Olav Torvunds blogg

Jeg har omsi­der gjort unna årets selv­an­gi­velse. Nok en gang har jeg blitt klar over merk­ver­dig­he­ter i skattereglene.

Noe av min inn­tekt for 2008 er over­skudd i et sel­skap hvor jeg er del­eier. Da jeg fikk “del­ta­ker­opp­gave” fra regn­skaps­fø­rer og førte dette inn i selv­an­gi­vel­sen, stus­set jeg. Det så ut som om denne inn­tek­ten ble ført som inn­tekt to gan­ger. Så det var bare å søke utset­telse og få tak i regn­skaps­fø­rer da han var til­bake etter pinse, for å få en for­kla­ring på dette.

Den inn­tek­ten blir fak­tisk ført som inn­tekt i selv­an­gi­vel­sen to gan­ger. Først fører man andel av over­skud­det i sel­ska­pet som inn­tekt. Og hvis man tar ut noe av dette over­skud­det reg­nes også det man tar ut som inn­tekt. Nå er skatte­pro­sen­ten lavere for slike inn­tek­ter enn hva de er for per­son­lig nærings­inn­tekt eller lønns­inn­tekt. Så selv om pen­gene beskat­tes to gan­ger blir sum­men omtrent den samme som for per­son­lig nærings­inn­tekt. Litt for­enk­let kan man si at belø­pet inn­tekts­fø­res to gan­ger, og så beta­ler man omtrent halv skatt av det beløpet.

Kan hende er dette en skatte­mes­sig for­nuf­tig måte å gjøre det på. Jeg har for lengst gitt opp å for­stå skatte­reg­lene. Men en kon­se­kvens jeg ikke liker er at når medier og andre nys­gjer­rige til høs­ten skal grafse i skatte­lis­tene, da er de tal­lene som frem­kom­mer i de lis­tene helt mis­vi­sende. Siden en del av inn­tek­ten føres til inn­tekt to gan­ger blir man stå­ende med en fik­tiv inn­tekt som kan være bety­de­lig høy­ere enn den reelle inn­tek­ten. Det man beta­ler i skatt blir rela­tivt lavt i for­hold til inn­tek­ten. Hvis en stor del av ens inn­tekt er av denne typen vil man kunne ende med en skatte­mes­sige inn­tekt som er nes­ten det dob­belte av den reelle inn­tek­ten, mens skat­ten ser ut som om den er halv­par­ten av hva andre må betale med en til­sva­rende inntekt.

Her kan man lett trigge “Se og Hør-instinktet” hos mis­un­ne­lige nord­menn, tab­lo­ide jour­na­lis­ter og finans­mi­nis­ter Kris­tin Halv­or­sen: Høy inn­tekt og lite skatt.

Det er selv­føl­ge­lig ingen som for­sva­rer offent­lig­gjø­ring av skatte­lis­ter ut fra hen­sy­net til folks nys­gjer­rig­het, mis­un­nelse og grafse­lyst. Man skal lik­som kunne kon­trol­lere hver­andre, som må bety at man skal rap­por­tere naboen til skatte­myn­dig­he­tene hvis man synes at han har alt for høyt for­bruk i for­hold til skatt­bar inn­tekt. Jeg tror ikke stort på denne kon­troll­funk­sjo­nen. Men skal prak­si­sen ha noen som helst kon­troll­funk­sjon må man i det minste kreve at de tal­lene som opp­gis fak­tisk reflek­te­rer folks reelle inn­tekt. Når de ikke gjør det, da kan jeg ikke se noen aksep­ta­bel grunn til å fort­sette med skatte­myn­dig­he­te­nes årlige personvernkrenkelse.

VG offent­lig­gjorde i sin nett­ut­gave nav­net på en av de til­talte i saken om de norske jen­tene som er til­talt for nar­ko­tika­smug­ling fra Boli­via. Byfog­den i Oslo har gitt en miderl­ti­dig for­føy­ning om at per­sonen ikke kan navn­gis. Sam­ti­dig opp­gir Fædre­lands­ven­nen nav­net på jen­tas far i omtale av saken.

Man kan mene mye om pres­sens navn­gi­velse av per­soner i straffe­sa­ker. Men jeg fin­ner ikke noe gene­relt for­bud mot å offent­lig­gjøre navn. Jeg har dess­verre ikke sett selve avgjø­rel­sen fra byfog­den. Der­for vet jeg ikke hva slags retts­lig grunn­lag byfog­den har fun­net for å kunne gi med­hold i et krav om at nav­net ikke skal offent­lig­gjø­res. Jeg håper VG eller noen andre også offent­lig­gjør selve kjennelsen.

Alt jeg så langt har sett fra selve begrun­nel­sen er føl­gende sitat, gje­gitt i VG:

«Sam­fun­net har på nåvæ­rende tids­punkt ikke noe beret­ti­get behov for å kjenne sak­sø­kers identitet»

Når man for­byr en avis å oppgi navn på en per­son er dette et inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Nå kan f.eks. hen­sy­net til per­son­vern begrunne begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Men både Grl § 100 og EMK art 10 kre­ver at inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten skal bestem­mes i lov. En rent fri­retts­lig vur­de­ring av hva “sam­fun­net har et beret­ti­get behov for” er ikke tilstrekkelig.

Jeg ser fram til neste runde og har vans­ke­lig for å se at avgjø­rel­sen kan bli opprettholdt.

Natt til ons­dag 15. okto­ber står vi igjen over­for årets vir­ke­lig store per­son­vern­kren­kelse: Nå skal et nytt sett av opp­lys­nin­ger om vår inn­tekt, for­mue osv. Det er klart for at vi skal grafse i fami­lie, nabo­ers og kjen­di­sers inn­tekts­for­hold. Bon­de­vik II-regjeringen, med Per Kris­tian Foss som finans­mi­nis­ter, sør­get for at adgan­gen til graf­sing i alle fall ble begren­set. Men da Kris­tin Halv­or­sen over­tok var hun raskt ute med sin “Se og Hør” poli­tikk: Nå skulle det igjen være fritt fram for grafsing.

Jeg er ikke i stand til å se noen god grunn til denne graf­sin­gen. Det har ingen kon­troll­funk­sjon. Hvis vi vil vite hvor mye ulike grup­per bidrar med, kan dette gjø­res uten at man abso­lutt skal se på navn­gitte enkeltpersoner.

Skatte­be­ta­ler­for­enin­gen har laget et opp­rop mot denne graf­sin­gen.  Gå til http://www.neitilskattelister.no/ og skriv under på oppropet!

I dag er dagen for Nor­ges mest  sys­te­ma­tiske per­son­vern­kren­kelse. Nå kan vi grafse i nabo­ers, kol­le­gers og familiemedlemmers inntekt.

Det fin­nes ingen gode grun­ner for å offent­lig­gjøre skattelistene. En gang i tiden hadde det kan­skje en kon­troll­funk­sjon. Den er det ikke noe igjen av. Nå er det kun kik­kin­gen og mis­un­nel­sen som er igjen. Dette er “Se og Hør” poli­tikk. Vi var på vei bort fra dette. Men noe av det første Kris­tin Halv­or­sen gjorde da hun over­tok som finans­mi­nis­ter var å rever­sere dette og gå til­bake til full graf­sing. Her opp­trer hun mer som en slags “Se og Hør” jour­na­list enn som finansminister.

Men når vi har et skatte­sys­tem basert på mis­un­nelse, så bør man vel ikke over­ras­kes over at det par­tiet som ster­kest mål­bæ­rer mis­un­nel­sen også forer den ved å legge ut skattelistene.