Category Archives: Mat & drikke

Les vins du Tour de France 2017. 21. etappe: Montgeron — Paris Champs-Élysées

Selv om det gjenstår en etappe, er i praksis alt annet enn etappeseieren på denne etappen avgjort. Chris Froome vinner, Warren Barguil får klatretrøyen, Michael Matthews får den grønne poengtrøyen, Simon Yates får den hvite ungdomstrøyen, og Sky vinner lagkonkurransen.

Sesongen er på ingen måte slutt. Blant annet gjenstår Vuelta d’Espania og VM, samt en del andre viktige ritt. Likevel tar jeg sjansen allerede nå til å utrope Team Sunweb til årets lag. Det var ikke et lag jeg tenkte på som et storlag da sesongen startet. Tom Dumoulin vant Giro d’Italia. I årets Tour har de vunnet klatretrøyen og poengtrøyen, og tatt fire etappeseire. De som har markert seg sterkest er unge. Tom Dumoulin og Michael Matthews er 26, Warren Barguil er 25. Det er ryttere for fremtiden. Hvor lenge Sunweb klarer å beholde dem, er et annet spørsmål. Vi kan skåle for Sunweb nå i finalen.

Edvald Boasson Hagen kan fortsatt vinne dagens etappe. Men det er uansett grunn til å reflektere litt over betydningen av han etappeseier. Hvis han hadde blitt stående med sine to andre og to tredjeplasser, så hadde han blitt stående med et bare nesten, og kun spesielt interessert nordmenn ville ha husket det. Men når det ble en etappeseier, og dessuten to andre og to tredjeplasser, da blir resultatet virkelig bra.

Avslutningen i Paris er tradisjon, og vi holder oss også til tradisjonen. I dag blir det champagne. Champagne er en vin for de store anledninger, og for de ikke fullt så store anledninger. Som en, jeg har glemt hvem, har sagt det:

Man bør alltid ha en flaske champagne i kjøleskapet, i tilfelle det skulle dukke om noe som man bør feire. Det man vil feire, kan godt være at man har en flaske champagne i kjøleskapet.

Det produseres noe vin i Paris, som vi skal komme litt tilbake til. Men det er nærmest en kuriositet. Den mest kjente vinmarken i Paris er på Montmartre.

Men det dyrkes også vin i Belleville og i andre bydeler, samt i noen kommuner like utenfor. Da vi spiste på restauranten Benoit i Paris for en tid tilbake, hadde de hvitvin fra Paris på vinlisten. Men til den maten vi hadde bestilt var det rødvin som passet. De hadde parisisk vin bare i flasker, ikke i glass. Det ville være litt mye å kjøpe en hel flaske, bare for å smake den.

Om vi skal dra fra Paris til det nærmeste vinområdet for å finne en vin som kan kalles noenlunde lokal, må vi dra til Champagne, som ligger noen mil øst for Paris. Vinmarkene i Champagne begynner 50-60 km øst for Paris.

Champagne er en musserende vin, laget i Champagne, etter reglene for å lage champagne. Det lages musserende vin mange andre steder, også utmerket musserende vin, men er den ikke laget i Champagne, da er det ikke champagne.

Det brukes tre typer druer i produksjon av champagne. En hvit, Chardonnay, og to røde: Pinot Noir og Pinot Meunier. Av historiske grunner er det tillatt å bruke seks andre druesorter, men de brukes ikke i praksis.

All kvalitetsproduksjon starter med gode råvarer, og gode råvarer betyr gjerne dyre råvarer. Det går med ca 1,2 kg druer til å produsere en flaske champagne. I 2012, som er det siste året jeg har sett tall fra, var gjennomsnittsprisen for druer i Champagne 5 € per kilo. Det vil si at den gjennomsnittlige råvareprisen for en flaske champagne var 6 €. Kvaliteten på druene varierer, og den beste kvaliteten er selvfølgelig dyrere. Herfra skal vi gjennom en lang og komplisert produksjonsprosess, før vi kan åpen champagneflasken og skåle. De beste vinmarkene er klassifisert som grand cru, og på nivået under dette er premer cru.

Gjæringen skjer som regel uten skallkontakt, så nesten all champagne proudseres som en hvit vin. Noen lager rosé champagne som man lager annen rosévin, av røde druer med skallkontakt den første tiden av gjæringsprosessen. Denne metoden kalles saignée. Men det meste av rosé champagne lages som hvit champagne, som så tilsettes litt rødvin, som kalles assemblage.

Vinen gjærer første gang til en stille, som regel hvit vin. Etter den vanlige gjæringen er det vanlig med såkalt malolaktisk gjæring. Egentlig er dette ikke en gjæringsprosess, det er en bakterieprosess. Uansett, den litt skarpe eplesyren omdannes til en mykere melkestyre. Vinen blir litt bløtere, men også mindre fruktig. De fleste champagneprodusenter lar vinen gjennomgå malolaktisk gjæring. Noen produsenter gjør det ikke, blant dem Krug, Lanson, Gosset, samt Louis Roederer for noen av sine viner.

Etter første gangs gjæring lagres vinen, vanligvis i noen måneder. Noen lagrer på eikefat, av disse noen på nye og noen på gamle fat. Andre bruker ikke eik. Det er vanlig av vinen lagres på gjærrestene, sur lees. Noe av vinen lagres i flere år som reserveviner. Årgangschampagne lages bare i spesielt gode år, og da brukes bare viner fra det året som er angitt.

Nå kommer vi til det som kanskje er det vanskeligste, i alle fall det som krever mye erfaring, nemlig blanding av de ulike cuvéer.  Når de skal lage en cuvée blander de viner som skal gjære en gang til. Det er stille viner som etter denne gjæringsprosessen vil ha økt alkoholinnholdet med omtrent et prosentpoeng. Man må kunne forutse hvordan resultatet blir etter andregangs gjæring. En cuvée kan inneholde vin fra flere årganger, laget av druer fra ulike produsenter. De må kunne forutse hvordan sluttresultatet vil bli etter andregangs gjæring. Selv om de sikkert har oppskrifter som utgangspunkt, så varierer vinene noe fra år til år.

“Bibliotek” av årganger hos Pommery.

Når cuvéen er ferdig blandet, er det klart for andre gangs gjæring. Den tilsettes litt druesaft og gjær, og tappes på flaske. Andregangs gjæring skjer på flaske. Man bruker da en vanlig “ølkapsel” på flaskene, i alle fall på vanlige flasker. Under gæringen dannes alkohol og CO2. Alkoholstyrken øker som nevnt ca et prosentpoeng, og CO2 løses opp i vinen og blir til slutt til bobler. Vinen lagres, og den kan lagres lenge. Minstekravet er lagring i 15 måneder, men mange produsenter lagrer den mye lenger. Vinen ligger på gjærrester som bidrar mye til smaksutviklingen. Flaskene på bildet under er magnum, og man har brukt kork og ikke kapsel på disse flaskene.

Jeg vet ikke hvor mange flasker champagne som “sover” i hvert av disse hvelvede lagrene. Men de er ganske dype, så det er mange!

Når vinen nærmer seg ferdig, må man fjerne disse gjærrestene. Flaskene settes i et stativ hvor de roteres en kvart omdreining i døgnet, samtidig som de gradvis settes på hodet. Denne prosessen kalles remuage. Før ble dette gjort for hånd. Dette er et domnstrasjonsstativ i pleksiglass hos Taittinger, laget for å vise prosessen.

Heldigvis har man funnet mer effektive måter å gjøre på dette. Nå settes de i store stativer hvor mange flasker håndteres samtidig. Når man er på omvsning i et champagnehus, er det gjerne den gamle metoden de liker å vise fram. Dette er hva de liker å vise til besøkende:

De holder fast ved denne for sine prestisjechampagner. Bildet nedenfor er fra da jeg besøkt Veuve Cliqout i 1988. De har sikkert utviklet dette videre siden den gang.

Når alt bunnfallet har sunket ned i halsen, fryses dette ved at flaskehalsen, dyppes flaskehalsen ned i en saltlake med temperatur langt under frysepunktet. Etter et minutt eller så, har bunnfallet blitt til en halvfrossen plugg. Flasken åpnes, trykket i flasken gjør at denne pluggen skytes ut. Dette kalles degorgement. Det er viktig å miste så lite vin som mulig. Litt går tapt, og det etterfylles på falskene før disse korkes og etiketteres. Champagnen lagres gjerne ytterligere noen måneder, før den er klar for markedet.

Her kommer flaskene inn til degorgering hos Veuve Cliquot.

Siden vi har vært innom Aube, holder vi oss nå stort sitt til områdene litt lenger nord.

De store champagnehusene dyrker gjerne en del druer selv, men kjøper også mye fra uavhengige produsenter. Enkelte produsenter, som Jaquesson, lager sin champagne av druer de dyrker selv. Når de skal lage sine cuvéer, blir målet å få det beste ut av de druene de har, mer enn at det skal være mest mulig likt fra år til år. Noen, stort sett de mest eksklusive champagnene, lages av druer fra bare en vinmark.

De fleste champagner er en blanding av de tre druetypene som er tillatt, i ulike blandingsforhold. Men en del champagner lages av bare én druetype. En blanc de blancs, hvit av hvite, er en hvit champagne av bare hvite druer. I praksis vil det si chardonnay, da det er den eneste tillatte, hvite druen. Det viktigste område for dyrking av chardonnay er Côte de Blancs, syd for Epernay. som har sitt navn fra det hvite kalkfjellet.

En blanc de noirs er en hvit champagne lages bare med svarte (røde) druer. Det er to tillatte røde/svarte druer: Pinot Noir og Pinot Meunier. Som regel vil det være en ren pinot noir om man kjøper en blanc de noirs. Men det kan være både pinot noir og pinot meunerier. Det finnes også 100% Pinot meunier, som jeg foreløpig ikke har smakt. Montagne de Reims, mellom Reims og Epernay er et av de viktigste områdene for Pinot Noir.  Vallée de la Marne er det viktigste området for Pinot Meunier. Nærheten til elven gjør at dette er et ganske kjølig område, og det tåler Pinot Meunier bedre enn de andre druene.

Som aperitif, særlig på en sommerdag, ville jeg ha valgt en blanc de blancs. Det er dette jeg også ville ha valgt om vi bare skulle ha noe å skåle med for å markere et godt resultat, eller i alle fall at jobben er gjort, særlig nå om sommeren. Hvis jeg virkelig hadde noe stort å feire, ville Taittinger Comtes de Champagne vært en god kandidat. Det er en av de bedre blanc de blancs jeg har smakt. Men det er en dyr champagne, 1750 kr på Vinmonopolet, 1250 i tax free butikken på Gardermoen. Om jeg bare skulle feire at jobben er gjort og godt gjennomført, så finnes det rimeligere alternativer.

Champagne er en utmerket matvin, og den passer til det meste. Champagne passer godt til luksusretter som østers og kaviar, men også til ganske rustikke retter. Hvis du skulle ønske å bytte ut ølet til norsk julemat med vin, prøv en champagne. Kokk Lars Barmen liker å servere wienerpølser og champagne, som er en utmerket kombinasjon. Man må ha gode wienerpølser, og må droppe ketchupen. Tomat og vin er en vanskelig kombinasjon.

Hva slags champagne man velger, avhenger selvsagt av hva man spiser. Men skal jeg driste meg til noen generelle råd om mat og champagne, så vil jeg anbefale en litt kraftig champagne, som Bollinger eller Gosset. En blanc de noirs, altså en hvit champagne laget bare på røde/svarte druer, kan også være en utmerket matchampagne.

Til  6. etappe var vi innom champagne fra Côte-du-Bar, hvor det dyrkes mye Pinot Noir, og hvor det produseres en god del god blanc de noirs. Nå ligger dette området et stykke fra Paris, men så nøye behøver vi ikke å være.

Området Montagne de Reims, som ligger mellom Reims og Epernay, er et av hovedområdene for Pinot Noir. Her finner vi kooperativet Maiily, som kun bruker druer fra grand cru vinmarker i og rundt landsbyen Mailly-Champagne. De lager utmerkede viner, ikke minst blanc de noirs.

Og prisene er rimelige, i alle fall til å være grand cru champagne. Deres standard champagne, Mailly C´est la vie Grand Cru Extra Brut, koster 300 kr (eller 299,90 for de som er pirkete). Det er ikke lett å finne en rimeligere grand cru champagne. Jeg har kun smakt deres blanc de noirs. I den omtalen jeg har jeg lest, sier de at deres chardonnay ikke holder samme kvalitet som deres pinot noir, selv om også den dyrkes på grand cru vinmarker. Det er deres blanc de noirs som fremheves. Den har jeg drukket, og den er utmerket. Deres vanlige cuvée er også ganske “rød”, med 75% pinot noir og 25% chardonnay. Men en grand cru champagne som på Vinmonopolet koster 300 kr, den må det være verdt å prøve. Men det blir ikke før etter at rytterne har kommet i mål på Champs Ellysées. Men kanskje innen de kommer hit neste år.

Det lages også rosé champagne. Den lages vanligvis ikke som en rosévin. Den lages som en hvit champagne, som så tilsettes rødvin. Hvis jeg skal være ærlig, så er jeg ikke veldig begeistret for rosé champagne. Jeg foretrekker den hvit. Men noen lager en rosé champagne slik man lager rosévin, hvor røde druer får gjære med skall en kort tid. Denne metoden kalles saignée.

En av de bedre rosé champagner jeg har smakt, er en Jaquesson produsert på denne måten. Men de lager ikke lenger den champagnen. Under en smaking av champagne fra Jaquesson, fortalte de at de pleide å produsere denne champagnen av pinot noir fra en bestemt vinmark. Et år fikk de problemer med disse druene. Det var noe på skallet, uten at jeg fikk med meg detaljene akkurat her. De valgte da å la disse gjære uten skall, og laget en blanc de noirs i stedet for en rosé. De tenkte at hvis den ikke ble god nok til å kunne selges som Jaquesson, kunne de selge den til andre produsenter.

Jeg spurte om hvordan de kunne selge denne. De fortalte at det ikke var noe vanskelig å få solgt dette til produsenter som lager “billig” champagne. Det produseres mye “billig” champagne, for eksempel for supermarkedkjeder som selger den under eget navn. Det er champagne, og bare billig om man sammenligner med champagne av bedre kvalitet. Her betaler man nok en del for at det står champagne på etiketten, og man kunne antagelig ha fått en vel så god crémant til en lavere pris.

Tilbake til Jaquesson. De konstaterte at vinen ble god, og de solgte den som en blanc de noirs. Alle hos Jaquesson var enige om at denne blanc de noirs var bedre enn deres rosé. Så nå har de sluttet å produsere rosé, og bruker druene fra denne vinmarken til en blanc de noirs i stedet. Jeg har ikke noe grunnlag for å overprøve deres vurdering av at deres blanc de noirs ble bedre enn deres rosé. Men jeg synes likevel det er synd, for den er den eneste rosé champagne som jeg virkelig har likt.

Vi var i Eperanay tidligere i år. Der var vi blant annet innom Collard-Picard. De produserer en rosé champagne med saignéemetoden, Cuvée des Merveilles Rosé de Saignée. Rent umiddelbart likte jeg den, en rosé champagne med tydelig smak av pinot noir. Men egentlig er nok den litt for mye av det gode. Champagne kan lages som hvit og rosé. Man kan ikke lage en rød champagne, i alle fall tillater ikke klassifiseringen det. Men det er ingen klar grense mellom en mørk rosé og en lys rød. Denne vinen befinner seg nok i et grenseland.

Etter denne noe negative omtale av rosé champagne, får jeg legge til at noen av champagnehusenes prestisjechampagner også produseres som rosé. Louis Roederers Cristal rosé omtales som meget god. Men jeg har ikke smakt den, og har derfor ikke noen mening om den.

Dette handler om sykkel og vin. Selv om dette ikke er en sykkel som ville kunne hevde seg i Tour de France, eller vil være egnet for langtur, er denne sykkelen hos Mercier en sykkel etter min smak.

Så er det bare å vente til neste år. 30. juni 2018 starter Tour de France i Vendée, der Loire renner ut i Atlanterhavet. Første etappe starter på Nouirmoutier-en-l’Île, og rytterne må krysse Passage du Gois på veien til fastlandet. Dette er en vei som bare kan benyttes når det er lavvann. De tre første etappene er i dette området. Andre etappe tar oss litt inn fra kysten, og litt nærmere vin. Tredje etappe er en 35 km lagtempo. For fjerde etappe er bare starten annonsert, så her vet vi ikke hvor vi ender. Vi er i området for Muscadet og noen andre Loire-viner.

Det er også bekreftet at starten for Tour de France 2019 vil være i Brussel, men her er det ikke offentliggjort noen detaljer. Det betyr at det blir mer belgisk øl. Antwerpen har sagt at de ønsker starten i 2020, men det er så langt jeg har kunnet se, ikke avgjort. Det arbeides også for å få “Grand depart” både til Danmark og Norge.

Invild Tennfjord: Bobler

Ingvild Tennfjords bok "Bobler" er en utmerket introduksjon til musserende vin. Som hennes øvrige vinbøker er det en ujålete og velskrevet innføring, uten at hun går veldig mye i dybden. Champagne dominerer, slik den bør gjøre i en bok om musserende viner.

Kjøp den fra Bokkilden eller din lokale bokhandler.

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

Jeg tar også med denne utmerkede guideboken til Paris:

9788243008045Hvis du skulle ha pla­ner om å reise til Paris, anbe­fa­ler jeg boken Paris. En vei­vi­ser av Sven Egil Omdal. Det er en god og meget vel­skre­vet guide til Paris. Se nær­mere omtale av boken her.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 20. etappe: Marseille — Marseille (tempo)

Endelig! En sterk og særdeles velfortjent seier for Edvald Boasson Hagen! Gratulerer!

Tyvende etappe. Det er i dag det hele avgjøres. Det er en 22,5 km tempoetappe, og den har en stigning opp ca 100 meter, uten at jeg har funnet noen flere detaljer om den stigningen. Det er en etappe som bør passe gode temposyklister som også er gode klatrere, som f.eks. Chris Froome.

For det fleste rytterne er en tempoetappe nestsiste dag, det som Jens Voigt for noen år siden kalte en “semi rest day”. De fleste rytterne har gjort jobben sin. På en tempoetappe må sammenlagtkandidatene klare seg på egenhånd, uten hjelperyttere. Hjelperytterne har ingen ambisjoner på egne vegne, i alle fall ikke på tempoetapper, og skal bare komme gjennom på akseptabelt vis innenfor maksimaltiden, slik at de kan fullføre. Det hender riktignok at noen av dem sendes ut i striden hvis laget deres har ambisjoner om å vinne lagkonkurransen og trenger et godt resultat, hvor det er lagets tre beste på hver etappe som teller. AG2R ligger 3 min 8 sek etter Sky i lagkonkurransen. Kanskje får noen AG2R-ryttere beskjed om å kjøre for fullt, i håp om å vinne denne konkurransen. Kanskje Sky også vil forsvare posisjonen her, kanskje nøyer de seg med den gule trøyen.

Enkelte ryttere, som Tony Martin, er tempospesialister, og vil  ha ambisjoner om etappeseier. De kjører for fullt, sammen med de som kjemper for sammenlagtplasseringer. For spurterne er morgendagens etappe, finalen i Paris, den mest prestisjefulle. Så de vil spare krefter til i morgen.

Rytterne skal forbi kirken Notre-Dame de la Garde, som ligger på toppen av en høyde, 116 meter over havet. Jeg vet ikke sikkert hvilken vei de skal sykle opp. Jeg har gått fra den gamle havnen i Marseille opp hit, og det er temmelig bratt, uten at jeg vil gjette på stigningsprosenter.

Foto: Tobi 87, Wikimedia common, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0

Continue reading Les vins du Tour de France 2017. 20. etappe: Marseille — Marseille (tempo)

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence

Nok en etappeseier til Warren Barguil, etter imponerende kjøring. Og ingen av sammenlagtkandidatene klarte å ta tid fra Chris Froome. Nå har de i praksis bare lørdagens tempoetappe å gjøre det på.

Nå skal rytterne ned fra fjellet. Det er flatt, og en etappe som burde tilsi en massespurt. Men det spørs hvem av spurterne, og hvilke av spurtlagene som har krefter igjen etter to alpeetapper. Jeg håper at Edvald omsider skal lykkes.

Etappen starter i Embrun, ved den nordøstre enden av  Lac de Serre-Ponçon, og fortsetter denne gangen nedover La val­lée de la Durance. Men vinene fra det området “drakk” vi opp i går. Vi finner uansett mer interessante viner i dag, når vi kommer litt lenger nedover.

Continue reading Les vins du Tour de France 2017. 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 18. etappe: Briançon — Izoard

Så ble det en i alle fall for meg ukjent slovener Primoz Roglic, som tok etappeseieren på en overbevisende måte. Sikkert stor stas i Slovenia, med Slovenias første etappeseier i Tour de France.

Nå som konkurransen om den grønne trøyen begynte å bli spennende, var det trist at Marcel Kittel kræsjet ut av av rittet. Det var ikke slik den konkurransen skulle avgjøre.

Dette er årets andre alpeetappe og den siste fjelletappen. De som vil bedre sin posisjon i sammendraget, og ikke er veldig gode temporyttere, må ta tid på denne etappen. Ingen angrep op Chris Froome i går. Det sier litt om situasjonen at alle de andre sammenlagtkandidatene var der foran alene. Chris Froome hadde med seg Mikel Landa helt til mål.

Etappen går drøyt 800 til drøyt 2300 meter over havet, og i slike høyder produseres det bare unntaksvis vin.

Vi kan finne noe vin ved den (kuns­tig) inn­sjøen, Lac de Serre-Ponçon, rytterne skal sykle langs. Noen husker kanskje fra fysikktimene at vann har stor varmekapasitet, hvilket vil si at det kan lagre mye varme. Det tar lang tid å varme opp vann, og det tar tilsvarende lang tid å kjøle det ned. Dermed virker slike innsjøer temperaturstabiliserende. De holder på varmen og bidrar til å varme opp omgivelsene om høsten og vinteren, og virker avkjølende om sommeren. Lac de Serre-Ponçon, ligger ca 800 meter over havet, som er høyere enn der man vanligvis kan dyrke vindruer.

Den første pro­du­sen­ten jeg vil nevne, Domaine Taver­nier, lig­ger i Embrun, i nordenden av Lac de Serre-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­dene, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

Vi kan finne noen produsenter i dalen ned­over fra den syd-vestre enden av Lac de Serre-Ponçon. Vi havner da i  La val­lée de la Durance, dalen hvor elven Durance ren­ner. Durance kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Serre-Ponçon og videre ned mot Rhônen. Dagens etappe dreier østover i enden av Lac de Serre-Ponçon, så vi skal ikke videre nedover den dalen denne gangen.

Domaine Alle­mand lig­ger nede i denne dalen, og dyr­ker vin i syd­vendte skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker lokale drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Denne druen var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­tere at Oz Clarke ikke skri­ver om den. Her jeg sit­ter når jeg fer­dig­stil­ler dette, har jeg ikke hatt mulig­het til å sjekke hva Jan­cis Robin­son even­tu­elt skri­ver. Alt jeg vet er det jeg har lest på denne nett­si­den.

De øvrige pro­du­sen­tene jeg har fun­net er Domaine de la Clochère, Domaine du Petit Août og Domaine de Tres­bau­don. De to første synes å pro­du­sere vin på lokale druer, mens den siste dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­nier, i til­legg til det som synes å være en lokal utgave av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å finne i dette områ­det. Men det viste seg å være langt mer enn jeg hadde ven­tet. Den lokale druen Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.

Jeg har også lett etter øl langs denne etappen, men har ikke funnet noen bryggerier det er verdt å nevne.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 17. etappe: La Mure — Serre-Chevalier

Så ble det bare nesten for Edvald denne gangen også. Man får ikke seire etter fortjeneste, men få hadde fortjent det bedre enn Edvald. Tre ganger fotofinish, to andre og to tredjeplasser. Nå håper jeg virkelig han skal vinne. Men han får nok ikke noen ny sjanse før på fredag.

Nå skal rytterne inn i Alpene. De som vil fravriste Chris Froome den gule trøyen, har to etapper å gjøre det på. Denne og den neste. Det holder nok ikke bare å ta inn det forspranget som Chris Froome har. Den nestsiste etappen er en ikke særlig lang, men ganske krevende tempoetappe i Marsielle. Her vil Chris Froome vanligvis være sterkere enn sine nærmeste konkurrenter, så de må ha opparbeidet et visst forsprang.

Marcel Kittel begynner tydeligvis å bli sliten før Alpene. Før mellomsprinten på dagens etappe skal de over en andrekategori stigning. Jeg vil tro at Sunweb kommer til å kjøre hardt opp hit for at Warren Bargeuil skal få klatrepoengene, og for å kjøre av Marcel Kittel før mellomsprinten, slik at Michael Matthews kan få flere poeng. Den grønne trøyen sitter ikke trygt på Marcel Kittels skuldre.

Fjell betyr at det er vanskelig å finne vin. Vi var innom viner fra Savoie til 9. etappe.  Det er utmerkede viner. Hvis man ikke er i området, er det sannsynligvis det nærmeste man kan få tak i.

Da en stor del av etappen går i departementet Isére, går vi til IGP Isére og til underområdet IGP Coteaux du Grésivaudan, i skråningene i Chartereusemassivet. Her får druene mye sol, og det er et varmt mikroklima. Det produseres mest hvitvin, men også rødvin og rosévin.

Det dyrkes noen tradisjonelle druer i området, som man i alle fall ikke finner mange andre steder. L’Etraire de la Dui  er en rød/svart drue fra Isére, som gir en tanninrik, fruktig og litt krydret vin. Den skal passe godt til vilt, sier mine kilder.

La Verdesse er en hvit drue som kommer fra Isère. Den gir en alkoholrik vin med lys gul farge,

Le Persan er en rød/svart drue som opprinnelig kommer fra Saint-Jean-de-Maurienne,  men som også dyrkes i les coteaux du Grésivaudan. Den gir en relativt tanninrik vin som sies å gå godt med rødt kjøtt, and og gås.

Når det ikke er vin å finne, må vi gå ut etter øl. Rytterne skal over Col du Galibier, og da kan det passe med en øl fra Brasserie du Galibier. Det ligger i Valliore, som er det stedet rytterne sykler ned til fra Col du Télégraphe, før de starter på stigningen opp mot Col du Galibier. Deres to øl Avalance og Alpine er begge gitt tre sjerner i Le Guide Hachette des Bieres, mens deres Matchut er gitt to. Jeg har ennå ikke smakt dem.

chartreuse_vDen som har san­sen for det sterke og søte kan nyte en av de klas­siske likø­rer: Char­treuse. Dette er så vidt jeg vet den ster­keste likø­ren som pro­du­se­res, i alle fall om vi hol­der hos til likø­rer som sel­ges kom­mer­si­elt. Grønn Char­treuse hol­der 55%. Den er laget med 130 ulike urter, og det er bare to mun­ker som kjen­ner opp­skrif­ten. I følge pro­du­sen­ten er det den eneste grønne likø­ren med natur­lig farge. Det lages også en Gul Char­treuse som hol­der 40%, men det er den grønne som er mest kjent.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Når det er lite vin, og vi må ut etter øl, må vi også la oss lede av andre guider.

Le guide Hachette des bières

Dette er en guide først og fremst, men ikke bare, til fransk øl. Men det er som guide til fransk øl at denne boken er interessant, særlig i Tour de France sammenheng. De har testet mer enn 1000 øl fra 300 bryggerier. De har vurdet øl etter en skala fra 0 til 5, hvor 0 er øl med feil og 1 er middelmådig. Øl med slik score er utelatt fra boken. 2 er omtalt uten stjerne, mens 3 til 5 har en, to eller tre stjerner.

Boken publiseres ikke hvert år. Den siste utgaven er fra 2016.

Kjøp den fra:

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 16. etappe: Le Puy-en-Velay — Romans-sur-Isère

Jeg synes at det å sykle fra de andre og komme alene til mål, slik Bauke Molema gjorde på søndag, er den mest stilige måten å vinne et sykkelritt. Hatten av for ham.

Vi går nå inn i Tourens tredje uke, og det skiller mindre enn 30 sekunder  mellom de fire første. Selv om det ikke blir lett å fravriste Chris Froome den gule trøyen, er intet avgjort. En punktering eller annet teknisk problem på et uheldig tidspunkt, eller en velt, og 30 sekunder kan gå fort.  Chris Froome har sagt at han hadde panikk da han måtte skifte bakhjulet på søndagens etappe, og var redd han ikke skulle klare å ta seg opp til feltet hvor sammenlagtkonkurrentene satt.

I dag kan det også tenkes at et brudd kan gå inn. Men med mindre det blir mye vind, det kan blåse friskt i Rhônedalen, blir det mest sannsynlig en ny massespurt. Spurterne har denne og en sjanse til før Paris, og de lar nok ikke denne muligheten gå fra seg. Det går slakt oppover den siste kilometeren. Men en gjennomsnittlig stigning på 1,6%, det bør ikke være noen stor utfordring, selv ikke for de mest utpregede spurterne. Jeg håper selvsagt på norsk seier, men har mest tro på at et blir Marcel Kittel nok en gang.

Continue reading Les vins du Tour de France 2017. 16. etappe: Le Puy-en-Velay — Romans-sur-Isère

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 15. etappe: Laissac-Sévérac l’Église — Le Puy-en-Velay

Så ble det nok en gang bare nesten for Edvald Boasson Hagen. En andreplass og to tredjeplasser er ikke på noen måte dårlig. Men i denne type sykkelritt er  det slik at “The winner takes i all”, i alle fall på etappene. Den som vinner en etapppe blir husket, men ingen husker hvem som ble nummer to og tre. Det hadde vært mye enklere for en nordmann å vinne hvis det hadde vært en idrett nesten bare nordmenn driver med. Men slik er det ikke i sykkel.

Det var en taktisk feil av Fabio Aru å ligge så langt bak i feltet før avslutningen, at han ble liggende bak flere luker og dermed tapte tid, nok tid til at han mistet den gule trøyen. Jeg tviler på at Chris Froome gir den fra seg igjen før de når Paris.

I dag er det nok en etappe med noen harde stigninger, og utforkjøring mot mål. En av klatringene er ny i Tour de France sammenheng. Romain Bardet sies å være den eneste av rytterne som er kjent i dette området. Profilen bør også passe ham, som er god til å klatre og god til å kjøre utfor. Kanskje blir det nok en fransk jubeldag. De norske rytterne får nok ingen nye sjanser før eventeuelt tirsdag og fredag, før finalen i Paris. Men det er også avslutninger som bør passe Marcel Kittel godt.

Her er det ikke lett å finne vin. Her er vi vinmessig, kanskje også på annen måte, “in the middle of nowhere”. Vi finner interesant vin i alle retninger, bare ikke der denne etappen går. Vi må lete eter vin nær starten. Departementet Lozere, hvor rytterne skal være en stor del av dagen, er en del av Languedoc-Roussillon. Selv om Languedoc-Roussillon er det området i Frankrike hvor det produseres mest vin, og hvor kvaliteten har blitt hevet betraktelig de siste tiårene, så er departementet Lozere utenfor det gode vinselskap.

Vi kan starte med å dra noen mil mot nordvest, til området Marcillac. Om vi skal være pirkete, er Marcillac nærmere gårsdagens målby enn dagens startby. Men når det er knapphet, da må man dele på godene. Marcillac ligger i grenseområdet mellom Massif Central og høyslettene i Languedoc (administrativt er vi i Aveyron, men landskapet regnes etter det jeg forstår som en del av Haut Languedoc). Disse høyslettene ligger på kalkfjell, områder som franskmenn kaller causse.

Marcillac består av en labyrint av små daler. Området er skjermet av fjellene og sydvendt, slik at det er et ganske varmt mikroklima i Marcillac. Området, eller i alle fall det klassifiserte AOC-området, er ikke stort. Det er 180 ha og det produseres årlig ca 7.000 hl. Det burde bli omtrent 100.000 flasker.

90% av produksjonen er druen Mansois, som er det lokale navnet på Fer Sevardou. Men man dyrker også de to “Bordeaux-druene” Merlot og Cabernet Franc. Vinen er dyp rød og med ikke alt for fremtredende tanniner. Den kan derfor drikkes relativt ung, men tåler også lagring.

I området produseres osten Laguiole som skal passe godt sammen med en Marcillac.

Marcillac er det østligste av de vestlige vinområdene, mens Gaillac, som vi var innom i går,  er det vestligste av de østlige. Marcillac ligger på vestsiden av Massif Central, og “ser” mot Atlanterhavet, mens Gaillac ligger på østsiden av Massif Central og “ser” mot Middelhavet — selv om begge ligger langs elver som til slutt renner ut i Atlanterhavet.

Litt nærmere startbyen og i en annen retning, ca en mil østover, kommer vi til området Vins-d’Estaing. Det er på ingen måte et stort vinområde. Det er et lite geografisk område, bare 18 hektar, og produksjonen er bare ca 600 hl. Det er heller ingen store viner som kommer herfra.

Herfra og til mål er det tørt, i alle fall når det gjelder vin.

Vi er på høysøettene i kalkstensområdene, som lokalt calles causse. Her er det mange sauer, men lite vin å finne.  Vi kan her ta med etappeprofilen, som viser at vi er mellom 400 og ca 1400 meter. Det meste er rundt 1000 meter. Så høyt produseres det bare unntaksvis vin, og det vi området dagens etappe går gjennom, er ikke blant disse unntakene.

Vi fortsetter inn i Lozere, et av de tynnest befolkede departementene i Frankrike. Når jeg er i et vinproduserende område, kjøper jeg, så sant mulig, lokal vin. Da vi var i Lozere for et par år siden, kjøpte jeg vin fra Lozere, en vin som ble omtalt som noe av det bredre fra området, og som viste at man kunne proudsere god vin også der. Den var en skuffelse.

Vi fortsetter inn i departementet Haut-Loire. Det ville ha blitt noe slikt Øvre Loire på norsk. Loire, det vekker mange gode assosiasjoner hos folk som er glade i vin. Men Loire er en lang elv, og den vinen som har gjort Loire kjent, finner vi ved de sentrale og nedre deler av Loire. Her oppe hvor etappen går mot slutten, er det ikke noe vin å finne.

Med så lite vin, kan vi heller ta med oss litt ost. Mens vin er en metode for å konservere druesaft, er ost en metode for å konservere melk. Jeg har allerede nevnt osten Laguiole. Det er en fastost av cheddar-type, laget på kumelk fra kurasen Aubrac. I dag forbinder vi cheddar med Storbritannia. Men romerne lærte kunsten å lage slik ost i dette området, og tok den med seg til England. Salers er en annen ost i cheddar-familien, fra dette området.

Den mest kjente osten fra området, rundt start, er Roquefort, som er laget av sauemelk. Den skal være lagret i grotter i området. All grottekapasiteten er utnyttet, så det er i praksis ikke mulig å øke produksjonen. Hvem som helst kan lage en blåmuggost av sauemelk, med den vil ikke kunne kalles roquefort.

En annen, og mindre kjent ost, laget på sauemelk, som ikke er en blåmuggost, er Pérail. Lavort er en annen ost som også er laget av sauemelk.

Tomme des Grandes Causses er en fastost, laget på sauemelk.

Saint-Nectaire er en halvhard ost, laget av kumelk.

Jeg har ikke sett noen geiter i det området rytterne skal gjennom. Men de må være der, for det produseres også ost av geitemelk. Jeg er sikkert ikke alene om å ha trodd at chevre er en type ost. Men chevre er det franske ordet for geit. Det finnes mange ulike oster laget av geitemelk, som alle er ulike former for chevre. Noen chevretyper fra området ryterne i dag skal gjennom, er Briquette d’Allance, Bruyère de Joursac og Cabécou de Thiers.

Alle de ostene jeg har nevnt, bortsett fra Saint-Nectaire, er som de fleste franske kvalitetsoster, laget av upasteurisert melk, og for en stor del produsert på gårdsysterier og små håndverksysterier. Saint-Nectaire kan lages med upasteurisert eller pasteurisert melk. I Norge risikerer man politirazzia og store bøter om man forsøker det samme. Men vi kan fortsatt kjøpe de franske ostene, laget på upasteurisert melk.

En enkel smakstest, for å kjenne forskjellen mellom ost laget på pasteurisert og upasteurisert melk er som følger. Brie er ikke en opprinnelsesbeskyttet betegnelse. Det produseres mye ost som kalles brie, også i Norge. Mye av dette er industriost, laget av pasteurisert melk. Kjøp en slik, gjenre en franskprodusert brie. Kjøp i tillegg en ordentlig brie, som enten er Brie de Meaux eller Brie de Melun, som begge er laget av upasteurisert melk. Smaken av ost laget av upasteurisert melk er mye rikere, men ikke nødvendigvis sterkere elelr skarpere.

I morgen kommer Tourens andre hviledag.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 14. etappe: Blagnac — Rodez

Fransk seier på Bastilledagen, den fjerde franske etappeseieren, og stor jubel i Frankrike. Alberto Contador og Nairo Quintana viset at man ikke skal avskrive dem. Forholded Chris Froome og Mikel Landa minner litt om Bradley Wiggins og Chris Froome for noen år siden. Men alt er fortsatt like åpent, med 6 sekunder mellom Fabio Aru og Chris Froome. Det skiller 35 sekunder fra første til fjerdemann. Så her er det jevnt og ikke noe er avgjort.

I dag bør det være store muligheter for at et brudd kan gå inn. Sammenlagtkandidatene vil ikke klare å vinne noe særlig tid på denne etappen, og vil neppe bruke krefter på å kjøre inn et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget. Etappen går jevnt oppover, selv om det ikke er noen harde stigninger. Men avslutningen er 570 meter med 9,6% stigning, så det er ikke en etappe for spurterne. Mellomsprinten kommer ganske tidlig, så noen spurtere vil nok henge med hit for å ta noen poeng. Det blir et spørsmål om å komme med i det rette bruddet.

Det mest interessante vinområdet langs dagens etappe er Gaillac.

Gaillac er et av flere steder som gjør krav på å være det første stedet hvor man produserte musserende vin. Det er i praksis ikke muig å avgjøre hvem som var først. Musserene vin var uhell og feilvare. Den tilsynelatende utgjærede vinen ble tappe på flasker en gang på høsten. Men vinen var ikke alltid utgjæret, det var den lave temperaturen som stoppet gjæringen. Når temperaturen begynte å stige utover våren, startet gjæringen igjen med restsukkeret på noen av flaskene. Verken flasker eller korker var laget for å tåle det trykket som da oppsto. Korker spratt og flasker eksploderte. Det stedet som har den eldste dokumentasjonen på produksjon av musserende vin, er Limoux i Languedoc, som kan dokumentere slik produksjon i 1543. Men det betyr ikke nødvendigvis at de var de første som produserte slik vin.

Både i Gaillac og Limoux produseres musserende vin etter gammel metode, kalt Methode ancestrale. I Gaillac kalles den også Methode Gaillac. Begge steder brukes den samme druen, Mauzac. Jeg kjenner ikke til at denne druen brukes noen andre steder, eller til noen annen vin.

I denne prosessen skjer det ingen andregangsgjæring. Vinen tappes på flaske før den er ferdig utgjæret, slik at gjæringen fortsetter i flasken. Det er en metode som er vanskeligere å kontrollere, enn når most med kjent sukkerinnhold tilsettes vinen før andregangs gjæring. Metoden brukes også i noen grad i Loire, Die (Rhône) og i Bugey (Savoie). Jeg har bare smakt utgaven fra Limoux, Blanchette de Limoux, methode ancestrale. Men siden vinene fra Limoux og Gaillac er laget av den samme druen, dyrket i områder som ikke er så veldig langt fra hverandre, og produsert med sammen metode, velger jeg å tro at de ikke er s veldig ulike.

Dette med tørre viner er et ganske nymotes påfunn. Gammeldags musserende vin er ikke tørr. Gjærrestene, som ikke er fjernet som i champagne og crémant, gjør at den kan få et litt uklart utseende og ha en like crisp og klar smak som man ellers venter å finne i god musserende vin. Vinen er en kuriositet. Hvis jeg skal være ærlig, så synes jeg det er en vin som er mer interessant enn god. Men er man interessert i musserende vin, synes jeg man bør smake den om man får sjansen. Vinmonopolet har ikke noen av disse vinene, og de er antageligvis vanskelige å finne utenfor sine områder.

Gaillac ligger ved elven Tarn, som renner ut i elven Garonne, som renner ut i havet ved Bordeaux. Dette er et av flere område hvis vin ble brukt til å forbedre bordeauxvinen, og som derfor ikke ble kjent under eget navn, som vi var innom til etappe 10 til Bergrerac.

Gaillac er et av de eldste vinområdene i Frankrike. Her har det vært produsert vin fra romertiden, kanskje enda lenger.

Gaillac ligger mellom Middelhavet og Atlanterhavet, og sies å kunne produsere viner innenfor begge stilretninger — i tillegg til mer typisk innlandsviner.

Størstedelen av vinområdet ligger vest for Albi, og det er også her vi finner det beste området, Gaillac Premières Côtes. Men det er også et lite område øst for byen.

I Gaillac produseres det mange typer vin: Rød, hvit, rosé og musserende.

Det har vært sagt at det produseres så mye ulik vin i Gaillac, og at de må bestemme seg for hva de vil.  Helen Savage beskriver det slik i sin vinblogg:

“Gaillac is learning to be different. Its vineyards along the Tarn Valley in South West France were first planted by the Romans and it remains a land of proud traditions as well as of generous people. And it’s upon that long tradition that some growers there are daring to build a platform for future success.

(…) but Gaillac is a crossroads in more than one sense. Its splendid climate (…) is a unique mix of Atlantic, Mediterranean and Continental influences. Its vignerons can grow grapes suited to all three and make almost every style of wine imaginable, including pétillant (perlé), sparkling, dry and doux (but not liquoureux) whites, rosés, light, primeur summer-drinking reds and others high in tannin and extract that cry out for careful cellaring. It’s almost too easy. But that’s why they now have to make hard choices and leave others to grow Gamay, Merlot or Sauvignon Blanc. In a fiercely competitive market their future lies in doing what only they can do – and in making the most of their special red varieties Duras and Braucol (sometimes called Fer Servadou) and the local white varieties Loin de l’Oeil and Mauzac. Duras, for example, features in no other appellation. Gaillac wines taste like no others; and the best, almost all from these four grapes, are now beginning to make UK critics sit up and take notice.”

Det er ikke vanskelig å være enig i at Gaillac ikke blir spesielt interessant om de følger vinverdens svingende moter og produserer samme type vin som de produserer mange andre steder. Det er de lokale tradisjonene som gjør området interessant. Det får meg til å tenke på vår guide da vi for noen år siden besøkte Mondavi i Napa Valley (California). Hun sa omtrent noe slikt:

“Vi må bare erkjenne at man i Europa har 400 års forsprang når det gjelder å finne ut hvilke druer som gir best resultat på de ulike områdene.”

Det ville være for dumt om Europeiske produsenter glemmer denne kunnskapen og heller forsøker å konkurrere med mainstream vin etter skiftende moteretninger. Heldigvis synes pendelen å være på vei tilbake fra at alle skulle produsere vin på Chardonnay, Cabernet Sauvignon, Merlot og andre populære druer. Hvem er egentlig interessert i en Cabernet Sauvignon fra et område i Frankrike som de færreste har hørt om? Men kan de by på unike og interessante produkter, da blir det noe annet.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 13. etappe: Saint-Girons — Foix

Så ble det regn og lave skyer, som det så ofte er på den franske siden av Pyreneene, selv om værmeldingen sa at det skulle bli fint vær.  Fransk jubel for Romain Bardets seier. Chris Froome er ikke uslåelig. Nå er konkurransen i gang igjen. Spørsmålet nå er om Sky vil angripe med en gang, eller de venter til de kommer til Alpene.

I dag er det Bastilledagen, Frankrikes nasjonaldag. Derfor drømmer alle franske syklister om å vinne en etappe nettopp i dag. Men for sykkelinteresserte nordmenn er det også en viktig dag. Det er i dag 30 år siden Dag Otto Lauritzen, som første nordmann, vant en etappe i Tour de France. Han vant på imponerende vis opp til Luz Ardiden.

Dag Otto er et interessant tilfelle og en interessant person. Under en repetisjonsøvelse som fallskjermjeger i 1980, ble han alvorlig skadet i en fallskjermulykke. Han var da 23 år gammel. Legene ga ham 50% sjanse til å bli i stand til å gå igjen etter ulykken. Han begynte å sykle for å trene seg opp etter ulykken, og oppdaget at han hadde et talent for sykling. Fire år etter ulykken, i 1984, vant han bronsemedalje under OL i Los Angeles, og ytterligere tre år etter dette vant han etappen i Tour de France. Dag Otto sier ofte at “Intet er umulig, det umulige tar bare lenger tid”. Hans egen karriere er en bekreftelse på dette, og det tok egentlig ikke særlig langt tid før han klarte det umulige.

Men tilbake til dagens etappe, som er den andre og siste i Pyreneene. På papiret virker den ikke så hard. Den er kort, i alle fall i TdF-sammenheng, 101 km. Den har tre førstekategori stigninger. Men den siste har maksimal stigning på 18%. Det er 26 km utforkjøring fra den siste toppen mot mål. Jeg vet ikke noe om denne utforkjøringen og hvor teknisk krevende den er. På slike etapper blir det typisk kjørt hardt. En kort etappe gir gjerne en ganske kort tidsgrense, og en del ryttere kan få problemer med å komme innenfor tidsgrensen på denne etappen.

Ariège er et departement som Tour de France ofte er innom på vei til eller fra Pyreneene, og for oss som jakter på interessant, lokalt drikke er Ariège en utfordring. Hvis vi skulle jakte på noe som passer for å feire Frankrikes nasjonaldag, da må vi lete andre steder. Limoux er det nærmeste området som kunne hatt noe å by på til en slik anledning.

Den franske avisen Le FigaroVin de Pays de l’Ariège har en kort oversikt over .  Her skriver de at Ariège er svært kjent for sine viner, og at den første omtalen av vin fra dette området, er fra år 971. Det er vin fra områdene rundt Mirepoix det her vises til.

Det er litt underlig at de illustrerer dette med et kart over vinområdene i syd-vest, som ikke viser noe vinområde i Ariège.

Hver gang Touren er innom dette området, leter jeg etter informasjon om viner herfra. Fransk Wikipedia har litt mer utfyllende informasjon. Men også her er det mest om historisk storhet, om vindyrking rund Pamiers i 1225, og at den skal ha vært ettertraktet i England.

Det opplyses at det er 60 ha vinmark innenfor området klassifisert som IGP Ariège, og at produksjonen i 2009 var 1800 hl, som ikke er særlig mye.

På slutten av 1990-tallet så man en viss nyetablering av vinbønder som ønsker å heve nivået på vin fra Ariège, og som vil dyrke glemte druesorter. Magasinet L’Express har en artikkel om fire venner som ha slått seg sammen for å reetablere viner fra Ariège, Quatre amis s’associent pour faire revivre le vin ariégeois. Ifølge artikkelen har de etablert en abonnementsordning, hvor innbyggere i området har forhåndsbestilt vin fra en ganske liten produksjon. Det forklarer kanskje hvorfor det ikke er lett å finne denne vinen.

Jeg var i Ariège og Foix i fjor, og forsøkte som alltid å finne lokal vin. Til den lokale ørreten vi spiste i restauranten på hotellet, en av de bdre restaurantene i Foix, ba jeg om en lokal hvitvin. Jeg fikk valget mellom en Jurançon sec eller en hvitvin fra Gaillac.  Når dette var det mest lokale de kunne by på, tydet det i alle fall på at det ikke var noen særlig stolthet over vinene fra eget område. Skjønt produksjonen er liten, og 75% av den er rødvin, så lokal hvitvin kan sikkert være vanskelig.  Siden vi kom fra Pau og hadde drukket Jurançon der, ble det Gaillac.

Jeg fant en vinhandler i Foix som hadde lokal vin, og kjøpte noen flasker. Men det var ikke særlig interessante viner. Neste gang jeg er på de kanter, vil jeg igjen spørre etter lokal vin, og jeg håper jeg vil kunne smake resultater av arbeidet med å få opp kvaliteten og å produsere en vin med mer lokal karakter. Men det er ikke en vin jeg leter etter utenfor dette området.

 

Le Guide Hachette des vins

Av de tre franske vinguidene jeg pleier å konsultere, er det bare Hachette som har inkludert noen viner fra Ariège. Det er Dominik BENZ , Domaine de Lastronques og   Domaine du Sabarthès.

Kjøp boken fra

 

 

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2017. 12. etappe: Pau — Peyragudes

Det er ingen tvil om at Marcel Kittel er årets spurtkonge. Vi fikk se nok en maktdemonstrasjon fra Marcel Kittel, og nok en duell med Edvald Boasson Hagen, som Edvald dessverre gikk tapende ut av. Men denne gangen var det i alle fall med klar margin.

Men nå kommer vi ikke til å se stort til Marcel Kittel i et par dager. Nå er det fjell, og i dag er det toppavslutning. Nå er det de med sammenlagtambisjoner som må vise seg fram og angripe Chris Froome.

I fjellene er det ikke mye vin å finne. Pau er den byen som tredje oftest er start og/eller målby i Tour de France, etter Paris og Bordeaux. Pau er en slags base camp for etapper i Pyreneene. Så er har vi vært noen ganger før, og utvalget av interessant vin er ikke så veldig stort. Så det er ikke til å unngå at det blir litt reprise.

Continue reading Les vins du Tour de France 2017. 12. etappe: Pau — Peyragudes

Print Friendly