Category Archives: Vin

Les vins du Tour de France 2017. 11. etappe: Eymet — Pau

Marcel Kittel imponerer med sine spurter. De andre kan snakke om opptrekkstog som fungerer og ikke fungerer. Han aksellererer forbi disse togene.

I dag er det nok en flat etappe. Det er spurternes siste sjanse før Pyreneene. Her går det til og med slakt nedover de siste fem kilometerne. Så her kommer det til å gå fort. Jeg blir ikke overrasket om Marcel Kittel henter hjem nok en seier. Sammenlagtfavorittene vil nok bare være opptatt av å holde seg utenfor problemer, og å spare krefter til fjellene som venter.

I dag skal vi holde oss til litt sterkere saker, nemlig armagnac. Armagnac er druebrennevin, en brandy. Armagnac er en brandy laget i et nærmere angitt område i Frankrike, som rytterne i dag skal gjennom, akkurat som cognac er en brandy laget i Cognac. De lager brandy mange steder, men de kan ikke kalle sin brandy for cognac eller armagnac.

Armagnac er den eldste formen for fransk brandy. Den har vært produsert siden 1300-tallet. Produksjon av brandy representerer et møte mellom tre kulturer. Den romerske, som introduserte vinene (som romerne, i likhet med så mye annet, hadde lært av grekerne), araberne som introduserte destillasjonskunsten, og kelterne som introduserte tønnene.

Produksjonsområdet i Armagnac er delt inn i tre områder: Bas Armagnac, Haut Armagnac og Tenaréze. Bare ca 1% produseres i Haut Armagnac, så det området betyr ikke særlig mye i praksis.

Armagnac starter som en ganske kjedelig hvitvin. Man bruker druer som gir relativt lite alkohol og mye syre. Ti forskjellige druer er tillatt, men i praksis brukes bare de første fire på denne listen.

  • Ugni Blanc 55%
  • Baco (aka Baco 22A) 35%
  • Folle Blanche 5%
  • Colombard 5%
  • Plant de Graisse
  • Meslier St François
  • Clairette de Gascogne
  • Jurançon blanc
  • Mauzac Blanc
  • Mauzac Rosé

Vinen blir så destillert. I Armagnac brukes vanligvis i en Alambic Armagnacais. Disse er ofte ganske små, noen ganger mobile.

Apparatet er laget av kobber. Det er en kontinuerlig destillasjonsprosess. Vin fylles opp i vinbeholderen på toppen. Vinen brukes til å kjøle ned destillatet. Når denne kommer inn i kolonnen (fordamingskammeret), er den allerede varm. Denne vinen ledes over fordamingsplater, som gjør at en del av alkoholen fordamper umiddelbart, og ikke kommer ned i kokekaret. Ved denne prosessen kommer vin og damp i kontakt med hverandre. Dampen ledes så over til kjølekammeret, hvor destillatet kondenseres og samles opp som Armagnac.

Armagnac destilleres en gang, til en styrke på mellom 52 og 72,4%. Man destillerer til høy alkoholstyrke for finesse i armagnac som ikke er ment å skulle lagres lenge, og for Blanche Armagnac (armagnac som ikke er lagret). Man destillerer til lavere alkoholstyrke for å ta vare på frukt og rikhet i armagnac som er ment å skulle lagres.

I 2005 ble reguleringen endret, slik at det ble tillatt å produsere Blanche de armagnac, en armagnac som ikke er lagret. Denne har jeg ikke smakt, men generelt foretrekker jeg lagret brennevin, i alle fall brennevin som drikkes bart og ikke i blandede drinker. Ellers er kravene til (fat)lagring for de ulike kvalitetsbetegnelser:

  • VS: 1 year
  • VSOP: 4 years
  • NAPOLEON: 6 years
  • XO: 6 years
  • 20 years  20 years

Det produseres også vintage armagnac (årgang). Dette skal være fra en innhøsting fra det året som er angitt, og den skal være lagret i minimum 10 år. Den engelske vinhandleren Berry Bros and Rudd har et utvalg av Armagnac i årganger fra 1893 til de yngste som kan selges.  Tidligere hadde de et eget tax free utsalg på London Heatrhow. Utvalget var ikke så stort. Men kan kunne bestille fra hele deres lager, og plukke det opp når man skulle fly hjem. Jeg pleide å bestille et par flasker (á 0,5l) i årgang 1955, det året jeg er født, når jeg skulle hjem fra London. Jeg samlet disse til min 50-årsdag, som begynner å bli noen år siden. Men jeg har fortsatt noen flasker igjen. Dessverre har de ikke lenger det utsalget. Min årgang er dessuten utsolgt.

Jeg synes at armagnac er mer interessant enn cognac. Mer interessant betyr ikke nødvendigvis bedre, men nettopp mer interessant. Armagnac får man i stor grad fra enkeltprodusenter og i spesifikke årganger, mens cognac er, i likhet med champagne, et mer standardisert produkt. En Martell VSOP skal smake som en Martell VSOP, uansett hvilket år den er produsert. Så man blander ulike produkter, for å få sin stil. Jeg synes produkter med preg av stedet den er laget, er mer interessante.

En gang for ganske lenge siden, det må ha vært på slutten av 1980- eller på 1990-tallet hadde jeg en interessant opplevelse med armagnac. Vi var på en restaurant i Oslo, så vidt jeg husker var det på Feinschmecker, hvor de hadde et stort utvalg av ulike armagnacer. De hadde i alle fall to armagnacer fra samme produsent i ulike årganger, jeg tror det var 1963 og 1971 (jeg husker dessverre ikke hvilken produsent det var). Til vår overraskelse var 1971-årgangen betydelig dyrere enn 1963-årgangen. Det var bare en måte å finne ut om dette hadde noe for seg. Vi måtte ha en av hver årgang. 1971-årgangen var rund og avbalansert, mens 1963-årgangen hadde dårligere balanse og fortsatt en litt råere smak. Jeg var overrasket over at ulikheter i årganger i det som er en ganske enkel vin hadde overlevd destillasjonsprosessen, og fortsatt var så markerte etter mange års lagring. Men det var de altså.

Nå finnes det også standardisert merkevare av armagnac, og det har begynt å komme cognac fra individuelle produsenter i enkeltårganger. Men hovedbildet er likevel et annet.

Armagnac har ofte en litt råere, jeg er fristet til å si mer maskulin smak enn cognac, noe som antageligvis kan tilskrives at armagnac destilleres en gang, mens cognac vanligvis destilleres to ganger.

I stedet Labastide d’Armagnac finner vi noe som for meg er ganske  merkelig. et kapell for syklister, Notre-Dame des Cyclistes. Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet, da vi var på de kanter for et drøyt år siden. Vi så skiltet, og svingte inn, uten å ha noen anelse om hva dette er for noe.

Den 22. oktober fant presten Joseph Massie ut at han ville lage et kapell for syklister, inspirert av Madonna del Ghisallo i Italia.  Den 18. mai 1959, aksepterte pave John XXIII å gjøre det gamle kapellet til et nasjonalt sted for syklister. Tour de France har passert stedet i 1984, 1989, 1995 og 2000. Dette er den siste etappen før Pyreneene. Men jeg tviler på om noen av syklistene vil ta en avstikker til kapellet for å be en bønn før de går løs på fjellene.

Som så mange middelalderbyer har Labastide d’Armagnac en fin plass.

Det kan være et fint sted å sette seg ned og ta et glass armagnac.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2017. 10. etappe: Périgueux — Bergerac

Warren Barguil trodde han hadde vunnet 9. etappe. Det trodde også fransk TV, og mens han ble intervjuet av fransk TV om dette, kom beskjeden om at Rigoberto Uran hadde vunnet. Det er brutalt å få den beskjeden på direte TV når man allerede har begynt å smake på “seieren”. Det var foto finish, men denne gangen var det ingen tvil da man så bildene. En lekse å lære av dette: Ikke start seiersintervjuet før det offisielle resultatet foreligger.

Det var stygge fall. Geraint Thomas har vært årets velte-Petter, med velt på fire etapper i årets Tour, hvorav det siste endte med brukket kraveben. Men han har stort  sett vært uheldig og har blitt dratt med i velt av andre. Kravebensbrudd er heldigvis slikt man får skrudd og lappet sammen i løpet av noen uker. Alejandro Valverde er ute med brudd i kneet. Det har blir rapportert at han har vært gjennom en vellykket operasjon. Så får vi får krysse fingrene, og håpe det beste for Richie Porte. Så langt jeg har klart å finne ut, er skadene mindre alvorlige enn man kunne frykte ved et så brutalt kræsj. Det jeg har klart å finne ut, er at han har brudd i bekkenet og i kravebeinet, men at de ikke er så ille at de må opereres. I tillegg til veldig mange skrubbsår. Det siste jeg så, var at man venter på at tilstanden skal bli tilstrekkelig stabil til at han kan sendes hjem.

Etapper som søndagens etappe er brutale på så mange måter. Med så mye opp og ned, får ikke spurterne hentet inn noe særlig av det de taper oppover. Det gikk verst utover FDJ, som fikk fire av sine ryttere utenfor tidsgrensen. Men det var en i beste fall underlig beslutning av FDJ å ofre tre ryttere for å holde en syk kaptein med selskap når det var åpenbart at han ikke ville klare tidsgrensen. Ved å gjøre dette, mistet FDJ fire ryttere. Også Edvald Boasson Hagens viktigstste opptrekker, Mark Renshaw havnet utenfor tidsgrensen, og får ikke fortsette.

I dag er det igjen en ganske flat etappe. I utgangspunktet ser det ut som en etappe som vil ende i en massespurt. Sammenlagtfavorittene vil spare krefter til Pyreneene, og vil neppe gjøre noen stor jobb. Det blir spurtlagene som må kontrollere i dag. Men vi går nå inn i Tourens andre uke, og posisjonene har stabilisert seg noe, i alle fall blant de som ikke utgjør noen fare i sammedraget. Det er også første etappe etter en hviledag. Så i dag kan kanskje et brudd gå inn.

Etter hviledagen starter rytterne i Perigeux i Dordogne, i området Perigord. Dette er et sted vel verdt å besøke. I matverden er Periogord kjent for produkter av and og gås, som Confit de Canard (and kokt i andefett) og foie gras. Perigord er også det viktigste trøffelområdet i Frankrike.

Man deler gjerne Pergord inn i fire soner, som har fått hver sin farge: Pergord Vert (grønn), Perigord Blanc (hvit), Perigord Noir (sort) og Perigord Pourpre (purpurrød).

Startbyen Perigeux er i Perigord Blanc. Området har sitt navn fra den lyse kalksteinen som dominerer området. Nord for dette området er det skogrike Perigord Vert, men dit skal vi ikke i dag.

Hele området de skal sykle gjennom på dagens etappe, Perigord, har mye å by på. Jeg var der for et drøyt år siden. VI syklet, men det var bare avslappede turer på skogsveier og stier.

Fra Periguex setter rytterne kursen mot Perigord Noir. Det er et område med store eikeskoger, som er kjent for sin trøffel. Her finner vi også Grotte de Lascaux, med sine berømte hulemalerier. Verdens eldste kunst.

Etappen svinger så vestover, inn i området Perigord Pourpre mot målbyen Bergerac. Fargen skal representere fargen på bladene på vinmarkene om høsten.  Dette er vinområdene i Bergerac:

Kart av Cyril5555, Wikimedia common, CC BY-SA 3.0

Bordeaux fikk ikke sin posisjon i vinmarkedet først og fremst på grunn av vinens kvalitet. Går vi noen hundre år tilbake, før man hadde fått drenert jorden ordentlig, var ikke vinen fra Bordaux spesielt god. Men Bordeaux har en strategisk beliggenhent, mer strategisk da enn nå. Varer fra områdene langs elvende som renner ut ved Bordaux, som Gironde, Lot og Dordogne, ble fraktet på elvene ned til Bordaux, og ble solgt i og videresolgt fra Bordeaux.

De den gang bedre og kraftigere vinene fra områdene innenfor, blant annet Bergerac, ble blandet i bordeauxvinen for å forbedre denne. Denne vinen ble så solgt som bordauxvin. Det har også vært sagt at vinhandlerne i Bordeaux ikke ville skipe ut annen vin, før all bordeauxvinen, inklusive den som var forbedret med annen vin, var solgt. Dermed ble viner fra Bordeaux kjent, mens vinene fra områdene innenfor forble ukjente.

Jeg forbinder Bergerac først og fremst med rødvin, men det produseres også hvitvin og rosévin.

Bergerac rouge lages av Merlot og Cabernet Franc. Dette er en ganske lett og fruktig vin, som bør drikkes ung.

Côtes-de-Bergerac lages med mest Cabernet Sauvignon, som gir en mer strukturert vin. Den tåler lagring.

i Pecharmant produseres det kun rødvin. Vinene herfra er laget med drueblanding som stort sett reflekterer drueproduksjonen i området. 35% Cabernet Sauvignon, 25% Merlot, 30% Cabernet Franc og 10% Cot (Malbec). Vinen er ofte fatlagret. Dette gir en fruktig og generøs vin, som tåler lagring. Av rødviner fra området, er vinene fra Pecharmant stort sett de beste.

På Dordognes venstrebredd, syd for byen Bergerac, produseres den søte hvitvinen Monbazzillac. Den produseres av druene Semillon, Muscadelle og Sauvignon blanc. Mikroklimaet her gjør at druene ofte angripes av såkalt edelråte, som egentlig ikke er en råte, men en muggsopp. Skallet perforeres, slik at vannet fordamper. Resultatet er en konsentrert most med høyt sukkerinnhold, som i det mer kjente området Sauternes.

Litt vest for Monbazzilac er området Saussignac hvor de produserer en lignende, søt hvitvin. Men den holder ikke helt det samme nivået som Monbazzilac.

Vinene fra dette området holder ikke det samme nivået som det beste fra Bordeaux. Men man betaler heller ikke like mye for navnet som man gjør for en vin fra Bordeaux, også viner som ikke er på toppnivå. Viner fra området rundt Bergerac er utmerkede viner som  ofte gir mer igjen for pengene enn de mer berømte vinene fra Bordeaux.

I sine anbefalinger av vin til høstens lam sist høst, anbefalte Ingvild Tennfjort to viner fra Bergerac. Den første fikk terningkast 6, den andre terningkast 5. Jeg opplevde da noe av problemet når en vin får en slik omtale. Jeg var på besøk hos min mor i Porsgrunn, og vi skulle ha lammestek til middag. Jeg hadde merket meg anbefalingene, og gikk på Vinmonopolet for å kjøpe vin. “Den fikk så god omtale, så den er utsolgt”, sa damen på polet om den første. Så jeg valgte den andre, som også var utmerket. Her er hennes omtaler av to viner fra Pécharmant. Får du ikke tak i disse, så prøv noen andre fra samme område.

Domaine des Bertranoux Pécharmant 2012
“Rett vest for Bordeaux ligger Bergerac. Havner alltid i skyggen av sin verdensberømte storebror. Men vinene ligner, og koster ofte langt mindre. Denne er kanongod! Bærer den deilige duften av solbær, urter, vanilje og det vi kaller ”blyantspiss”. Saftig bærsmak og solid tanninstruktur til lammehuset ditt.”

Ch. Corbiac Pécharmant
“Liker du en smak som fyller munnen mer? Da velger du denne. Rødvin som har større kropp og mykere munnfølelse. Lukter litt av kjøtt. Ettersmak av tyttebær. Velg denne også til vilt, rein og elg. Så mye vin må du vanligvis betale langt mer for.”

Jeg tar med en ting til. Da båtmennene hadde levert sine varer i Bordeaux, kjøpte de gjerne norsk tørrfisk for å ha med hjem. Denne lot de henge etter båtene mens de rodde oppover elvene, og da de kom fram var den såpass oppbløtt at den var spiselig. De blandet den med potetmos og valnøttolje, til en rett de kaller Estofinade. Det vil nok ikke være den retten jeg vil lete etter i det området. Men det er alltid morsomt å finne noen forbindelser til Norge.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2017. 9. etappe: Nantua — Chambéry

Denne gangen trengte de ikke å måle avstant i 1/10000 sekunder for å kåre en vinner. I Frankrike jubler man over nok en fransk etappeseier.

I dag blir det vrkelig klatring. Avslutningen på dagens etappe er i hovedsak den samme som 6. etappe i årets utgave av Criterium du Dauphiné. De som syklet dette rittet kan ha en fordel av å ha stigningen opp til, og ikke minst den teknisk krevende utforkjøringen ned fra Mont du Chat relativt friskt i minnet. Men etappen er likevel en helt annen. I Dauphiné hadde rytterne vært over en tredjekategori før de startet mot Mont du Chat, med en fjerdekategori som oppvarming før de gikk løs på den siste HC-klatringen. På dagens etappe har rytterne vært over en andrekategori, to tredjekategori og to HC før de går løs på det siste fjellet. Opp til Grand Colombier får rytterne stigninger på opp til 22%.

Jeg syklet langs Rhônen fra starten i De sveitsiske alper til Middelhavet i fjor sommer. Noe av min rute fulgte den ruten rytterne skal sykle i dag. Men min etappe bare “bare” på 115 km, mot TdF-etappen er181,5 km. Jeg fulgte elven så langt det lot seg gjøre, og tok ikke noen turer opp i fjellene, som rytterne skal ut på. Våre ruter møtes ved Bassy, der rytterne krysser sideelven Les Usses. Antageligvis burde det være sidelvene, da Les Usses er flertall. Men jeg har bare funnet en elv med det navnet, uten at jeg har lest veldig grundig. Derfra er det sammenfallende ruter den ganske korte veien til Seyssel. Seyssel er et fint sted, og min plan var å overnatte der. Men det var ikke ledig hotellrom.

Det var på dette hotellet jeg forsøkte å få rom, men de var fullbooket den natten.

Her krysser syklistene over til Rhônens høyrebredd, og starter klatringen mot Col de la Biche og videre Grand Colombier. Jeg holdt meg på sykkelveien langs sykkelveien på venstrebredden. Når sykkelveiene ser slik ut, da er det en fornøyelse å sykle.

20160624105626Jeg fulgte Circuit des vignoblbes de Savoie.

20160624111016Rytterne skal opp Grand Colombier den samme veien som i fjor, men kjører ned en annen vei, og skal ikke inn i Culoz denne gangen. Våre veier krysser hverandre i denne rundkjøringen, like utenfor Culoz.

Den kommer sikkert til å være pyntet med en sykkel i år også. Rytterne i TdF holder seg på hovedveien, mens jeg fortsatte sykkelveien, men på samme side av Rhônen denne gangen. Vi følges ad til Cressin Rochefort. Herfra fortsatte jeg langs Rhônen, mens TdF ruten krysser elven og tar en ny tur opp i høyden, før de sykler ned til Chambéry.

Men jeg må slutte å mimre, og finne noe vin. Det er ikke mulig å finne noe vin oppe i fjellene, men nede i dalene lages det mye godt.

Mellom toppene er vi for en stor del i det  ganske ukjente vinområdet Bugey, mellom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klassifikasjon i 2011. Bugey har ofte et geografisk navn etter Bugey. .

Bugey

Vi kan starte med de vinen som bare  Bugey, om som kan produseres i hele området. Her produseres hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé musserende og perelnde vin.

Hvitvinen skal lages med minimum 70% chardonnay. I tillegg kan man bruke druene alligoté, altesse, jacquère, mondeuse blanche og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mondeuse noire og pinot noir.

Rosévin skal ha til sammen minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kriteriene at gamay skal være hvit juice, hvilket må bety at det ikke skal være skallkontakt med denne druen. Det betyr at all fargen må komme fra piont noir. I tillegg kan man ha mondeuse noire, pinot gris og poulsard. Jeg kjenner ikke prosessen som benyttes ved produksjon av denne  denne vinen.

Hvit musserende skal ha til sammen minst 70% av chardonnay, jacquère og molette. I tillegg kan man ha aligoté, altesse, gamay noir (hvit juice), mondeuse blanche, mondeuse noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Musserende og perlende vin skal lages med annengangsgjæring på flaske, og den skal ligge minst ni måeder på gjærrestene (sur lie).

Som nevnt kan man også noen steder sette til et geografisk navn etter Bugey.  Det første området vi kommer inn i, er Bugey-Cerdon. Hvis jeg har forståt dette rett, noe jeg ikke garanterer, så fører et kjølig klima og lange vintre til at gjæringen stopper, og annengangsgjæringen skjer på våren uten at vinen tappes om. Vinen skal merkes “Methode Ancestrale”. Det er en alkoholsvak musserende vin.

For de andre geografiske områdene gjelder først og fremst noe strengere krav når det gjelder druer, med færre tillatte tilleggsdruer.

I området Roussette du Bugey lages hvitvin på druen Altesse, eller Roussette som den kalles lokalt. Dette er en drue jeg særlig forbinder med Savoie, og området for denne i Bugey er området som grenser mot Savoie.

Det er ikke lett å finne vin fra Bugey utenfor området, og om jeg skal være ærlig er det heller ikke noen grunn til å lete så mye etter den. Chardonnay, Gamay og Pinot Noir, det er druer som dyrkes mange steder og som gir bedre vin andre steder. Når disse er hoveddruene, får ikke vinen en stedegen karakter. Roussette du Bugey kan har mer særpreg. Men jeg må erkjenne at den har jeg ikke smakt. Men Roussette produsert i Savoie er en god og interessant vin.

Etter at rytterne har kommet seg over det siste fjellet, havner de i Savoie.  Savoie er etter min mening et undervurdert vinområde. Produksjonen er liten. Vi kan like godt gå til mål, og åpne en  vin fra Cluse de Chambéry i Savoie.

Cluse de Chambéry er delt inn i seks crus.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

Etter denne etappen er det en velfortjent hviledag.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Skal man lage god mat eller godt drikke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren druer. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vinene er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av lokale druer. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om druer, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.
Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når jeg leter etter gode vinprodusenter i Frankrike, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er så mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og være mårettet når man skal besøke vinprodusenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2017-utgavene som nå er aktuell. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem. Jeg må også ta med at disse bøkene kun finnes på fransk. Noen av bøkene finnes også i Kindle utgave. Denne type bøker, som man ofte vil bla fram og tilbake i, foretrekker jeg å ha i papirversjon.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1120 produsenter og 6592 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke eksludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Da velger jeg en vin blant dem jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Les vins du Tour de France 2017. 8. etappe: Dole — Station des rousses

Kan noen se hvem som er først på dette bildet? Edvald Boasson Hagen til venstre og Marcel Kittel til høyre. Jeg klarer ikke å se noen forskjell. Hvis det noen gang er dødt løp, må det være her. Når det er sagt: Marcel Kittel hadde en veldig sterk spurt, der han startet ganske mange meter bak Edvald. Hadde  oppløpet vært 20 cm kortere ville Edvald ha vært først, hadde det vært 20 cm lenger, tille Marcel Kittel uten tvil vært først, for han hadde større fart.

Ofte når Edvald blir slått på målsteken, har han kommet fryktelig tilbake på den neste etappen. Men dagens etappe passer ikke for Edvald. Her er det nedtelling i stigninger, med 3., 2. og avslutning opp 1. kategori (med en flate på toppen), som en slags oppvarming til morgendagens harde klatringer

Etter gårsdagens tur gjennom Côte-de-Nuits, vil det meste måtte bli et antiklimaks. Vi skal nå inn i Jura. Selv om Jura ikke helt kan måle seg med Burgund, så lager de utmerkede viner som er langt mindre kjente enn de fortjener,

Vinområdet Jura strekker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt.

Det er fire geografiske AOP-områder og to viner med AOP-status. Côtes-du-Jura strekker seg hele veien fra nord til sør. Jeg oppfatter det slik at man også her har et hierarki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre beste områdene har egen AOP-status. Disse tre andre er Arbois, Chateau Chalon og L’Etoile.

Dagens etappe passerer gjennom Arbois, som er den nordligste delen av vinområdene i Jura. Arbois var det første området som fikk AOC-status i Frankrike og er den største av Jura-appellationene. Det produseres omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svenske venner har fortalt at hvitvin fra Arbois anbefales til jule- og påskesild.

21. oktober 2016 ga Ingvild Tennfjord Domaine Dugois Arbois terningkast 6 i A-magasinet, og skrev:

“De som lar seg begeistre av Jura i Frankrike, er folk som håndbrygger kaffe og skjærer fennikel med mandolin. Synd at de skal være alene om hvitviner som denne. Dufter intenst av eple og aprikos, valnøtter og flor. Leskende eplesmak i munnen og så knusktørr finish. Nydelig. Personlighet de luxe.”

Det ser ut til at akkurat den vinen er utsolgt. Slikt går det gjerne med viner som ikke tas inn i store volumer, når de får slik omtale. Men om du ikke får tak i denne, så forsøk en annen hvitvin fra dette området.

Jeg tar med to andre spesialiteter fra Jura, selv om det er viner som produseres lenger syd enn der dagens etappe krysser vinområene. Det er Vin Jaune og Vin-Paille.

En “Vin de Paille” og en “Vin Jaune” innkjøpt til Tour de France

I Chateau-Chalon produseres bare Vin-Jaune (gul vin) som lages av druen Savagnin. Denne vinen skal ligge mer enn seks år på eikefat, som ikke fylles helt opp. De får et  får et florlag på toppen som beskytter mot oksydering under denne lagringen. Vinen kan minne om en fihno sherry. Jeg må innrømme av vin jaune ikke er blant mine favoritter. Men så er jeg heller ikke så veldig glad i sherry. Vin Jaune tappes på spesielle flasker som kalles Clavelin og rommer 62 cl. Flaskestørrelsen er visstnok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lagringen, slik at det man vanligvis får på en 75cl flaske nå bare fyller 62cl. Bresse-kylling og Vin Jaune er en lokal kombinasjon.

Foto: Wikimedia Commons

En annen spesialitet i Jura er Vin-Paille. Dette betyr “strå-vin”. Druene, som kan være savagnin, chardonnay og poulsard, ble tradisjonelt tørket på stråmatter innendørs i 2-3 måneder. Vannet fordamper og druene blir omtrent som rosiner, med veldig høyt sukkerinnhold. Dette gir en søt vin. I dag brukes gjerne andre materialer enn strå for å lage tørkematter for vinen, men ellers er prosessen den samme.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående. Skal man lage god mat eller godt drikke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren druer. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vinene er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av lokale druer. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om druer, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes. Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når jeg leter etter gode vinprodusenter i Frankrike, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er så mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og være mårettet når man skal besøke vinprodusenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2017-utgavene som nå er aktuell. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem. Jeg må også ta med at disse bøkene kun finnes på fransk. Noen av bøkene finnes også i Kindle utgave. Denne type bøker, som man ofte vil bla fram og tilbake i, foretrekker jeg å ha i papirversjon.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1120 produsenter og 6592 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke eksludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Da velger jeg en vin blant dem jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Les vins du Tour de France 2017. 7. etappe: Troyes / Nuits-Saint-Georges

Det var en overbevisende spurt fra Marcel Kittel i går. Og sterk innsats fra Vegard Stake Laengen.

I dag er det nok en flat etappe, som sannsynligvis ender i et spurtoppgjør.

Dette er årets vinetappe. Vi starter i Champagne, men det tok vi for oss i går. Champage er den beste aperitifen, så hvis noen vil ha et glass før start, må det bli dette.

Etappen passerer ikke langt fra Chablis. Ikke lenger enn at vi gladelig hadde tatt en omvei på tørrere etapper. Men vi gjør ikke det i dag. Dagnes etappe ender i hjertet av Burgund, og da drar vi dit. Det er ingen grunn til å stoppe opp før vi er der. I Burgund produseres rødvin og hvitvin på henholdsvis Pinot Noir og Chardonnay. Pinot Noir og Chardonnay blir ikke bedre enn de blir i Burgund, i alle fall så lenge vi holder oss til stille viner, og holder champagne utenfor. De lager også en utmerket musserende vin i Burgund, Crémant de Borgogne.

Burgund omfatter områdene Chablis, Côte-d’Or, Côte Chalonnaise og Mâcon. Dagens etappe holder seg i Côte d’Or, som er Burgunds indrefilét. Da er det ingen grunn til å gå utenfor det området. Côte-d’Or strekker seg fra Dijon i nord, til omtren Changy i sør.

Den nordre delen av Côte-d’Or er Côte-de-Nuits. Dette området er først og fremst kjent for sin rødvin. Den sydlige delen er Côte-de-Beaune, som særlig er kjent for sine hvitviner. Dagens etappe går i Côte-de-Nuits, og da holder vi oss også der. Og vi holder oss til rødvin.

Syklistene kommer inn i Côte-de-Nuits på nesten ideelt sted, ved Gevrey-Chambertin. Her dreier rytterne sydover, og setter kursen mot de beste vinmarkene i Burgund. Gevrey-Chambertin har 9 av de i alt 24 crand cru vinmarkene i Côte-de-Nuits. Det er de som har mørkest farge på kartet under.

Burgund er et område hvor man bør gå mer detaljert til verks enn hva vi kan gjøre i en sammenheng som dette. Dette kan minne om det vi så i Tyskland, da vi var innom Rheingau og Mosel til etappene 2 og 3. Her må vi ikke bare kjenne distriktene, men også de enkelte vinmarkene.

Om man skal smake på de edle dråper fra de beste vinmarkene, trenger man også en mer velfylt bankkonto enn hva jeg har. For dette er dyr vin. Hvis jeg har klart å tolke kartene rett, vil syklistene for det meste sykle mellom vinmarker som ikke er grand eller premiere crus. Altså “bare” AOP Gevrey Chambertin. Men en Gervrey Chambertin er en utmeket vin, og ikke er den spesielt billig heller.

Syklistene fortsetter sørover, og kommer inn i områdene Morey-Saint-Denis, Chambolle-Musigny før de kommer til Vougeot.

Vinene fra Chambolle-Musigny regnes for å være mer feminine enn vinene fra Gevrey-Chambertin. Clos-de-Vougeot er kjent for sin grand cru vinmark, og er nærmest et symbol for Burgund.

I Vougeot tar rytterne til venstre, og sykler østover på en sløyfe før de kommer tilbake til vinmarkene lit syd for Nuits-Saint-George. Den sløyfen de sykler tar dem ut av de mest interessante vinområdene. Så vi lar dem sykle sin egen vei akkurat her, og fortsetter rett fram. Da kommer vi til Vosne-Romanée, en kommune med 8 grand crus og 15 premiere crus.

Her produseres en av verdens dyreste viner, Romanée-Conti. Det er en vin en del samlere liker å ha i sin samling, f.eks. restauranter som vil kunne vise til en stor og interessant vinkjeller. Lar man gjestene besøke vinkjelleren, har man kanskje en flaske Romanée-Conti stilt ut i en monter. Jeg har sett noen slike flasker, men jeg har aldri smakt å innholdet.

Rytterne returnerer fra sin sløyfe i Premeaux-Prissy, som er i den sydlige enden av vindistriktet Nuits-Saint-Georges, hvorfra rytterne neppe har tid til å tenke på vin, når de sykler de siste tre kilometrene langs vinmarkene, inn til det som sannsynligvis blir en massespurt inne i Nuits-Saint-Georges.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2017. 6. etappe: Vesoul — Troyes

Det var ingen overraskelse at Fabio Aru vant gårsdagens etappe. Et av de store spørmålene nå er om Chris Froome vil beholde den gule ledertrøyen til Paris. Å ha ledertrøyen medfører en rekke protokollære forpliktelser etter hver etappe, som gir kortere tid til restitusjon mm før neste etappe.

I dag er det en ny, flat etappe. Jeg savner allerede Peter Sagan på den etappen. Jeg mener fortsatt at det var for strengt å utelukke ham fra rittet. Tour de France blir ikke det samme uten Peter Sagan.

Sirkelen er sluttet. 12. etappe i 2009, fra Tonnerre til Vittel ikk gjennom dette området, Aube, med Côte des Bar som det viktigste produksjonsområdet, Fransk TV pleier å ha innslag fra livet og aktiviteter langs etappen, før syklistene kommer. På denne etappen var Gerhard Holtz her og smakte på og snakket om champagne. På det tidspunktet var jeg ikke klar over at man kunne produsere champagne også i dette området. Da fikk jeg ideen om å se hva slags vin man finner langs de ulike etappene, og serien “Les vins du Tour de France” så dagens lys i 2010. Nå er vi tilbake i det samme området. Man skal aldri la sjansen til å drikke champagne gå fra seg. Så selv om vi kommer tilbake til champagne under finalen i Paris, så kan vi ta et glass eller to i dag også.

Champagne er en musserende vin laget på druer og produsert innenfor nærmere angitte deler av Champagne. Mange kan lage musserende vin, men bare den som er produsert i Champagne etter reglene for champagne, kan kalles champagne. Champagne lages først som en stille vin, som så gjæres for andre gang i flasken, og i denne andregangsgjæringen dannes karbondioksyd som løses opp i vinen, og blir til kullsyre. Jeg har tenkt å komme nærmere tilbake til denne produksjonsprosessen til den avsluttende etappen i Paris, så jeg går ikke inn i detaljer nå.

Det er omådet vi nå kommer inn i, har ikke blitt helt akseptert i det gode selskap. I 1911 var det opprør blant de store champagnehusene lenger nord i Champagne, hvor de krevde at Aube skulle eksklluderes fra området som kunne produsere champagne. Resultatet ble at den ble klassifisert som en annenklasses champagne. Først i 1927 kom de inn som fullverdige medlemmer i det gode selskap, i alle fall rent formelt. Fortsatt så man i champagnebyene Reims og Epernay ned på Aube. I Aube produserte man stort sett druer som ble levert til de store champagnehusene lenger nord.

Champagne kan lages av tre forkjellige druer: Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. I Aube produseres i all hovedsak Pinot Noir. Av produksjone i Aube er 87% Pinot Noir, 7% Cardonnay og 5% Pinot Meunier. Aube står for omtrent 50% av produksjonen av Pinot Noir i Champagne.

Man skiller i Champagne mellom to hovedgrupper av produsenter; NM: Négociant-Manipulant og RM: Récoltant-Manupulant. Det er noen flere kategorier, med de går vi ikke inn på nå. En NM kan dyrke sine egne druer, og kjøpe druer fra andre drueprodusenter. En RM dyrker og bruker sine egne druer i sin produkajon av champagne.

De fleste av de store champagnehusene er NM. Lenge leverte drueprodusentene i Aube det meste av sin produksjon til slike champagnehus. Likevel var det få av champagnehusene som ville innrømme at de brukte druer fra Aube, eller i alle fall bare at de brukte veldig lite. De så fortsatt ned på disse produsentene, og så på dem som annenrangs produsenter.

Geografisk ligger Aube nærmere Chablis enn champagnebyene Reims og Epernay, og det har skjedd en interessant utvikling hvor en del produsenter i Aube, eller det beste området i Aube, Côte-des-Bar, henter mer inspirasjon fra Burgund enn fra Champagne. Hovedstikkordet er Terroir.

De store champagnehusene har sin champagne som skal være mest mulig lik fra år til år. Moêt & Chandon skal smake Moêt & Chandon, og ikke ha karakter fra en eller annen drueprodusent. Produsenter i Côte-des-Bar vil lage champagne som har preg av den vinmarken hvor druene er dyrket, slik  man lagder den beste vinen i Burgund og i Chablis (som regnes som en del av Burgund). De sier at champagne i altfor stor grad har vært spørsmål om oppskrifter, og i for liten grad om stedsegenhet, altså terroir.

Selv om de produseres mest Pinot Noir, produseres det også utmerket Chardonnay, særlig i Montgeueux, litt vest for dagens målby Troyes. Selv om de store champagnehusene har snakket nedsettende om dette området, finnes det noe unntak. Den nå avdøde Daniel Thibault, fra de to Reims-baserte champagnehusene Charles- og Piper-Heidesieck, var en av de som snakket varmt for chardonnay fra Montgeueux, som han kalte “Champagnes Montrachet”. For de som ikke kjenner Montrachet: Det er toppen av hvitvin fra Burgund.

Tom Stevenson skriver om Montgeuex:

“The hill Montegeuex on the western side of Troyes is perhaps the trendiest source of grapes in Champagne at the moment. The pure chalk soil, very different from the rest of Aube, produces wonderfully structured, spicy and mineral Chardonnay.”

Jeg synes at produkter med stedegen karakter er mer interessante enn standardiserte merkeprodukter. Det betyr ikke at de store champagnehusenes champagne ikke er god, eller at småprodusentenes champagne er bedre. Men en stedsegen vin er uansett mer interessant. Ofte gir små produsenter bedre valuta for pengene. De bruker ikke så mye på markedsføring som de store champagnehusene. Til syvende og sist er de vi forbrukere som betaler for den markedsføringen, når vi kjøper produktene.

Jeg lærer noe nytt hele tiden, når jeg holder på med dette. Det er det som gjør det interessant å lete opp viner langs etapppene i Tour de France og Giro d’Italia. I 2009 lærte jeg at de produserer champagne i dette området, uten at jeg den gang gikk særlig grundig inn dette områdets viner. Det inntrykket jeg satt igjen med, etter å ha sett litt mer overfladisk på dette, var at Aube og Côte-des-Bar var et andreklasses område som hadde klart å få en plass i det gode selskap, selv om de ikke fikk lov å sitte ved hovedbordet. Nå som vi har kommet tilbake hit, ser jeg at det er langt mer interessant enn jeg trodde.

Noe som er frustrerende med Tour de France, er at etappene ikke offentliggjøres for under en måned før rittet starter. De offentliggjør en oversikt med start- og målbyer i oktober. Men de offentliggjør bare et oversiktskart hvor etappene er grovt tegnet inn. Dette i motsetning til Giro d’Italia, som offentliggjør kart over etappene samtidig som hele giroen offentliggjøres. Det betyr at det ikke er mulig å gå detaljert inn i etappene og vinområdene før i begynnelsen av juni. Når dette avsnittet skrivers, er det 5. juni. Kartene er fortsatt ikke tilgjengelig på Tour de Frances nettsider. Men et sykkelmagasin har offentliggjort kart for etappene, og jeg baserer meg på at de har korrekte kart. Det gjør empirien vanskelig. Når jeg kommer inn i nye områder, blir det i stor grad litteraturstudier, så får jeg gjøre empiriske studier når muligheten byr seg.

Jeg var i Champagne for et par måneder siden. Men da var jeg i Reims og Epernay, og mitt inntrykk er at det ikke er i de byene man leter etter champagne fra Côte-des-Bar. Så dette er notert som interssante viner som jeg må gjøre meg mer kjent med senere. New York Times fremhever disse produsentene fra Côte-des-Bar (i en artikkel som er fra 2011, så her kan det ha skjedd en del siden dan gang):

  • Céderic Bouchard
  • Donson & Lepage
  • Drappier
  • Fleury
  • Jacques Lassaigne
  • Marie-Courtin
  • Jean Velut
  • Vouette & Sorbéee

Tom Stevenson fremhever i tillegg disse:

  • Horiot
  • Serge Mathieu

I sin bok Bobler har Ingvlid Tennfjord tatt med i alle fall to champagner fra Aube i kapittelet om “De ukjente perlene”:

Invild Tennfjord: Bobler

Ingvild Tennfjords bok "Bobler" er en utmerket introduksjon til musserende vin. Som hennes øvrige vinbøker er det en ujålete og velskrevet innføring, uten at hun går veldig mye i dybden. Champagne dominerer, slik den bør gjøre i en bok om musserende viner.

Kjøp den fra Bokkilden eller din lokale bokhandler.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Les vins du Tour de France 2017. 5. etappe: Vittel — La planche des belles filles

Peter Sagans takling av Mark Cavendish var stygg og farlig. Men mye skjer i en spurt når adrenalinet koker. Jeg synes reaksjonen var streng,  men jeg skal ikke diskutere det noe videre. Men tre store personligheter er nå ute av touren: Valverde, Cavendish og Sagan.

I dag ender etappen på toppen av en førstekategori stigning. Så det er ikke spurternes dag i dag. Kanskje vil sammenlagtfavorittene være litt avventende, men noen klatrere vil gå for etappeseier i dag.

Her er det vanskelig å finne vin. Vi starter og holder oss for det meste i departementet Vosges, og så langt jeg kan finne ut, lages det ikke klassifisert vin der, heller ikke på IGP-nivå. Men vi kan i det minste ta med oss litt vann fra start.

Da en etappe i touren gikk til  La planche des belles filles i 2012, kunne vi lese på Tour de Frances nettsider at  målstedet La Planche des Belles Filles navn etter at dalens kvinner forsøkte å flyte fra vikingene som invaderte området på 1400-tallet. Vikingene får skylden for mye, for mer enn de har fortjent. Men vikingene her for en stor del fått sine historie beskrevet av deres fiender. Jeg har aldri hørt om at de også gikk opp i fjellområdene så langt inne i Frankrike. Det er vanlig å regne at vikingtiden sluttet ca 1050. Noen vil tidfeste det mer presist og si at vikingtiden endte ved slaget ved Hastings i 1066. Vikingtiden varte i alle fall ikke til ut på 1400-tallet. I følge fransk Wikipedia har stedet navn etter en episode i 30-årskrigen i 1635, der kvinnene flyktet fra svenske soldater.

Under søking etter informasjon kom jeg over noe de kaller vin bleu, altså blå vin. Den lages på druene Oberlin og Kuhlmann, som begge er ukjente for meg. Man har søkt om beskyttelse for denne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Produksjonen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er neppe lette å finne den utenfor sitt lokale område. Jeg har verken sett eller smakt denne vinen.

Etappen ender i departementet Haute-Saône, i det IGP-klassifiserte vinområdet Franche-Comté Haut Saône. De produserer rød, hvit og rosévin, så mye mer har jeg ikke klart å finne ut om den vinen.

Målgang er på toppen. Skal vi finne interessant vin, må vi trille ned på andre siden og dra litt nordover, til Alsace. Jeg vil ikke gå i detaljer, det får vente til touren en gang går gjennom Alsace.

Det er fint å sykle i Alsace, og det går utmerket godt å kombinere sykkelturer med besøk hos vinprodusenter, vinsmaking osv.

Colmar er et utmerket utgangspunkt om du vil kombinere sykkel og vin i Alsace. Ved å ha Colmar som base, kan du ta mange dagsturer ut i vinområdene.

Med vakre Colmar som utgangspunkt, kan man finne mange små og romantiske byer med gode vinprodusenter.

Alsace ligger lenger sør enn Rheingau og Mosel. Derfor modnes druene bedre, og man har ikke hatt det samme problemet med manglende sukker som lenger nord, og man har produsert tørr riesling lenger enn man har gjort i Tyskland. Etter at jeg gikk lei den halvtørre, tyske vinen, valgte jeg stort sett Alsace når jeg skulle ha riesling. Men nå har også tyskerne lært å lage tørre viner. Jeg er i ferd med å gjenoppdage den tyske vinen.

I Alsace lages det også mye hvitvin av Pinot Gris, og ikke minst av Gewurztraminer, som er en blomstrende og særpreget vin . De lager også noe rødvin av Pinot Noir, og en utmerket Crémant d’Alsace.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Skal man lage god mat eller godt drikke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren druer. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vinene er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av lokale druer. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om druer, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Les vins du Tour de France 2017. 3. etappe: Verviers — Longwy

Det ble en historisk seier til Marcel Kittel. Seieren var historisk fordi det er den første etappeseieren i Tour de France på en sykkel med skivebremser,

Tredje etappe starter like utenfor Liege, før den fortsetter gjennom Luxemburg og ender i Frankrike. Dagens etappe avsluttes med en tredjekatetori stigning. De mest utpregede spurterne vil nok ha problemer med å henge med til mål her, Peter Sagan bør kunne være en person for en slik avsluting. Kanskje kan også Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff gjøre det bra.

Det er i år 60 år siden Romatraktaten ble undertegnet og EEC ble dannet. Den 25. mars 1957 møttes representanter for de seks opprinnelige landene, Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxemburg og Nederland der Belgia, Tyskland og Luxemburg møtes, i det som heter Ouren på tysk side og Lieler på Luxemburgsk side, for å undertegne traktaten. Det er bare noen få kilometer sydøst for det stedet rytterne krysser grensen fra Belgia inn i Luxemburg.

Luxemburg er et lite land. Det har fått en sentral posisjon i EU, med blant annet EU-domstolen, og har for tiden presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. Men som vinland er det et ganske ubetydelig land. I sitt “The World Atlas of Wine” har Hugh Johnson og Jancis Robinson ikke funnet grunn til å gi Luxemburg en egen overskrift. De har likevel med noen setninger om Luxemburg i omtalen av Mosel i Tyskland. Men Tom Stevenson har tatt med litt om Luxemburg i sin World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine.

Jeg har ett minne om Luxemburgsk vin. For en god del år siden kjørte vi til Luxemburg etter å ha tilbrakt noen dager i Champagne. Av nysgjerrighet og under sterk tvil kjøpte jeg en flaske musserende vin fra Luxemburg til middag. Den var laget med tradisjonell metode, og vedkommende som serverte forsikret oss om at den var god. Etter å ha drukket champagne i noen dager, var det nedtur. Jeg husker ikke lenger hvilken vin vi drakk, men jeg husker skuffelsen. Men når jeg tenker etter, det er snart 30 år siden, så ting kan ha endret seg. Tom Stevenson skriver i :

“Most Luxembourg sparkling wine used to be tank-method and very bland i style. However, the introduction of the Crémant de Luxembourg appellation in 1991 for traditional-method wines has improved standards significantly, and Luxembourg producers now make Crémant of much higher quality than many of their French Crémant colleagues.”

Produksjon av musserende vin i Luxemburg startet ved at champagnehuset Mercier etablerte seg i Luxemburg i 1885. De produserte champagne. Reglene var sikkert ikke like strenge den gangen. De tok inn vin fra Champagne, som så ble laget ferdig med andregangsgjæring m.m. i Luxemburg. Ved å gjøre det på denne måten, kunne de komme inn under en tollavtale mellom Luxemburg og Tyskland, slik at de unngikk Tysklands høye toll på fransk musserende vin på flaske.

Tom Stevenson skriver at den første musserende vinen laget med tradisjonell metode i Luxemburg ble laget av Bernard-Massard i 1921. Jeg kan ikke nok om dette til å si hvilke opplysninger som stemmer. Men Mercier foretok bare andregangsgjæring av en vin produsert i Frankrike, i Luxemburg. Så Bernard-Massard var kanskje den første som produserte slik vin av druer dyrket i Luxemburg. Men om du produserer vin av egne druer, så produseres det fortsatt mye vin i Luxembourg av importerte druer, også av Bernard-Massard.

Bernard-Massard er, fortsatt ifølge Tom Stevenson, den eneste produsenten i Luxembourg med ambisjoner om å skape et internasjonalt ry. Men den produsenten som får høyest score i hans bok, er Desom. Jeg innser at jeg må gi Crémant de Luxembourg en ny sjanse neste gang jeg er i Luxembourg. Jeg regner ikke med at det har noen hensikt å lete etter den andre steder.

Det som produseres av vin i Luxembourg produseres stort sett lenger øst enn dagens etappe, langs elven Mosel, som er grensen mellom Luxembourg og Tyskland. Jeg tar meg ut i en liten, virtuell båt, og lar meg flyte med stømmen neover elven Mosel, og inn i Tyskland. Da kommer vi til interessante vinområder. For å gjenta med selv, jeg hadde håpet at en etappe skulle gå gjennom Mosel.

I unge år drakk jeg ganske mye halvtørr moselvin: Reiler vom Heisenstein, Saar-Rieling og Piesporter er blant de navn som bør være kjente for vindrikkere i min generasjon.

Jeg hadde tenkt å skrive at Mosel er så langt nord som man kan dyrke vin, i alle fall før klimaendringene begynte å gi sine virkninger. Men som jeg har sagt mange ganger før: Ingen lærer mer av dette enn meg. Da jeg samlet materiale til dette, oppdaget jeg at man produserer vin i dalen Ahr, et stykke nord for Mosel. Det var nytt for meg. Overraskenden nok produseres det særlig rødvin, av Pinot Noir, eller Spätburgunder som den gjerne kalles i Tyskland. Men vi holder oss i Mosel, og besøker ikke Ahr denne gangen.

Mosel, eller Moselle som den heter i Frankrike og Musel på Luxembourgisk, starter i Vosgesmassivet i Frankrike, ved Ballon d’Alsace. Den renner gjennom departementet Lorraine. Fra det stedet hvor Frankrike, Luxembourg og Tyskland møtes, er den grenseelv mellom Luxembourg og Tyskland, før den fortsetter inn i Tyskland, før den renner ut i Rhinen ved Koblenz. Elven Mosel slynger seg gjennom Moseldalen i Tyskland. Mosel er et av de vakreste vinområdene, og den som er interessert i slikt, kan se effekten av meandering, hvordan elven graver seg ut i slynger. Men jeg forklarer ikke dette nå. Hvis man vil dra på tur til et område hvor man kan kombinere et vakkert landskap, små romantiske byer, her representert ved Bernkastel, og god vin, da er Mosel et sted å reise til.

Vi kan starte ved Schengen, som er et navn de fleste forbinder med en avtale, og ikke med et sted. Men det er en liten by i Luxemburg, der Luxemburg, Frankrike og Tyskland møtes. Herfra kan vi drive nedover elven. Langs venstrebredden er Luxemburg, og her dyrkes det meste av Luxemburgs vin. På høyrebredden er Tyskland, og det området som kalles Obermosel. På tysk side dyrkes for det meste  en drue som heter Elbling. Jeg må erkjenne at det er en drue som er ukjent for meg. Den sies å gi en vin med mye syre og ganske nøytral karakter. Den brukes for det meste til sekt, merket Mosel sekt. Druen dyrkes også i Luxemburg, ved siden av Müller-Thurgau og Auxerrois. I Luxemburg her chaptalisering, hvilket vil si å tilsette sukker til mosten, vanlig.

Ved Konz i Tyskland, renner elven Saar ut i Mosel, og litt lenger nede, ved Ruwer renner elven Ruwer ut. Både langs Saar og Ruwer produseres det utmerket riesling, men vi tar ikke noen avstikkere inn i de sidedalene. Litt nedenfor Trier, ved den lille byen Sellig, kommer vi inn i Mittelmosel. Det er i Mittelmosel, herfra til Zell, vi finner de store vinene i Mosel. Her skal vi noen steder fortøye vår virtuelle båt.

I Mosel, som i mange andre deler av Tyskland, har lavt sukkerinnhold i druene ført til at det var vanlig å lage halvtørr vin. At lite sukker skal gjøre at man heller lager halvtørr enn tørr vin, kan virke paradoksalt. Men lite sukker gir lav alkoholstyrke. Alkohol har en viss sødme. Den smaker kanskje ikke søtt, men den balanserer i alle fall syren i vinen. I tillegg gir den en viss fylde. Tørre, alkoholsvake viner vil virke spinkle og sure. For å kompensere for manglende alkoholstyrke, avbrøt man gjæringen mens det ennå var restsukker igjen i vinen. Dette sukkeret balanserte syren, og ga en viss fylde til vinen. Smaken endret seg, og markedet ville ha tørre, ikke halvtørre viner. De halvtørre, tyske vinene mistet sin popularitet. Klimaendringene har så langt hatt positiv effekt for vinprodusentene i Mosel. Nå har man også i Mosel lært å lage tørre viner. Når det er sagt: Til asiatisk og krydret mat, samt sushi må man ha en vin med en viss sødme. Her er en halvtørr riesling ofte et godt valg.

Alle de store vinene fra Mosel er laget av riesling. Men riesling modner bare på ideelle steder, sydvendte, bratte skråninger som får mye soleksponering, og hvor solen også reflekteres fra elven inn i vinmarken. Andre steder dyrkes druene Müller-Thurgau og Sylvaner, som ikke gir like gode viner.

Vårt første stopp er Trittenheim. Den beste vinmarken her er Apotheke. Vi fortsetter herfra til Piesport, byen som har gitt navn til denne delen av Mittelmosel. Piesport ligger i en bue med flere sydvendte vinmarker som danner et amfi. Den mest kjente og beste vinmarken er Goldtröpfchen. Andre kjente vinmarker er Domherr, Falkenberg, Gärtchen, Grafenberg, Günterslay, Hofberger, Kreuzwingert, Schubertslay og Treppchen. Videre nedover runder vi en åsrygg mot Minheim, en åsrygg som skjermer Piesportområdet fra kalde vinder fra øst. Når vi har rundet Minheim, kommer vi inn i området med Wintrich og Kesten, hvor vinmarken Ohligsberg er den mest kjente. Piesport har vært brukt som en samlebetegnelse for viner fra dette området, hvor neppe noen av druene har kommet fra de kjente vinmarkene. Slik bruk av navn har visstnok avtatt. Men min ungdoms Piesporter var nok ingen edel vin. Hvis den hadde vært det, hadde jeg nok ikke hatt penger til å kjøpe den. Da vi var unge, var det viktig at vinen var billig.

Vi fortsetter nedover, og neste stopp er Bernkastel. Her finner vi den mest kjente og beste vinmarken i Mosel: Doktor. Jeg synes helsereferansene til gode vinmarker er interessante, med Apotheke i Trittenheim og Doktor i Bernkastel. Noen sier at Bernkastel Doktor er Tysklands beste vinmark. Jeg kjenner ikke disse vinmarkene godt nok til å stille Bernkastel Doktor opp mot Erbach Markobrunn i Rheingau. Fra begge disse vinmarker får vi tysk vin på sitt beste.

Druene dyrkes for en stor del i bratte skråninger, så bratt at det aller meste må gjøres for hånd.  Solen kan virkelig steke i disse skråningene.

Sammenligner man med Rheingau, som vi var innom i går, så er Moselviner gjerne “slankere”. På sitt beste er det en strålende vin. Klassifiseringen er som for Rheingau. Også her må vi kjenne vinmarkene for å finne de aller beste. I et område hvor det ofte er et problem å få modne druer, er de syndvendte skråninger som gir best resultat.

Fortsetter vi litt til nedover elven, kommer vi til Graach og vinmarken Graacher Himmelreich. Herfra kommer vi over til Wehlen, og vinmarken Wehlener Sonnenuhr. Vi kan fortsette til Zeltinger hvor vi finner Zeltinger Sonnenuhr. Jeg tar også med Reil enda lenger nede. Nå har vi passert de mest interessante vinområdene, men jeg tar med dette av nostalgiske grunner. I unge år drakk jeg en god del Reiler vom Heissen Stein. Nostalgien er ikke så sterk at jeg lenger tilbake til den vinen.

Jeg avslutter med Zell, hvor man produserer vinen Zeller Scwarze Katz, en vin som jeg også drakk en del av da jeg var ung — neppe i den beste kvaliteten.

Jeg må innrømme at jeg ikke har drukket særlig mye Moselvin i de senere år, men innser at jeg bør fornye mitt bekjentskap med den vinen. Jeg har merket meg produsenten Markus Molitor, som en produsent som leverer god kvalitet i mange prisklasser.

Sist høst ga Ingvild Tennfjord terningkast 6 til Markus Molitor Tradition Riesling, og skrev:

“Markus Molitor i Mosel vet hva han holder på med. Mestrer til fulle balansen mellom syre og sødme. Vanligvis er vinene hans langt dyrere. Denne er billig, men likevel danker han ut konkurransen i samme prissegment. 11 gram sukker, og en perfekt sushivin. Prøv også til krabbe og kreps. Lav alkohol. Elsker den.”

Fortsetter vi nedover Mosel, kommer vi til Koblenz, hvor Mosel renner sammen med Rhinen ved Deutsches Eck.

Her er sirkelen sluttet, og vi er tilbake der vi var i går. Vi må komme oss tilbake til touren, og komme til mål. De virkelig spreke kan selvsagt sykle, men det er en tur på 225 km, og det er i alle fall lenger enn en dagsetappe for meg. Men toget fra Koblenz til Luxemburg by tar 2 timer og 23 minutter, og da er man ca 36 km fra dagens målby. Man kan komme videre med tog til man i alle fall er veldig nær den franske grensen, kanskje også videre, men der har jeg ikke sjekket rutetidene.

Vi avslutter i et av Frankrikes rustbelter. Her var det gruvedrift og industri, men det er ikke så mye igjen av den. For sykkelinteresserte nevner jeg at områdene rundt Roubaix er tilsvarende. Arenberg er et samfunn bygget rundt gruver, som nå er nedlag. Men det hører til et annet sykkelritt. Jeg var i området hvor dagens etappe ender, for noen år siden, i en litt annen årstid (skjønt det var midten av mars, og overraskende mye snø for årstiden). I Hussigny-Godbrange, den lille byen eller landsbyen hvor syklistene tar til venstre i det de sykler inn i den siste fjerdekategoristigningen, var det nedlagte gruver. Jeg er født på industristedet Herøya, og har vokst opp der og andre steder i Porsgrunn. Jeg er industrinostalgiker, og synes at synet av nedlagt industri er deprimerende.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Wine Atlas of Germany

For mer inngående informasjon om tysk vin, er dette den beste boken jeg her funnet. Her er det detaljerte kart over og informasjon om tyske vinområder. Men, og det er et stort MEN her. Dette er en engelsk oversettelse fra 2014 av en tysk utgave fra 2007. Det synes ikke som om den engelske utgaven er oppdatert i forhold til den tyske. Det er dumt. Tysk vinklassifisering ble, så vidt jeg har klart å finne ut, endret i 2012. I atlaset refereres det til at noen vinmarker er klassifisert som Erstes Gewächs. Men i 2012 ble det også inført Grosses Gewächs. Om jeg har forstått det rett er Grosses Gewächs omtrent som grand cru og Erstes Gewächs som permier cru i fransk klassifisering. Kartene er ikke oppdatert i forhold til dette, slik at vi ikke ser hvilke av vinmarkene som er klassifiert på hvilke av disse to nivåene. Kartene over tyske vinområder i Hugh John­son og Jancis Robinson “The World Atlas of Wine” synes å være bedre oppdatert, men er mindre detaljerte. Jeg skulle gjerne ha sett et opdatert atlas. 

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Les vins du Tour de France 2017. Innledning

Årets Tour starter i Düsseldorf i Tyskland. Det er første gangen siden 1987 at Touren er innom Tyskland. Da doping herjet sykkelsporten, også i Tyskland, sa Tyskland nei. Tysk TV sluttet å sende Tour de France. Men nå har tyskere som André Greipel, John Degenkolb, Tony Martin, og Marcel Kittel, satt sitt preg på blant annet Tour de France.

Touren starter med prolog i Düsseldorf. Da er vi nord for vingrensen, skjønt det stemmer kanskje ikke helt når klimaendringene har flyttet denne grensen nordover. Selv i Norge proudseres det nå vin. Men i Düsseldorf får vi ta en øl.

Jeg var skuffet da jeg så ruten videre fra Düsseldorf. Jeg hadde håpet at vi nå skulle kunne ta for oss tysk vin. Men rytterne skal rett fre Düsseldorf til Liege i Belgia, og det er ikke mye vin langs den etappen. Herfra skal rytterne gjennom Luxembourg, før vi kommer inn i Frankrike.

Men jeg lar meg ikke stoppe så lett. Så jeg tar litt belgisk øl og litt tysk vin til andre etappe. Luxemburgsk vin produseres stort sett langs grenseelven mot Tyskland, Mosel. Mosel er mer interessant litt lenger nede i Tyskland, så vi vil flyte med strømmen inn i Moseldalen i Tyskland under tredje etappe.

Den første virkelig interessante etappen fra et vinsynspunkt, er 7. etappe inn til Nuit St Georges i Burgund. Her er det mye god vin. 10. etappe, inn til området Bergerac, som er et utmerket vinområde som er mindre kjent enn det fortjener.  11. etappe tar oss gjennom området for Armagnac, så det blir sterkt drikke til den etappen. 16. etappe tar oss gjennom et av de viktigste områdene i Rhône, Hermitage.  Som vanlig er det vanskelig å finne vin i fjellene. Og tradisjonen tro blir det champagne til finalen i Paris.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående. Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

 

Fjelletappene er gjerne de mest spektakulære, både når det gjelder selve konkurransen, og ikke minst lanskapet som vises.

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

II vini di Giro d’Italia 2017. 21. etappe: Monza — Milano

Årets Giro avsluttes med individuell tempo inn til Milano. For alle som ikke har ambisjoner i sammendraget, er Giroen i praksis over. Her er alle for seg sev, og hjelperytterne har ingen å hjelpe. Jobben er gjort, så de skal bare komme i mål innenfor tidsgrensen. Så langt jeg har oversikt, er det ingen typiske temporyttere, av type Tony Martin eller Fabian Cancellara i årets giro, så det er neppe noen andre enn de med sammenlagtambisjoner som vil kjøre for etappeseier.

Etappen starter på  Monza-banen. Da jeg var ung, som er mye lenger siden enn jeg liker å innrømme, var jeg veldig interessert i motorsport. Den interessen har tapt seg. Men Monza er en klassiker. Før hadde den en vanlig bane, og en ovalbane med sterkt doserte svinger. En full runde inkluderte begge to. Ovalbanen brukes ikke lenger. Farten ble for stor og det ble for farlig, selv for Formel 1.

Filmen “Grand Prix” fra 1966 viser en full runde på banen slik den var.

Den fatale kræsjen som avsluttet denne filmen, skjedde på ovalbanen på Monza. Special effects har blitt bedre i løpet av de drøyt 50 årene som har gått siden 1966.

Men i dag er det sykkel. De skal sykle en full runde på banen, men ikke ovalen, før de setter kursen inn mot Milano. Etappen går jevnt nedover, så her må vi regne med at det blir stor fart. Det store spenningsmomentet er om Nairo Quintana har tilstrekkelig ledelse på den vanligvis mer temposterke Tom Dumoulin.

Tom Dumoulin må ta inn 53 sek på Quintana, 14 sek på Nibali og 10 sek på Pinot. Og han har drøyt 20 sek å gå på til Zakarin. Normalt bør det holde for Dumoulin

En rask tempo hvor det går mer ned en opp, bør favorisere Tom Dumoulin mer enn den forrige tempoetappen. Men på et tempoetappe som avslutning etter tre harde uker på sykkel, da kan man ikke bare se på hvem som “normalt” er sterkest. Da er det et spørsmål om hvem som fortsatt har krefter igjen. Men Quintana har ikke vist stor kjørestyrke på de siste etappene. Det blir en spennende avslutning.

Vi starter vinturen litt lenger øst, ca 50 km øst for dagens start, nær byen Brescia. Her finner vi en vin som passer for en finale på en Grand Tour. Her lager man Italias beste musserende vin: Franciacorta. Den første musserende vinen i området ble laget av vinmakeren Franco Ziliani hos Guido Berlucchi i 1961. De hadde lært fra champagna.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 21. etappe: Monza — Milano