Olav Torvunds blogg

Oslo kom­mune skal ruste opp Bog­stad­veien og Hegde­haugs­veien. Det skri­ves som van­lig vak­kert om hvor fint dette skal bli. Under over­skrif­ten Uni­ver­sell utfor­ming står det:

“Nye Bog­stad­veien blir uni­ver­selt utfor­met med god til­gjen­ge­lig­het for alle innen­for de offent­lige arealene.”

Men som van­lig når slike pro­sjekt plan­leg­ges, hol­des syk­lis­ter uten­for det gode sel­skap. Det skal være god til­gjen­ge­lig­het for alle — bort­sett fra for syk­lis­ter.  Syk­lis­ter er uten­for plan­leg­ger­nes uni­vers, og der­for ikke inklu­dert i “uni­ver­sell utfor­ming”. Fak­tum er at i den infor­ma­sjo­nen som lig­ger på net­tet er syk­kel eller syk­list bare nevn én gang, og det er i omta­len av rund­kjø­rin­gen i krys­set med Park­veien — altså når man er ute av Bogstadveien/Hegdehaugsveien.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg har flere gan­ger skre­vet at poli­tiet er en syk­kel­fiendt­lig etat, om menings­løse kon­trol­ler som gren­ser til for­føl­gelse, at poli­tiet feil­be­skri­ver syk­kel­ulyk­ker ved at de sky­ver skyl­den over på syk­lis­ter der bilis­ten ikke over­holdt vike­plikt, osv. Videre har Oslo­po­li­tiet vært den største bremse­klos­sen når det gjel­der å opp­heve enveis­kjø­ring for syk­lis­ter i gater som ellers er enveis­kjørt. Men det er verre enn som så. I sin iver etter å iva­reta bilis­tene er Oslo­po­li­tiet ansvar­lig for noen av de ver­ste syk­kel­fel­lene i Oslo.

Når det gjel­der tra­fikk­plan­leg­ging i Oslo lever vi dess­verre i en om ikke politistat, så i alle fall politiby. I Oslo er det poli­tiet som har skilt­myn­dig­het. Dette føl­ger av skilt­for­skrif­ten § 28, som lyder:

1. For offent­lig og pri­vat veg i kom­mu­nene Oslo, Ber­gen, Trond­heim, Stav­an­ger, Kris­tian­sand, Tromsø og Dram­men kan poli­tiet treffe ved­tak om å sette opp eller å ta ned
a)    for­buds­skilt og påbuds­skilt unn­tatt skilt som omfat­tes av bestem­mel­sene i § 26 og § 27,
b)    skil­tene 508 «Kol­lek­tiv­felt», 509 «Sam­bruks­felt», 510 «Slutt på kol­lek­tiv­felt», 511 «Slutt på sam­bruks­felt », 512 « Holde­plass for buss », 513 « Holde­plass for spor­vogn », 514 « Holde­plass for dro­sje », 518 « Gang­veg », 520 « Syk­kel­veg », 521 « Syk­kel­felt », 522 « Gang– og syk­kel­veg », 526 « Enveg­skjø­ring », 548 « Gågate », 550 « Slutt på gågate » og 552 « Par­ke­ring », og
c)    even­tu­elle under­skilt til disse.

Som utøvende myn­dig­het kunne man tro at poli­ti­ets opp­gave her var begren­set til å påse at det skil­tes rik­tig i for­hold til gjel­dende regu­le­ring. Men Oslo­po­li­tiet har til­tatt seg en myn­dig­het langt ut over dette. De over­prø­ver ved­tatt regu­le­ring i sin iver etter å ta vare på deres ven­ner, bilis­tene. Jeg har mange gan­ger kri­ti­sert Oslo kom­mune. Oslo kom­mune for­tje­ner mye kri­tikk for sin mang­lende og halv­hjer­tede syk­kel­sat­sing. Men jeg har nok kom­met til å skyte på Jøran Kall­myr og hans for­gjen­ger Peter N. Myhre i saker hvor poli­tiet har vært synderen.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Stor­tor­vet er ikke stort nok for alle, kan vi lese i Aften­pos­ten. Igjen må syk­lis­tene vike.

Nå må Oslo slutte å tulle! Ved den minste utford­ring synes Oslos “løs­ning” å være at syk­lis­tene må vike. Slik skal det visst bli i Bog­stad­veien, i Bygdøy Alle og mange andre gater også. Det kan se ut som om man vil gjøre Stor­tor­vet til en reprise av Jern­bane­tor­get.

Oslo må slutte å lage slike tulle­pro­sjek­ter. Selv­føl­ge­lig skal det leg­ges til rette for syk­ling til og over Stor­tor­vet, like selv­føl­ge­lig som det skal leg­ges til rette for syk­ling i Bog­stad­veien, i Bygdøy Allé, Hen­rik Ibsens gate og de aller fleste andre gater i denne byen. Det er vel etab­lert stan­dard i de fleste sivi­li­serte stor­byer i Europa. Det er på tide at Oslo inn­ser at syk­kel er det beste trans­port­mid­de­let i byer og at det ikke er noe som kan sen­des ut i side­ga­ter og på store omveier. Det er like selv­sagt at det leg­ges til rette for syk­lis­ter som at det leg­ges til rette for fot­gjen­gere, alle steder.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Et av de få frynse­go­der av betyd­ning som ikke skatt­leg­ges er par­ke­ring betalt av arbeids­gi­ver. Gra­tis mat i kan­ti­nen skatt­leg­ges, aviser skatt­leg­ges, tele­fon skatt­leg­ges (med mulig­het for noen skatte­frie mini­mum, som ikke er store), betalt kol­lek­tiv­trans­port skatt­leg­ges og firma­bi­ler blir selv­føl­ge­lig beskat­tet. Men par­ke­rings­plass betalt av arbeids­gi­ver, det er skatte­fritt. Det er et frynse­gode som kan ha vir­ke­lig stor verdi. Jeg vet ikke hva man må betale for leie av en par­ke­rings­plass sen­tralt i våre store byer, ut over at vi betalte 2.200 kr pr måned for den gara­sjen vi leide på Frog­ner i Oslo. Men jeg vil tro at 2.000 pr måned er et for­sik­tig anslag. Det vil si en for­del verdt 24.000 kr pr år som ikke beskattes.

Det er et uttalt mål å redu­sere bil­bru­ken og få folk til hel­ler å bruke kol­lek­tiv­trans­port og syk­kel. Da er det menings­løst å gi en skatte­for­del som sti­mu­le­rer til hand­lin­ger som går i stikk mot­satt ret­ning. Hvis man skal bruke skatte­sys­te­met aktivt på dette områ­det, så må det være for å sti­mu­lere til bruk av kol­lek­tiv­trans­port og syk­kel. Man kan gjerne til­strebe nøy­tra­li­tet i skatte­sys­te­met, men det kan i alle fall ikke være slik at det opp­fordre til hand­lin­ger man ønsker å begrense.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Trans­port­øko­no­misk insti­tutt (TØI) har laget en utred­ning for Kom­mu­ne­nes Sen­tral­for­bund (KS) om finan­sie­ring av utbyg­ging av kol­lek­tiv­trans­port i de større byene. Aften­pos­ten har tyde­lig­vis blitt mer tab­loid etter for­mat­end­rin­gen på net­tet, og slår til med over­skrif­ten Folk som job­ber i byen kan få kjem­pe­reg­ning på for­si­den (som mode­re­res noe på selve artik­ke­len). Fore­lø­pig har jeg bare ruk­ket å lese rap­por­ten ganske over­fla­disk. Rap­por­ten er i alle fall omtalt i Aften­pos­ten og NRK.

Medias omtale av rap­por­ten er som van­lig tab­loid og tenden­siøs. Den model­len som media har tatt tak i er en av tre model­ler som omta­les i rapporten.

Rap­por­ten omhand­ler bare finan­sie­ring av kol­lek­tiv­trans­port. Jeg mener selv­føl­ge­lig at også til­rette­leg­ging for syk­lis­ter er like vik­tig som utbyg­ging av kol­lek­tiv­trans­port. Men stort sett er det bil­lig å bygge for syk­kel. Der står det først og fremst på poli­tisk vilje, ikke på pen­ger. Man får ikke mer vilje av å inn­føre nye avgif­ter. Aften­pos­tens Erik Hol­lie syn­tes visst det var dyrt når det kos­ter 10.000 kr pr meter å lage syk­kel­vei. Men som res­ten av hans kom­men­tar var også dette menings­løst sprøyt. Det er plan­lagt 10 km ny motor­vei fra Slep­en­den til Lys­aker. Den er bereg­net til å koste 10,2 mrd, om vi hol­der oss til Aften­pos­ten. Det vil si 1 mill pr meter. Disse pen­gene kan hel­ler bru­kes til å bygge 1.000 km sykkelvei.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Ola Elve­stuen fra Venstre blir som ven­tet ny byråd for miljø og sam­ferdsel. Nå ven­ter vi at du skal levere, Ola Elve­stuen. Så mye verre enn det har vært, kan det vans­ke­lig bli. Alt vil være bedre enn en FrP-byråd på den plas­sen. Men vi ven­ter mye mer enn bare å ikke være fullt så dår­lig. Vi ven­ter en mar­kert kurs­end­ring og syn­lige resul­ta­ter. Venstre har gått høyt ut på områ­dene miljø og sam­ferd­sel, og der­med blir fall­høy­den til­sva­rende stor. Vi håper dere hol­der dere oppe.

Ting tar tid. Det aksep­te­rer vi. Ingen tror at Oslo blir en syk­kelby i løpet av noen uker med en venstre­by­råd som ansvar­lig for sam­ferd­sel. Men vi ven­ter et takt­skifte med langt større sat­sing på kol­lek­tiv­trans­port og syk­kel, på bekost­ning av privatbil.

Du er nå i den hel­dige situa­sjon at du kan gjen­nom­føre alle­rede fat­tede ved­tak, og sole deg litt i glan­sen fra disse resul­ta­tene. Men det er fak­tisk vel­dig bra om du i en ikke alt for fjern frem­tid kan gjøre det. Oslo mang­ler ikke pla­ner og ved­tak. Oslo har ved­tatt å bygge et hoved­syk­kel­vei­nett i 1977, 1990, 1999 og 2006. Pro­ble­met har ikke vært pla­nene eller ved­ta­kene, pro­ble­met har vært at de aldri har blitt gjen­nom­ført. Under et sykkel­ar­ran­ge­ment før stor­tings­val­get 2009 sa du, Ola Elve­stuen, omtrent dette om situa­sjo­nen i Oslo: Pro­ble­met med Peter N Myhre som byråd var ikke at han gjorde så mye galt. Pro­ble­met var at han ikke gjorde noen ting. Kan­skje for­mu­lerte du deg litt mindre spisst, men det var uan­sett essen­sen i det du sa.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Noen vil sik­kert mene at over­skrif­ten er helt feil: Oslo er ingen syk­kelby, delt eller ikke. Det er jeg for så vidt enig i, men jeg hol­der fast ved den likevel.

Den delte byen har vi hørt om mange gan­ger. Et bind i fem-bindsverket “Oslo bys his­to­rie” heter “Den delte byen”, og vi fikk høre om det mange gan­ger i den valg­kam­pen vi har bak oss. Man kan lure på om de som har hatt det poli­tiske ansva­ret til nå har hatt et ønske om å opp­rett­holde dette skil­let. I alle fall skal man ikke krysse øst/vest-grensen på syk­kel. Kan­skje vet de at sanse­inn­tryk­kene er så mye ster­kere når man syk­ler enn når man er stengt inne i en boks og bare kan se ut på ver­den gjen­nom vinduene?

Som syk­list ser man mer, man kjen­ner vær og vind, ste­dets luk­ter, hører lydene, osv. I det hele tatt er man til stede på en helt annen måte enn når ver­den er stengt ute med stål og glass. Poli­ti­kerne er kan­skje redde for at det blir for bru­talt om man skal krysse gren­sen mel­lom øst og vest med åpne sanser?

Den som ønsker å krysse Akers­el­ven med syk­kel har uan­sett en utford­ring, i alle fall hvis han eller hun vil holde seg på vei som er til­rette­lagt for sykkel.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Redak­tør Gun­nar Stav­rum i Nett­avi­sen vil forby syk­ling i vei­ba­nen og føl­ger opp med en kom­men­tar om “De hel­lige ego­syk­lis­tene”. De er kom­men­ta­rer til Aften­pos­tens artik­kel om “Tour de frykt­løs”. Som en inn­led­ning kan vi ta inn det Sta­tens veg­ve­sen skri­ver under over­skrif­ten “Vegen er for både syk­lis­ter og bilis­ter”:

“I en opp­he­tet debatt mel­lom syk­lis­ter og bilis­ter min­ner Sta­tens veg­ve­sen om Veg­tra­fikk­lo­ven § 3 som slår fast at tra­fi­kan­ter skal vise hen­syn og være akt­på­gi­vende slik at det ikke opp­står fare eller vol­des skade. [13.05.2011]

Syk­lis­ter er per defi­ni­sjon kjø­rende. Gang– og syk­kel­ve­ger er dimen­sjo­nert for has­tig­he­ter opp mot 20 km/t. Syk­lis­ter som hol­der et mode­rat tempo kan med for­del sykle her.

Syk­lis­ter som har stor fart bør velge veg­ba­nen. Som syk­list bør du vise smi­dig­het og slippe bilis­ter forbi. Bilis­ter bør holde god avstand til syklistene.

- Det er vik­tig å spille hver­andre gode. Defen­siv kjø­ring invi­te­rer til sam­spill, mens aggres­siv kjø­ring kan føre til kon­flik­ter og det er ingen tjent med, sier syk­kel­ko­or­di­na­tor i Sta­tens veg­ve­sen, Hen­rik Duus.”

Vi har bare en type vei som er for­be­holdt motor­kjøre­tøy, nem­lig motor­vei. På alle andre veier må bilis­ter dele veien med andre kjø­rende, blant annet syklister.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg har hatt bil i 36 år. I en periode hadde vi to biler i fami­lien. Med dag­mamma på andre siden av byen var to biler om ikke nød­ven­dig, så i alle fall til god hjelp for å få hver­da­gene til å gå i hop. Det mulig­gjorde at en kunne bringe og en annen hente barn, uten å orga­ni­sere et bil­bytte i løpet av dagen. En kon­se­kvens var også at to kjørte hver sin bil til og fra jobb, også når ingen av oss egent­lig hadde behov for bil til selve jobb­rei­sen. God barne­hage­dek­ning der folk fak­tisk bor er vik­tig for å få ned bil­tra­fik­ken i byen.

For en og en halv måned siden solgte vi bilen, og har ikke len­ger bil. For (rela­tivt) moderne, urbane men­nes­ker er bil ikke vik­tig. Det er mer enn 25 år siden jeg selv så denne tren­den i New York, hvor mange vel­ger ikke å eie bil. Man leier bil ved behov. Vår nabo har ikke hatt bil på 15 år, så vi er ikke alene. Slik sett befin­ner vi oss bare midt i en strøm.

For unge men­nes­ker er bil ikke vik­tig, i alle fall ikke i Oslo. Man er vant til å kunne reise kol­lek­tivt. Med de bolig­pri­sene vi har er ikke bil det man prio­ri­te­rer høyt når stu­die­lån og bolig­lån er betalt. At bil­hold går ned vil nok skje mer ved at folk ikke kjø­per eller ven­ter len­ger med å kjøpe bil, hel­ler enn at folk som oss kvit­ter seg med bilen. Kan­skje vil flere små­barns­for­eldre som ikke hadde bil før de hav­net i barne­trans­port­bran­sjen ha let­tere for å kvitte seg med bilen igjen når de ikke len­ger har behov for den, enn det folk i min gene­ra­sjon har.

Vi bor sen­tralt og burde ha kvit­tet oss med bilen for lenge siden. De siste årene har vi kjørt 2–3000 km/år med egen bil. Nett­avi­sen laget for et par år siden en kal­kyle for hvor mye det kos­ter å ha bil. Deres kon­klu­sjon er at der­som man har en bil til 350.000 og kjø­rer 5 000 km pr år, så kos­ter hver kjørt kilo­me­ter 11,39 kr. Vi kjørte langt mindre enn 5 000 km pr år, så vår kilo­me­ter­pris var nok høy­ere, uten at jeg har fin­reg­net på det.

I Nett­avi­sens regne­stykke har man ikke tatt med garasje/parkering. Vi har hatt gara­sje. Skal man ha bil får man også sørge for et sted å ha bilen. Man kan ikke basere seg på at kom­mu­nen skal sub­si­di­ere bilis­tene med gra­tis par­ke­rings­plass. Gara­sje på Frog­ner er ikke gra­tis. Vi betalte ca 2 200 kr/måned. Reg­ner vi 3 000 km/år betyr det at bare gara­sje­leien har kos­tet omtrent 9 kr pr kjørt kilo­me­ter. Leg­ger vi det på top­pen av kost­na­dene i Nett­avi­sens regne­stykke, og tar en fri­hånds­jus­te­ring for at vi ikke kjørte mer enn ca 3 000 km pr år, er det ikke urea­lis­tisk å regne med at hver kjørte kilo­me­ter kos­tet oss ca 25 kr. Det er i alle fall vel­dig dyre kilo­me­tere. Man beta­ler mye for det som er “kjekt å ha, just in case”.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I sin famøse syk­kel­kom­men­tar “Syk­kel­f­an­to­mene ruler” skrev Erik Hol­lie blant annet:

 “Men hvor mange av oss er det egent­lig som syk­ler dag­lig? Det er fak­tisk ikke så mange som vi tror. I 1998 var det, ifølge Sta­tens veg­ve­sens “Nasjo­nale syk­kel­stra­tegi”, kun 6 pro­sent som syk­let her i byen. I fjor ble det enda færre, nem­lig bare 4 pro­sent. Og det er ikke mange!”

Under stikk­tit­te­len “Svært dyrt” fort­set­ter han: Les res­ten av dette inn­leg­get ->