Category Archives: Oslo

Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Oslo har nok en gang havnet i bunnskiktet blant Norges sykkelbyer, i en undersøkelse foretatt av Syklistenes landsforening, en tilsvarende plass som man fikk sist det ble foretatt en slik undersøkelse. For oss som sykler i denne byen kom det ikke akkurat noen overraskelse. På vegne av landet bør vi vel være glade for at det tross alt ikke er like ille alle andre steder. Og kanskje kan vi glede oss over at Oslo i alle fall er bedre enn Bergen.

Kan Oslo bli en sykkelby? Ja, det bør det kunne bli. Nedenfor har jeg listet opp en del av det som skal til for å gjøre Oslo til en sykkelby.

Tiltak som ikke koster mye penger eller statlig medvirkning

1. Politisk vilje

Det har ikke manglet løfter. I 33 år, siden 1977, har vil blitt lovet et sykkelveinett. Etter det som da ble lovet skulle det ha vært ferdig i 1985. Løfter har blitt gjentatt. Daværende samferdselsbyråd, sykkelbremsen Peter N Myhre, sa i 2005 at Oslo skulle bli Norges beste sykkelby. Men det var tomme ord, og jeg tror ikke han hadde til hensikt å gjøre noe som helst for å oppfylle de løftene han da kom med.

Det er fristende å si at vi heller ikke trenger flere planer. Vi har hatt mer enn nok av planer. Det hadde ikke vært så galt å være syklist i Oslo om gjeldende sykkelstrategi hadde blitt fulgt opp i praksis. Men som jeg skal komme tilbake til, så må det nok nye planer til også.

Byrådsleder Stian Berger Røsland gikk et skritt i riktig retning da han sa at det er gjennomføringsevnen som har sviktet. Spørsmålet er bare om byrådslederen mener alvor denne gangen. Politikernes løfter om sykkelsatsing er som gjeterguttens rop om ulv. Moralen i den fabelen er at ingen tro en løgnhals, selv når han snakker sant. Omskrevet til norsk p0litik blir det at ingen tror på løfter fra politikere som hele tiden bryter og løper fra dem, selv når de måtte være alvorlig ment. Det sørgelige faktum er at ingen av de sykkeltiltak som bystyret vedtok i 2006 og som etter vedtaket skulle ha vært gjennomført innen utgangen av 2009 har blitt gjennomført.

Byrådslederen tok dessverre ikke skrittet fullt ut og erkjente det som virkelig har vært og synes fortsatt å være hovedproblemet: Det mangler politisk vilje til å gjennomføre planene.

Continue reading Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Oslo jukser med sykkelmålene

Denne gangen tenker jeg ikke på de politiske målene, selv om man godt kan si at politikerne har jukset med dem i årevis. Jeg tenker på de helt konkrete målene, nærmere bestemt bredden på sykkelfelt.

Etter en sykkeltur langs Kirkeveiringen kommenterte jeg blant annet at sykkelfeltet mellom Suhmsgt og Majorstukrysset er veldig smalt. Jeg er ikke en veldig lettskremt bysyklist. Men dette sykkelfeltet var så smalt at jeg opplevde det som meget ubehagelig og langt fra trygt å sykle der med busser i kjørefeltet ved siden av. Det er høyst forståelig at syklisten på bildet over velger fortauet fremfor sykkelfeltet.

Continue reading Oslo jukser med sykkelmålene

Er syklistene glemt enda en gang, nå i Universitetsgata?

Aften skriver i dag, 9. september 2010, om planene for Universitetsgata under tittelen “Fotgjengere + biler = sant”. Man vil lage “shared space”, eller “gatetun” som det heter for de som foretrekker norsk.

Det skrives at biler og myke trafikanter deler gaten. Jeg har finlest artikkelen for å se hva de sier om sykler og syklister. Jeg finner ikke stort. Man kan nok si at “myke trafikanter” kanskje også omfatter syklister. Men det ser i alle fall ikke ut til at de har blitt høyt prioritert.

Det er også grunn til å spørre om hvorfor man skal la biler kjøre her hvis de likevel ikke kan stanse i gaten. Det er uansett ikke ønskelig med mye biltrafikk til Karl Johans gt. Det er mer enn nok av plass til biler i Rosenkrantz gate og Frederiks gate. Det burde ikke være noen grunn til å la dem kjøre Universitetsgata — selvfølgelig unntatt varetransport.

Continue reading Er syklistene glemt enda en gang, nå i Universitetsgata?

Manglende skilt for opphør av sykkelvei m.m.

Jeg har tidligere tatt opp at vi i Norge mangler skilt som varsler opphør av sykkelvei, sykkelfelt, gangvei og kombinert gang- og sykkelvei. Disse skiltene mangler i Norge: Jeg har også tatt opp dette i en henvendelse til Vegdirektoratet, en henvendelse som så langt ikke har blitt besvart. [Og jeg har nå sendt dette innlegget som del av en henvendelse til Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet]

For to uker siden hadde jeg et hyggelig møte om sykkelpolitikk med stortingsrepresentant og medlem av programkomiteen i Oslo AP, Håkon Haugli. Denne mangelen på skilt var et flere spørsmål som vi diskuterte. Håkon Haugli tok etter vårt møte saken opp med Samferdselsdepartementet, som svarte at Statens vegvesen hadde vurdert dette og funnet at slike skilt var unødvendige. Sykkelfelt er merket med skillelinje, og bortfall av dette gir et tydelig budskap, slik at varsling med skilt i tillegg til dette anses unødvendig.

Min første reaksjon er at dette er et skrivebordsvar skrevet av folk som ikke sykler selv, eller som i alle fall ikke sykler på de litt vanskeligere steder hvor stadige og uskiltede opphør av sykkelfelt er et problem. For meg er det elementært at varsling i et ofte komplisert og uoversiktlig trafikkbildet skal være tydelig og entydig. Man skal varsler før endringen inntreffer, slik at man kan forberede seg på endringen før den inntreffer.

Continue reading Manglende skilt for opphør av sykkelvei m.m.

Dokumentarfilm om å sykle i norske byer — anyone?

Som en kommentar til mitt innlegg “Kirkeveiringen — en sykkeltur”, mente en av mine kolleger at det burde lages en dokumentarfilm om hvordan det er å være syklist i Oslo. Jeg synes det er en glimrende idé. Det behøver ikke bare være Oslo. Her finner man f.eks. noe om tilstanden i Bergen. Man kunne sikkert ta med eksempler fra byer utenfor Norge om hvordan det kan gjøres. Jeg ville ha valgt å styre unna de byene som alltid trekkes fram (som København), siden det er nok av andre. I Gøteborg skal det f.eks. være godt tilrettelagt for sykling (har ikke syklet der selv, så jeg baserer meg på det andre har fortalt).

Men jeg er ikke noe filmmenneske, så det blir i alle fall ikke jeg som kommer til å lage en slik dokumentarfilm. Derfor sender jeg idéen ut i verden på denne måten, og håper på at noen som kan lage film plukker opp tanken.

Syklisten kom i høy hastighet …

I 2009 var det én dødsulykke med sykkel i Oslo. I likhet med så mange andre sykkelulykker skyldtes denne at bilisten ikke overholdt sin vikeplikt. Syklisten syklet nedover Tvetenveien fra Haugerud i retning Trosterud. Bilen kom oppover og svingte til venstre inn på bensinstasjonen i Tvetenveien 185, foran syklisten som altså kom nedover. I vedleggsdelen til ulykkesrapport for Oslo er ulykken beskrevet slik:

“Enhet A kjørte Tvetenvn retn sør. A skulle svinge til venstre inn nordlige innkj til Esso i Tvetenvn 185. Enhet B(Sykkel) syklet Tvetenvn i motsatt retn og kjørte i A`s høyre side foran og veltet. Fører av B omkom.”

I NRK Østlandssendingens omtale av saken kunne vi blant annet lese følgende:

“Syklisten kom ifølge vitner i høy hastighet ned Tvetenveien da han frontkolliderte med en bilist som svingte inn på bensinstasjonen.”

Ellers står det dette om hva som forårsaket ulykken:

“- Det kan virke som om bilisten har vært blendet av sola og derfor ikke kunne se syklisten, sier Barstad.”

Aftenposten skrev dette:

“En syklist var blitt påkjørt av en bilist, idet bilen skulle svinge inn på en bensinstasjon. Politiet opplyser at bilisten trolig ikke registrerte syklisten.”

Det var trener i Olympiatoppen, Per Egil Refsnes, som omkom i ulykken. At det var en kjent person i idrettsmiljøet bidro til at saken fikk mer medieomtale enn slike saker vanligvis får. Vi fikk først omtaler av selve ulykken, og litt tid etter kom det mer personrettet omtale. Det ble senere reist straffesak mot bilføreren, som ga en tredje runde med medieomtale.

Det oppsiktsvekkende i omtalen av denne saken er at alle de medier hvor jeg har funnet omtale av selve ulykken på ulykkestidspunket underslår det viktigste: Bilisten overholdt ikke sin vikeplikt overfor syklisten. Mediene viser delvis til uttalelser fra politiet, og man blir sittende med det inntrykk at både politiet og mediene stiller seg på bilistens side i sin saksfremstilling og nærmest unnskylder ham.

Bilisten ble senere tiltalt og dømt til 30 dagers fengsel for uaktsomt drap.

Continue reading Syklisten kom i høy hastighet …

Men biler finner man plass til …

I diskusjonen om sykkelveier og sykkelfelt i Oslo får vi ofte høre at det er så liten plass, i alle fall i sentrum. Derfor er det vanskelig å anlegge sykkelveier og sykkelfelt.

For tiden arbeider man med fundamenteringsarbeider rundt de gamle universitetsbygningene i sentrum. Det er en stor bygningsteknisk utfording. Men det er ikke vårt problem. Gravearbeider har gjort at et kjørefelt i Frederiks gate har forsvunnet.

Men denne gangen gjelder det biler. Biler er, i motsetning til sykler, viktige for de som styrer i denne byen. Så da har man klart å finne plass. Man har fått et ekstra kjørefelt til bilene ved å gjøre midtrabatten smalere. Man kan hvis man vil. Men når det gjelder sykler vil de som styrer byen ikke. Man vil for eksempel heller ha skjemmende gateparkering enn sykkelfelt og sykkelveier.

Vi skal ikke høre på hva politikere sier. Politikere skal dømmes ut fra hva de gjør, ikke ut fra hva de lover og sier. De réelle prioriteringene viser jeg gjennom de konkrete valg de treffer og det de gjør, ikke gjennom deres mer eller mindre tomme løfter.

I Oslo er politikernes budskap veldig klart: Bilister er viktige. Syklister er ikke viktige. Ta med en forurensende og plasskrevende blikkboks som veier over et tonn for å frakte ditt slappe legeme, og våre politikere ser det som sin oppgave å sørge for at det er plass til deg. Velger du heller 10-12 kg miljøvennlig aluminium for å frakte et litt sprekere legeme, da kan din eksistens og tilstedeværelse til nød tolereres så lenge det ikke skjer til hinder for de hellige blikkbokser. Det er dette de som styrer Oslo forteller oss gjennom sine handlinger.

Oslos politiske ledelse har igjen lovet økt satsing på sykkel. Det er den konkrete oppfølgingen de skal dømme på også denne gangen, ikke at de nok en gang ha gått ut og lovet det.

Trafikkulykker og syklister i Oslo

3. september 2010 ble rapporten Årsberetning trafikkulykker 2009 (Oslo) offentliggjort. Rapporten er to-delt, med en hovedrapport og en vedleggsrapport. Hovedtendensen er gledelig, med klar nedgang i antall ulykker. Også antall sykkelulykker har gått ned, til tross for sterk økning i sykkeltrafikken.

[Lag til senere: Man antar at det er stor underrapportering av sykkelulykker. 90% rapporteres ikke til politiet. Det er stort sett aleneulykker uten alvorlig skade. Det ville heller ikke falle meg inn å melde til politiet at jeg har falt på sykkel og pådratt meg noen lettere skader.]

Med utgangspunkt i politiets aksjoner mot syklister, hvor man særlig hadde fokus på sykling mot rødt lys og sykling på fortau, har jeg sett nærmere på sykkelulykker og spesielt på ulykker med syklister og fotgjengere. Det var som kjent for å forebygge ulykker at politiet iverksatte sine aksjoner, og da kunne det være interessant å se hvor mange ulykker som sprang ut av slike situasjoner som aksjonene var rettet mot.

Jeg har begrenset meg til Sentrum og de sentrumsnære bydelene Frogner, Gamle Oslo, Grünerløkka, St Hanshaugen og  Sagene. I vedlegget til rapporten er alle ulykker beskrevet, men beskrivelsene er såpass knappe at det ikke alltid er mulig å danne seg et klart bilde av det som har skjedd.

Continue reading Trafikkulykker og syklister i Oslo

Danmark sykler fra oss — igjen

Før sommeren tok stortingsrepresentant og leder for Finanskomiteen, Torgeir Micaelsen (AP), til orde for at det bør bygges egne “sykkelmotorveier”. Etter at syklister i Bergen har blitt lei av å bli mobbet av mange og trakassert av politiet har man også der tatt til orde for det samme.

Men i Norge har det til nå blitt mest prat og lite handling. I Oslo vil den poltitiske ledelse omsider ta et løft. Men ambisjonene går ikke lenger enn til at man vil realisere en uambisiøs og foreldet plan om et hovedsykkelveinett, et veinett som i utgangspunktet skulle vært på plass for 25 år siden. Og så langt har vi ikke sett noe mer til denne satsingen enn varsel om byråkratisk omorganisering. Satsinger har blitt lovet mange ganger før. Jeg har vel omtrent det samme forhold  til sykkelløfter fra Oslopolitikere som verden har til fredsforhandlinger i Midt-Østen: Vi har bevart håpet, men har mistet troen.

Continue reading Danmark sykler fra oss — igjen

Kirkeveiringen — en sykkeltur.

Lørdag for en uke siden var jeg ute på en rolig sykkeltur og benyttet anledningen til å prøve litt av det som skal være sykkeltraseer i Oslo, men som i stor grad faller i kategorien “ikke tilrettelagt for sykkel”. Å lage slike er virkelig å understreke at i Oslo satses det lite. “Bilvei ikke tilrettelagt for bil”, kunne noen tenke seg noe slikt? Nok om det. Jeg syklet bl.a. fra Frogner plass til Carl Berners plass og tilbake, med den del avstikkere til andre områder. Men nå er Kirkeveiringen tema.

Fra Frogner plass er det stort sett sykkelfelt det første stykket. Men ved holdeplassen ved Frognerparken er det smalt. Markeringen av sykkelfeltet er i stor grad slitt bort. Jeg stoppet noen minutter, og det var lett å se hvorfor: De fleste bilene krysser linjen og kjører delvis i sykkelfeltet. Da gir det ikke mye trygghet å ha sykkelfelt.

Så er det selvfølgelig bussholdeplassene som bryter opp sykkelfeltet. Continue reading Kirkeveiringen — en sykkeltur.