Category Archives: Øl

Variert drikkemeny i Tour de France 2017

tdf2017map_routeRuten for Tour de France ble presentert i går. Av kommentarer som har flimret forbi, var en at TdF-arrangøren har tatt inn over seg Brexit, og har lagt ruten så langt vekk fra Storbritannia som mulig. Man holder seg langt mot øst.

Medier opptatt av sykkel har dekket det rimelig godt, så de som er interessert har sikkert fått med seg det viktigste, sett fra et sykkelsynspunkt. Jeg er selvsagt opptatt av det sportslige når det gjelder sykkel og Tour de France. Men akkurat nå overlater jeg det til andre. Jeg fokuserer mest på hva slags drikke vi kan finne langs ruten.

Det har vært kjent lenge at Tour de France 2017 starter med en tempoetappe i Düsseldorf.  Vi er for langt nord til å finne lokal vin, så vi får ut etter øl. Noe må vi kunne finne.

Men veien videre har ikke vært offentliggjort tidligere. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet da de første etappene ble presentert. Jeg hadde håpet at man enten skulle sykle Moseldalen mot Frankrike, eller holde seg nær Rhinen et stykke til, slik at vi ville komme innom Rheingau og andre interessante vinområder i Tyskland, for så å forflytte seg over til Frankrike.  I stedet setter man kursen mot Belgia og Liege, hvilket betyr at vi igjen vil leske oss med belgisk øl. Jeg har ikke noe i mot belgisk øl. Men der har vi vært mange ganger før, og jeg hadde håpet at vi denne gangen skulle kunne smake på en del av den utmerkede tyske vinen.

Touren fortsetter så gjennom Luxembourg, et land som er mer kjent for tvilsomme finansoperasjoner enn for interessant drikke. Men vi kan trøste oss med at vinområdene i Mosel strekker seg fra Saarland, som grenstil Luxembourg, og til Koblenz. Kanskje kan vi snike oss til litt Moselvin likevel.

Etter Luxembourg er vi i Frankrike. Men Lorraine er ikke av de mest interessante franske vinområder. 4. etappe ender i Vittel, så her må det nok også bli litt vann. 5. etappe går inn i Vosges, med avsluttning på La Planche des Belles Filles. Det er ikke så langt derfra til vinområdene i Alsace. Så kanskje tar vi en avstikker dit. 6. etappe ender ikke lenger fra Chablis enn at vi kan hente noen flasker vin derfra. Kanskje kommer vi litt nærmere Chablis på 7. etappe. Men den ender i hjertet av Burgund, i Nuits-Saint-Georges, så her henter vi vin nærmere målområdet. I oversikten over etapper, står per i dag at 7. etappe går fra Nuit-Saint-Georges til Troyes, mens oversiktskartet viser at den går motsatt vei. I dette tilfellet holder jeg meg til oversiktskartet, som virker mest logisk. 8. etappe tar oss inn i Jura, hvor det er mye interessant vin. 9. etappe starer i Jura, går gjennom Bugey, og ender i Savoie. Fortsatt bør det være mulig å finne god vin.

Etter 9. etappe får rytterne en velfortjent hviledag i Dordogne. Da har de flyttet seg mot vest, og er i Aquitaine. Startbyen på 10. etappe, Périgueux ligger i et interessant område. Men rent vinmessig er målbyen Bergerac mer interessant. Her er det ikke vanskelig å finne god vin. Langs 11. etappe ligger vinområdene spredte over et ganske stort område, så vi trenger et mer detaljert kart for å se hva vi skal ta med. Men ut fra oversiktskartet kan det se ut som om vi skal gjennom Armagnac. Rundt Pau er det mye interessant vin, som vi har vært innom mange ganger før — siden Touren er så ofte innom Pau. Om vi tar denne vinen til 11. eller 12. etappe, får vi se på når vi har mer detaljer. For på 12. etappe skal rytterne inn i Pyreneene, og der er det ikke mye vin å finne. Langs 13. etappe er det heller ikke så mye vin. Men litt skal vi finne, selv om det ikke er her man finner den mest interessante vinen i Frankrike. 14. etappe kan også by på utfordringer. På 15. etappe skal vi inn i Massif Central, og der er det ikke veldig mye interessant vin. Etter denne etappen er det nok en hviledag.

16. etappe gir rytterne en relativt myk start etter hviledagen, og en oppvarming før de skal inn i Alpene. Etappen krysser Rhônen. Det kartet som er offentliggjort gir ikke nok detaljer til å avgjøre hvor vi krysser Rhônen, og dermed hvilket vindistrikt eller hvilke vindistrikter vi er innom. Men det bør være mulig å finne interessant vin her. 17. etappe er en fjelletappe med alpeklassikere som Col de la Croix de Fer , Galibier og col de Télégraphe. Her blir det ikke lett å finne vin.  Det blir det heller ikke på den 18. etappe, fra Briançon med avslutning på Izoard. 19. etappe tar oss inn i Provence, og her skal vi klare å finne vin. På 20. etappe, en ganske kort tempoetappe i Marseille, skal det i praksis avgjøres. Etappen er bare 23 km, så det vil ikke være så veldig mye tid å vinne eller tape på denne etappen. Vi skal drikke vin fra Provence, blant annet fra Bandol. Så gjenstår bare finalen i Paris, som år starter litt syd for Paris, i Montgeron, som ligger litt syd for Orly flyplassen. Vi får se om vi finne noe lokal vin. Men tradisjonen tro blir det champagne til finalen, som faktisk også er en ganske lokal vin i Paris.

Les Vins du Tour de France

 

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 2. etappe. Saint-Lô — Cherbourg-en-Cotentin

Vi er fortsatt på vestkysten i Normandie, departementet Manche. I Frankrike kalles det vi kaller “Den engelske kanal” for La Manche. Det ville være helt utenkelig at franskmenn skulle kalle et sjøområde rett utenfor Frankrikes kyst for noe slikt som “Den engelske kanal”.

Mark Cavendish er i rute, og starter i gult. Men jeg tror ikke han får beholde den etter dagens etappe. I dag er et avslutning i motbakke. Ikke en vikrelig klatring, men for hard for de fleste typiske spirntere. Jeg vil også tro at det kan bli noen tidsdifferenser i dag.

TdF_2016_02

Vi starter med en øl, også i dag. Brasserie Eldorado ligger i Cherbourg. Det ser ut til å være en bryggeripub. Men jeg har ikke mye informasjon om dette.

Continue reading Les Vins du Tour de France 2016 — 2. etappe. Saint-Lô — Cherbourg-en-Cotentin

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 1. etappe Mont Saint Michel – Utah Beach

Første etappe starter ved spektakulære Mont Saint Michel, og går nordover gjennom Normandie til Utah Beach.

TdF_2016_01Vi er omtrent så på grensen mellom Bretagne og Normandie som vi kan komme. Mont Saint-Michel er i Normandie. Men elven Couesnon som renner ut i havet ved Mont Saint-Michel utgjør grensen mellom de to regionene.

Continue reading Les Vins du Tour de France 2016 — 1. etappe Mont Saint Michel – Utah Beach

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: 3. etappe. Nijmegen – Arnhem

Det var ingen overraskelse at Marcel Kittel skulle vinne gårsdagens etappe, men Tom Dumoulin fortsetter i rosa. Med bare et sekunds ledelse kan den ryke etter denne etappen. Men Dumoulin sykler i alle fall i rosa til giroen skal forlate Nederland.

Att og fram er like langt, i alle fall nesten. Nå skal man tilbake fra forrige etappes målby til dens startby. Men denne gangen går ruten i en sløyfe østover.

Giro_2016_03Det er ikke lett å finne øl som er helt på høyde med det vi hadde i går.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2016: 3. etappe. Nijmegen – Arnhem

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: 2. etappe, Arnhem — Nijmegen

Det var en populær hjemmeseier for Tom Dumoulin. Nå får han sannsynligvis sykle i rosa til Giroen forlater Nederland.

2. etappe er en flat etappe på 190 km. Dette blir et oppgjør mellom sprinterne. Sannsynligvis kommer feltet samlet til mål, slik at alle får samme tid. Det deles ut bonussekunder: 10 sekunder til vinneren. Men de beste sprinterne ligger mer enn 10 sekunder bak Tom Demoulin, og tar ham ikke igjen på denne etappen.

Giro_2016_02Det blir fortsatt øl, men i dag holder vi oss unna industriølet. Trappistøl er et velkjent begrep for ølentusiaster. Det er øl brygget i et Trappistkloster. Trappistordenen sprang ut av Cistercienserordenen, etter at noen mente at denne var blitt for liberal. Ordenen ble stiftet av abbeden ved de franske La Trappe-klosteret i 1664. Vi kan legge til at Cistercienserordenen ble etablert i 1098 av munker som mente at Benedictinerordenen var blitt for liberal, og som ville være mer tro mot reglene fra den hellige St. Benedict. Det synes som det alltid er noen som vil være mer rettroende enn de rettroende.  Men vi skal holde oss til øl, ikke til teologi.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2016: 2. etappe, Arnhem — Nijmegen

Print Friendly

I vini del Giro d’Italia 2016: Innledning

Så er det på’an igjen. I morgen starter Giro d’Italia. Årets giro starter med tre dager i Nederland, før sirkuset forflytter seg til Italia.

Kunnskap gir større utbytte. De som kan noe om kunst har større utbytte av å se på kunst, enn de som ikke kan noe. De som kan noe om musikk har større utbytte av å høre musikk enn de som ikke kan noe. Og de som kan noe om sykkel har større utbytte av å se på et sykkelritt enn de som bare synes det er mange timer med ingeting, før det hele avgjøres i en kort sluttspurt. Og de som kan noe om vin (og øl) av større utbytte av dette enn de som ikke kan noe. Jeg liker å vite. Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg vil lære mer og jeg inviterer dere med i denne læringsprosessen. Skal man lære noe om italiensk vin, er det å følge Giro d’Italia like greit som en hvilken som helst annen tilnærming.

Giro_2016_00Timingen har alltid vært en utfordring med disse kommentarene. Jeg startet med å publisere dem to dager før de aktuelle etappene. Tanken var at de som ønsket å anskaffe litt drikke til etappen, skulle ha litt tid til å handle. Men det ble forvirrende, også for meg, hvor jeg i realiteten endte med å kommentere flere etapper samtidig. I 2015 publiserte dem samme dag. I dag har jeg valgt å publisere dem samme dag som etappen sykles.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2016: Innledning

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 15. etappe Mende — Valence

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var stor skuffelse hos de franske kommentatorene da Steve Cummings kom som en kule, tilsynelatende fra intet, og snøt dem for det de trodde skulle bli en fransk dobbelseier, og det på en etappe hvor den franske presidenten var til stede, og det hele. På den annen side. 18. juli, Nelson Mandelas fødselsdag, er en viktig dag i Sør-Afrika. For å hylle Nelson Mandela syklet det Sør-Afrikanske laget MTN-Qhubeka med oransje hjelmer. Og hva kunne vel være bedre enn å ta lagets første grand tour-seier på akkurat denne dagen?

Det var litt morsomt å se president François Hollandes besøk hos fransk TV. Han var selvsagt også skuffet over at det som så ut til å skulle bli fransk sier, glapp. Etter at Gerard Holtz hadde gjort unna det avtalte intervjuet, hvor han fortalte om sin sykkelinteresse, ville Hollande også gjerne snakke med Laurent Jalabert. Han var også åpenbart en Jalabert-fan. Sammen mimret de litt om Laurent Jalaberts seier her i 1995, mens man nok en gang kjørte en reprise på Jalaberts avslutning av den etappen.

Peter Sagan, som satset frisk og svært gjerne vil ha en etappeseier, endte på femte plass, og sikret forspranget i kampen om den grønne trøyen. Jeg var overrasket over at andre lag med spurtere lot et brudd med Peter Sagan få gå. Men de var kanskje ikke sterke nok til å kjøre det inn, og Etixx QuickStep var kanskje ikke interessert, så lenge Rigoberto Uran også satt i bruddet.

Fredag så vi at Sky ikke gadd å svare da Vincenzo Nibali angrep opp Plateu de Beille, en klar demonstrasjon av at man ikke anså Nibali som noen trussel. I går lot lagene med sammenlagtkandidater et brudd med Rigoberto Uran få gå — også en klar demonstrasjon av at de ikke anser ham som noen trussel.

15. etappe starter, om ikke på samme sted, så i alle fall i samme by som gårsdagens målgang. Dette er André Greipels siste sjanse til å hente inn noe av Peter Sagans forsprang før Paris. Nå skal rytterne inn i fjellene, og mellomsprintene kommer også stort sett etter at man har passert noen fjell, så her vil ikke de mest upregede spurterne klare å hente mye. Dagens etappe går mer ned enn opp, så det er en etappe som favoriserer gode utforkjørere. Noen som ikke taper for mye opp den siste stigningen, vil kunne klare å kjøre inn en del ned bakkene. Og de som kommer først over den siste toppen vil kunne få problemer med å holde unna når utforspesialistene setter opp farten nedover — med mindre det er en god utforkjører som kommer først over toppen. Edvald Boasson Hagen har tidligere vist at han både kan klatre, og holde unna nedover. Så kanskje er det en etappe som kan passe ham?

Ellers har jeg oppdaget en morsom, ny tjeneste: Det engelske selskapet Dimension data leverer bl.a GPS-data fra syklistene i Tour de France. Går man inn på http://letour-livetracking.dimensiondata.com/ kan man velge hvilke ryttere man vil følge, og få data for dem. Hvis noen ønsker å følge med på hvordan Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen ligger an, kan man markere dem som favoritter og få live oppdateringer. De understreker at dette er en betaversjon, som av og til kan gjøre merkelige ting. Og man får ikke helt kontinuerlige oppdateringer.

TdF_2015_15Vi starter i departementet Lozere, og siste del er i Ardeche. Ingen av dem er særlig godt kjent som vinområder. Lozere kommenterte jeg til forrige etappe, og det er ingen grunn til å gjenta det.

Vi kommer så over i Ardèche. Jeg nevner at jeg har et ganske sært forhold til byen Aubenas, hvor det er mellomsprint og langing. Jeg har bare vært der på et svært kort besøk. Da vi kjøpte leilighet i Frankrike, og jeg begynte et arbeid for å restaurere det lille jeg en gang hadde kunnet av fransk, og kanskje løfte mine ferdigheter opp på et nivå hvor jeg faktisk kunne bruke fransk, hentet jeg fram et gammelt språkkurs som opprinnelig var produsert av NRK (egentlig var det vel et svensk kurs som var bearbeidet til norsk av NRK). Det var en serie med seks bøker og tilhørende kassetter (som jeg spilte over til mp3-format), som het “Par Ici”. Hovedpersonene i de bøkene bor i Aubenas, så derfor leste jeg en del om Aubenas og Ardeche, uten at jeg aner om det ga et noenlunde korrekt bilde av byen og området. Noen av dem flyttet til Lyon på grunn av arbeidsløsheten i Aubenas, men lengtet hele tiden tilbake. Men jeg skal ikke gå nærmere inn på det.

Da 12. etappe i Tour de France 2010 fulgte omtrent samme rute, dog i motsatt retning, skrev jeg bl.a. dette:

“Ser man på turist­in­for­ma­sjon fra Arde­che frem­he­ver de sin vin. Det har de grunn til. Men dette er Rhône-vin fra høyre­bred­den, altså vest-siden av elven. For­uten den tid­li­gere nevnte Saint-Joseph omfat­ter det Cor­nas, Saint-Péray og Côtes-du-Vivarais, samt noe vin klas­si­fi­sert som Côtes-du-Rhône. Når man klat­rer opp på fjell­pla­tået og inn i det som land­skaps­mes­sig kan kal­les det egent­lige Arde­che, for­la­ter man de inter­es­sante vinmarkene.”

Noen ganger må man bare erkjenne at man har lært litt siden sist. Som en slags unnskyldning, får jeg si dette: Det er ikke så vanskelig å få en viss oversikt over fransk vin på det øverste klassifikasjonsnivået, det som før het AOC, og som nå heter AOP. Men på nivået under, IGP, der er det vanskelig å få oversikt. Det meste av vinlitteraturen nøyer seg gjerne med AOP-nivået, som kan være mer enn omfattende nok. Men IGP-klassifisert vin behøver ikke på noen måte å stå tilbake for AOP-vin.

I mitt “hjemmeområde”, Languedoc Roussillon, er noe av den beste vinen klassifisert på dette nivået. Her kan man forholde seg ganske fritt til tradisjonene, og det er gjerne her nyskapingen skjer. Noen forsøker å dyrke kvalitetsvin i områder som tidligere ikke har hatt slik produksjon, forsøker seg med druer som tradisjonelt ikke har vært dyrket i området, osv. Først når man har oppnådd suksess og kvalitetsnivået er etablert, da kan man begynne å håpe på en AOP-klassifisering.

Det er på IGP-nivået man må lete etter interessant vin fra Ardèche, om vi ikke går til de tidligere nevnte Rhône-klassifiseringene langs Rhônens høyrebredd. Det var litt tilfeldig at jeg oppdaget noen perler herfra. Like før påske var jeg i Paris, som jeg pleier å være på den tiden. Vi spiste på en liten restaurant som heter Qui Plume la Lune, en restaurant jeg varmt anbefaler. Vi bestilte en av stedets mangeretters menyer (man har ikke noe valg, de har ikke à la carte), med tilhørende vinmey. Stedet hadde ikke bare utsøkt mat, men også meget gode og interessante viner. Jeg har sagt det før, men det tåler å gjentas: Jeg har oppdaget mange gode viner og lært mye om vin ved å følge vinkelnernes anbefalinger på gode restauranter, gjerne i form av den vinmenyen de har satt sammen, samt å stille noen spørsmål om noen av disse vinene.

De to første vinene vi fikk var hvitviner fra Ardèche. Den første var en Chardonnay produsert av Louis Latour. Grande Ardèche 2009. Louis Latour er en meget anerkjent Burgund-produsent. Men de begynte å se seg om etter andre steder hvor de kunne produsere en rimeligere Chardonnay av god kvalitet, utenfor Burgund. I 1979  landet de på Ardèche, hvor de har bygget opp en produksjon. Denne vinen var en av de beste Chardonnay-viner jeg har smakt som er produsert utenfor Burgund, kanskje den beste. Stilen er som hvit burgunder, med blant annet et preg av moderat fatlagring. Hadde jeg ikke visst hva det var, ville jeg ganske sikkert ha plassert denne vinen i Burgund og gitt den ganske god score blant hvite burgundere. Men en utsalgspris på 12,90€ (for 2012-årgang) gir dette svært god vin for pengene. Og det er langt unna hva man må betale for en god, hvit burgunder.

Den andre vinen var produsert av Sylvain Bock, som satser på naturvin. Ingen bruk av svovel i klaringen av vinen, eller andre kjemikalier i noen del av produksjonsprosessen. Det var en vin med det noen kryptiske navnet Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 chardonnay og 1/3 grenache blanc. Den er ikke fatlagret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg har sett den til salgs for 11,60€.

Begge disse produsentene holder til i Alba la Romaine, som er en gammel romersk by. Det produseres 60% rødvin og 40% hvitvin i området.

Ingen av disse vinene er i salg i Norge. Sist jeg sjekket, hadde Vinmonopolet sju viner fra Ardèche i sine lister: En rosé, fire røde og to hvite (hvorav en er utsolgt). Området er angitt somFrankrike, Rhône Sør, Ardèche”, som jeg ikke får til å stemme helt.  Selv om noen av de klassifiserte Rhône-områdene ligger i Ardèche, er det ikke noe område i Rhôneklassifiseringen som heter Ardèche. De to hvitvinene er laget med andre druer enn de to som jeg har smakt.

Jeg må bare konstatere at jeg må bite i meg det jeg skrev for fem år siden, og innse at jeg ikke hadde gjort godt nok forarbeid den gangen. Så veldig mye vet jeg fortsatt ikke om viner fra Ardèche, men det føyer seg til den stadig lengre listen over vinområder som bør utforskes nærmere. Den som har lever får se (og kanskje smake).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noe tilfledig har jeg kommet over bryggeriet Bourganel i Val les bains, som ligger litt nord for Aubenas. De har de vanlige typene, som Blonde, Ambré, Brun og Blanch. I tillegg har de noen smaksatte øltyper. Jeg smakte først deres Biere aux Myrtilles de l’Ardeche, som er øl med blåbær fra Ardeche. Jeg synes øl med blåbær er ganske godt, så denne likte jeg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ardeche er også kjent for sin kastanjeproduksjon. Så det er ikke overraskende at de også har øl smaksatt med kastajne. Det har jeg vært borte i før, bl.a. i øl fra Korsika. Kastanje har ikke en veldig gjennomtrengende smak, så det er OK. Men jeg synes ikke at kasanjen hever kvaliteten på ølet.

Biere au NougatUnder sterk tvil kjøpte jeg også en flaske Biere au Nougat. Nougat har en ganske karakteristisk smak, og er ganske søtt. Det blir ikke et øl etter min smak, så jeg kommer nok ikke til å kjøpe det igjen.

De har også et øl med kastanjehonning. Der satte jeg grensen. En ting er at jeg generelt ikke er noe glad i honning. Dessuten liker jeg ikke veldig søte tilsetninger i øl. Så tvilen kom denne gangen ikke tiltalte til gode, så jeg kjøpte ikke det ølet.

Jeg har to ganske ulike minner fra målbyen Valence. Da jeg var på Interrail i 1975, hadde vi ganske tilfeldig valgt ut Valence som en by hvor vi gjorde en stopp. Som det gjerne var for oss unge interrailere, så var vi dårlig forberedt og visste ikke noe om stedet på forhånd. Vi var jo ikke som alle de vanlige turistene, som gikk rundt og drasset på guidebøker, må vite! Vi skulle oppdage, om ikke verden, så i alle fall Europa, på egenhånd. Vi tok inn på et billig hotell, og spiste på en ganske enkel restaurant. Her kom vi i snakk med en ganske nedtrykt belgier, som hadde vært i en bilulykke. Hans kone lå fortsatt på sykehuset. Ellers tilbrakte vi mye av dagen i byens store park, uten å vite om det var noe annet interessant å finne på i byen. Vi skulle reise videre med nattog til Barcelona. Toget hadde antageligvis startet i Paris, og var i Valence ca 03.30. Å vente på toget midt på natten i en helt stengt by, er ikke særlig spennende.

Noe jeg lærte på mine interrailturer var at man ikke oppdager så mye når man ikke vet hva man skal se etter. Altså at man bør forberede seg når man skal reise.

35 år senere var jeg der igjen. Den gang hadde jeg valgt ut byen som et passende sted for å markere vår 30-års bryllupsdag. Nå hadde jeg gjort forundersøkelser, og hadde bedre råd enn da jeg var ung interrailer. Jeg hadde bestilt en suite på Maison Pic, som enten er et lite hotell med en trestjerners restaurant, eller en tresjerners restaurant med et utmerket hotell, alt etter hvordan man ser det. Jeg har beskrevet Maison Pic nærmere her, og skal ikke gjenta det. Det er et besøk som tåler å gjentas, når anledningen måtte by seg.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var heldigvis ikke flere alvorlige velt i går. Alexander Kristoff var med, men manglet det siste som skulle til. Skjønt timingen sviktet vel også denne gangen. Og dømmekraften har åpenbart sviktet hos hans lagkamerat Luca Polini, som testet posivit for kokain. At det går an å gjøre noe så dumt!

8. etappe går i Bretagne. Det er igjen en småkupert etappe, som i utgangspunktet ser ut som en typisk bruddetappe. Men vi er fortsatt i den første uken, så det spør om noe brudd får lov til å gå inn. Etappen avsluttes opp Mûr-de-Bretagne, en bakke på ca 2 km med en gjennomsnittlig stigning på 6,9%. Skal man ha noe å sammenligne med, så er det omtrent som å sykle Grefsenkollveien opp til Grefsenkollen. Og vi kan kanksje minne om at de ikke bare skal sykle opp. De skal spurte opp, etter først å ha syklet ca 180 km.

Det er ikke en etappe for de typiske spurterne. Sist denne ble syklet i Tour de France, vant Cadel Evans, om vi skal tro fransk TV. Så dette er en avslutning for folk som kan klatre.

TdF_2015_08Alle kultiverte mennesker vet at det var en liten landsby i Gallia som romerne aldri klarte å okkupere, til tross for utallige og iherdige forsøk. Landsbyen har aldri blit funnet, så vi vet ikke eksakt hvor den var. Men den var nok et sted i Bretagne, om enn litt lenger vest enn dagens etappe tar oss. Aste­rix er over­satt til mange språk, også bre­tonsk. Det er bra, for det er anta­ge­lig nær­mere det språk Aste­rix, Obe­lix og de andre fak­tisk snak­ket, enn dagens fransk. Skjønt hvem vet. Bre­tonsk kom vest­fra i tid­lig mid­del­al­der. Hvil­ket språk man snak­ket i Bre­tagne før dette, altså på Aste­rix’ tid, vet jeg ikke. Kan­skje var det en vari­ant av fran­kisk, som var et ger­mansk språk. Neder­landsk reg­nes i dag som en språk­lig etter­kom­mer etter frankisk.

Bretagne er en av flere ufranske deler av Frankrike. Man snakket tradisjonelt bretonsk, et språk som ikke er beslektet med fransk. Det er et keltisk språk, som kan minne om walisisk og gaelisk (som man snakker i deler av Irland og Skotland). Så vidt jeg vet må man lenger vest i Bretagne for å komme til de områdene hvor folk fortsatt snakker bretonsk. Det sier en del om franskmenns arrogante holdning overfor språklige minoriteter, at de ganske konsekvent omtaler det som en dialekt, og ikke som et eget språk. Lenge ble slike minoritetsspråk undertrykt i Frankrike. Det kan ofte være vanskelig å trekke skille mellom en dialekt og et språk. Man sier gjerne at et språk er en dialekt med en hær og en marine, altså at det er mer et spørsmål om politikk enn om lingvistikk. Men når det gjelder fransk og bretonsk, er det ingen tvil om at det er ulike språk.

Bretagne er heller ikke noe vindistrikt. Om jeg har forstått det rett, er det slik at franske regler gjr det vanskelig å produsere og kommersialisere vin fra et departement som ikke regnes som vinproduserende. (Skjønt noen klarer det likevel, så det er nok noen detaljer her jeg ikke har fått med meg.) Men det skjer visstnok en liberalisering i EU med virkning fra 2016, som også skal gjøre det lettere å produsere vin i Bretagne. Men mine informasjoner om dette er sparsomme, så ta det med en klype godt salt.

Det er først og fremst øl og cider som er tradisjonelt drikke i Bretagne. Tidligere var det en bretonsk butikk i Paris som solgte bretonsk mat og bretonsk drikke. Jeg pleide å ta en tur innom der for oppdatering og nye forsyninger når Tour de France skulle innom Bretagne. Men sist jeg var der, var det stengt dør og hvitkalkede vinduer. Så den var borte. Nettsidene deres har også forsvunnet. Kanskje finnes det andre slike butikker i Paris, men jeg har i alle fall ikke funnet dem.

Ciderprodusentene i Bretagne styrker sin organisering. Produsentforeningen er i ferd med å skifte navn til Maison Cidricole de Bretagne. Når jeg skriver dette, har endringen ikke skjedd. Endringen skal etter planen vedtas på et møte i Nantes 27. juni, slik at det bør være vedtatt når dette publiseres.

Det departementet som i dag heter Loire Atlantique, som er en del av regionen Pays-de-la-Loire, var historisk en del av Bretagne. Så selv om Nantes, hvor møtet holdes, i dag er i Pays-de-la-Loire, så er det altså historisk en del av Bretagne. Når vi er innom Nantes, får vi ta med at den store sykkelkonferansen Velo City 2015 ble arrangert tidligere i år. Det er skuffende at ingen norske medier dekker slike arrangementer, men det er en annen sak.

Det er fem klassifiserte områder i det historiske Bretagne. IGP Cidre de Bretagne, Label rouge “Royal Guillevic”, AOP Cornouaille. De to siste omfatter mer avgrensede geografiske områder.  AOC Pommeau de Bretagne er bretonsk eplebrennvin, omtrent tilsvarende Calvados fra Normandie. AOC Fine Bretagne  eller AOC Lambig, på bretonsk, er også eplebrennevin fra Bretagne. Hva som er forskjellen mellom de to, vet jeg ikke. Så her må det mer forskning til.

Logo_Label_Rouge“Label Rouge” er et offisielt fransk kvalitetsmerke for mat, også sjømat, samt andre landbruksprodukter som f.eks. blomster. Man finner det på kylling, på kjøtt, osv. Jeg kjenner ikke detaljer om dette merket, og vet ikke hvordan det plasseres i forhold opprinnelsesmerker som AOP, IGP osv.

Jeg må bare innrømme at cider ikke er blant mine favorittdrikker. Da Touren var innom Bretagne i 2011, kjøpte jeg et variert utvalg av bretonsk cider, etter anbefaling fra butikken Che­mins de Bre­tagne i Paris, som dessverre ikke finnes lenger. Nå skal man gjerne la mat og drikke som kanskje overrasker noe i smak, få en ny sjanse — slik at man andre gang kan smake med mer riktige forventninger. Men jeg har ikke gjort det denne gangen, så jeg tar inn det jeg skrev om cider i 2011:

“Cider er kan­skje den mest typiske bre­tonske drik­ken. Det begyn­ner å bli en del år siden sist jeg var i Bre­tagne. Men spi­ser jeg på bre­tonske res­tau­ran­ter i andre deler av Frank­rike, er gjerne cider den drikk som er inklu­dert i stan­dard­me­nyen. Cider ser­ve­res gjerne i kera­mikk­bol­ler som min­ner om tekop­per uten hank.

Cider er gjæ­ret eple­saft. Den lages som søt (Cidre Doux), halv­tørr (Demi-Sec) og tørr (Cidre Brut). Den er rela­tivt alko­hol­svak, i områ­det 3–5%.

Min første cider er en Blanc de Pom­mes fra Val­lée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eple­sort. Den er fruk­tig og lett syr­lig og har 4% alko­hol. Pro­du­sen­ten anbe­fa­ler denne til Kir Bre­tonne.

Min neste cider er en Fer­mier Cidre de Bre­tagne, laget av Ber­trand Abra­ham. Når noe er mer­ket fer­mier betyr at det er laget på går­den. Dette er en liten pro­du­sent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nett­side.

Den tredje cider kjøpt inn for denne anled­nin­gen er Cidre de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz. Dette er den mest tra­di­sjo­nelle av de tre, og damen hos Chemins-de-Bretagne advarte om at ikke alle liker den. Der­for måtte jeg selv­føl­ge­lig ha en flaske. Den mest male­riske beskri­vel­sen av denne fant jeg på ratebeer.com:

Aroma of old 1950’s lino­leum tile, fresh apples, dirty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the table and hear his story. I can smell his flan­nel shirt, the duck in the oven, the fresh vege­tab­les. Taste is very earthy — fer­men­ted apple, che­ese, sour apple skins. Wet finish. This is an excep­tio­nal cider, way out­side the norm, but fasci­na­ting to taste. There’s somet­hing new in every sip.”

Det lages også cider av pære, skjønt pro­du­sen­ten Val­lée de la Seiche (som også pro­du­se­rer dette), skri­ver på sine nett­si­der at det er et mis­bruk av språ­ket å kalle dette « cidre de poires ». De kalle sin drikk ganske enkelt La Poire. Den sies å passe godt i en Kir, og damer skal like denne godt — fort­satt i følge pro­du­sen­ten. Jeg har denne gang holdt meg til epler. Men det jeg tid­li­gere har smakt av pære­ci­der, eller hva man måtte velge å kalle det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mang­ler den syr­lig­het og der­med den frisk­het som vi fin­ner i epler.

På bre­tonske res­tau­ran­ter ser­ve­res gjerne cider til galet­tes, som er usuk­rede panne­ka­ker laget av bok­hvete, eller blé noir, som det heter på fransk. Bok­hvete er ikke et korn­slag, men egent­lig en nøtt, har jeg lest meg til. Den vokser best i sur og skrinn jord og tren­ger mye vann. Der­for mener folk i Bre­tagne at den pas­ser så godt hos dem. For er det noe de har nok av i Ber­tagne, er det dår­lig jord og regn.

Galette ser­ve­res med skinke, sopp, ost eller noe annet. Der­etter kan man avslutte med en søte panne­kake (crêpe) til dessert.”

For en som er glad i øl, men ikke i cider, er øl det bretonske drikke som jeg foretrekker.

Når vi er de dette områ­det får vi holde oss til kel­tisk drikke, først og fremst øl. Min vik­tigste kilde til kunn­skap om øl fra Bre­tagne er boken Deux sièc­les de biè­res en Bre­tagne, i til­legg til infor­ma­sjon jeg har fun­net på net­tet og noen smaksprøver.

Ordet bière ser ut til å ha hatt en litt krong­lete vei inn i det franske språ­ket. Min franske Larousse Dic­tionn­aire Étymo­lo­gi­que sier at det kom­mer fra det neder­landske bier, som mange av oss gjen­kjen­ner som det tyske ordet Bier. Men når det samme ordet fin­nes på engelsk er Oxford Dic­tio­nary ofte bedre på ety­mo­logi. I følge denne har ordet også i engelsk kom­met inn fra vest-germansk, altså tysk og neder­landsk. Men det ger­manske ordet er basert på det latinske biber, som betyr en drink. Det kom­mer igjen fra det latinske bibere, som betyr å drikke. Så det latinske ordet har kom­met inn i fransk via ger­manske språk.

Ordet erstat­tet det gamle la cer­voise, som beteg­net et øl bryg­get uten humle. Jeg nev­ner dette fordi mange i Bre­tagne synes å fore­trekke cer­voise, som har mer til fel­les med det bre­tonske korev og det wali­siske cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å uttale wali­sisk, om man bare glem­mer hvor­dan vi vanligvis utta­ler kon­so­nan­ter). Noen vil se at det er det samme ordet som det spanske cer­veza og por­tu­gi­siske cerveja. Når vi er inne på dette kan vi også ta med at det heter cervesa på kata­lansk og occi­tansk. Skulle du nå lure på hvor­for øl heter øl i de nor­diske lan­dene, så kan du lese om det her. Men bort fra tørr­prat og over til det man kan fylle i glasset.

Det er uklart hvor lenge man har bryg­get øl i Bre­tagne. Man har holdt på i noen hundre år, men man vet ikke rik­tig hvor mange. På begyn­nel­sen av 1800-tallet vokste det fram mange bryg­ge­rier. Men som i så mange andre land ble bryg­ge­ri­ene indu­stria­li­sert og ølet stan­dar­di­sert fra slut­ten av 1800-tallet. På slut­ten av 1900-tallet fikk mer tra­di­sjo­nelt øl sin renes­sanse. I Bre­tagne har utvik­lin­gen av ølbryg­ging falt sam­men med bre­tonsk nasjo­na­lisme og revi­ta­li­se­ring av bre­tonsk kul­tur gene­relt. Pio­ne­rene blant ølbryg­gerne fikk dra­hjelp av den gry­ende bre­tonske nasjo­na­lis­men, og folk kjøpte gjerne bre­tonsk øl — selv om bryg­gerne ennå ikke hadde lært hånd­ver­ket ordentlig.

Bras­se­rie Lance­lot hadde fer­dig sitt første øl 12. juli 1989.

Første gang jeg fikk ser­vert øl fra Lance­lot på en bre­tonsk res­tu­r­ant (i Aigues Mor­tes i Languedoc-Roussillon, ganske langt fra Bre­tagne) tenkte jeg at Lance­lot var et fint navn for et pro­dukt med kel­tisk refe­ranse. Det kunne jeg også ha valgt. Men har som star­tet bryg­ge­riet heter fak­tisk Ber­nard Lance­lot. Han hadde arbei­det i atom­in­du­strien, men ville over til noe annet. Han star­tet først med birøkt, men biene ble angre­pet av en para­sitt. Da sat­set han på øl i ste­det. Kan­skje kan man si at han gikk fra bier til humle.

Lance­lot, fra bryg­ge­riet Lance­lot, er et gyl­lent øl. Det er et over­gjæ­ret, ufi­l­trert øl som er etter­gjæ­ret på flaske. Pro­du­sen­ten sam­men­lig­ner det med bel­gisk Trappist-øl. Om de bel­giske Trappist-bryggeriene er enig i sam­men­lig­nin­gen, vet jeg ikke. Og når vi vet at Trappist ikke sier annet enn at ølet er brygget i et Trappistkloster etter reglene for brygging av trappistøl, og ikke noe om øltype, vil en slik sammenligning måtte halte.

Under en jakt opp­da­get den legen­da­riske bre­tonske kon­gen Conan Méria­dec en røys­katt ved kan­ten av en søl­de­dam. Hel­ler enn å skitne til sin kritt­hvite pels, valgte røys­kat­ten å gå rett mot jegerne. Hen­del­sen skal ha gitt opp­ha­vet til det bre­tonske ord­ta­ket hel­ler dø enn å skitne seg til, og nav­net til ølet Blan­che Her­mine fra bryg­ge­riet Lance­lot. Her­mine er røys­katt, det dyr som sym­bo­li­se­rer Bre­tagne. Ølet er et lyst hveteøl med ganske lav alko­hol­styrke. Det er et utmer­ket, friskt sommerøl.

Bon­nets Rou­ges (rødhet­tene) er et øl laget med hyllebær, som gir ølet dets rød­lige farge og fruk­tige smak. I 1675 gjorde bre­to­nerne opp­rør mot den franske konge­mak­ten, som inn­førte nye skat­ter uten sam­tykke fra det bre­tonske par­la­men­tet. Opp­rø­rerne valgte den røde het­ten som sitt kjenne­merke, sym­bo­let på fri­het. Dette røde ølet har navn etter disse opprørerne.

Ølet TeLenn Du, også det fra Lance­lot, mar­ke­rer det kel­tiske. Det har bre­tonsk navn, som betyr Svart harpe. Ølet er bryg­get på bok­hvete. Det er et brunt øl, lett og litt søtlig.

La Bras­se­rie Arti­sanale Tou­ken er et lite bryg­ger som ble åpnet 12. mai 2007 og som pro­du­se­rer øl med nav­net Philo­menn. Jeg er ærlig talt ikke helt sik­ker på om det siste også er nav­net på bryg­ge­riet. Kan­skje er bryg­ge­riet så lite at det må klas­si­fi­se­res som et mikro­bryg­geri. De har kapa­si­tet til å brygge 900 liter pr uke, og det er vel i denne sam­men­hen­gen på mikro­nivå.

Philo­menn er også inspi­rert av Trappist-ølet. Blonde er et gyl­lent øl, som annet blond. Stout er et mørkt øl, igjen en velkjent engelsk øltype. Jeg tar også med  Philo­menn Tour­bée. Tourbée betyr torv. Det hadde en røyk­smak, fra tørkingen av maltet. Det ga meg asso­sia­sjo­ner til malt-whisky fra Islay, så som Laph­roig, Talis­ker og Ard­beg. Denne whiskyen får røyk­smak etter hvor mye røyk fra torv­bren­ning det er når mal­tet tør­kes.

Bras­se­rie de Pen­hors er et lite bryg­geri. Bryg­ge­riet ble star­tet i 1999. Ølet er over­gjæ­ret og ufi­l­trert. Jeg har smakt en “blonde” og en “ambre”. Dette ølet ble ikke min favo­ritt. Det var uklart, hadde litt tam smak og ganske lite kullsyre. Men det er noen år siden jeg smakte dette. Det kan hende at de har utviklet sitt øl siden den gang.

Britt Bras­se­rie de Bre­tagne er også et bryg­geri man ofte stø­ter på om man leter etter bre­tonsk øl. Etter det jeg har for­stått, er dette det bre­tonske ølet som har fått en ganske god dis­tri­bu­sjon uten­for Bre­tagne.

Jeg hadde all­tid tenkt på Lunde­fug­len som noe typisk norsk og islandsk, inn­til jeg første gang besøkte Bre­tagne. Men den fin­nes også i et stort antall på fugle­fjel­lene i Bre­tagne og er et sym­bol for regio­nen. Så det er ikke til­fel­dig eller et utslag av en eller annen nor­disk til­knyt­ning som gjør at dette bryg­ge­riet har fug­len i sin logo.

I Bre­tagne gjør man også som sine kel­tiske brødre litt len­ger vest, man lager whisky. Jeg har lurt litt på om dette kunne være Mira­cu­lix hem­me­lige styrke­drå­per som gjør gal­lerne uover­vin­ne­lige. Men jeg kan ikke huske å ha sett at han noen gang har brukt et destil­la­sjons­ap­pa­rat, så da er det nok noe annet de må ha drukket.

Det er tre whisky-destillerier i Bre­tagne (av i alt syv i Frank­rike). Det er Des Men­hirs, Glann Ar Mor og Waren­ham. Om fransk whisky var en ukjent ver­den for deg, så må jeg erkjenne at det var det for meg også. Jeg visste ikke noe om dette før jeg begynte å lete etter bre­tonsk drikke til denne serien. Du kan lese mer om fransk whisky gene­relt på www.frenchwhisky.com.

Jeg kjøpte en flaske Eddu Sil­ver fra Des Men­hirs hos Che­mins de Bre­tagne i Paris. I følge damen i butik­ken var det denne som er refe­ran­sen når det gjel­der bre­tonsk whisky, og jeg valgte å stole på henne. Den er laget på bok­hvete, som heter eddu på bre­tonsk, derav nav­net. Pro­duk­sjo­nen er beskre­vet nær­mere her.

Ved første sma­king ble jeg ikke spe­si­elt begeist­ret for denne whiskyen. Jeg har gjen­nom årene smakt ganske mange typer whisky. Men det har først og fremst vært skotsk malt­whisky, litt irsk whisky og noe japansk malt­whisky. Denne whiskyen er laget på bygg, og sær­lig den skotske kan ofte ha en utpre­get røyk­smak etter at mal­ten har blitt tør­ket med varme fra torv. Den bre­tonske whiskyen er mer fruk­tig og har ingen røyk­smak, i alle fall har ikke Eddu det. Den sma­ker i alle fall ganske for­skjel­lig fra skotsk maltwhisky.

Jeg kom til at Eddu måtte få en sjanse til. Ved andre gangs sma­king, noen dager etter den første, hadde jeg ikke len­ger for­vent­ning om å få noe som min­net om skotsk malt­whisky. Da jeg smakte Eddu uten forut­inn­tatte refe­ran­ser, ble den et inter­es­sant og hyg­ge­lig bekjent­skap. Men jeg tror nok at jeg også i frem­ti­den vil velge en skotsk malt­whisky når jeg måtte få lyst på et glass whisky.

Når vi er innom Bretagne, kommer vi, eller i alle fall ikke jeg, utenom Alan Stivell. Alan Stivell har betydd mye for den fornyede interessen i bretonsk kultur generelt, og bretonsk musikk spesielt. Her fremfører han Tri MartolodFestival des Vieilles Charrues i år 2000. Om noen synes det kan minne om irsk musikk, så er ikke det så merkelig. Begge deler er keltisk kultur.

Da min datter var ganske så ung, var det to CDer fra min CD-samling som hun særlig ilkte å høre på. En var en instrumentalplate med  Alan Stivell, hvor han spilte keltisk harpe. Den andre var “Beyond the Missouri Sky” med Pat Metheny og Charlie Haden. Jeg synes hun viste en god musikksmak i tidlig alder.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2015 — 7. etappe Livarot — Fougères

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det mer knall og fall i går også. Det er trist at Tony Martin er ute. Selv ville han gjerne fortsette, selv med brukket kraveben. Men legen sa nei. Det er selvsagt akkurat like trist for de andre som har måttet bryte pga av skader. Men jeg liker Tony Martin, og han har skaffet mange poeng på mitt Tour Manager-lag, før jeg nå måtte bytte ham ut før dagens etappe. Og Chris Froome kan igjen iføre seg den gule ledertrøyen, fordi han som hadde den har måtte bryte pga av skade.

7. etappe er nok en småkuppert etappe, som antageligvis vil ende i en massespurt. Etappen starter i Normandie, og ender i Bretagne.

TdF_2015_07Livarot er navnet på en ost. Det er en kittmodnet ost, med en guloransje skorpe. Den er laget på kumelk. Den har rik smak og sterk aroma.

Continue reading Les Vins du Tour de France 2015 — 7. etappe Livarot — Fougères

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2015 6. etappe — Abbeville — Le Havre

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det vind og regn, knall og fall i går også. Det er bra at Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff henger med i finalen. Men det holder ikke helt.

6. etappe går fra Abbeville til Le Havre. Etappen er 191,5 km lang, og småkuppert. Den går for en stor del langs kysten, så vind kan komme til å få betydning. Men værmeldingen sier sol, ikek særlig varmt og bare moderat vind. Dessuten avslutter også denne etappen med en motbakke, som gjør at de mest utpregede spurterne ikke har så mye å hente her. Hadde det vært lenger ute i touren, ville det vært nærliggende å anta at et brudd kunne få gå inn.

TdF_2015_06Langs kysten, litt nord for der rytterne sykler i dag, i Boulogne-sur-Mer har også noen entusiaster plantet vin, også her er det Chardonnay. Fortsatt er produksjonen liten, og så langt er det vel mest en kuriositet. Igjen henviser jeg de som vil vite mer, til Le Figaro.

Langs denne del av kysten er det stor forskjell mellom flo og fjære. Ved lavvann ligger båtene gjerne “tørt” på bunnen, mens de flyter opp med høyvannet. Ved lavvann samler folk skjell, småsnegler og annet på strender som er dekket av vann ved høyvann.

Hvis syklisten hadde holdt seg langs kysten etter mellomsprinten, i stedet for å ta en liten sving inn i landet, ville de ha kommet til den lille byen Yport, finner, eller kanskje heller fant man bryggeriet Cervoiserie du Terre-Neuvas. I følge Ratebeer er de “out of business”. Og da har det heller ikke så mye hensikt å lete opp informasjon om det ølet de en gang produserte.

Det er med mikrobryggerier som med så mye annet, og som er så fint uttrykt av Jens Gundersen i hans “Vuggevise”:

Noen kommer. Noen går.
Noen dør i livets vår.

Drar vi et stykke opp langs Seinen, til Rouen og området rundt,  finner vi blant annet bryggeriet Les 3 Brasseurs. Om jeg forstår det rett, er dette et brasserie slik de opprinnelig var da de dukket opp i Paris, nemlig en restaurant med bryggeri. I følge informasjonen på deres nettsider, er det en virksomhet som har tradisjon tilbake til begynnelsen av det tyvende århundre. Men det var i 1985 dagens virksomhet ble etablert. I dag er den en kjede med brasserier som driver både i Frankrike og Canada. Ved Rouen finner vi også Brasserie du Chant du Loup, som skal være det eldste bryggeriet i Normandie.

I målbyen Le Havre finner man La Taverne Pailette, som har la bière Paillette. Dette fremstilles som et øl med lange tradisjoner, helt tilbake til slutten av 1500-tallet. Produksjonen ble lagt ned, men gjenopptatt i 2004.

Når vi er i Normandie, synes jeg også det er verdt å ta med Ferme-brasserie La Chapelle, som produserer ølet Northmæn, som i følge dem selv skal produsere øl i tradisjon etter vikingene. De har mange av de vanlige øltypene. Men de har også Bière des 11 siècles de la Normandie, (øl fra det 11. århundre i Normandie) og IPA de la Route de Thor. Nå var kanskje ikke Thor noen sjøfarer, men interessant konsept likevel. Jeg tar også med deres Cervoise Yggdrasill. Jeg kommer tilbake til ulike betegnelser for øl, og hva de betyr til 8. etappe, når vi er i Bretagne. Men Cervoise brukes gjerne om en type øl brygget uten humle. Ferme-brasserie La Chapelle arrangerer også vikingfester, uten at jeg vet hvordan disse arter eller utarter seg. Vinmonopolet har deres juleøl i sine lister, men jeg synes at det blir litt feil for sesongen.

 

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly