Category Archives: Vin

Variert drikkemeny i Tour de France 2017

tdf2017map_routeRuten for Tour de France ble presentert i går. Av kommentarer som har flimret forbi, var en at TdF-arrangøren har tatt inn over seg Brexit, og har lagt ruten så langt vekk fra Storbritannia som mulig. Man holder seg langt mot øst.

Medier opptatt av sykkel har dekket det rimelig godt, så de som er interessert har sikkert fått med seg det viktigste, sett fra et sykkelsynspunkt. Jeg er selvsagt opptatt av det sportslige når det gjelder sykkel og Tour de France. Men akkurat nå overlater jeg det til andre. Jeg fokuserer mest på hva slags drikke vi kan finne langs ruten.

Det har vært kjent lenge at Tour de France 2017 starter med en tempoetappe i Düsseldorf.  Vi er for langt nord til å finne lokal vin, så vi får ut etter øl. Noe må vi kunne finne.

Men veien videre har ikke vært offentliggjort tidligere. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet da de første etappene ble presentert. Jeg hadde håpet at man enten skulle sykle Moseldalen mot Frankrike, eller holde seg nær Rhinen et stykke til, slik at vi ville komme innom Rheingau og andre interessante vinområder i Tyskland, for så å forflytte seg over til Frankrike.  I stedet setter man kursen mot Belgia og Liege, hvilket betyr at vi igjen vil leske oss med belgisk øl. Jeg har ikke noe i mot belgisk øl. Men der har vi vært mange ganger før, og jeg hadde håpet at vi denne gangen skulle kunne smake på en del av den utmerkede tyske vinen.

Touren fortsetter så gjennom Luxembourg, et land som er mer kjent for tvilsomme finansoperasjoner enn for interessant drikke. Men vi kan trøste oss med at vinområdene i Mosel strekker seg fra Saarland, som grenstil Luxembourg, og til Koblenz. Kanskje kan vi snike oss til litt Moselvin likevel.

Etter Luxembourg er vi i Frankrike. Men Lorraine er ikke av de mest interessante franske vinområder. 4. etappe ender i Vittel, så her må det nok også bli litt vann. 5. etappe går inn i Vosges, med avsluttning på La Planche des Belles Filles. Det er ikke så langt derfra til vinområdene i Alsace. Så kanskje tar vi en avstikker dit. 6. etappe ender ikke lenger fra Chablis enn at vi kan hente noen flasker vin derfra. Kanskje kommer vi litt nærmere Chablis på 7. etappe. Men den ender i hjertet av Burgund, i Nuits-Saint-Georges, så her henter vi vin nærmere målområdet. I oversikten over etapper, står per i dag at 7. etappe går fra Nuit-Saint-Georges til Troyes, mens oversiktskartet viser at den går motsatt vei. I dette tilfellet holder jeg meg til oversiktskartet, som virker mest logisk. 8. etappe tar oss inn i Jura, hvor det er mye interessant vin. 9. etappe starer i Jura, går gjennom Bugey, og ender i Savoie. Fortsatt bør det være mulig å finne god vin.

Etter 9. etappe får rytterne en velfortjent hviledag i Dordogne. Da har de flyttet seg mot vest, og er i Aquitaine. Startbyen på 10. etappe, Périgueux ligger i et interessant område. Men rent vinmessig er målbyen Bergerac mer interessant. Her er det ikke vanskelig å finne god vin. Langs 11. etappe ligger vinområdene spredte over et ganske stort område, så vi trenger et mer detaljert kart for å se hva vi skal ta med. Men ut fra oversiktskartet kan det se ut som om vi skal gjennom Armagnac. Rundt Pau er det mye interessant vin, som vi har vært innom mange ganger før — siden Touren er så ofte innom Pau. Om vi tar denne vinen til 11. eller 12. etappe, får vi se på når vi har mer detaljer. For på 12. etappe skal rytterne inn i Pyreneene, og der er det ikke mye vin å finne. Langs 13. etappe er det heller ikke så mye vin. Men litt skal vi finne, selv om det ikke er her man finner den mest interessante vinen i Frankrike. 14. etappe kan også by på utfordringer. På 15. etappe skal vi inn i Massif Central, og der er det ikke veldig mye interessant vin. Etter denne etappen er det nok en hviledag.

16. etappe gir rytterne en relativt myk start etter hviledagen, og en oppvarming før de skal inn i Alpene. Etappen krysser Rhônen. Det kartet som er offentliggjort gir ikke nok detaljer til å avgjøre hvor vi krysser Rhônen, og dermed hvilket vindistrikt eller hvilke vindistrikter vi er innom. Men det bør være mulig å finne interessant vin her. 17. etappe er en fjelletappe med alpeklassikere som Col de la Croix de Fer , Galibier og col de Télégraphe. Her blir det ikke lett å finne vin.  Det blir det heller ikke på den 18. etappe, fra Briançon med avslutning på Izoard. 19. etappe tar oss inn i Provence, og her skal vi klare å finne vin. På 20. etappe, en ganske kort tempoetappe i Marseille, skal det i praksis avgjøres. Etappen er bare 23 km, så det vil ikke være så veldig mye tid å vinne eller tape på denne etappen. Vi skal drikke vin fra Provence, blant annet fra Bandol. Så gjenstår bare finalen i Paris, som år starter litt syd for Paris, i Montgeron, som ligger litt syd for Orly flyplassen. Vi får se om vi finne noe lokal vin. Men tradisjonen tro blir det champagne til finalen, som faktisk også er en ganske lokal vin i Paris.

Les Vins du Tour de France

 

Print Friendly

Rhinruten dag 12, 5. august. Restitusjon i Rheingau

Det første jeg måtte få gjort etter frokost, var å få den verste møkka av sykkelen.  Dessuten ville jeg få byttet kjedet. Jeg hadde sykkelen innom et verksted i La Grande Motte for en sjekk før jeg startet på turen. De sa at kejdet var slitt og burde byttes. Men de hadde ikke kjede for 11-girs kassett, så de kunne ikke bytte det. Det er over 900 km siden, og på gårsdagens våte tur, syntes jeg å merke at det var slitt. Og våt sand og gjørme blir slipepasta i ale bevegelige deler, som f.eks. et kjede. Så jeg tok turen til byens Radhaus.

20160805113413

Continue reading Rhinruten dag 12, 5. august. Restitusjon i Rheingau

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 21. etappe. Finale: Chantilly — Paris Champs-Élysées

Heldigvis var det ingen alvorlige velt i går. For Chris Froome og Sky var det, ikke overraskende, kontroll, kontorll og kontroll. Den som har imponert meg mest i årets tour er Peter Sagan. Tre etappeseiere og suveren ledelse om den grønne poengtrøyen. Det er likevel hans arbeidsmoral og innsats for laget som får meg til å trekke han fram i dag. På 17. etappe onsdag kjørte han knallhardt for å hjelpe lagkamerat Rafal Majka til klatretrøyen, som han klarte. I går kjørte han like hardt i et hederlig forsøk på å hjelpe en annen lagkamerat, Roman Kreuziger til pallplass. Det lyktes ikke helt, men det ble en plass blant topp 10. Alberto Contador brøt tildlig. Likevel sitter Tinkoff igjen med poengtrøyen og klatretrøyen, og en blant de ti beste sammenlagt. Peter Sagan har mye av æren for lagets resultater. Det er ikke ofte man ser den grønne trøyen i front på harde fjelletapper, som hardt arbeidende hjelperytter for andre på laget. Peter Sagan har blitt valgt til supercombatif i årets Tour de France, som er vel fortjent.

<edit>Interessant artikkel i The Guardian om lagarbeidet i Sky: “Team Sky show power of the pack is key to Tour de France dominance”.</edit>

Continue reading Les Vins du Tour de France 2016 — 21. etappe. Finale: Chantilly — Paris Champs-Élysées

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 20. etappe. Megève — Morzine-Avoriaz

I dag skal alt som ikke alt er avgjort, skal avgjøres. Søndagens etappe er parade og spurternes kamp om å vinne på Champs Éllysées. Chris Froome vinner, om han unngår alvorlig uhell. Ingen kan frata Peter Sagan den grønne trøyen, så han trenger bare å komme seg tli mål i Paris. Rafal Majka synes å ha et solid grep om klatretrøyen, uten at jeg har regnet på om noen i alle fall i teorien kan true den. Louis Meintjes tok et halvt minutt på Adam Yates på gårsdagens etappe. Så Adam Yates ledelse på ca to minutter i kampen om den hvite ungdomstrøye, er nok ikke betryggende. Det skiller ca tre og et halvt minutt mellom andre og tiende mann i sammendraget, så kampen om pallplassene er fortsatt ganske åpen.

I går var det dramaitkk med flere velt og en del ryttere som måtte bryte på grunn av skader. I dag kan det bli mer av det samme. Etappen i dag er omtrent like kort, eller lang, alt etter som man ser det, som i går. Det er omtrent like mye opp og ned Men i dag er det ikke avslutning på topp, men etter en nedkjøring fra den siste toppen. Værmeldingen sier at være vil bli omtrent som i går. Hvis veien er våt og glatt, og det står om en pallplass, da kan den site utforkjøringen ned til Morzine bli farlig.

TdF2016_20Dette er heller ikke et vinområde, mer enn det vi har vært i de siste dagene. Og når sant skal sies, så har vi egentlig vært i det samme område. Men som jeg har sagt noen ganger, hender det vi finner vin nede i dalene.

Når rytterne kommer ned i dalen etter den første av de to førstekategoristiningene, og begynner klatrningen mot den neste, sykler de gjennom Côte d’Arve. Arve er den elven som renner gjennom dalen, og ut i Lac Leman litt øst for Geneve.

Côte d’Arve er en sydvendt skråning som får mykje lys og mykje varme, og som gjør det mulig å dyrke vin akkurat her. Det produseres mest musserende vin, bl.a. med den lokale druen Gringet, sammen med la mondeuse blanche, la grosse roussette og le bon blanc. Det beste området er Ayze. Kartet over dagens etappe er ikke detaljert nok til at jeg kan se om den går gjennom dette området eller ikke. Men de er i alle fall ikke langt borte. Den musserende vinen herfra kalles ofte champagne savoyard, med det er selvfølgelig ikke en betegnelsen produsentene får lov til å bruke. I området lages også noe vanlig hvitvin. Men produksjonen er liten.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 19. etappe. Albertville — Saint-Gervais Mont Blanc

En ny maktdemonstrasjon av Chris Froome. Han har et sterkt lag. Men på tempoetappen er han alene.

Nå er det Alpene og fjell. Det er en høykategori, to førstekategorier og en andrekategori, med avslutning på toppen av en førstekategori. Vi vil se angrep i dag, men det vil nok være de som ligger bak Chris Froome som angriper hverandre, og Chris Froome vil kontrollere det hele.

Det er en relativt kort etappe, 146 km. Med mye som står på spill kan det bli mye action og høy fart, noe som kan gi problemer for noen av de sprinterne som fortsatt er med. Tidgrensen kan bli ganske kanpp på slike etapper.

TdF2016_19

Vin er ikke det første vi teker på når det gjelder Alpene. Men litt drikke skal vi klare å finne, også langs denne etappen. Dagens etappe starter i Albertville, og går derfra mot nordvest, inn i fjellene. Rytterne starter med en ikke klassifisert stigning opp til Collet de Tamié, på 960 meter. Det er egentlig litt overraskende at denne stigningen ikke er klassifisert. Ut fra profilen ser den ut til å være hard nok til at den kan fortjene en klassifisering, f.eks. andre kategori. Men jeg har ikke vært der, og vet ikke hvordan den er i virkeligheten.

Vi kan ikke følge syklistene opp i fjellene om vi skal finne vin. Vi må reise nedover dalen Vallée du Grésivaudan, i retning sydvest. Her finner vi en del vin, som fortrinnsvis dyrkes i de sydvendte skråningene på dalens nordside.

Vi skal denne gangen ha vin fra området Savoie. Men vi er bare innom en liten del av Savoie.

20160624111016

Kartet nedenfor viser den delen av Savoie hvor vi skal lete etter vin. Alberville er videre oppover dalen mot høyre.

I en artikkel om Savoie i det franske vinbladet La Revue du Vins de France skriver de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus. Det er fire AOP-områder, 23  crus og 23 druesorter. Produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god og de beste vinene er nærmest hemmelige.

Vi kommer først inn i vinområdet Combe de Savoie. Som så mange vinområder i fjellene er også dette en sydvendt skråning (eller kanskje heller syd-øst) som får mye sol og dermed gir grunnlag for vinproduksjon. Fortsetter man litt lenger ned dalen kommer man til Cluse de Chambéry.

I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges.

Det første området vi kommer inn i er klassifisert som Roussette de Savoie og Vin de Savoie. Roussette er en hvit drue og Rousette de Savoie kan, som Vin de Savoie, produseres i alle klassifiserte områder i Savoie — om jeg har forstått det rett. Det er fire crus som kan sette kommunenavnet etter hovedbetegnelsen, som vi så kommer til. Det første er Saint-Jean-de-la-Porte. Her lages i hovedsak rødvin på Mondeuse. Det neste er Cruet, hvor det lages hvitvin på Jaquère, Chardonnay og Roussette. Men det lages også rødvin på Mondeuse og Gamay. Vi kommer så til Arbin, som synes å være det beste rødvinsområdet. Igjen er det Mondeuse som dominerer. Det siste er Montmelian. Her dyrkes noe Jaquère og Roussette, men urbaiseringen har spist seg inn på det området.

Forsetter vi videre nedover dalen og dreier nordover, kommer vi til Cluse de Chambéry. Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen. Den første vinen jeg smakte fra Savoie, var en Chignin. Den ga virkelig assosiasjoner til friskt fjell.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

Vinen er ikke lett å få tak i. Produksjonen er liten, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turister. Jeg har drukket mer hvit en rød Savoie-vin. Jeg synes hvit Savoie-vin er undervurdert. Prøv den om du får en mulighet.

Siden målbyen heter Saint-Gervais de Mont Blanc, og etappen beskrives som rundt Mont Blanc, tar jeg med litt øl til slutt. Brasserie Mont Blanc har eksistert i 180 år. Når man brygger øl må det ikke være for varmt. Det ølet som betegnes Saisson, som i alle fall brygges av flere belgiske bryggerier, var et øl man brygget på våren mens det ennå var kjølig nok til å brygge øl, og som skulle ha holdbarhet så det kunne oppbevares til man kunne gjenoppta bryggingen på høsten. Her, ved foten av Mont Blanc, brukte man tidligere is fra fjellene for å holde bryggekjellerne kjølige.

WIMG_9071_DxOBryggeriet ligger i Chambery. Men vannet som ølet brygges på kommer fra fjellene. Vi kan starte med deres La Blonde. Som navnet sier er det et blonde øl, et lyst, overgjæret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrussmak, og ga meg assosiasjoner til markjordbær. Første gang jeg drakk det likte jeg det veldig godt, uten at jeg har noen klare smaksminner. Etter neste møte ble jeg noe mer forbeholden. Personlig synes jeg ølet tipper litt for mye over i det søte, og det kunne hatt litt mer bitterhet.

WIMG_9091_DxODe har videre en La Rousse. Dette er et kobberfarget øl med litt smak av karamell og frukt. Dette er et øl jeg liker.

Deres La Blanche er et lyst hveteøl. Jeg synes det er et friskt og godt bière blanche. Men jeg må samtidig innrømme at denne øltypen ikke er mitt favorittøl.

WIMG_0426_DxODe brygger også to mer spesielle øl: La Violette og La Verte.

La Violette er i utgangspunktet en blonde, men den er smaksatt med tyttebær og fioler. Jeg må vel innrømme at denne ikke havnet blant minne favoritter. Det har frutsmak, men ikke den friskhet man finner f.eks. hos Lindemanns lambic-øl med eple eller bringebær — som begge er gode sommerdrikker, selv om de ikke smaker så veldig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.

Et ganske spesielt drikke er deres La Verte (den grønne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sikker på hvordan det er laget. Første gang jeg fant det i en butikkhylle, syntes jeg det virket så sært at det bare måtte smakes. Et grønt øl! Nå kan det nok diskuteres om dette er øl eller om det er noe annet. Men det spiller ikke så stor rolle.

Når jeg kjøper underlig drikke som jeg ikke vet noe om, er jeg forberedt på at det kan være mer “interessant” enn godt, og det har hendt at jeg har helt ut mesteparten av flasken etter å ha smakt på innholdet. Samtidig har jeg lært meg at man bør gi slikt drikke to sjanser. Første gang man smaker det, har man en forventning om at det i alle fall skal minne om hvordan øl vanligvis smaker. Når det ikke gjør det, blir man skuffet. Så må man nullstille seg, og smake det uten forventninger om at det skal smake øl. Det er en frisk, kullsyre- og alkoholholdig urtedrikk. Dette er av de merkelige øl som jeg faktisk har kjøpt på nytt flere ganger, etter at jeg første gang kjøpte det av ren nysgjerrighet. Men jeg foretrekker mer tradisjonelt øl.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 18. etappe. Sallanches — Megève

Fortsatt har ingen klart å sette inn et ordentlig angrep mot Chris Froome og hans hjelpere i Sky. Hasn tidligere, trofaste hjelper Richie Porte gjorde et forsøk mot slutten. Chris Froome var den eneste som fulgte. Nairo Quintana og Bauke Mollema tapte rundt et halvminutt. Det ser ut til at det bare er uhell som kan frata Chris Froome sieren i år.

Vi er tilbake i Frankrike, med noe som er ganske uvanlig i Tour de France: En bakketempo. Den er 17 km. For å ha noe å sammenligne med, så jeg på resultatene fra 15. etappe i årets Giro d’Italia, som var en 10 km bakketempo. Differansen mellom de 10 første var et drøyt minutt. Kanskje kan vi se for oss at differansene blir omtrent det dobbelte på dagens etappe. Det er i alle fall tid å tjene og tid å tape her, for de som har noen form for ambiisjoner i sammendraget. Men noen vil prøve seg på etappeseier. Tom Dumoulin er et navn som dukker opp i mitt hode. For de fleste rytterne vil det nok bare være et spørsmål om å gjennomføre innenfor tidsgrensen og bruke minst mulig energi. Som eksempel liger Peter Sagen ca 2 timer og 28 minutter etter Chris Froome. Han samler poeng, tiden betyr ikke noe. Om han skulle tape ytterligere noen minutter på dagens etappe, så spiller det ingen rolle.

TdF2016_18Jeg må starte med å gå tilbake til gårsdagen. Det var mer vinranker enn hva jeg hadde ventet å se under nedkjøringen fra Col des Mosses til Aigle. Her måtte jeg gå tilbake og undersøke litt mer, hjulpet av kommentarer på Fransk TV. Rytterne kom ned i dalen der den har åpnet seg opp mot Lac Leman, og hvor det er vinområder i kantonet Vaud. Dette er området Chablais, som har en egen AOC-klassifisering. Statusen for den sveitsiske vinklassifiseringen er noe uklar for meg, så jeg er litt usikker på hva AOC-klassifiseringen innebærer her. Siden området ligger i en dal i nord-syd retning, omgitt av høye fjell, får Chablais relativt lite sol, som gir en vin med ganske høy syre.

Til dagens etappe er det svært vanskelig å finne vin. Vi er i den delen av De franske alper hvor det produseres minst vin. I fjellene produseres det vanligvis ikke vin. Vi finner noen ganger vin i sydvendte skråninger nede i dalene. Men her finner vi ikke stort at av det heller.

Hvis vi er velvillige, kan vi lete etter den IGP-klassifiserte Vin des Allobroges. Ordet allobroges er visstnok gallisk, og skal bety “de som kommer fra et annet sted”. Det produseres flere typer vin, men er rekke forskjellige druer. Den sies å være fruktig og tørr, men et innslag av urter i smaken.

Det er omtrent så mye jeg har klart å finne. Skal man finne ut mer, må man antageligvis på oppdagelsesreise i området. Vi kan legge til at vin produsert i eller i nærheten av turistområder, stort sett drikkes lokalt av lokalbefolkningen og turister. Lite selges ut av området.

Med så lite vin i glasset, kan vi kanskje ta litt musikk. En sangtittel som dukket opp i mitt hode da jeg tenkte på hvordan Sky-laget sykler i årets Tour, er “Ghost Riders in the Sky”. Den mest kjente innspillingen er antagelig med Johnny Cash fra 1979. Men jeg har valgt å hente inn originalinnspilingen med Burl Ives fra 1949. The Ghost Riders har nok ikke mye med sykkel å gjøre. Det er de vi i Norge kaller Åsgårdsreien.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 17. etappe. Bern — Finhaut-Emosson

Det var selvsagt frustrerende for en nordmann at Alexander Kristoff var ca 3 cm bak Peter Sagan da de krysset mållinjen. Men det er førstemann over linjen som vinner, og jeg unner Peter Sagan en seier fremfor sin 18. andreplass. Jeg så det på fransk TV. De utropte også Alexander Kristoff som vinner, inntil de så målfoto. Og Peter Sagan var sikker på at han hadde fått nok en andreplass. Men Kristoff på andre og Sondre Holst Enger på tredje, det er ikke dårlig uttelling. I andre idretter hvor det er stor internasjonal konkurranse, er man gjerne kjempefornøyd om en nordmann kvalifiserer seg til finalen.

Vi er fortsatt i Sveits. I dag vil rytterne få erfare noe av det som Sveits er kjent for: Fjell.

TdF2016_17Før vi legger ut på dagens etappe, vil jeg stoppe opp litt ved Fabian Cancellara. På fransk TV snakket man mye om Fabian Cancellaras interesse for vin, uten at man nevnte noen konkrete viner. De intervjuet ham etter målgang, og spurte hva slags vin han ville feire at det var ankomst i Berne på hans siste Tour. Han ville heller ha en belgisk øl til restitusjon. Vin fikk vente til senere. Selv om det ikke har mye med dagens etappe  å gjøre, tar jeg med dette bildet av en av hans sykler, som var utstilt i en sykklebutikk i Zürich, som jeg var innom for noen uker siden.

20160618151222

Mens gårsdagens etappe gikk i det sveitsiske lavlandet, skal vi nå gjennom de Sveitsiske alper. Høye fjell betyr at det blir vanskeligere å finne vin. De første 80 km går i kantonet Bern, som er en hvit flekk på kartet over vinproduserende områder i Sveits. Det er sikkert noen som proudserer vin i Bern også, men ikke noe av betyning. De vinproduserende områdene i Sveits fordeler seg slik:

Sveits_vinregioner

Det produseres vin rundt Geneve. Videre i Vaud, som er nord og øst for Lac Leman, Neuchatel som vi var innom i går, i Valais/Wallis langs Rhônen, i et kanton hvor de snakker italiens, i de tyskspråklige områdene i nord og øst. Her må vi modifisere noe, og sier i deler av det som er angitt som tysk sveits på kartet over, snakker de retoromansk og ikke tysk.

For oss har det ikke noen hensikt å lete etter vin før vi kommer inn i Vaud og Valais. Rytterne kommer inn i Vaud når de kommer ned fra den første tredjekategoritoppen. Men da er de fortsatt i fjellet, så det er lite vin å finne. Når sant skal sies, går ikke etappen gjennom noe særlig av vinmarkene i Vaud, om noen i det hele tatt.

Hvis syklistene hadde tatt til høyre, ned not Lac Leman, ville de ha kommet inn i noen vinområder nå de hadde begynt å nærme seg slutten på dalen, der elven renner ut i sjøen.

SIMG_5832_DxO

Men dette er nok en mer typisk vinmark i Vaud, i skråningen ned mot Lac Leman. Dette er fra et sted mellom Montreux og Lausanne, og et godt stykke fra dagens etappe.

SIMG_5948_DxO

Men etappen går innover i dalen og inn i Valais. Men heller ikke her i en særlig vinrik del av dette kantonet. Rytterne kommer ned i dalen i Aigle, og sykler så oppover dalen til Martigny, hvor dalen dreier omtrent 90 grader, og fortsetter mot øst.

20160621173415

Her er det mellomsprint, før rytterne forlater dalen for å klatre opp i fjellene. Som man kan se på bildet over, er det en vinmark oppe til høyre. Men for å finne vin av betydning, må vi følge dalen østover, fremfor å følge syklistene opp i fjellene. Det produseres mye vin i Valais-dalen.

SIMG_5774_DxO

SIMG_5779_DxO

SIMG_5782_DxO

De druene som dyrkes er de samme som vi var innom i går, og den vinen som produseres er ganske lik. Jeg klarer i alle fall ikke å peke på klare forskjeller. Jeg går derfor ikke nærmere inn på vin fra Vaud og denne delen av Valais.

Sveits er et firespråklig land, med de offisielle språkene tysk, fransk, italiensk og retoromansk. Valais er, i likhet med Bern, et tospråklig kanton med tysk og fransk. På tysk heter kantonet Wallis. Jeg bruker det franske navnet Valais. Min fransk er bedre enn min tysk. Språkgrensen er i Sierre, omtrent 40 km oppover dalen fra Martigny, hvor rytterne tar av opp i fjellene. Så langt opp er det fransk som dominerer. Derfra og videre oppover dalen er det tysk som gjelder. Vi kommer til å ta en avstikker oppover til tyskrpåklige områder, selv om rytterne ikke skal dit.

Ca 80 km oppover dalen fra Martigny kommer vi til en liten by med det litt morsomme navnet Visp. Derfra kan vi svinge sydover, inn en sidedal og opp i fjellet. Herfra kan vi ta oss opp til Visperterminen, hvor vi finner det som sies å være Europas høyestliggende vinmarker.

SIMG_5740_DxO

Jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget det. Om jeg skulle ha gjettet, ville jeg ha ventet å finne Europas høyestliggende vinmarker i et varmere og mer sydlig land, som f.eks. på høyslettene i Spania, og ikke i De sveitsiske alper. Og som jeg kommer tilbake til, stemmer nok min gjetning. På terrasserte vinmarker i de sydvendte skråningene dyrkes det her vindruer i opptil 1150 meters høyde.

SIMG_5744_DxO

Jeg var der tidligere i sommer. Det er en ganske hard klatring om man skal sykle opp dit. Hvis man skal helt opp til landsbyen Visperterminen, som ligger et stykke høyere enn vinmarkene, er det 842 meter stigning fordelt på 9,6 km. Det gir en gjennomsnittlig stigningsprosent på 8,8, omtrent det samme som Mont Ventoux. Og det er over 15% på det brateste. Der det er harde bakker, er det alltid noen som sykler.

SIMG_5751_DxO

Jeg er en overvektig, 61 år gammel tursyklist, og jeg hadde satt personlig rekord i klatring dagen før, og var ikke klart for en hard klatring som avslutning på dagens etappe. Det var helt uaktuelt for meg å sykle opp med 15 kg bagsje på sykkelen. Men Sveits har godt et godt utbygd kollektivnett med tog og buss, også i ganske avsides strøk. Heldigvis tar de sveitsiske Postbussene med sykler.

20160620164336

Så jeg tok bussen opp, med bagasje og sykkel. Jeg var oppe relativt sent på ettermiddagen, og konkluderte med at jeg kunne bli til dagen etter. Jeg plukket fram mitt nettbrett, og søkte etter hotell, og fant et godt tilbud på Hotel Rothorn, ikke langt fra der jeg sto. Jeg hadde et stort rom med veranda og en fantastisk utsikt, og det var en hyggelig dame som drev hotellet.

20160620174128

SIMG_5729_DxO

Skulle man ta en tur til Visperterminen, kan jeg trygt anbefale Hotel Rothorn.

Vinen lages av druen Heida. Det er en aromatisk drue, visstnok en traminer. Den gir en aromatisk hvitvin. Selv skulle jeg ha ønsket den litt tørrere. Er man interessert i vin, er dette en vin man bør smake om muligheten byr seg. Men det er ikke en vin det er verdt å anstrenge seg mye for å finne, om man ikke er i området.

SIMG_5730_DxOMen er det så de høyestliggende vinmarkene? Man skal alltid ta slikt som markedsføres som høyeste, laveste, største, osv med en viss klype salt. Jeg holder meg til den informasjonen sveitserne selv gir, og da var det kanskje ikke de høyste vinmarkene likevel. Men det er verdt å smake på vinen likevel, og jeg synes det var verdt turen opp dit.

  • På Kanariøyene er det vinmarker opp til 1600 meter.
  • På Kypros er det vinmarker opp til 1500 meter ved Limasol, og opp til 1250 meter næt Paphos.
  • I Spania skal det være vinmarker opp til 1300 i fjellene ved Granade.
  • I Valée d’Aosta, i de Italienske alper, skal det være vinmarker opp til 1225 meter.
  • Verdens høyestliggende vinmarker er, fortsatt ifølge sveitserne, ved foten av Andesfjellene i Argentina, hvor vinmarken El Arenal ligger på ca 3.000 meter.

I morgen er vi tilbake i Frankrike for en kort bakketempo i Alpene. Der blir det ikke lett å finne vin.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 16. etappe. Moirans-en-Montagne — Berne

Dagens etappe starter i Frankrike og ender i Sveits. At en colombianer vinner når de skal over le Grand Colombier er vel bare som det skal være. Men fortsatt har vi ikke sett noen seriøse angrep på Chris Froome.

I dag er det spurternes siste mulighet før Paris. Men dagens etappe stiger ca 50 meter fra det er to til det er en kilometer. Det er ikke veldig hard, men det er en drøy kilometer med ca 5% stigning. Det kan bli hardt for noen av spurterne på slutten av en etappe på 209 km. Kanskje er det en avslutning som kan passe Alexander Kristoff, Edvalg Boasson Hagen og Peter Sagan. Og navnet Greg van Avermaet dukker igjen opp i mitt hode. Dessuten sykler Fabian Cancellara hjem. Kanskje hjemlengsel gir ham litt ekstra fart?

TdF2016_16Vi starter i Jura, før vi kommer inn i den sveitsiske regionen Neuchàtel. Vinområdene i Jura ligger i de vestvendte skråningene. Dagens etappe går lenger øst. Rytterne er nærmest vinområdene når de passerer Pont-du-Navoy etter ca 35 km, like før etappen begynenner å stige (en ikke-kategorisert stigning). Da er man mindre enn 10  km fra vinområdene.

Jeg skrev i går at vi ikke ville åpne noen flasker Jura-vin i år. Jeg var nok litt for rask der. Etter å ha sett nærmere på dagens etappe, ser jeg at vi er nær nok til å kunne ta med litt av denne vinen.

Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Kart av DalGobboM¿!i? , CC BY-SA 3.0.

Jura

Etappen er nærmest omtrent midt på. Man kan produsere Côte du Jura og Crémant du Jura i hele området. Men det er også egne klassifiserte underområder, slik at man også her har et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre beste områdene har egen AOP-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile. Chateau Chalon og L’Etoile er omtrent der etappen er nærmest, mens Arbois ligger lenger nord.

Arbois var det første området som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til jule- og påskesild.

I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et  får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Jeg må bare innrømme at Vin Jaune ikke er blant mine favoritter. Og jeg kan ta med at jeg ikke er så veldig glad i sherry heller, siden jeg valgte å smmenligne med den.

Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon. Selv ville jeg heller ha valgt en rød- eller hvitvin til kylling. Eller kanskje en rosé — det kommer litt an på været og temperaturen. Bresse-kylling spiser jeg stort sett i Frankrike. Om jeg griller en Bresse-kylling på terrassen en varm sommerettermiddag, da er i alle fall ikke rødvin det som frister. Da blir det hvitvin eller rosévin.

En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2-3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.

I L’Etoile dyrkes mest Chardonnay, men også noe Savagnin og Poulsard.

Crémant du Jura er en musserende vin med egen AOP-status. Den kan lages i hele det klassifiserte området og alle fem druetyper er tillatt. I den hvite må det være minst 50% Chardonnay, mens det i rosé må være til sammen minst 50% Pinot Noir og Poulsard.

Den andre “vinen” med egen AOP-status er Macvin du Jura. Jeg setter vin i anførselstegn, for man kan diskutere om dette er en vin. Det er en hetvin laget ved at druebrennevin blandes med druesaft, som Pineau de Charentes. Den er altså ikke laget ved vanlig druegjæring. Jeg har ikke smakt akkurat denne. Men jeg har til gode å smake en slik saft-brennevinsblanding som jeg har likt.

Man lager rødvin på en lokal drue som heter Poulsard (også kalt Ploussard). Den brukes i Jura og i området Bugey. Man bruker også Trousseau og Pinot Noir. De hvite druene som benyttes er Chardonnay og Savagnin.

I Jura lager man osten Comté. Det er en av mine favoritter, og en ost jeg spiser mye av når jeg er i Frankrike. For at den skal kunne kal­les Comté AOP er det blant annet et krav om at den er laget av upas­teu­ri­sert melk fra kura­sene Mont­bé­li­arde eller fransk Sim­men­tal. De skal selv­føl­ge­lig ha bei­tet i bestemte områ­der i Jura-fjellene, og det er krav til foret. Det kre­ves at man har minst en hek­tar beite­mark pr ku. Silo­for er ikke til­latt, fordi det gir dår­li­gere melke­kva­li­tet. Det er krav til pro­duk­sjons­pro­ses­sen og til lagring.

Jeg nevner dette som en kontrast til norsk matpolitikk, hvor slik kvalitetstenknig synes totalt ukjent. Upasteurisert melk gir bedre ost. Den som vil kjenne forskjell mellom ost laget på pasteurisert og upasteurisert melk, kan kjøpe et stykke Brie, gjerne en fransk, og et stykke ordentlig Brie, hvilket vil si Brie de Meaux, som er laget av upasteurisert melk i området mellom Paris og Champagne. I Norge sender man politiet etter de som satser på upasteurisert melk. Men vi kan heldigvis kjøpe importerte oster som er laget av upasteurisert melk. I Norge blir Jarslbergost markedsført som Tines og Norges stolthet. Det er en hemmelig ingrediens i osten, sier Tine i sin reklame. Det er ingen hemmelige ingredienser i Comté. Det er bare råvarekvalitet, tradisjon og godt håndverk. Industriost trenger kanskje hemmelige kjemikalier. God håndverksost trenger ikke det. Norsk landbruk vil gjerne gi inntrykk av at de driver i liten skala og derfor trenger himmelhøye tollmurer. Samtidig investerer de i et gigantisk industrimeieri på Jæren hvor man kan produsere fire oster i industriell skala. Vil man ha småskalaproduksjon med råvarer fra bønder som driver i vanskelige fjellområder, da skal man kjøpe den franske osten som norske bønder og deres organisasjoner vil stenge ute, ikke norsk industriost.

Etappen fortsetter inn i Sveits. Rytterne skal da gjennom et gammelt smuglerområde. Myndigheter har i alle år finansiert sine kriger og andre aktiviteter med toll og andre skatter og avgifter, de har beskyttet hjemmeproduksjonen og de har villet hindre at strategiske produkter har blitt solgt ut av landet. Mye som var skattlagt i Frankrike var langt billigere i Sveits, så som tobakk, krydder, klokkedeler, tøyer og mye annet. Dette ble smuglet inn i Frankrike, og det ufremkommelige grenseområdet i Jurafjellene var et eldorado for smuglere. Men trafikken gikk også den andre veien. I Franche-Comté produseres salt, som var en strategisk og ettertraktet vare som man ikke ønsket at skulle bli solgt ut av landet. Det ble smuglet til Sveits.

80% av den sveitsiske vinen dyrkes visstnok i den fransktalende delen av Sveits. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genfersjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt da jeg var i Geneve i begynnelsen av februar i 2012, bidro denne sjøen til å gjøre det ekstra surt. Men rundt -10 grader og vind inn fra sjøen beveget man seg ikke utendørs mer enn høyst nødvendig. Dette er et bilde fra Geneve akkurat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke plage oss selv med kalde vinterdager. Om sommeren bidrar slike sjøer til at det ikke blir for varmt. Da jeg var i Geneve for noen uker siden, var temperaturen langt mer behagelig.

Det er vakkert når vinrankene går helt ned til sjøen, og Mont Blanc troner i bakgrunnen.

20160622192406

Rytterne skal sykle gjennom det som vel er det mest kjente sveitsiske vinområdet, Neuchatel. Det var den første sveitsiske vinen jeg hørte om og smakte. En gang for ganske lenge siden leste jeg at det ideelle om man skulle ha fondue var Neuchatel både i og til fonduegryten. Det måtte jeg prøve. Men det er lenge siden, og mine smaksreferanser var den gang realtivt begrenset. Det var omtrent på de tider hvor jeg beynte å interessere meg for hva som var i flasken, og ikke fullt så mye om hva den kostet. Så om det er dette som gir den ideelle fondue, tør jeg ikke si.

Det hevdes at vinproduksjonen her startet i 998, da Abbey Bevaix begynte å produsere vin. Men hva som var den direkte foranledningen til at man startet er det flere teorier om.

Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager interessant vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.

Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kaller Dôle, som i følge Jancis Robinson er en blanding av Pinot Noir og Gamay. En vin som noen hevder er flaggskipet i Neuchatel er en rosé laget på Pinot Noir som kalles Oeil-de-Perdix. Men jeg kjenner den bare av omtale.

Som jeg har sagt noen ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Så når jeg er i Sveits, da drikker jeg sveitsisk vin (eller sveitsisk øl). Men jeg har ennå ikke funnet noen sveitsisk vin som det er verdt å lete etter utenfor landet. Det er kanksje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av produksjonen, som eksporteres. Skjønt Jancis Robinson skriver at det finnes små produsenter som produserer god kvalitet, først og fremst av rødvin, men at lite av denne vinen kommer ut på det vanlige markedet. Dessuten: Jeg synes sveitsisk vin er overpriset. Man får mye mer for pengene om man kjøper vin fra andre land.

Etter denne etappen er det hviledag. For noen av oss kan det kanskje bety å ta fri fra TV, og komme oss ut på sykkel.

Aftenposten hadde tidligere i år en artikkel med tittelen “Bern er Sentral-Europas Kardemommeby.” (Du må antageligvis være abonnent for å kunne lese den.) Basert på den artikkelen, ser ikke Bern ut til å være det verste stedet å tilbringe en hviledag.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 15. etappe. Bourg-en-Bresse — Culoz

Mark Cavendish er virkelig tilbake. I motvind har han nok en viss fordel av at han er så liten. Han kan ligge helt i le bak andre syklister, og fanger heller ikke så mye vind når han går ut til siden. Marcel Kittel var sur.  Men han skiftet linje vel så mye som Mark Cavendish, så han hadde ikke noe å klage over. Og som vanlig er Peter Sagan der oppe og samler poeng.

Men i dag er det ikke mye å hente for sprinterne. Dette er en etappe for fjellgeiter. Men noen bør forsøke å angripe Chris Froome.

TdF2016_15I dag kan vi starte med å velge mat. Etap­pen starter i Bresse, som er kjent for sin kyl­ling. Bresse-kyllingen er Frank­ri­kes, og der­med kan­skje også ver­dens beste. Så dagens hoved­rett kan gjerne være kyl­ling.

Frankrike har en lang tradisjon for kvalitetstenking når det gjelder mat. Bresse-kylling fôres ikke opp på importert, brasiliansk soya. Det er strenge krav til fôr, til plass, osv. Slikt gir resultater. I Norge tenker man ikke slik. Man prøver å lure folk til å tro at man har kvalitet bare fordi den er norsk — men den går i alle fall ikke jeg på. Jeg har spist mye fransk mat av langt bedre kvalitet enn den vi er vant med å få i Norge. Det betyr ikke at all fransk mat har toppkvalitet. Men det er et utvalg som gir meg som forbruker mulighet til å velge hva jeg vil ha og hva jeg vil betale for. Heldigvis har det kommet noen kvalitetsleverandører av kylling i Norge også. De koster mer. Kvalitet koster. Men det gir oss som forbrukere et valg, og vi er ikke hevist til å velge mellom standardisert samvirkeprodukt og standardisert samvirkeprodukt.

Vi er i den sydlige enden av Juramassivet. Men skal vi finne Jura-vin, må vi litt lenger nord. Så den vinen åpner vi ikke i år. Bortsett fra når man er oppe og besøker noen topper, går hele etappen gjennom det ganske ukjente vinområdet Bugey, mellom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Bugey har ofte et geografisk navn etter Bugey. Startbyen Bourg-en-Bresse ligger rett utenfor det øverste, venstre hjørnet.  Målbyen Culoz ligger ute til høyre, omtrent der den grønne markeringen slutter omtrent midt på.

Bugey

Vi kan starte med de vinen som bare  Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.

Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.

Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne  denne vinen.

Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).

Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey.  Det første området vi kommer inn i, er Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, noe jeg ikke garanterer, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Det er en alkoholsvak musserende vin.

For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer.

I området Roussette du Bugey lages hvitvin på druen Altesse, eller Roussette som den kalles lokalt. Dette er en drue jeg særlig forbinder med Savoie, og området for denne i Bugey er området som grenser mot Savoie.

Det er ikke lett å finne vin fra Bugey utenfor området, og om jeg skal være ærlig er det heller ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Chardonnay, Gamay og Pinot Noir, det er druer som dyrkes mange steder og som gir bedre vin andre steder. Når disse er hoveddruene, får ikke vinen en stedegen karakter. Roussette du Bugey kan har mer særpreg. Men jeg må erkjenne at den har jeg ikke smakt. Men Roussette produsert i Savoie er en god og interessant vin.

Jeg var i dette området for noen uker siden, da jeg syklet langs Rhônen. Målbyen Culoz hadde allerede pyntet seg til festen. Allerede der veien tar av inn mot byen ble vi minnet om hva som skulle skje.

20160624125609

På veien inn mot byen hedret man gamle sykkelhelter.

20160624130012

Etappen er innom Culoz to ganger. Først når de kommer ned fra Grand Colombier, og skal passere mållinjen for første gang.

20160624130606

Her skal åpenbart målgangen være.

20160624130747

Restauranten hvor jeg spiste lunsj var stolte av at Nairo Quintana hadde spist der.

20160624142440

Så får vi se om det har gitt ham noe ekstra opp til Grand Colombier.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Les Vins du Tour de France 2016 — 14. etappe. Montélimar — Villars-les-Dombes Parc des Oiseaux

Store etapperitt vinnes i fjellene og på tempoetapper. Det er bare her man kan vinne nok tid til at det gir utslag av betydning. Med uhell kan man tape dem på alle etapper. Som Adam Yates sa etter gårsdagens etappe: “If you have a bad day, you can loose minutes.”

Men over til Dagens etappe. Det er en småkupert etappe på østsiden av Rhônedalen.

Mistralvinden blåser fortsatt i Rhônedalen. Det kan bli en utfordring i dag. Jeg syklet ned Rhônedalen for ca tre uker siden. Jeg fulgte i hovedsak ruten ViaRhona, som følger elven lenger vest enn dagens etappe. Jeg syklet Lyon — Valence og Valence — Avignon. Da var det også vind. Men jeg syklet sørover, og da hadde jeg vinden som medvind — eller “gode bein” som medvind gjerne oversettes til. Jeg vekslet mellom å sykle på høyre og venstrebredden av Rhônen. Jeg ville innom dagens startby, da det var en av byene i området som jeg ikke hadde besøkt før. Det ble bare en kort visitt for lunsj. Da jeg krysset Rhônen for å komme fra høyrebredden over på venstrebredden for å komme til Montélimar, var sidevinden ubehagelig kraftig. En sykkel som er lastet med 15 kg bagasje er litt vanskeligere å håndtere i kraftig sidevind enn en sykkel uten bagasje. Da jeg skulle inn til Montélimar, måtte jeg sykle et stykke nordover mot vinden. Det var tungt. Hvis rytterne får Mistralen imot, kan det bli en tung etappe. Og det vil være vanskeligere for et brudd å komme seg løs.

TdF2016_14Vi skal gjennom den nordre delen av Rhônedalen. Etappen går litt øst for vinmarkene. Men ikke lenger unna enn at vi kan holde oss i disse vinmarkene. Startbyen Montélimar regnes som den nordlige avslutningen av det sydlige Rhône. Da jeg var i byen for knapt tre uker siden, hadde de allerede begynt å forberede seg til Tour de France festen. Jeg var litt overrasket ove rat de hadde utstyrt syklisten i gul trøye med ryggsekk.

20160627132930

Helt korrekt er det likevel ikke at Montélimar er den nordligste delen. Områdene ved Saint-Julien en Saint-Alban og Livron-sur-Drôme på hver sin side av Rhônen der elven Drôme renner ut i Rhônen regnes også til Côte-du-Rhône. Men det er små områder. Men jeg minner om den hvitvinen fra Ardeche,  som jeg nevnte i går, som produseres på høyrebredden, omtrent på høyde med Montélimar.

Først når vi kommer til Valence, kommer vi igjen inn i klassifiserte vinområder. Men de fleste klassifiserte vinområdene ligger på høyrebredden, mens dagens etappe går et stykke inne i landet på venstrebredden.  Jeg minner om det jeg skrev i går om at Rhônedalen er en riftdal, og at geologien er ulike på høyre og venstrebredden. Det er på Massif Central siden vi finner interssant vin.

Vi kan ta vinområdene i den nordre delen av Rhône. Vi starter ved Valence. Her finner vi lengst syd Saint-Péray. Her lages det hvitvin og (hvit) musserende vin, på druene marsanne og roussanne. Den musserende vinen lages med tradisjonell meteode, altså med annengang gjæring på flaske. Jeg tar igjen med en video fra KulTour, hvor de besøker Domaine Tunnel i Saint-Péray.

LItt lenger nord kommer vi til Cornas. Det er et område hvor det kun produseres rødvin, med 100% Syrah. Vanligvis kan det ikke lages endrueviner i disse klassifiserte områdene, så Cornas representerer et unntak.

På høyrebredden kommer vi så til Saint-Joseph. Rødvinen lages med Syrah som hoveddruen, som skal utgjøre minst 90% av vinen. Det er tillatt med inntil 10% marsanne og roussanne (hvite druer) i vinen. Hvitvin lages med marsanne og roussane. Marsanne utgjør omtrent 95% av de hvite druene.

På venstrebredden finner vi her Hermitage og Crozes-Hermitage. Hermitage, som skal ha minst 85% syrah, regnes som en maskulin vin. Den er kraftig, tanninrik og kan (og bør) lagres ganske lenge.

20160626190400

Hermitage omkranses av Crozes-Hermitage. Hermitage og Crozes-Hermigate ligger ved byen Tain-Hermitage, hvor vi også finner ganske eksklusive sjokoladeprodusenten ValRhona.

20160626191500

Det er interessant at de enenste klassifiserte vinområdene på Rhônens venstrebredd i dette området er Hermitage og Crozes-Hermitage. Dette er områder som geologisk hører til høyrebredden, men en forkastning har gjort elven går vest for området, og dermed har plassert det på venstrebredden.

Fortsetter vi nordover på høyrebredden, kommer vi inn i et område hvor Saint-Joseph og Condrieu overlapper, før det bare blir Condrieu.

20160626140259

I Condrieu produseres det kun hvitvin, av viognier. Jeg tar også med Château-Grillet, som er Frankrikes nest-minste appellasjon, i den nordre delen av Condrieu. Viognier er her på sitt beste, og viner laget av denne druen på sitt dyreste. Jeg liker viner av viognier til hvitt kjøtt. Men den anbefales også til kald og grillet hvit fisk, samt asiatisk mat.

Helt i nord, på høyde med Vienne, finner vi Côte-Rôtie. Her produseres det rødvin baset på Syrah, som skal utgjøre minst 80% av vinen.

20160626130038

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly