Arkiv for kategorien "Media"

Ikke lenger musikk i NRKs podcasts!

Thursday, 3rd June, 2010

Av Olav Torvund - Skrevet: Thursday, June 3, 2010 - Sist endret: June 3, 2010 - Save & Share - 2 Comments

Da jeg var innom www.nrk.no/podkast/ i dag for å sjekke om et pro­gram var til­gen­ge­lig som podcast (noe det ikke var), så jeg til min for­skrek­kelse denne meldingen:

NRKs podkas­ter vil fra 1.juni ikke len­ger inn­e­holde noe musikk. Det betyr at noen pro­gram­mer som tid­li­gere ble podkas­tet ikke len­ger fin­nes her. Podkas­tene som du las­ter ned er nå enten fra pro­gram­mer som ikke har musikk, eller så har all musikk blitt redi­gert bort. Det er avta­lene NRK gjør med musikk­ret­tig­hets­ha­verne som begren­ser dette.”

I novem­ber 2008 inn­gikk NRK avtale med plate­sel­ska­per og ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­ner som til­lot podcast med inn­til 70% musikk. Siden ble det redu­sert til 50%, og nå har tyde­lig­vis denne avta­len falt bort. Det er sær­de­les synd, og vi risi­ke­rer at mange pro­gram­mer nå ikke len­ger vil være til­gjen­ge­lig i denne for­men, eller at de bare vil være til­gjen­ge­lig i en strip­pet versjon.

Jeg vet ikke noe mer om saken enn det som står i den siterte medlingen.

Av Olav Torvund - Skrevet: Friday, May 28, 2010 - Sist endret: May 28, 2010 - Save & Share - 2 Comments

Pres­sens fag­lige utvalg (PFU) har i dag truf­fet ved­tak i en sak 030/10 hvor Grim­stad Adresse­ti­dende var kla­get inn for bruk av et bilde fra Face­book. PFU kon­klu­derte i følge refe­ra­tet i bladet Jour­na­lis­ten med at dette ikke var i strid med god presse­skikk. Ved­ta­ket er ennå ikke til­gjen­ge­lig på PFUs nettsider.

Jeg synes at dette er en under­lig avgjø­relse. I følge Jour­na­lis­ten sier PFU blant annet:

PFU påpe­ker at utval­get ikke kan ta stil­ling til opp­havs­ret­ten og ret­ten til eget bilde, noe som opp­tar klagerne.”

Det er for så vidt greit at PFU tref­fer sine avgjø­rel­ser ut fra hva de mener er god presse­skikk og “Vær varsom-plakaten”. Men å se helt bort fra hva som er lov­lig og ulov­lig, slik at man kan komme til at ulov­lig bruk av bil­der er i sam­svar med god presse­skikk, det blir pro­ble­ma­tisk. Jeg ute­luk­ker ikke at det kan være i sam­svar med god presse­skikk å krenke and­res ret­tig­he­ter, men det må være i helt spe­si­elle situa­sjo­ner. Man kan ikke gjøre det i enhver nyhetssak.

Når det er sagt kan det hende at bil­led­bru­ken i dette til­fel­let var lovlig.

Foto­gra­fen har ret­tig­he­ter til sine bil­der. Noen bil­der vil ha vern som ånds­verk. Bil­der som det ikke lig­ger en til­strek­ke­lig ska­pende inn­sats bak vil være ver­net som foto­gra­fisk bilde etter åvl § 43a. I Jour­na­lis­ten omta­les bilde som et “pri­vat ferie­bilde”, og det er sann­syn­lig­vis ver­net som foto­gra­fisk bilde og ikke som foto­gra­fisk verk. Men i den aktu­elle saken er det uten betyd­ning om det reg­nes som det ene eller det annet.

Foto­gra­fen har ene­rett til å frem­stille eksemp­lar av sitt foto­grafi og å gjøre det til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Grim­stad Adresse­ti­dende har gjort begge deler. Utgangs­punk­tet er at Grim­stad Adresse­ti­dende må ha sam­tykke til å bruke bil­der de fin­ner på Face­book og andre ste­der, akku­rat som jeg må ha sam­tykke om jeg skulle ønske å benytte bil­der fra Grim­stad Adresse­ti­dende og andre kil­der. Det er de samme reg­lene som gjelder.

I visse situa­sjo­ner kan man benytte bil­der uten at det er inn­hen­tet sam­tykke. Den rele­vante bestem­mel­sen i dette til­fel­let er åvl § 23a. Den­nes første ledd lyder:

Offent­lig­gjort kunst­verk og offent­lig­gjort foto­gra­fisk verk kan gjen­gis i aviser, tids­skrif­ter og kring­kas­ting ved omtale av dags­hen­ding. Dette gjel­der like­vel ikke verk som er skapt med hen­blikk på gjen­gi­velse i aviser, tids­skrif­ter eller kring­kas­ting. Opp­havs­man­nen har krav på veder­lag med mindre det gjel­der dags­hen­ding knyt­tet til det ver­ket som gjengis.”

Bestem­mel­sen gjel­der også for foto­gra­fiske bil­der. Dette føl­ger av en hen­vis­ning fra åvl § 43a.

Det er et vil­kår at bil­det er offent­lig­gjort. Etter åvl § 8 er et verk offent­lig­gjort “når det med sam­tykke av opp­havs­man­nen er gjort til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten”.

Går vi så til § 2, tredje ledd, er det gjort til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten når:

a)    eksemp­lar av ver­ket frem­bys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til all­menn­he­ten,
b)    eksemp­lar av ver­ket vises offent­lig uten bruk av tek­niske hjelpe­mid­ler, eller
c)    ver­ket frem­fø­res offentlig.

Et av de vans­ke­lige spørs­mål i for­bin­delse med sosiale medier er når noe skal anses for å være offent­lig­gjort. Når det er gjort til­gjen­ge­lig på en måte som gjør at alle som vil kan få til­gang, som typiske twitter-meldinger (man kan begrense til­gan­gen, men det ser jeg bort fra). Men på Face­book kan man begrense til­gan­gen. Det som bare er til­gjen­ge­lig for mine “ven­ner” på Face­book er ikke nød­ven­dig­vis offent­lig­gjort. Her vil man måtte foreta en kon­kret vur­de­ring hvor man må se på hvor stor kret­sen er, hvor­dan denne per­sonen har valgt sine “ven­ner”, osv.

Jeg kjen­ner ikke detal­jene i den kon­krete saken. Men i følge Jour­na­lis­ten hadde de to vært ini­tia­tiv­ta­kere til en klage­gruppe mot det lokale kabeltv-selskapet. Hvis dette har vært orga­ni­sert som aksjo­ner flest, hvor FB-sidene er åpne for alle, da vil det etter min vur­de­ring være offent­lig­gjort. Jeg synes ikke at det kan være sær­lig tvilsomt.

At bil­det er offent­lig­gjort er et nød­ven­dig, men ikke til­strek­ke­lig kri­te­rium. For at man skal kunne gjengi bil­det må dette skje ved omtale av dags­hen­ding. At det er etab­lert en slik klage­gruppe må være en dags­hen­ding, slik at bil­det må kunne gjen­gis uten samtykke.

Utgangs­punk­tet er at det må beta­les veder­lag for slik bruk. Unn­ta­ket er hvis dags­hen­din­gen er knyt­tet til det verk som gjen­gis. Når det avdu­kes et nytt konge­por­trett, et kunst­verk blir stjå­let, det ska­per stor skan­dale, osv, da vil dette være dags­hen­gin­ger knyt­tet til ver­ket. Men en aksjons­gruppe er ingen dags­hen­ding knyt­tet til bil­det av noen per­soner, så her vil nok foto­gra­fen kunne kreve vederlag.

Ret­ten til eget bilde etter åvl § 45c er en per­son­vern­be­stem­melse mer enn en ret­tig­hets­be­stem­melse. Egent­lig hører den ikke hjemme i ånds­verk­lo­ven, men den ble med som en nisse på las­set da den gamle foto­gra­filo­ven ble opp­he­vet i 1995 og bestem­mel­sene fra denne inn­ar­bei­det i åndsverkloven.

Utgangs­punk­tet er at et bilde som avbil­der en per­son ikke kan gjen­gis eller vises offent­lig uten avbil­de­des sam­tykke. Også her er det noen unn­tak, og dem som kan være aktu­ell i dette til­felle vil være bok­stav a, som sier at bil­det kan gjen­gis når:

avbild­nin­gen har aktu­ell og all­menn interesse”

Jeg har ikke sett de aktu­elle bil­dene eller lest saken i Grim­stad Adresse­ti­dende. Det er der­for ikke mulig å vur­dere det kon­krete til­fel­let. Men det kan i alle falle argu­men­te­res for at når en per­son omta­les i en aktu­ell nyhets­sak, da har også et bilde av denne per­sonen “aktu­ell og all­menn inter­esse”, uten at jeg har sikre holde­punk­ter for å trekke noen kon­klu­sjon her.

Jeg mener at PFU må ta stil­ling til lov­lig­he­ten av bl.a. bil­led­bruk når dette er et tema i saken. Det er nok mange eksemp­ler på at noe kan være i strid med god presse­skikk selv om det er lov­lig. Men det som er ulov­lig bør i utgangs­punk­tet ikke kunne anses som god presse­skikk, selv om det kan ten­kes unn­tak fra dette. Men ut fra det som er gjen­gitt i Jour­na­lis­ten synes det som om Grim­stad Adresse­ti­dende ikke gjorde noe ulov­lig i denne saken. Men de må betale et van­lig bil­led­ho­no­rar til fotografen.

Et lite PS:

Dette er et svar til en kom­men­tar på Twit­ter fra @BeritRekve som spør:

Kvi­for kan ikkje avi­sene ta seg tid til å spørja + ev. betala for å bruka bilete. Kva gjer dei om eg rap­par frå dei?”

Jeg er helt enig i at avi­sene bør spørre og selv­føl­ge­lig betale. Men man har altså en viss rett til å bruke bil­der uten å spørre, men mot beta­ling. Reg­lene er ikke helt de samme for aviser m.m. som for andre. For det første heter det i § 23a at “offent­lig­gjort foto­gra­fisk verk kan gjen­gis i aviser, tids­skrif­ter og kring­kas­ting”. Nett­avi­ser vil være aviser. Men min blogg eller Face­book vil nok ikke være det. Bak­grun­nen er at bestem­mel­sen er ment å kunne sikre nyhets­dek­ning, og man har med det som var typiske nyhets­me­dier da bestem­mel­sen ble utformet.

For det annet er det et unn­tak (fra unn­ta­ket) som sier:

Dette gjel­der like­vel ikke verk som er skapt med hen­blikk på gjen­gi­velse i aviser, tids­skrif­ter eller kringkasting.”

Aviser m.m. kan ikke rappe bil­der fra hver­andre, selv om det er ved omtale av dagshending.

Det er noen reg­ler som til­la­ter bruk av bil­der i andre sam­men­hen­ger, men da hen­vi­ser jeg bare til min inn­fø­rings­ar­tik­kel.

Av Olav Torvund - Skrevet: Friday, May 7, 2010 - Sist endret: May 9, 2010 - Save & Share - 4 Comments

Mange er vil­lige til å gjøre nes­ten hva som helst bare for å komme på TV og få sine “15 min­utes of fame”, for eksem­pel stil­ler unge folk opp i Para­dise Hotel. Dette utnyt­tes kynisk av pro­duk­sjons­sel­ska­pene. Vert­ska­pet på Para­dise Hotel er pro­duk­sjons­sel­ska­pet Mastiff og TV3.

Mange har fått erfare at det er slan­ger i para­di­set, enten man ang­rer offent­lig mens serien går (med solid dek­ning av en tab­loid­avis som prø­ver å inn­bille sine lesere at den er en seriøs kul­tur– og debatt­avis), ikke liker å se seg selv dumme set ut, eller man ang­rer etterpå og vil ha strø­ket det man gjorde da man var ung og dum (med nye tab­loidopp­slag om hvor dum man var da man var ung).

Jeg har fått til­gang til den kon­trakt som del­ta­kerne i årets serie av Para­dise Hotel må skrive under på. Jeg røper vel ingen stor hem­me­lig­het når jeg for­tel­ler at jeg fikk den fra NRK, som ønsket kom­men­ta­rer til avta­len. I den vrim­ler det av gif­tige slanger.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Avisfinansiering gjennom “nettlisens”?

Sunday, 28th February, 2010

Av Olav Torvund - Skrevet: Sunday, February 28, 2010 - Sist endret: March 1, 2010 - Save & Share - 3 Comments

Norsk Jour­na­list­lag ønsker nett­li­sens som skal finan­siere nett­avi­ser. Selv synes de det er en god idé. Jeg deler ikke den entu­si­as­men for forslaget.

Jour­na­lis­tene kom­mer sent til fes­ten. For en yrkes­gruppe hvis jobb det er å holde seg ori­en­tert og for­midle hva som skjer i sam­fun­net blir det nes­ten pin­lig at de ikke synes å ha fått med seg at for­sla­get har vært lan­sert for lenge siden, da for å finan­siere musikk. Jour­na­lis­tene er rett og slett dår­lig ori­en­tert når de skri­ver at “musikk– og film­bran­sjen nok også ville melde seg på i kam­pen om even­tu­elle lisens­mid­ler fra nett­abon­ne­ment”. (Selv om det ikke er bran­sjen som har frem­met avgifts­for­sla­get, men hel­ler de som vil hvit­vaske sin piratsamvittighet).

Selv har jeg tid­li­gere vært kri­tisk til for­slag om bred­bånds­av­gift for å betale for musikk bl.a. fordi jeg reg­net med at nett­avi­sene ville komme til å melde seg på.

Hva Jour­na­list­la­get egent­lig mener, er ganske uklart. i Jour­na­lis­ten omta­les dette som “et for­slag om en eks­tra avgift på nett­abon­ne­ment, i form av en lisens” og litt senere omta­les det som “lisens­av­gift”. Nest­le­der i Jour­na­list­la­get Tho­mas Spence sa i Dags­nytt 18 26.02.2010 pre­si­se­rer at det er en fri­vil­lig lisens og ingen avgift, som man kan velge om man vil betale eller ikke. Fri­vil­lige “lisen­ser” har avi­sene all­tid hatt, det kal­les abon­ne­ment.

“NJs hold­ning er at medie­støtte til elek­tro­niske masse­me­dier bør avgren­ses til de mediene som fal­ler inn under medie­fri­doms­lova” skri­ver Jour­na­lis­ten. De vil ikke dele med andre, selv­opp­tatte og selv­høy­ti­de­lige som pres­sen er.

Hvis noen skulle kunne nyte godt en form for nett­av­gift bør det være de som ska­per musikk. De er tross alt offer for at andre stje­ler deres inn­hold, ikke for at de selv først gir det bort gra­tis for der­etter å ville kreve tvangs­be­ta­ling. Avi­sene er offer for sin egen for­ret­nings­mo­dell, musikk­bran­sjen er offer for at de ikke utvik­let noen noen for­ret­nings­mo­dell — i alle fall ikke før mange tog var gått.

I dag avslut­tes OL. Hvor stor sam­funns­nytte er det i at alle medier druk­ner oss i “nyhe­ter” om Pet­ter Nort­hugs siste utta­lel­ser eller man­gel på sådanne? Og er det noe mer grunn til at vi skal avgifts­fi­nan­sere Dag­bla­dets kjendis.no enn rosa fjor­tis­blog­gere? Den som vil lese slad­der og tøv tren­ger ikke len­ger de gamle medier. Når mediene brin­ger som nyhe­ter hva folk har skre­vet på sine blog­ger eller på Twit­ter, da er sva­ret at de som er inter­es­sert selv kan følge med på blog­ger og Twit­ter. De som bru­ker f.eks. Twit­ter skal ikke påleg­ges en avgift for å finan­siere de som for­tel­ler om hva de har lest på Twitter.

Jeg ser hel­ler ikke noen grunn til at vi skal påleg­ges avgift for å betale for kom­men­ta­rer fra folk som en redak­sjon av en eller annen grunn har pluk­ket ut som kom­men­ta­to­rer. Mange blog­gere har vel så inter­es­sante kom­men­ta­rer som mange aviser. Hvor­for skal de for­skjells­be­hand­les i for­hold til å få inn­tek­ter fra en nettavgift?

Net­tet har end­ret medie­bil­det. Det er en end­ring som stik­ker langt dypere enn om vi leser på papir eller på skjerm. Vi har fått direkte til­gang til nyhets­kil­dene. Vi tren­ger ikke len­ger de tra­di­sjo­nelle medier for å få infor­ma­sjon om hva som skjer. Dette skri­ves når OL går mot slut­ten. Hvis vi vil ha resul­ta­ter kan vi gå til www.vancouver2010.com. Hvis vi vil se det som skjer, da må vi følge med på TV-kanaler som har betalt dyrt for å kunne sende dette. Men avi­sene, enten det er på papir eller på nett, har ikke den plas­sen de en gang hadde i dette.

Vi ser at de som pre­sen­te­rer mest tab­loid tøv, som VG og Dag­bla­det, taper.  De som sat­ser på kva­li­tet, som Dagens Nærings­liv, Mor­gen­bla­det og Klasse­kam­pen styr­ker sin posi­sjon. Jeg tror ikke det er en form for papir­nos­talgi som gjør at disse øker. Folk er vil­lig til å betale for kva­li­tet og de vil nok være inter­es­sert i å betale for kva­li­tet på nett også. Pri­sen skrem­mer nok ikke. Men det må være enkelt og de må levere noe man ikke får gra­tis fra andre.

Per Mor­ten Hoff sa det på føl­gende måte i en twitter-kommentar:

NJ vil ha avgift på bred­bånd fordi avi­sene taper pen­ger. Hvor­for ikke avgift på PC for å opp­rett­holde skrivemaskin-produksjonen”

PS:

Arne Brenna har inter­es­sante syns­punk­ter på dette.

Av Olav Torvund - Skrevet: Friday, February 19, 2010 - Sist endret: September 6, 2010 - Save & Share - 2 Comments

Tho­mas Moen har for­els­ått en “Vær var­som pla­kat” for blog­gere, kalt Blogg­pla­ka­ten.

For meg er det uklart hva som skal være poen­get med en slik pla­kat. Den pre­sen­te­res slik:

Dette er råd og vei­led­ning for blog­gere, blogg­le­sere og annon­sø­rer for­hold til blog­ger med kom­mer­si­elle budskap.”

Tho­mas Moen for­sø­ker å gape over mye — for mye etter min vur­de­ring. Leserne tren­ger ikke noen slik pla­kat, i alle fall ikke mer enn en jeg tren­ger en slik pla­kat som avis­le­ser. Og det er uan­sett ikke den samme pla­ka­ten som blog­gerne even­tu­elt tren­ger. Annon­sø­rer er kom­mer­si­elle aktø­rer. De har å holde seg til gene­rell mar­keds­fø­rings­re­gu­le­ring, først og fremst mar­keds­fø­rings­lo­ven. Vi står til­bake med blog­gerene. Hvis noen tren­ger en slik pla­kat må det være dem.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Når djevelen frister med epler

Thursday, 28th January, 2010

Av Olav Torvund - Skrevet: Thursday, January 28, 2010 - Sist endret: January 28, 2010 - Save & Share - Leave a Comment

Å friste med lekre epler har vært et kjent knep siden tide­nes mor­gen. Steve Jobs må ha har lært et og annet fra bibel­his­to­rien. Han er en slu fris­ter og pres­sen fal­ler mer enn vil­lig for hans fristelser.

Ryk­tene begynte å gå tid­lig. Egent­lig hadde de star­tet alle­rede før for­rige lan­se­ring­s­jippo. Men de eplene som den gang ble til­budt var ikke fris­tende nok, så man ven­tet på nye epler. Vi kunne for en tid til­bake lese at Apple hadde reser­vert et lokale til den 27. januar, og i ukene som fulgte økte spe­ku­la­sjo­nene og for­vent­nin­gene. Aviser ryd­det egne eple­torg for å for­telle om hva de trodde man kunne vente.

Så kom den store dagen. Det er ikke måte på hvor ukri­tisk store deler av pres­sen hyl­ler det nye eplet. Det er noen kri­tiske røs­ter, men ikke sær­lig mange. Selv hadde jeg også for­vent­nin­ger til det nye eplet, men ble skuf­fet over det som ble pre­sen­tert. Jeg kom­mer nok til å holde meg til annen frukt inn­til videre.

Pres­sen har vel­dig lite å være stolt av i denne saken. Det er hel­dig­vis ikke ofte man ser at et sam­let presse­korps til de gra­der lar seg bruke av et stort inter­na­sjo­nalt sel­skap som skal lan­sere et nytt pro­dukt. Enhver kri­tisk sans og reflek­sjon var blåst bort. Kan­skje var tids­punk­tet sær­de­les vel­valgt fra eple­gart­ne­ren. De traff kan­skje et presse­korps i jule­gave­ab­sti­nens som bare leng­tet etter flere pak­ker og mer god­teri. Pres­sen må ha spon­set eple­pro­du­sen­ten med mil­li­ar­der i gra­tis reklame. Og det for epler som ikke en gang inn­e­hol­der vitaminer.

Det gikk dår­lig med slan­gen i para­di­set etter at han fris­tet med epler.  Dette var Her­rens straff:

Fordi du gjorde dette,
skal du være for­ban­net
fram­for alt fe og alle ville dyr.
På buken skal du krype,
og mold skal du ete alle dine dager.”

Men det gikk ikke så greit med de som lot seg friste heller:

Med svette i ansik­tet
skal du ete ditt brød,
inn­til du ven­der til­bake til jorden;”

Det må være skrem­mende per­spek­ti­ver for pres­sen: Å risi­kere at de må arbeide så de får svette i ansiktet.

Hvor lenge overlever Dagbladet?

Thursday, 21st January, 2010

Av Olav Torvund - Skrevet: Thursday, January 21, 2010 - Sist endret: January 21, 2010 - Save & Share - Leave a Comment

Anne Aas­heim går av som redak­tør i Dag­bla­det. Ingen er spe­si­elt over­ras­ket. At kul­tur– og debatt­re­dak­tør Peter Raaum sier opp sam­ti­dig er vel hel­ler ikke noen bombe.

Jeg er blant de mange lesere som har for­latt Dag­bla­det. En gang i tiden kjøpte jeg Dag­bla­det hver dag. Denne vanen kom jeg ut av da Dag­bla­det gikk over til tab­loid. Inn­hol­det var tab­lo­id­i­sert lenge før den tok de for­mat­mes­sige kon­se­kven­ser av dette. For­mat­end­rin­gen var det stø­tet som skulle til for at jeg klarte å bryte den gamle vanen.

Lenge kjøpte jeg Dag­bla­det i hel­gene. Nå gjør jeg ikke det hel­ler. Med Aften­pos­ten, Dags­avi­sen, Mor­gen­bla­det og Dagens Nærings­liv i til­legg til inter­nett, radio og TV,  har jeg mer helge­avis en jeg rek­ker å komme meg gjen­nom. Skulle jeg valgt en avis til ville det ha blitt Klasse­kam­pen eller en uten­landsk avis. Når jeg en sjel­den gang leser Dag­bla­det (eller VG) i hel­gen gir det stort sett en bekref­telse på at det er aviser jeg ikke har behov for.

For omtrent to år siden (8. desem­ber 2007) skrev jeg kom­men­ta­ren “Dumme, for­dum­mende Dag­bla­det”. Det var etter et av de sed­van­lige opp­sla­gene om at Dag­bla­det var i krise. Anne Aas­heim pro­kla­merte at avi­sen hadde skif­tet kurs og at den for­dum­mende “Du-journalistikken” var blitt borte.

Sam­ti­dig som Anne Aas­heim pro­kla­merte at Dag­bla­det hadde skif­tet kurs, var hoved­opp­sla­get at en eller annen Idol-deltaker ikke hadde gått videre. Den avi­sen som angi­ve­lig skulle ha gått bort fra den for­dum­mende “Du-journalistikken” tok det åpen­bart for gitt at alle var så inne i Idol at det var nok å oppgi for­navn, uten å for­telle oss som ikke bryr oss om Idol at dette var en Idol-deltaker.  Så over­skrif­ten var “Åste får ikke være med videre”.

Annet inter­es­sant nytt fra seriøse Dag­bla­det den gan­gen var et opp­slag om san­gen til en annen Idol-deltaker, en eller annen Kim Rune, hvor det het: “Mot kli­maks druk­ner låten i pom­pøs voka­lo­nani”. Ellers fikk vi vite at “Jon Arne Riise nek­tes å se en tit­tel­kamp i bok­sing” og at “Anders Jacob­sen hadde gle­det seg til vaf­ler.

Det er ikke for å lese slikt som dette at jeg even­tu­elt kjø­per noe som selv påstår å være en seriøs kul­tur­avis.  Jeg synes hel­ler ikke at en avis som påstår at den vil være en seriøs kul­tur­avis bør holde seg med nett­ste­det kjendis.no. Den slags kan man over­late til “Se og Hør” og “Her og Nå”.

Dag­bla­det har vært gjen­nom mange ned­skjæ­rings­run­der. Under en av de tid­li­gere ned­skjæ­rings­run­dene, jeg hus­ker ikke hvil­ken, kunne en av de som da var blant Dag­bla­dets pro­fi­lerte skri­ben­ter for­telle meg at han hadde fått til­bud om slutt­pakke. Alter­na­ti­vet var å gå over til det han kalte “Idol-redaksjonen”, som tyd­lig­vis var intern­nav­net på kul­tur­re­dak­sjo­nen. Han valgte sluttpakke.

Nå skal Dag­bla­det legge ned foto­av­de­lin­gen og de skal kutte 50 stil­lin­ger. De er åpen­bart inne i en nedad­gå­ende døds­spi­ral. Med sta­dig mindre res­sur­ser til å lage et pro­dukt som sel­ger mindre og mindre kan det bare gå en vei. Når pro­duk­tet blir enda dår­li­gere fordi man mang­ler res­sur­ser vil enda færre kjøpe det, osv.

I dag er Mor­gen­bla­det og Klasse­kam­pen sam­men med Aften­pos­ten de vik­tigste kul­tur­avi­sene (kan­skje sam­men med de større region­avi­sene). Aften­pos­ten er den ledende debatt­avi­sen og Dagens Nærings­liv er best på grav­ende jour­na­lis­tikk. Jeg leser ikke len­ger VG vel­dig ofte, men mitt inn­trykke er at de fort­satt har en sterk poli­tisk redak­sjon. Hvem som er best på Idol– og kjen­dis­jour­na­lis­tikk inter­es­se­rer meg ikke. Dag­bla­det taper på alle fronter.

På det tids­punkt jeg skri­ver dette har Dag­bla­det føl­gende seriøse kul­tur­sa­ker på topp i nettutgaven:

Res­ten domi­ne­res av ganske uve­sent­lige sports­ny­he­ter med kjen­di­svink­ling. Ikke noe av dette får meg til­bake som Dagbladet-leser.

Det blir trist den dagen Dag­bla­det dør. Men det er nok bare nos­talgi. Jeg vil vel egent­lig ikke savne avi­sen — for jeg leser den ikke likevel.

FrPs politiske styring av media og kulturen

Tuesday, 19th January, 2010

Av Olav Torvund - Skrevet: Tuesday, January 19, 2010 - Sist endret: May 9, 2010 - Save & Share - Leave a Comment

Carl I Hagen og FrP har yndet å kalle NRK for ARK. I det lig­ger åpen­bart en insi­nua­sjon om at NRK skal være poli­tisk styrt. Jeg liker bedre å vur­dere poli­ti­kere etter hva de gjør enn etter hva de sier. Og da blir det ganske åpen­bart at FrP ikke har noe i mot at poli­ti­kerne sty­rer media, de liker bare ikke at det ikke er FrP som sty­rer dem.

I 2008 ble det ved­tatt en Lov om redak­sjo­nell fri­dom i media.  Inn­stil­lin­gen i Stor­tin­get, Innst. O. nr. 36 (2007–2008), var enstem­ming om det meste. Kun saksor­fø­rer, Trine Skei Grande, tok ordet da saken ble behand­let i Odels­tin­get. Loven hadde med andre ord støtte også fra FrP.

Det føl­ger av lovens § 2 nr. 2 at den også gjel­der for kring­kas­tings­fore­tak. I § 4 annet ledd heter det:

Eiga­ren av medie­føre­ta­ket eller den som på eiga­ren sine veg­ner leier føre­ta­ket, kan ikkje instru­ere eller over­prøve redak­tø­ren i redak­sjo­nelle spørsmål,

At “lov og orden” par­tiet FrP har et svært så flek­si­belt for­hold til lov­giv­ning de selv ikke liker (som skatte­lov­giv­ning), er ikke noe nytt. Ei hel­ler at det er et prin­sipp­løst parti som gir blaf­fen i såvel tid­li­gere ved­tak som eget pro­gram hvis de fin­ner det oppor­tunt. Det burde der­for ikke over­raske at FrP gjerne vil gripe inn i bl.a. NRK.

27.02.08 tok Ulf Erik Knud­sen opp Norsk­top­pen i Stor­tin­gets spørre­time. NRK hadde beslut­tet å ta pro­gram­met av sende­pla­nen. Knud­sen stilte dette sva­ret til davæ­rende kul­tur­mi­nis­ter Trond Giske:

Vil stats­rå­den gripe inn og sikre NRKs over­grep mot tro­faste lyttere?”

Trond Giske svarte bl.a. dette (gå hit for å se hele debat­ten):

… og det har jeg altså ikke tenkt å gjøre. Det er ikke kul­tur­mi­nis­te­rens eller Stor­tin­gets ansvar å gå inn og bestemme enkelt­pro­gram­mer på NRK. Tvert imot, det er fak­tisk slik at vi har frem­met et lov­for­slag som sik­rer redak­tø­rene fri­he­ten til å bestemme slike ting, uav­hen­gig av eierne.”

Han siterte også fra bud­sjett­inn­stil­lin­gen for 2008:

«Komi­te­ens med­lem­mer fra Frem­skritts­par­tiet, Ulf Erik Knud­sen og Karin S. Wold­seth, er av den opp­fat­ning at kul­tur er et begrep som uttryk­ker de ver­dier og kva­li­te­ter som enkelt­men­nes­ker til­leg­ger høy egen­verdi. Disse med­lem­mer vil påpeke at det som er god kul­tur for en, slett ikke tren­ger å være god kul­tur for en annen. Av den grunn mener disse med­lem­mer at kul­tu­ren i utgangs­punk­tet skal være fri og uav­hen­gig av poli­tisk sty­ring, og at den må være basert på fri­vil­lig­het og per­son­lig enga­sje­ment. Disse med­lem­mer er av den opp­fat­ning at poli­ti­ker­styrte kul­tur­go­der ødeleg­ger kul­tu­rens vesen og frem­mer ens­ret­ting. Man har sett eksemp­ler på dette i andre land, blant annet i kom­mu­nist­ti­den i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.»

Senere i debat­ten sa Trond Giske bl.a. dette:

Det kan godt være at vi poli­ti­kere også har klare menin­ger om hvilke pro­gram­mer vi liker eller ikke liker på NRK. Jeg er glad i å se på Frokost-TV på NRK, og det blir nå ned­lagt. Jeg kan jo ha mine menin­ger om det, men som kul­tur­mi­nis­ter eller poli­ti­ker kom­mer jeg ikke til å enga­sjere meg i de for­melle sys­te­mene for å prøve å påvirke NRK til å gjøre andre valg.”

Trond Gis­kes avslut­nings­inn­legg for­tje­ner å bli gjen­gitt i sin helhet:

For å svare i et språk som repre­sen­tan­ten helt sik­kert forstår:

Født i NRK i 1973
Et pro­gram som ganske raskt ble en suk­sess
Norsk musikk slet i en hard vir­ke­lig­het
Et pro­gram med sjel gav den en mulig­het
Norsk­top­pen var dets navn

En poli­ti­ker må passe nøye på
Vi kan ikke styre alt på NRK
Til å velge ut hva folk ser og hører
Fins det andre folk — de heter redak­tø­rer
Norsk­top­pen gir de navn

NRK må være ubun­det og fri
Pro­gram­på­legg blir svært beten­ke­lig
Våre førin­ger skal være gene­relle
Bred detalj­sty­ring er ei det ide­elle
Norsk­top­pen var dets navn”

FrP gir seg ikke der. En ny kul­tur­po­li­tisk tals­mann, Ib Thom­sen, skal vise at også han er en prin­sipp­løs små­tings­re­pre­sen­tant.  Nå i 2010 var det først “Drømme­ha­gen” som skulle opp i Stor­tin­get. NRK hadde tatt seg den ufor­skam­mede fri­het å flytte pro­gram­met til en annen kanal og en annen sende­tid. Hel­dig­vis vil kul­tur­mi­nis­te­ren hel­ler ikke denne gang gripe inn.

Nå vil den samme Ib Thom­sen,  nå alli­ert med parti­le­der Siv Jen­sen, blande seg inn i hvilke bøker som skal og ikke skal kjø­pes inn under stat­lige inn­kjøps­ord­nin­ger. Uten å ha lest boken går de sterkt ut og kre­ver at Anni­ken Huit­feldts bok om Gro Har­lem Brundt­land må nul­les fra inn­kjøps­ord­nin­gen. Det de i rea­li­te­ten sier at bøker med et (mulig) poli­tisk inn­hold som FrP ikke liker ikke må kjø­pes inn. Når det gjel­der inn­kjøps­ord­nin­gen hen­vi­ser jeg til Eirik Newths omtale av denne saken på hans blogg.

Hadde de enda rea­gert etter å ha lest boken kunne man kan­skje ha trodd at Anni­ken Huit­feldt har et lit­te­rært talent. Det er ikke mange for­unt å få sine bøker tatt opp i Stor­tin­get (kom­mer dette til Stor­tin­get må det bli sette­stats­råd for det spørs­må­let) som eksem­pel på hvor for­fer­de­lige ting som får stats­støtte. I far­ten kom­mer jeg bare på Jan Erik Vold og Arild Nyquist som har fått en slik ære. Ingen talent­løs rim­smed kla­rer å erte folk grun­dig nok til å bli tatt opp i Stortinget.

Av Olav Torvund - Skrevet: Tuesday, January 19, 2010 - Sist endret: January 19, 2010 - Save & Share - Leave a Comment

Et eller annet sted i NRK TV sit­ter det noen som må ha som sin opp­gave å ødelegge musikk. Jeg ten­ker ikke på de som vel­ger musikk i musikk­pro­gram­mer, men om de som vel­ger kjenningsmelodier.

“Norge rundt” har siden star­ten i 1976 brukt Edvard Griegs “Norsk dans no 2″ som kjen­nings­me­lodi. Av en eller annen grunn valgte man en ekkel, syn­te­tisk ver­sjon. Nå har man pus­set opp kjen­nings­me­lo­dien. Den har blitt “vampi­fi­sert” med fløyte (syn­te­tisk?) som får den til å låte litt mer irsk! Jeg er glad i irsk (og norsk) folke­mu­sikk, og har ikke noe i mot Vamp. Men dette er Norsk dans, det er musikk av Edvard Grieg og den bru­kes som kjen­nings­me­lodi i et pro­gram som heter Norge rundt. Er det i noen sam­men­heng det er menings­løst å få musik­ken til å klinge irsk, så er det her.

NRK Sport har skif­tet kjen­nings­me­lodi for sine sports­sen­din­ger i vin­ter­se­son­gen. Jokke og Valen­ti­ner­nes “Her kom­mer vin­tern” har for­svun­net. Den var en helt utmer­ket kjen­ning, selv om de kut­tet før san­gen kom til “ende­lig fred å få”. Nå har de i ste­det valgt et utdrag av Snø­fnug­gene fra Tchai­kovs­kijs “Nøtte­knek­ke­ren”. Det er også i utgangs­punk­tet et godt valg. Men hvor­for må TV-sportsidioter lage en for­fer­de­lig dunk-dunk ver­sjon av denne melodien?

Tåler ikke NRK TV musikk uten at den ødelegges?

Store norske og Wikipedia — et eksempel

Monday, 18th January, 2010

Av Olav Torvund - Skrevet: Monday, January 18, 2010 - Sist endret: January 18, 2010 - Save & Share - 20 Comments

Store norsk lek­si­kon er nok en gang i krise. De utkon­kur­re­res først og fremst av Wiki­pe­dia, men sik­kert også av andre nettjenester.

Wiki­pe­dia er utmer­ket til sitt bruk. Men jeg ønsker også et kva­li­tets­sik­ret inn­hold på net­tet. Jeg er også litt spent på hvor lenge dug­nads­ån­den hol­der. Fra andre pro­sjek­ter ser man at entu­si­as­men har en tendens til å avta når det blir “busi­ness as usual” og ikke len­ger er nytt og spen­nende — i alle fall så lenge man ikke gjør noe som en selv har direkte nytte av.

For tiden arbei­der jeg med en full­sten­dig gjen­nom­gang og revi­sjon av min “Opp­havs­rett — en intro­duk­sjon”. Jeg bru­ker som et illustr­sjons­ek­sem­pel Sigrid Und­sets verk Kris­tin Lav­ran­dat­ter. På nett vil man gjerne lenke til utfyl­lende infor­ma­sjon, og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld skulle lenke til Store norske i ste­det for til Wiki­pe­dia.

For meg ble det en liten ansku­el­ses­un­der­vis­ning i ulik­he­ter på det bok­ba­serte og det nett­ba­serte, og viser at Store norske har en lang vei å gå om de skal klare å hevde seg på net­tet. Det første jeg mer­ket meg var at Store norske ikke kom opp på første side da jeg goog­let Kris­tin Lav­rans­dat­ter. Det gjorde selv­føl­ge­lig Wiki­pe­dia.

Artik­ke­len i Store norske er kva­li­tets­sik­ret. Men den er kort, tørr og lek­si­kalsk. Et tra­di­sjo­nelt kon­ver­sa­sjons­lek­si­kon skulle inn­e­holde litt om alt. Selv om papir­ut­ga­ven av Store norske kom i 16 tykke bind, blir det ikke plass til mye om hvert tema. Det er neppe mange, om noen som ønsker at opp­slags­ar­tik­ke­len om akku­rat det de måtte være inter­es­sert i skal være så kort og så knapp i for­men. Men de fær­rest ville kjøpe et lek­si­kon i 150 bind, og da måtte det bli som det ble. Den lek­si­kalske for­men er først og fremst er resul­tat av plass­man­gel i papirleksikon.

Artik­ke­len er pre­get av å være skre­vet for papir­ut­ga­ven. Den inn­e­hol­der ingen len­ker til annet stoff om dette. Det er ikke en gang en lenke til artik­ke­len om Sigrid Und­set, eller for den saks skyld til Liv Ull­manns film basert på roma­nen. Den har en liste over anbe­falt lit­te­ra­tur. Her lis­tes tre bøker, den nyeste fra 1997.

På net­tet har man ikke man­gel på plass og kan skrive litt mer om hvert enkelt tema. Og man kan ikke minst gjøre inn­hol­det mer dyna­misk med len­ker m.m. Kort sagt gir omta­len i Wiki­pe­dia mye mer.

Store norske er kva­li­tets­sik­ret. Men hva betyr egent­lig det? (Ikke noe galt om de som skri­ver i Store norske her, jeg har selv skre­vet flere artik­ler i ver­ket.) Når jeg skri­ver om juri­diske emner, da går jeg selv­føl­ge­lig ikke til Wiki­pe­dia. Men jeg går hel­ler ikke til SNL. Det er mitt fag og jeg går til pri­mær­kil­der og den ordent­lige fag­lit­te­ra­tu­ren. Men nev­ner jeg en bok som et litt til­fel­dig valgt eksem­pel på et verk som fin­nes i flere ver­sjo­ner (roman, film, scene­ver­sjon m.m.), da er Wiki­pe­dia godt nok for for­må­let. På samme måte antar jeg at lit­te­ra­tur­vi­tere ikke går til Wiki­pe­dia når de skal skrive om Kris­tin Lav­rans­dat­ter, men kan­skje går de dit for litt infor­ma­sjon om et retts­lig spørs­mål som ikke er sen­tralt i deres fremstilling.

Dette er bare ett eksem­pel. Kan­skje var jeg uhel­dig. Men det ble for meg en illust­ra­sjon på at Store norske må satse vel­dig mye om det skal klare seg på nett. De fleste, kan­skje alle (og helt sik­kert mine egne) artik­ler må skri­ves om for å til­pas­ses nett­for­ma­tet. De må fri­gjø­res fra for­mat­be­grens­nin­gen og inn­hol­det må gjø­res mye rikere. Hvis dette skal gjø­res og man skal opp­rett­holde kva­li­tets­sik­ring som består i at disse skri­ves eller gjen­nom­gås av fag­folk mot beta­ling, da blir det en kjempe­in­ves­te­ring. Det er en inves­te­ring jeg tvi­ler på at noen er vil­lige til å ta.

Man må også spørre om de tra­di­sjo­nelle kon­ver­sa­sjons­lek­sika er dinorau­rer som har hatt sin tid. Tid­li­gere kunne dis­ku­sjo­ner rundt mid­dags­bor­det avslut­tes ved at man hen­tet fram lek­si­ko­net. Man fikk hjelp til skole­opp­ga­ver, til løsing av kryss­ord og quiz, osv. Nå er net­tet så mye mer effek­tivt, enten man ønsker korte defi­ni­sjo­ner eller mer omfat­tende artik­ler skre­vet av fag­folk. Selv om det gjør litt vondt å si det, så tror jeg Store norske lek­si­kon til­hø­rer his­to­rien. Nye mil­lio­ner vil være å bære havre til om ikke en død, så i alle fall en døende hest.

Det ble lenke til Wiki­pe­dia i det jeg skri­ver. Og jeg tvi­ler på at jeg vil bruke tid på å lete i Store norske neste gang jeg skal ha en til­sva­rende referanse.