Category Archives: Musikk

Musikkplagiat

Led Zeppelin har blitt saksøkt med påstand om at deres store hit “Stairway to Heaven” er et plagiat av gruppens “Spirits” låt Taurus. Medier melder at de har tapt første runde. Men om vi skal tro Bloomberg Business Week er det en sannhet med betydelige modifikasjoner. De har tapt noen innledende, prosessuelle forpostfektninger. Saksøker, arvingene etter gitaristen i Spirit, med kunstnernavnet Randy California har anlagt sak i Pensylvania, mens Led Zeppelins advokater mener at saken bør gå i California (nei, det har ikke noe å gjøre med navnet Randy California). Så langt har dommeren i Pensylvania sagt at saken kan gå i Pensylvania, men realitetsbehandlingen har ikke startet.

Jeg diskuterte dette med Harald Fossberg og Siss Vik i NRK P2 Kulturhuset torsdag 23. oktober. Sendingen er tilgjengelig her. Dette er noe jeg gravde fram før programmet, og som jeg har valgt å skrive ut her etter programmet. Det er så mye man ikke får plass til i et slikt programinnslag.

Vi kan starte med å presentere Spirits “Taurus”.

Og vi må selvsagt også ha med “Stairway to Heaven”.

Continue reading Musikkplagiat

Print Friendly

Stjernekamp

Jeg liker program hvor dyktige folk utfordres til å tøye og overskride sine grenser med utgangspunkt i noe de egentlig behersker. “Stjernekamp” er et slikt program, som jeg gjør hva jeg kan for ikke å gå glipp av. Amatører kan ofte det de kan like godt som proffer. Men proffene kan så utrolig mye mer, og kan håndtere utfordringer som ville ha sendt amatører rett i dørken. I “Stjernekamp” får artistene vise om de virkelig er proffe eller ikke. Opplegget med god coaching som bidrar til at artistene får hjelp til å gå inn i sjangere de i utgangspunktet ikke føler seg hjemme i, og direkte sending som gir programmet nerve, tiltaler meg.

Jeg liker blandingen av veletablerte artister som med en viss rett kan kalles stjerner, og dyktige, men relativt ukjente artister som får en sjanse til å vise hva de er gode for foran et stort publikum i beste sendetid. Da jeg så listen over de som skulle delta i årets sesong, var min umiddelbare reaksjon at nå måtte de grave ganske dypt i skuffen. Men jeg tok feil. Det er noen av de ukjente som virkelig har stått fram som stjerner i programmet. Jeg synes til nå at castingen til programmet har vært meget god.

Continue reading Stjernekamp

Print Friendly

Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Man kan lese mye merkelig når media beveger seg inn på opphavsrett og lignende områder. Dessverre er journalister ofte sørgelig uvitende om dette, og resultatet blir deretter. Det er litt for mye “pytt, pytt, ere så nøye a?” holdning. NRK melder at “The Beatles slipper nye låter”. Overskriften er misvisende. Det er plateselskapet Apple som slipper eldre innspillinger som ikke tidligere har vært utgitt. Verken låtene eller innspillingene er nye. Men riktig tøvete blir det når de skriver at plateselskapene gir ut innspillingene for å unngå opphavsretten.

Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. For musikk hvor John Lennon alene er opphavsmann, betyr det at den varer ut 2050, og er fri fra 1. januar 2051. George Harrisons musikk er fri fra 1. januar 2072. Om vi forutsetter at Paul McCartney overlever kommende nyttår, så vil hans musikk være vernet minst fram til 1. januar 2085. Skjønt i det direktivet som vernetiden er basert på, heter det at den varer 70 år etter opphavsmannens død, mens man i norsk rett har knyttet dette til utløpet av året. Så opphavsretten til John Lennons verk kan i alle fall ikke løpe ut før 8. desember 2050.

Når det gjelder rettighetene til selve innspillingen, som er noe annet enn opphavsrett, har regelen inntil nylig vært at de er vernet i 50 år etter utløpet av det år innspillingene fant sted. Det samme gjelder utøvende kunstneres rettigheter (som i praksis gjerne er overdratt til plateselskapene). Innspillinger gjort i 1962 eller tidligere ble i utgangspunktet fri fra 1. januar 2013. Hvis innspillingene ble offentliggjort innen utløpet av denne 50-års fristen, løp det en ny frist, slik at de ikke ble fri før 50 år etter utløpet av utgivelsesåret.

Continue reading Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Print Friendly

Når reklamemusikk ligner på en ikke særlig original hitlåt

“Inspirasjon eller imitasjon?” spør NRK P3, og følger opp med spørsmålet “Hvor går grensa når man lager reklamemusikk som likner mistenkelig på en kjent hitlåt?” Den konkrete foranledningen er at Volkswagen har fått laget musikk til reklamefilmer som ligner på The Black Keys’ “Lonely Boy”.

Dette er “Lonley Boy”.

Reklamefilmene kan du finne her.

Continue reading Når reklamemusikk ligner på en ikke særlig original hitlåt

Print Friendly

Den VIKTIGE europeiske musikkfinalen

Fredag 11. mai 2012 vant 17 år gamle Eivind Holtsmark Ringstad finalen i Eurovision Young Musicians. Du kan se finalen her. Vi tar også med dette portrettet av Eivind Holtsmark Ringstad “Morgendagens finalist”.

Både før og etter denne finalen blir vi tutet ørene fulle med “Melodi Grand Prix”, som om det er viktig. Det er visst ikke grenser for mye mye ressurser som kan brukes og hvor mange programmer som kan sendes for å presentere et antall musikalske døgnfluer som stort sett vil være glemt før konkurransen er slutt. Det er mye staffasje og effekter, men veldig lite substans. Da NRK sendte finalen i Eurovision Young Musicians avbrøt de sendingen for å gi plass til Kveldsnytt. Når sirkuset “Melodi Grand Prix” går av stabelen settes alt annet til side, uansett hvor forsinket sendingen måtte være.

Continue reading Den VIKTIGE europeiske musikkfinalen

Print Friendly

Opera uten musikk?

“Storslagen romopera” lyder en overskrift i dagens utgave av Aftenposten (foreløpig kun på papir). Det er en anmeldelse av et dataspill. Jeg er ikke så opptatt av dataspill, så slike anmeldelser leser jeg vanligvis ikke. Men musikk interesserer meg. Derfor leste jeg denne for å se hva som kunne få et dataspill til å gjøre seg fortjent til å bli kalt en opera. Det sto ikke ett ord om musikk i anmeldelsen. Jeg måtte lese den en gang til for å forsikre meg om at jeg hadde lest rett. Men fortsatt intet om musikken.

Dette er meningsløst tøv. Det er musikken som gjør et drama til en opera. Så jeg la ut en kommentar på Twitter om hvor jeg lurte på hva slags tøv dette var. Jeg fikk svar på tiltale. “Romopera” eller “Space opera” har ikke noe med musikk å gjøre, sa en som antageligvis kjenner sjangeren bedre enn hva jeg gjør. Star Wars” nevnes som eksempel på en “romopera”“Romopera” kommer fra “såpeopera”, som heller ikke har noe med opera å gjøre. En hevdet at opera er et etablert begrep, også uten musikk. Både “såpe-” og “romopera” skulle angivelig dele mange kjennetegn på opera, også uten musikk. Opera skal være noe storslått, dramatisk og konfliktfylt. “Romopera” har slektskap med de mer dramatiske og pompøse operaene, og har plot- og karaktermessig mye til felles med opera. Musikk er tydeligvis ikke nødvendig for å gjøre noe til en opera.

Continue reading Opera uten musikk?

Print Friendly

R.I.P Bert Jansch

Den engelske gitarlegenden Bert Jansch døde av kreft natt til onsdag 5. oktober, 67 år gammel. Dermed er et stort og viktig kapittel i den akkustiske gitarens utvikling lukket.

Bert Jansch var født i Glasgow i Skotland. Han ble beskrevet som en sky og innesluttet ungdom med et enormt gitartalent (og med godt drag på damene, som var tiltrukket av denne tause og mystiske personen). Han var inspirert av amerikanske bluesgitarister, men utviklet en unik britisk stil. Bert Jansch spilte melodisk og rytmisk, men i liten grad akkorder i vanlig forstand.

Hans første LP, med den enkle tittelen “Bert Jansch” ble spilt inn på en Revox A77 på et kjøkken i 1965, er en klassiker og et ganske ettertraktet samlerobjekt. Hans versjon av Davey Grahams “Angie” er et av sporene på denne platen, og den har virkelig blitt en klassiker. Den var svenneprøven for fingerspillsgitarister (Martin Carthy har sagt at Bert Jansch spilte den helt feil, men slikt bryr vi oss ikke om). Hør på Bert Jansch første plate, og  prøv å tenke deg tilbake til musikkscenen i 1965. Den var en revolusjon.

Continue reading R.I.P Bert Jansch

Print Friendly

Gi Operaen til operaen

NRKs musikkanmelder Ragnhild Veire hadde lørdag 2. april en utmerket radioblogg, “Noe for alle alltid — i Operaen?”, hvor hun pekte på at det spilles for lite opera og ballett i vårt nye operabygg. Det er ikke vanskelig å være enig i dette. Når kulturminister Anniken Huitfeldt svarer at Operaen er et kulturhus for folket, er det grunn til alvorlig bekymring. Har vi en kulturminister som ikke har forstått at opera er noe annet enn et bygg?

Continue reading Gi Operaen til operaen

Print Friendly

Opphavsrett på 1. april

“Fant Alexander Rybaks «Fairytale» på 75 år gammelt musikkopptak” kan NRK Nordland melde i dag, 1.4.2011. I ingressen kan vi lese:

“På en umerket voksrull med gamle viseslåtter fra 1936 fant en lydtekniker ved Nasjonalbiblioteket en gammel viseslått som ligner mistenkelig på MGP-vinneren «Fairytale».”

Det skal ha vært produksjonskoordinator Thomas Bårdsen som skal ha kommet over dette på en umerket voksrull ved Najonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Per Sudnes mener det er trist hvis det stemmer. Det som å blitt tatt i juks i idretten og man kan miste gullet. NRK hevder å ha vært i kontakt med den islandske grand prix komiteen, som vurderer å legge inn protest. Alexander Rybak avviser plagiatbeskyldningene og sier på sin side at det heller er den gamle slåtten som er et plagiat av hans “Fairytale”. Sannsynligvis har Alexander Rybak helt rett. For det meste taler for at det “gamle” opptaket er fra 2011, ikke fra 1936.

Men hva hvis det hadde vært sant? Dette blir en slags kontrafaktisk opphavsrettsanalyse.

Continue reading Opphavsrett på 1. april

Print Friendly

Klagesang fra en myk sofa – Jan Arild Snoen hører opera

Jan Arild Snoen har vært på opera, og skriver i Minerva at opera er best i stua. Han står selvsagt fritt til å mene hva han vil. At han ikke blir fascinert av opera er en ærlig sak. Men smak og behag både kan og bør diskuteres, selv om alle suverent kan avgjøre hva de selv liker og ikke liker.

Snoen berømmer operaens tekstingssystem, selv om det konfronterer ham med det han ikke liker: Teksten. Han misliker tydeligvis også at den gjentas. Man får inntrykk av at Jan Arild Snoen har gått til operaen for å oppleve tekstteater med musikk til, ispedd noen flotte arier. Da må det gå galt.

Continue reading Klagesang fra en myk sofa – Jan Arild Snoen hører opera

Print Friendly