timeslag med klokkene. Om de gjør det hele natten, vet jeg ikke, for de våkner jeg vanligvis ikke av — heller ikke her hvor tre kirker slår timeslag. Men at en av kirkene skal sette i gang med kraftig og langvarig ringing klokken 6 en torsdag morgen, det er det vanskeligere å akseptere.

20160727195641

En liten avsporing om timeslag. Universitetet i Uppsala, som er et gammelt universitet, gjør krav på å være opphavet til det akademiske kvarteret. (Det kan godt hende at andre også gjør krav på det samme, jeg bare refererer hva folk ved Uiversitetet i Uppsala har fortalt) Studentne hadde ikke praktiske armbåndsur, smarttelefoner eller smartklokker. De bodde på studenthjem, eller nasjoner som det heter i Uppsala, ganske nær universitetet. Når kirkene slo timeslag, visste de at nå hadde de et kvarter til forelesningne begynte.

Tradisjonen var at skrev man klokken 12, visste alle at man egentlig mente 12.15. Jeg har blitt fortalt at for en del år tilbake mente man at dette var en ganske meningsløs tradisjon. Men universitetene i Stockholm og Uppsala skilte lag da skulle kvitte seg med det akademiske kvarteret, utan at jeg husker hvem som gikk hvilken vei. Det ene begynte å angi tiden til 12.15 (slik man vanligvis gjør ved universitetene i Norge), det andre beholdt tidsangivelsen, men gikk over til at man faktisk startet på annonsert tidspunkt, atlså f.eks. 12.00.

Hvis poenget med å ta toget bare hadde vært å spare motbakker, kunne jeg ha nøyd meg med å ta toget til Gais, hvor jeg måtte bytte tog. Opp til Gais var det bratt.Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å stoppe min GPS da jeg gikk på toget (den er korrigert nå). Men den viste at togets stigning var gjennomsnittlig 10% den første kilometeren.

Men fra Gais til Appenzell var det dels flatt, dels gikk det nedover. Så jeg kunne ha trillet lett nedover fra Gais til Appenzell. Men det  visste jeg ikke da jeg kjøpte togbillett. Dessuten, som jeg sa i går, jeg synes slike tog er morsomme.

20160728122118

En utfordring med Webcamcacher er at webkameraet må virke når man er der. Noe av problemet med slike cacher, og en grunn til at man ikke lenger tillater at de opprettes, er dårlig oppføling fra cacheeiere. Når kameraet ikke virker, noe cacheier vanligvis ikke har herredømme over, logget folk med bilde av seg selv på stedet. Slike logger skulle ha vært slettet. Skal man logge en webcamcahe som funnet, må man ha lagret bilde av seg selv fra webkameraet. Det holder ikke å ta en selfie der kameraet der. når det ikke virker.

Da jeg kom til Appenzell, måtte jeg til min store skuffelse konstatere at kameraet ikke virket. Da jeg gikk inn på nettsiden for kameraet, stod det en beskjed om det at det ville være ute av drift i minst en dag. Og da var det utgjort at denne dagen var akkurat den dagen jeg var der. Men helt resultatløs var turen ikke. Jeg fikk en tur med et morsomt tog og jeg fikk se Appenzell,  Og jeg kunne ikke dra derfra uten å ha funnet minst én annen cache, Jeg hadde også funnet og loggen en cache ved togbytte i Gais, og det ga meg cacher i to kantoner hvor jeg ikke hadde noen cache fra før.

Appenzell er en fin, liten by. Det er ikke noe skiområde, i alle fall ikke et skiområde som kan konkurrere med de mer kjente skiområdene i de sveitsiske alper. Det betyr at byen ikke har blitt ødelagt av store, stygge hoteller og leilighetskomplekser.

Det gamle sentrum er som en klisje av en sveitisk alpeby, med sveitsik gjøkurarkitektur. Det er nesten som man venter på det skal komme en gjøk ut av et vindu og si Ko-Ko.

20160728111134

Hvis man vil ha hagegnomer, har de et stort utvalg her. Jeg har inntrykk av at sveitsere er glade i hagegnomer. Jeg har sett ganske mange i ulike hager i Sveits.

20160728111454

Jeg konstaterte at de også har et lokalt bryggeri. Men når jeg sykler, drikker jeg ikke øl, i alle fall ikke annet enn alkoholfritt øl, før jeg er ferdig med dagens etappe. Så det ølet fikk bli usmakt.

20160728121836

Det gikk med en del tid til utflukten til Appenzell, så jeg kom egentlig ganske sent i gang med dagens sykkeltur. Den endte på litt i underkant av 80 km.

_20160728_233342

Ned valgte jeg en rute som var skiltet til Altstätten. Det var en helt annen rute enn den jeg hadde planlagt, men det var helt greit.  Noe av det man har gjort mange steder i Sveits, er at når det har blitt bygget ny vei, da er den gamle lagt til rette for sykling. Det betyr ikke nødvendigvis at det er forbudt å kjøre bil der. Man må bare iverksette tiltak som begrenser bilkjøring, så som lav fartsgrense, kanskje andre fartsbegrensende tiltak (det er vanligvis ikke tilstrekkelig å bare sette opp skilt, de bryr ikke bilistene seg om.

20160728123055

Continue reading Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee

Print Friendly

Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Jeg tok munnen for full da jeg i går skrev at nå var det slutt på tog for en stund.

Det ble en ganske sen start på dagen. Det var en lang dag i går, og det ble sent før jeg var i seng. Selv om jeg våknet tidlig, unødvendig tidlig om jeg skal være ærlig, så følte jeg ingen trang til å stå opp. Jeg ble liggende en stund i håp om å sove litt til, men jeg tror ikke jeg sovnet. Unasett ble det en sen frokost.

Det var ikke tilfeldig at jeg hadde valgt Chur, og derfor var det litt synd at jeg hadde sett så lite av den. Hotellet mitt var utenfor sentrum, og det var greit nok. Jeg måtte gå inn til sentrum i går for å finne en restaurant som fortsatt serverte mat da jeg hadde fått dusjet og var klar for en sen middag. Men mye var det ikke jeg fikk sett av sentrum. Jeg etterlot bagasjen på hotellet, og dro ut på lokal sykkeltur.

Continue reading Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Print Friendly

Rhinruten. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor

I dag var i alle fall foreløpig siste transportstrekning med tog. Riktignok var første halvdel av dagen på tog, men så ble det sykkel.

_20160727_095526

I Sveits skal man reserver plass for sykkel på InterCity tog. Da jeg oppdaget at første strekning, Bern – Brig var et InterCity tog, forsøkte jeg å reservere. Men på nettsidene sto det at man ikke kunne reservere plass for sykkel på det toget. Det var en uklar og tvetydig melding. Det kunne bety at man på dette kunne ta med sykkelen, og håpe at man fant plass til den der det var satt av plass til sykler. Eller det kunne bety at alle sykkelplassene var bortbestilt. Jeg tok sjansen på det første, syklet til stasjonen og satte sykkelen på toget. Det var i alle fall ingen som spurte om jeg hadde reservert og truet med å kaste meg av. Jeg kom til Brig med sykkelen. Men jeg hadde sjekket at det var mulig å reise en annen vei en snau time senere, på tog som ikke var InterCity tog.

Continue reading Rhinruten. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor

Print Friendly

Rhinruten: On the rail again

Tour de France er over, og det er på tide å sette kursen hjemover. Også denne gangen går turen hjem delvis med sykkel. Jeg skifter en vokal fra turen nedover, og skal nå sykle langs Rhinen, i stedet for Rhônen. Begge elvene starter i De Sveitsiske alper, og det er ikke mer enn ca tre mil mellom utgangspunktene for dem. Andermatt kan være et greit utgangspunkt for begge turene, om man ønsker å klatre opp til og over henholdsvis Furkapasset og Oberalppass. Jeg velger å ta toget opp.

20160619131219

Elvene renner i hver sin retning. I morgen tar jeg toget til Oberalppass, hvor Rhinen begynner. Eller den begynner der oppe et sted. Mange bekker og små elver renner sammen til det som etterhvert blir til Rhinen. Rhinruten er EuroVelo rute 15, og i Sveits er det nasjonal sykkelrute nr 2. I noen land ønsker man sykkelturister velkommen og legger til rette for at man skal kunne sykle. Norge har mye å lære.

Continue reading Rhinruten: On the rail again

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 17. etappe. Bern — Finhaut-Emosson

Det var selvsagt frustrerende for en nordmann at Alexander Kristoff var ca 3 cm bak Peter Sagan da de krysset mållinjen. Men det er førstemann over linjen som vinner, og jeg unner Peter Sagan en seier fremfor sin 18. andreplass. Jeg så det på fransk TV. De utropte også Alexander Kristoff som vinner, inntil de så målfoto. Og Peter Sagan var sikker på at han hadde fått nok en andreplass. Men Kristoff på andre og Sondre Holst Enger på tredje, det er ikke dårlig uttelling. I andre idretter hvor det er stor internasjonal konkurranse, er man gjerne kjempefornøyd om en nordmann kvalifiserer seg til finalen.

Vi er fortsatt i Sveits. I dag vil rytterne få erfare noe av det som Sveits er kjent for: Fjell.

TdF2016_17Før vi legger ut på dagens etappe, vil jeg stoppe opp litt ved Fabian Cancellara. På fransk TV snakket man mye om Fabian Cancellaras interesse for vin, uten at man nevnte noen konkrete viner. De intervjuet ham etter målgang, og spurte hva slags vin han ville feire at det var ankomst i Berne på hans siste Tour. Han ville heller ha en belgisk øl til restitusjon. Vin fikk vente til senere. Selv om det ikke har mye med dagens etappe  å gjøre, tar jeg med dette bildet av en av hans sykler, som var utstilt i en sykklebutikk i Zürich, som jeg var innom for noen uker siden.

20160618151222

Mens gårsdagens etappe gikk i det sveitsiske lavlandet, skal vi nå gjennom de Sveitsiske alper. Høye fjell betyr at det blir vanskeligere å finne vin. De første 80 km går i kantonet Bern, som er en hvit flekk på kartet over vinproduserende områder i Sveits. Det er sikkert noen som proudserer vin i Bern også, men ikke noe av betyning. De vinproduserende områdene i Sveits fordeler seg slik:

Sveits_vinregioner

Det produseres vin rundt Geneve. Videre i Vaud, som er nord og øst for Lac Leman, Neuchatel som vi var innom i går, i Valais/Wallis langs Rhônen, i et kanton hvor de snakker italiens, i de tyskspråklige områdene i nord og øst. Her må vi modifisere noe, og sier i deler av det som er angitt som tysk sveits på kartet over, snakker de retoromansk og ikke tysk.

For oss har det ikke noen hensikt å lete etter vin før vi kommer inn i Vaud og Valais. Rytterne kommer inn i Vaud når de kommer ned fra den første tredjekategoritoppen. Men da er de fortsatt i fjellet, så det er lite vin å finne. Når sant skal sies, går ikke etappen gjennom noe særlig av vinmarkene i Vaud, om noen i det hele tatt.

Hvis syklistene hadde tatt til høyre, ned not Lac Leman, ville de ha kommet inn i noen vinområder nå de hadde begynt å nærme seg slutten på dalen, der elven renner ut i sjøen.

SIMG_5832_DxO

Men dette er nok en mer typisk vinmark i Vaud, i skråningen ned mot Lac Leman. Dette er fra et sted mellom Montreux og Lausanne, og et godt stykke fra dagens etappe.

SIMG_5948_DxO

Men etappen går innover i dalen og inn i Valais. Men heller ikke her i en særlig vinrik del av dette kantonet. Rytterne kommer ned i dalen i Aigle, og sykler så oppover dalen til Martigny, hvor dalen dreier omtrent 90 grader, og fortsetter mot øst.

20160621173415

Her er det mellomsprint, før rytterne forlater dalen for å klatre opp i fjellene. Som man kan se på bildet over, er det en vinmark oppe til høyre. Men for å finne vin av betydning, må vi følge dalen østover, fremfor å følge syklistene opp i fjellene. Det produseres mye vin i Valais-dalen.

SIMG_5774_DxO

SIMG_5779_DxO

SIMG_5782_DxO

De druene som dyrkes er de samme som vi var innom i går, og den vinen som produseres er ganske lik. Jeg klarer i alle fall ikke å peke på klare forskjeller. Jeg går derfor ikke nærmere inn på vin fra Vaud og denne delen av Valais.

Sveits er et firespråklig land, med de offisielle språkene tysk, fransk, italiensk og retoromansk. Valais er, i likhet med Bern, et tospråklig kanton med tysk og fransk. På tysk heter kantonet Wallis. Jeg bruker det franske navnet Valais. Min fransk er bedre enn min tysk. Språkgrensen er i Sierre, omtrent 40 km oppover dalen fra Martigny, hvor rytterne tar av opp i fjellene. Så langt opp er det fransk som dominerer. Derfra og videre oppover dalen er det tysk som gjelder. Vi kommer til å ta en avstikker oppover til tyskrpåklige områder, selv om rytterne ikke skal dit.

Ca 80 km oppover dalen fra Martigny kommer vi til en liten by med det litt morsomme navnet Visp. Derfra kan vi svinge sydover, inn en sidedal og opp i fjellet. Herfra kan vi ta oss opp til Visperterminen, hvor vi finner det som sies å være Europas høyestliggende vinmarker.

SIMG_5740_DxO

Jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget det. Om jeg skulle ha gjettet, ville jeg ha ventet å finne Europas høyestliggende vinmarker i et varmere og mer sydlig land, som f.eks. på høyslettene i Spania, og ikke i De sveitsiske alper. Og som jeg kommer tilbake til, stemmer nok min gjetning. På terrasserte vinmarker i de sydvendte skråningene dyrkes det her vindruer i opptil 1150 meters høyde.

SIMG_5744_DxO

Jeg var der tidligere i sommer. Det er en ganske hard klatring om man skal sykle opp dit. Hvis man skal helt opp til landsbyen Visperterminen, som ligger et stykke høyere enn vinmarkene, er det 842 meter stigning fordelt på 9,6 km. Det gir en gjennomsnittlig stigningsprosent på 8,8, omtrent det samme som Mont Ventoux. Og det er over 15% på det brateste. Der det er harde bakker, er det alltid noen som sykler.

SIMG_5751_DxO

Jeg er en overvektig, 61 år gammel tursyklist, og jeg hadde satt personlig rekord i klatring dagen før, og var ikke klart for en hard klatring som avslutning på dagens etappe. Det var helt uaktuelt for meg å sykle opp med 15 kg bagsje på sykkelen. Men Sveits har godt et godt utbygd kollektivnett med tog og buss, også i ganske avsides strøk. Heldigvis tar de sveitsiske Postbussene med sykler.

20160620164336

Så jeg tok bussen opp, med bagasje og sykkel. Jeg var oppe relativt sent på ettermiddagen, og konkluderte med at jeg kunne bli til dagen etter. Jeg plukket fram mitt nettbrett, og søkte etter hotell, og fant et godt tilbud på Hotel Rothorn, ikke langt fra der jeg sto. Jeg hadde et stort rom med veranda og en fantastisk utsikt, og det var en hyggelig dame som drev hotellet.

20160620174128

SIMG_5729_DxO

Skulle man ta en tur til Visperterminen, kan jeg trygt anbefale Hotel Rothorn.

Vinen lages av druen Heida. Det er en aromatisk drue, visstnok en traminer. Den gir en aromatisk hvitvin. Selv skulle jeg ha ønsket den litt tørrere. Er man interessert i vin, er dette en vin man bør smake om muligheten byr seg. Men det er ikke en vin det er verdt å anstrenge seg mye for å finne, om man ikke er i området.

SIMG_5730_DxOMen er det så de høyestliggende vinmarkene? Man skal alltid ta slikt som markedsføres som høyeste, laveste, største, osv med en viss klype salt. Jeg holder meg til den informasjonen sveitserne selv gir, og da var det kanskje ikke de høyste vinmarkene likevel. Men det er verdt å smake på vinen likevel, og jeg synes det var verdt turen opp dit.

  • På Kanariøyene er det vinmarker opp til 1600 meter.
  • På Kypros er det vinmarker opp til 1500 meter ved Limasol, og opp til 1250 meter næt Paphos.
  • I Spania skal det være vinmarker opp til 1300 i fjellene ved Granade.
  • I Valée d’Aosta, i de Italienske alper, skal det være vinmarker opp til 1225 meter.
  • Verdens høyestliggende vinmarker er, fortsatt ifølge sveitserne, ved foten av Andesfjellene i Argentina, hvor vinmarken El Arenal ligger på ca 3.000 meter.

I morgen er vi tilbake i Frankrike for en kort bakketempo i Alpene. Der blir det ikke lett å finne vin.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 16. etappe. Moirans-en-Montagne — Berne

Dagens etappe starter i Frankrike og ender i Sveits. At en colombianer vinner når de skal over le Grand Colombier er vel bare som det skal være. Men fortsatt har vi ikke sett noen seriøse angrep på Chris Froome.

I dag er det spurternes siste mulighet før Paris. Men dagens etappe stiger ca 50 meter fra det er to til det er en kilometer. Det er ikke veldig hard, men det er en drøy kilometer med ca 5% stigning. Det kan bli hardt for noen av spurterne på slutten av en etappe på 209 km. Kanskje er det en avslutning som kan passe Alexander Kristoff, Edvalg Boasson Hagen og Peter Sagan. Og navnet Greg van Avermaet dukker igjen opp i mitt hode. Dessuten sykler Fabian Cancellara hjem. Kanskje hjemlengsel gir ham litt ekstra fart?

TdF2016_16Vi starter i Jura, før vi kommer inn i den sveitsiske regionen Neuchàtel. Vinområdene i Jura ligger i de vestvendte skråningene. Dagens etappe går lenger øst. Rytterne er nærmest vinområdene når de passerer Pont-du-Navoy etter ca 35 km, like før etappen begynenner å stige (en ikke-kategorisert stigning). Da er man mindre enn 10  km fra vinområdene.

Jeg skrev i går at vi ikke ville åpne noen flasker Jura-vin i år. Jeg var nok litt for rask der. Etter å ha sett nærmere på dagens etappe, ser jeg at vi er nær nok til å kunne ta med litt av denne vinen.

Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Kart av DalGobboM¿!i? , CC BY-SA 3.0.

Jura

Etappen er nærmest omtrent midt på. Man kan produsere Côte du Jura og Crémant du Jura i hele området. Men det er også egne klassifiserte underområder, slik at man også her har et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre beste områdene har egen AOP-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile. Chateau Chalon og L’Etoile er omtrent der etappen er nærmest, mens Arbois ligger lenger nord.

Arbois var det første området som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til jule- og påskesild.

I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et  får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Jeg må bare innrømme at Vin Jaune ikke er blant mine favoritter. Og jeg kan ta med at jeg ikke er så veldig glad i sherry heller, siden jeg valgte å smmenligne med den.

Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon. Selv ville jeg heller ha valgt en rød- eller hvitvin til kylling. Eller kanskje en rosé — det kommer litt an på været og temperaturen. Bresse-kylling spiser jeg stort sett i Frankrike. Om jeg griller en Bresse-kylling på terrassen en varm sommerettermiddag, da er i alle fall ikke rødvin det som frister. Da blir det hvitvin eller rosévin.

En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2-3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.

I L’Etoile dyrkes mest Chardonnay, men også noe Savagnin og Poulsard.

Crémant du Jura er en musserende vin med egen AOP-status. Den kan lages i hele det klassifiserte området og alle fem druetyper er tillatt. I den hvite må det være minst 50% Chardonnay, mens det i rosé må være til sammen minst 50% Pinot Noir og Poulsard.

Den andre “vinen” med egen AOP-status er Macvin du Jura. Jeg setter vin i anførselstegn, for man kan diskutere om dette er en vin. Det er en hetvin laget ved at druebrennevin blandes med druesaft, som Pineau de Charentes. Den er altså ikke laget ved vanlig druegjæring. Jeg har ikke smakt akkurat denne. Men jeg har til gode å smake en slik saft-brennevinsblanding som jeg har likt.

Man lager rødvin på en lokal drue som heter Poulsard (også kalt Ploussard). Den brukes i Jura og i området Bugey. Man bruker også Trousseau og Pinot Noir. De hvite druene som benyttes er Chardonnay og Savagnin.

I Jura lager man osten Comté. Det er en av mine favoritter, og en ost jeg spiser mye av når jeg er i Frankrike. For at den skal kunne kal­les Comté AOP er det blant annet et krav om at den er laget av upas­teu­ri­sert melk fra kura­sene Mont­bé­li­arde eller fransk Sim­men­tal. De skal selv­føl­ge­lig ha bei­tet i bestemte områ­der i Jura-fjellene, og det er krav til foret. Det kre­ves at man har minst en hek­tar beite­mark pr ku. Silo­for er ikke til­latt, fordi det gir dår­li­gere melke­kva­li­tet. Det er krav til pro­duk­sjons­pro­ses­sen og til lagring.

Jeg nevner dette som en kontrast til norsk matpolitikk, hvor slik kvalitetstenknig synes totalt ukjent. Upasteurisert melk gir bedre ost. Den som vil kjenne forskjell mellom ost laget på pasteurisert og upasteurisert melk, kan kjøpe et stykke Brie, gjerne en fransk, og et stykke ordentlig Brie, hvilket vil si Brie de Meaux, som er laget av upasteurisert melk i området mellom Paris og Champagne. I Norge sender man politiet etter de som satser på upasteurisert melk. Men vi kan heldigvis kjøpe importerte oster som er laget av upasteurisert melk. I Norge blir Jarslbergost markedsført som Tines og Norges stolthet. Det er en hemmelig ingrediens i osten, sier Tine i sin reklame. Det er ingen hemmelige ingredienser i Comté. Det er bare råvarekvalitet, tradisjon og godt håndverk. Industriost trenger kanskje hemmelige kjemikalier. God håndverksost trenger ikke det. Norsk landbruk vil gjerne gi inntrykk av at de driver i liten skala og derfor trenger himmelhøye tollmurer. Samtidig investerer de i et gigantisk industrimeieri på Jæren hvor man kan produsere fire oster i industriell skala. Vil man ha småskalaproduksjon med råvarer fra bønder som driver i vanskelige fjellområder, da skal man kjøpe den franske osten som norske bønder og deres organisasjoner vil stenge ute, ikke norsk industriost.

Etappen fortsetter inn i Sveits. Rytterne skal da gjennom et gammelt smuglerområde. Myndigheter har i alle år finansiert sine kriger og andre aktiviteter med toll og andre skatter og avgifter, de har beskyttet hjemmeproduksjonen og de har villet hindre at strategiske produkter har blitt solgt ut av landet. Mye som var skattlagt i Frankrike var langt billigere i Sveits, så som tobakk, krydder, klokkedeler, tøyer og mye annet. Dette ble smuglet inn i Frankrike, og det ufremkommelige grenseområdet i Jurafjellene var et eldorado for smuglere. Men trafikken gikk også den andre veien. I Franche-Comté produseres salt, som var en strategisk og ettertraktet vare som man ikke ønsket at skulle bli solgt ut av landet. Det ble smuglet til Sveits.

80% av den sveitsiske vinen dyrkes visstnok i den fransktalende delen av Sveits. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genfersjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt da jeg var i Geneve i begynnelsen av februar i 2012, bidro denne sjøen til å gjøre det ekstra surt. Men rundt -10 grader og vind inn fra sjøen beveget man seg ikke utendørs mer enn høyst nødvendig. Dette er et bilde fra Geneve akkurat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke plage oss selv med kalde vinterdager. Om sommeren bidrar slike sjøer til at det ikke blir for varmt. Da jeg var i Geneve for noen uker siden, var temperaturen langt mer behagelig.

Det er vakkert når vinrankene går helt ned til sjøen, og Mont Blanc troner i bakgrunnen.

20160622192406

Rytterne skal sykle gjennom det som vel er det mest kjente sveitsiske vinområdet, Neuchatel. Det var den første sveitsiske vinen jeg hørte om og smakte. En gang for ganske lenge siden leste jeg at det ideelle om man skulle ha fondue var Neuchatel både i og til fonduegryten. Det måtte jeg prøve. Men det er lenge siden, og mine smaksreferanser var den gang realtivt begrenset. Det var omtrent på de tider hvor jeg beynte å interessere meg for hva som var i flasken, og ikke fullt så mye om hva den kostet. Så om det er dette som gir den ideelle fondue, tør jeg ikke si.

Det hevdes at vinproduksjonen her startet i 998, da Abbey Bevaix begynte å produsere vin. Men hva som var den direkte foranledningen til at man startet er det flere teorier om.

Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager interessant vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.

Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kaller Dôle, som i følge Jancis Robinson er en blanding av Pinot Noir og Gamay. En vin som noen hevder er flaggskipet i Neuchatel er en rosé laget på Pinot Noir som kalles Oeil-de-Perdix. Men jeg kjenner den bare av omtale.

Som jeg har sagt noen ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Så når jeg er i Sveits, da drikker jeg sveitsisk vin (eller sveitsisk øl). Men jeg har ennå ikke funnet noen sveitsisk vin som det er verdt å lete etter utenfor landet. Det er kanksje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av produksjonen, som eksporteres. Skjønt Jancis Robinson skriver at det finnes små produsenter som produserer god kvalitet, først og fremst av rødvin, men at lite av denne vinen kommer ut på det vanlige markedet. Dessuten: Jeg synes sveitsisk vin er overpriset. Man får mye mer for pengene om man kjøper vin fra andre land.

Etter denne etappen er det hviledag. For noen av oss kan det kanskje bety å ta fri fra TV, og komme oss ut på sykkel.

Aftenposten hadde tidligere i år en artikkel med tittelen “Bern er Sentral-Europas Kardemommeby.” (Du må antageligvis være abonnent for å kunne lese den.) Basert på den artikkelen, ser ikke Bern ut til å være det verste stedet å tilbringe en hviledag.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly