Category Archives: Musikk

Nyttig for alle som trenger gratis musikk

Erik Solheim fra NRK Beta har laget en nyttig liste over nettsteder hvor man kan søke etter musikk kan kan bruke fritt til f.eks. video- eller podcastproduksjoner. I kommentarene har andre supplert listen. Den er ikke akkurat ny, men ikke mindre nyttig av den grunn.

Vi hører jevnlig om folk som har fått et plateselskap på nakken fordi de har lagt ut en video på YouTube som også inneholder noe av deres favorittmusikk, f.eks. i en dansevideo.

Det er ingen tvil om at det å inkludere musikk i en video som så gjøres tilgjengelig gjennom YouTube eller på annen måte både innebærer eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av musikken. Man kan derfor ikke bruke musikk på denne måten uten samtykke.

Man kan mene mye om plateselskapers iver etter å forfølge glade amatører som gjerne vil dele en video med barn som danser og tilsvarende. Selv mener jeg at det bør vises mye større romslighet i forhold til en ikke-kommersiell bruk som umulig kan skade de berørte opphavsmenn. Men uansett hva vi måtte mene, så har plateselskapene retten på sin side her.

Men det finnes altså musikk som man kan bruke uten å være redd for sinte og grådige plateselskaper. Erik Solheim har gjort det litt lettere for oss å finne fram til den. Takk!

Uavhengige plateselskaper vil ikke begrense NRKs podcasting

podcast_logo_02NRK har måttet revidere sin avtale om bruk av musikk i podcasts. NRK har det siste året kunnet legge ut programmer med inntil 70% musikk som podcast. Nå blir musikkandelen redusert til 50%. Det er de internasjonale plateselskapene, representert ved IFPI, som har krevd dette.

Nå har uavhengige plateselskaper skrevet et åpent brev til NRK.  De skriver bl.a:

“Derfor tillater vi oss å foreslå at dere fra nå av fyller de av deres sendinger som skal podkastes med kun 49 prosent musikk fra plateselskaper som er organisert gjennom IFPI. De resterende 21 prosentene med musikk kan dere fylle opp med spennende, ny musikk fra uavhengige plateselskaper som ikke ser noen grunn til å kreve store pengesummer utover TONO-pengene for at musikken kan bli liggende ute i podkaster.”

De skriver også at 10% av norske plateselskaper ikke er medlem av IFPI. Her tar de nok feil. IFPI i Norge har 14 medlemmer. FONO, som representerer de uavhengige norske plateselskapene, har til sammenligning 122 medlemmer. Så sannheten er at bare 10% av de norske plateselskapene er medlemmer av IFPI. Riktignok er de store kommersielle selskapene, og dermed bestsellerne, organisert i IFPI. Så i følge IFPI står disse for 90-95% av salget. Men FONO-selskapene står for 80% av utgivelsene. Den mest spennende musikken utgis for det meste av FONO-selskapene. Det betyr også at de mest interessante radioprogrammene har en relativt liten andel IFPI-musikk. Så om IFPI-andelen begrensen, vil det neppe være noe stort tap.

Jeg henger på et lite tillegg her:

Jeg vet at man for en del år siden hadde uttrykket “GRAMO-frie minutter” i NRK. Det anga hvor mye musikk man hadde spilt som av ulike grunner falt utenfor vederlagsplikt for utøvende kunstnere, som innkreves av GRAMO. Nå er det slik at NRK og andre musikkbrukere må betale tilsvarende vederlag til Fond for utøvende kunstnere dersom det ikke skal betales vederlag til GRAMO. Det var ikke god kulturpolitikk å gjøre det mer fordelaktig å spille for eksempel USAnske innspillinger enn norske. Derfor regner jeg med at det uttrykket ikke lenger er i bruk.

Men kanskje burde man begynne å telle IFPI-frie minutter når man skal vurdere om et program kan podcastes eller ikke?

Musikkpirater og musikksalg

Aftenposten skriver i dag at musikkpirater bruker mest penger på lovlig musikk. Det er mulig, og det sier vel egentlig ikke annet enn at de som er mest interessert i musikk anskaffer mest musikk gjennom flere kanaler.

Den underteksten man gjerne ser i slike undersøkelser og i medienes omtale av dem, er at musikkpirateri ikke er så ille når folk tross alt også kjøper musikk. Men det at man kjøper en del musikk gir ingen “license to steal”. Vi ville ikke i noen annen sammenheng si at siden det er de beste kundene som stjeler mest må vi bare akseptere tyveriene.

Men platebransjen, i nevnte artikkel representert ved IFPI-direktør Marte Thorsby, fremstår som selve hakket i plata.

“- Verdensbildet er uansett at salget av musikk viser en dramatisk nedgang, og jeg ser ikke annen måte å begrunne dette på enn at nedgangen i all hovedsak skyldes ulovlig fildeling, sier Thorsby.”

Det er ingen grunn til å tvile på at salget går ned. Men forklaringen synes for enkel.  Inntil noen eventuelt kan dokumentere at jeg tar feil, våger jeg den påstand at nedgangen i platesalg i stor grad skyldes at det ikke produseres nok interessant musikk.

Continue reading Musikkpirater og musikksalg

Opera i Orange – “La Traviata”

Sommerens kulturelle høydepunkt har utvilsomt vært gårsdagens forestilling med Verdis opera “La Traviata” i det gamle romerske teateret i Orange. Forestillingen inngår i festivalen Chorégies d’Orange.

Det er vanskelig å tenke seg en bedre setting: Et 2000 år gammelt teater, som er det best bevarte romerske teateret i den vestlige verden. Teateret ligger i et naturlig amfi, med en bakvegg på ca 100 x 37 m reflekterer lyden inn i amfiet. Akkustikken er utrolig: På en utendørs arena med plass til 9.000 personer kan man gjennomføre en forestilling helt uten noen form for forsterkning.  Og man hører godt. Det er bare ett ord som kan beskrive opplevelsen: Dette var magisk!

Continue reading Opera i Orange – “La Traviata”

Franz Joseph Haydn – 200 år siden han døde

b0000bxbxtFranz Joseph Haydn døde 31. mai 1809 – 200 år siden i dag. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde festet med ved datoen før jeg leste Aftenposten, som skrev at Østerrike markerer Haydn. Men tilfeldighetene vil at jeg nettopp har blitt ferdig med  “Life and Works of Joseph Haydn”, en boks med 4 CDer utgitt på Naxos.

Joseph Haydn har kanskje kommet litt i skyggen av Mozart og Beethoven. Men Haydn har hovedæren både for å ha gitt endelig form til symfonien og for strykekvartetten. Han var enormt produktiv og skrev flott og spennende musikk.  “Life and Works of Joseph Haydn” er en utmerket introduksjon til denne store komponisten.

Jeg har blitt veldig glad i lydbøker generelt. Men særlig på ett område er lydbøker bedre enn noe annet format: Musikkhistorie og musikkunskap generelt. Da kan musikkeksemplene spilles i tilknytning til den tekst som leses. Man slipper å finne fram en CD, rett spor og kanskje akkurat det lille uttdraget som illustrerer poenget, eller kanskje heller poenget som omtales i teksten. Naxos har gitt ut en rekke musikkhistoriske lydbøker. For meg er Joseph Haydn nummer seks i rekken, etter en generell musikkhistorie, operahistorie, Bach, Mozart og Beethoven. Nå lytter jeg til Franz Schubert.

Ikke kast bort tiden på å lete i norske platebutikker (med mulig unntakt for Norsk Musikkforlag). De har den ikke. Bestill fra Amazon UK eller Amazon US. P.t. er prisen lavest hos Amazon UK.

Om deling og stjeling

Nettkopistene, de som ulovlig gjør tilgjengelig og skaffer seg urettmessig tilgang til opphavsrettslig vernet materiale via nettkopieringstjenester (“fildeling”) forsvarer seg gjerne med at de ikke bedriver noen form for tyveri. Det er et forsøk på å hvitvaske egen samvittighet, omtrent på linje med svindlere som hevder at de bare bedrar forsikringsselskaper, banker og andre rike institusjoner, ikke vanlige folk. Og det er et forsøk på å vinne opinionen.

Hvis man skal se strengt juridisk på dette rammes ikke ulovlig tilgjengeliggjøring og nedlasting av tyveribestemmelsen i straffelovens § 257. Men det blir som å insistere på at den som laster ned musikk fra iTunes, Musikkonline og andre tilsvarende tjenester ikke kjøper musikken, fordi den avtale som da inngås strengt tatt ikke er en kjøpsavtale. (Den som vil ha begrunnelsen kan lese mer her.) Det er ingen grunn til å fortape seg i slike juridiske spissfindigheter i en diskusjon om ulovlig tilgjengeliggjøring og nedlasting av musikk.

Det som er er hevet over tvil er at man ulovlig tilegner seg og gir videre verdier som tilhører andre. Man kan lure på om de som hardnakket hevder at de ikke bedriver tyveri er så pimitive inne i hodene sine at de ikke forstår at verdien av en CD-plate ikke er den plastikken man kjøper, mne det innhold som gjøres tilgjengelig via dette mediet. Det fysiske produktet alene koster vel et sted mellom 3 og 5 kr, om vi tar med boksen, coverinnlegg og selve platen. Det som koster er å produsere musikken, fra den tiden komponist og musiker bruker på å lage den, innspillingskostnader, osv. Det er denne verdien man stjeler, enten man gjøre det ved å stjele CD-plater eller ved å kopiere filer.

Vi bruker betegnelsen tyveri i mange sammenhenger. I det siste har det f.eks. vært skrevet en del om identitetstyverier. Det er selvfølgelig ikke slik at den som stjeler en annens identitet kapper hodet av vedkommende person for å få med seg noe fysisk hvor identiteten kanskje sitter. Man tilegner seg informasjon som misbrukes til ulike bedragerske transaksjoner. Men vi kaller det identitetstyveri og lever greit med det, selv om disse handlingene er mye lenger fra det egentlige tyveriet enn det som nettkopistene driver med.

Hvis jeg deler en flaske vin med noen, da får andre nyte godt av vinen. Men det blir mindre til meg. Det er dette som kjennetegner deling: Man gir bort noe av sitt eget. Men hvis jeg forteller verden at det er fritt fram å forsyne seg av sauer på sommerbeite i fjellet, av fruten på trærne i Hardanger eller av byggematerialer på en byggeplass, da bedriver jeg ikke deling. Jeg kan dele mine tanker eller min musikk med andre som måtte være interessert i å høre på. Men å si til all verden at de kan kopiere andres musikk og å legge forholdene til rette for at andre skal kunne kopiere musikken, det er mer som å hjelpe folk til å gå på epleslang hos andre. Det er ikke deling.

Man kan alltid diskutere valg av ord. Men ulovlig nettkopiering har langt mer til felles med simpelt tyveri enn med deling.

Sensurert musikk i Mozart og Madonna

Programmet “Mozart og Madonna” i NRK P2 har sensur som ukens tema. Her kan vi vente å få høre mye av den musikken som av ulike grunner har blitt forbudt å spille, ikke minst forbudt i NRK selv.

Nå skrives dette mens det ennå er noen minutter til første sending går på lufta, så om programmet innfrir vet jeg ikke. Men det bør bli interessant å kunne låne øret til denne koblingen mellom musikk og sensur.

“Mozart og Madonna” sendes hver ukedag mellom kl. 09.03 og 10.00. Mange har andre ting å gjøre på dette tidspunktet. Men programmet er tilgjengelig som podast. Gå  hit for å abonnere i iTunes eller her for RSS-feed.

Beatles-nedtur: Podcast er trukket

Gleden over Podcast-serien “Daglig Beatles” skulle vise seg å bli kortvarig. NRK har måttet trekke dette, fordi avtalene med FONO og IFPI ikke tillot dette. Og det var vel egentlig for godt til å være sant.

Disse avtalen tillater bare at man legger ut programmer som har vært sendt for inntil fire uker siden, og denne serien gikk i 2007. Som kjent er 2007 mer enn fire uker siden.

Når det gjelder mer opplysninger om dette viser jeg til nrkbeta.no.

Selv har jeg serien slik den opprinnelig ble podcastet, og har laget en spilleliste hvor musikken er på plass. (Supplert med originaler til coverlåter, innspillinger som Beatles lånte fra og ble inspirert av, osv). Så for meg betyr det egentlig ikke så mye. Men det var dumt at et så spennende prosjekt ikke lot seg realisere.

NRKs nyttårsgave til alle Beatles-interesserte

Senhøstes 2008 inngikk NRK og TONO en avtale som gir NRK rett til å inkludere musikk i podcasts som NRK legger ut på nettet. Nå kvitterer NRK med en skikkelig nyttårsgave til alle Beatles-interesserte. Hele serien “Daglig Beatles” som ble sendt 2007 er nå lagt ut på nytt, denne gangen med musikken. RSS-feed er http://podkast.nrk.no/program/beatles_komplett.rss.

Dette er en milepæl på mange måter. Det var virkelig et gjennombrudd da NRK og TONO inngikk sin avtale. Og nå er det visstnok første gang at Beatles’ musikk er tilgjengelig for lovlig nedlasting på nett. Og det er gratis, fra NRK. Til nå har ikke en gang tjenester som iTunes kunnet legge ut Beatles. Serien skal ligge ute i fire uker. Så her er det bare å laste ned mens man kan.

Når blir man voksen?

I platebutikker har det dukket opp en ekkel genre: “For godt voksne”, eller bare “voksen” som det heter i musikkonline. Der finner man gamle norsktopphelter som Stein Ingebrigtsen, Hans Petter Hansen og andre, noe skikkelig mimremusikk samt “kvalitetsmusikk” som Sputnik og Rune Rudberg.

Jeg trodde jeg kunne regne med som voksen etter å ha passert 50. Men skal man tro plateselgerne er dårlig musikksmak en del av voksenlivet. Det er bare å starte jakten på ungdomskilden. Måtte jeg aldri bli voksen.