Category Archives: Musikk

Den VIKTIGE europeiske musikkfinalen

Fredag 11. mai 2012 vant 17 år gamle Eivind Holtsmark Ringstad finalen i Eurovision Young Musicians. Du kan se finalen her. Vi tar også med dette portrettet av Eivind Holtsmark Ringstad “Morgendagens finalist”.

Både før og etter denne finalen blir vi tutet ørene fulle med “Melodi Grand Prix”, som om det er viktig. Det er visst ikke grenser for mye mye ressurser som kan brukes og hvor mange programmer som kan sendes for å presentere et antall musikalske døgnfluer som stort sett vil være glemt før konkurransen er slutt. Det er mye staffasje og effekter, men veldig lite substans. Da NRK sendte finalen i Eurovision Young Musicians avbrøt de sendingen for å gi plass til Kveldsnytt. Når sirkuset “Melodi Grand Prix” går av stabelen settes alt annet til side, uansett hvor forsinket sendingen måtte være.

Continue reading Den VIKTIGE europeiske musikkfinalen

Opera uten musikk?

“Storslagen romopera” lyder en overskrift i dagens utgave av Aftenposten (foreløpig kun på papir). Det er en anmeldelse av et dataspill. Jeg er ikke så opptatt av dataspill, så slike anmeldelser leser jeg vanligvis ikke. Men musikk interesserer meg. Derfor leste jeg denne for å se hva som kunne få et dataspill til å gjøre seg fortjent til å bli kalt en opera. Det sto ikke ett ord om musikk i anmeldelsen. Jeg måtte lese den en gang til for å forsikre meg om at jeg hadde lest rett. Men fortsatt intet om musikken.

Dette er meningsløst tøv. Det er musikken som gjør et drama til en opera. Så jeg la ut en kommentar på Twitter om hvor jeg lurte på hva slags tøv dette var. Jeg fikk svar på tiltale. “Romopera” eller “Space opera” har ikke noe med musikk å gjøre, sa en som antageligvis kjenner sjangeren bedre enn hva jeg gjør. Star Wars” nevnes som eksempel på en “romopera”“Romopera” kommer fra “såpeopera”, som heller ikke har noe med opera å gjøre. En hevdet at opera er et etablert begrep, også uten musikk. Både “såpe-” og “romopera” skulle angivelig dele mange kjennetegn på opera, også uten musikk. Opera skal være noe storslått, dramatisk og konfliktfylt. “Romopera” har slektskap med de mer dramatiske og pompøse operaene, og har plot- og karaktermessig mye til felles med opera. Musikk er tydeligvis ikke nødvendig for å gjøre noe til en opera.

Continue reading Opera uten musikk?

R.I.P Bert Jansch

Den engelske gitarlegenden Bert Jansch døde av kreft natt til onsdag 5. oktober, 67 år gammel. Dermed er et stort og viktig kapittel i den akkustiske gitarens utvikling lukket.

Bert Jansch var født i Glasgow i Skotland. Han ble beskrevet som en sky og innesluttet ungdom med et enormt gitartalent (og med godt drag på damene, som var tiltrukket av denne tause og mystiske personen). Han var inspirert av amerikanske bluesgitarister, men utviklet en unik britisk stil. Bert Jansch spilte melodisk og rytmisk, men i liten grad akkorder i vanlig forstand.

Hans første LP, med den enkle tittelen “Bert Jansch” ble spilt inn på en Revox A77 på et kjøkken i 1965, er en klassiker og et ganske ettertraktet samlerobjekt. Hans versjon av Davey Grahams “Angie” er et av sporene på denne platen, og den har virkelig blitt en klassiker. Den var svenneprøven for fingerspillsgitarister (Martin Carthy har sagt at Bert Jansch spilte den helt feil, men slikt bryr vi oss ikke om). Hør på Bert Jansch første plate, og  prøv å tenke deg tilbake til musikkscenen i 1965. Den var en revolusjon.

Continue reading R.I.P Bert Jansch

Gi Operaen til operaen

NRKs musikkanmelder Ragnhild Veire hadde lørdag 2. april en utmerket radioblogg, “Noe for alle alltid — i Operaen?”, hvor hun pekte på at det spilles for lite opera og ballett i vårt nye operabygg. Det er ikke vanskelig å være enig i dette. Når kulturminister Anniken Huitfeldt svarer at Operaen er et kulturhus for folket, er det grunn til alvorlig bekymring. Har vi en kulturminister som ikke har forstått at opera er noe annet enn et bygg?

Continue reading Gi Operaen til operaen

Opphavsrett på 1. april

“Fant Alexander Rybaks «Fairytale» på 75 år gammelt musikkopptak” kan NRK Nordland melde i dag, 1.4.2011. I ingressen kan vi lese:

“På en umerket voksrull med gamle viseslåtter fra 1936 fant en lydtekniker ved Nasjonalbiblioteket en gammel viseslått som ligner mistenkelig på MGP-vinneren «Fairytale».”

Det skal ha vært produksjonskoordinator Thomas Bårdsen som skal ha kommet over dette på en umerket voksrull ved Najonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Per Sudnes mener det er trist hvis det stemmer. Det som å blitt tatt i juks i idretten og man kan miste gullet. NRK hevder å ha vært i kontakt med den islandske grand prix komiteen, som vurderer å legge inn protest. Alexander Rybak avviser plagiatbeskyldningene og sier på sin side at det heller er den gamle slåtten som er et plagiat av hans “Fairytale”. Sannsynligvis har Alexander Rybak helt rett. For det meste taler for at det “gamle” opptaket er fra 2011, ikke fra 1936.

Men hva hvis det hadde vært sant? Dette blir en slags kontrafaktisk opphavsrettsanalyse.

Continue reading Opphavsrett på 1. april

Klagesang fra en myk sofa – Jan Arild Snoen hører opera

Jan Arild Snoen har vært på opera, og skriver i Minerva at opera er best i stua. Han står selvsagt fritt til å mene hva han vil. At han ikke blir fascinert av opera er en ærlig sak. Men smak og behag både kan og bør diskuteres, selv om alle suverent kan avgjøre hva de selv liker og ikke liker.

Snoen berømmer operaens tekstingssystem, selv om det konfronterer ham med det han ikke liker: Teksten. Han misliker tydeligvis også at den gjentas. Man får inntrykk av at Jan Arild Snoen har gått til operaen for å oppleve tekstteater med musikk til, ispedd noen flotte arier. Da må det gå galt.

Continue reading Klagesang fra en myk sofa – Jan Arild Snoen hører opera

Lytte til “klassisk” musikk 2 – opera del 1.

Opera blir stadig mer populært. Vårt nye, flotte operabygg i Oslo har bidratt til en sterkt økende interesse i Norge, men vi er her i en internasjonal trend. I denne første delen om opera tar jeg for meg oversikter over operahistorien. Jeg skal komme tilbake til enkelte komponister og enkeltoperaer.

Det er mange fordommer mot opera, og jeg har hatt mange av dem: Hylende damer med hjelm på hodet som får glass til å knuses, usannsynlig fjollete historier, osv. Mitt standardspørsmål til folk som målbærer slike fordommer mot opera er om de har sett en opera — og da mener jeg om de har sett en opera live. De fleste har ikke det, og mitt svar er da at de ikke har noe grunnlag for å mene noe om dette, akkurat som jeg selv ikke hadde noe grunnlag for mine meninger da jeg var bærer av slike fordommer.

Continue reading Lytte til “klassisk” musikk 2 – opera del 1.

Veiledninger i å lytte til “klassisk” musikk 1 – Musikkhistoriske oversikter

Det er fullt mulig å nyte vakre klanger og fine melodier i musikken, akkurat som man kan nyte fine farger og motiver i billedkunsten. Vi kan like et byggverk eller ikke, uten å kunne noe om arkitektur. Det er fullt mulig å nyte alt dette uten å ha kunnskaper om historie, strukturer og teknikaliteter. Om man synes at man ikke kan så mye om dette, så skal ikke det hindre en i å nyte musikk, billedkunst, osv.

Men den som har kunnskap og innsikt har et langt større utbytte. Man kan forstå og oppleve dybden der det er en dybde — og gjennomskue tomheten der det ikke er noe under den glaserte overflaten. Den som kan noe om arkitektur forstår forstår byggets konstruksjon, han ser ikke bare overflaten. Slik er det selvfølgelig også med musikk. Men om man ønsker å bli guidet inn i og gjennom den “klassiske” musikken, er det ikke så lett å finne gode veivisere.

Continue reading Veiledninger i å lytte til “klassisk” musikk 1 – Musikkhistoriske oversikter

Julemusikk

Det er ikke neste sommer, men i julen vi synger gamle sanger om igjen. Jul er tradisjon. Jeg henter fram gammel julepynt og gamle juleplater. Men en tradisjon skal hele tiden fornyes, så det blir noen nye juleplater (og litt ny julepynt) hvert år.

Den tradisjonelle julemusikken er enkel og er spilt inn mange ganger. Derfor er den så vanskelig. Den finnes i et utall av innspillinger. Det er et stort marked og mange vil ha sin bit av dette. Platekompaniet hadde 383 juleplater på sine nettsider sist jeg sjekket. Det er ikke lett å lage en ny og interessant innspilling av “Glade Jul” eller “Little Drummer Boy”. Enten må man gjøre det bedre enn det er gjort før, eller man må finne på nytt. Men det meste blir “me too” innspillinger.  Jeg er ærlig talt ikke så veldig interessert i å høre Christer Sjögren eller Kurt Nilsen synge disse sangene (jada, de er begge ute med juleplate i år). Noen nye sanger blir juleklassikere, men de fleste blir fort glemt. Det er de gamle sangene som synges om igjen.

Den som spiller inn “O helga natt” må finne seg i å bli målt mot Jussi Björling og det er ikke mange som tåler den sammenligningen. Det er vanskelig å “forbedre” denne musikken, enten man forsøker seg med bass og trommer i en rockete versjon, eller man har stort orkester og en flott opersanger. De fleste feiler. Popsangere faller nesten uten unntak rett gjennom når de forsøker seg på det tradisjonelle repertoaret. Men man kan selvfølgelig gjøre det på en helt annen måte, som The Source, som har spilt den inn for solo tuba. Man kan like en så spesiell versjon eller la det være. Men den blir i alle fall ikke målt mot Jussi Björling. Continue reading Julemusikk

Elizabeth Cotton — den søteste historien om hvordan en musiker ble oppdaget?

Noen fortellinger er slik at hvis noen hadde diktet dem opp ville man ha avfeid dem med klar beskjed om at får være grenser for hva slags eventyr man kan servere. Historien om hvordan Elizabeth Cotton ble oppdaget og trukket fram i rampelyset er en slik historie. Det er mange histrorier om musikere som har blitt oppdaget på gaten, på særdeles tvilsomme spillesteder, osv. Men jeg synes Elizabeth Cottons historie overgår det meste.

Men vi kan starte på 1960-tallet. For de av oss som strevde med å lære oss fingerspill på gitar på slutten av 60- og begynnelsen på 70-tallet var “Freight Train” en svenneprøve. Klarte vi den var vi vel ikke akkurat mestre, men slett ikke så dårlige. Dette er den mest kjente av sangene til Elizabeth Cotton. Det var en innspilling med gruppen Peter, Paul & Mary som virkelig gjorde den kjent for et større publikum, men den hadde en historie forut for dette som jeg skal komme tilbake til. Det var forøvrig de som også gjorde Bob Dylans “Blowing in the Wind” kjent før Bob Dylan selv hadde nådd ut til et større publikum. “Freight Train” ble tatt inn i mange gitarbøker, og  jeg tror også den er med i “Lillebjørns gitarbok” (jeg har gitt bort mitt eksemplar av den boken, så jeg får ikke sjekket det). I alle fall var vi mange som spilte “Freight Train” — mer eller mindre godt.

Continue reading Elizabeth Cotton — den søteste historien om hvordan en musiker ble oppdaget?