Category Archives: Politikk

Fremtiden er ikke i olje

Foto på toppen: Richard ChildCC BY 2.0.

Her er jeg en amatør. Jeg pretenderer ikke å være oljeanalytiker, finansanalytiker eller noe annet. Men man trenger ikke det for å se noen overordnede trender.

Norge styres av oljedopede politikere som drømmer om at oljeprisen skal nå gamle høyder, slik at Norge skal kunne fortsette å høste av vår lottogevinst. Det kommer neppe til å skje.

De områdene som oljedopede politikere drømmer om å bygge ut, ligger i sårbare, vanskelige og værharde områder. Utbygging medfører store miljømessige risiki. Det er i seg selv en god grunn til at de ikke bør bygges ut. Og den kommer neppe til å være lønnsom.

Continue reading Fremtiden er ikke i olje

Print Friendly

My Way som vanlig

Det var mye ved innsettelsessermonien for Donald Trump som ikke var helt slik han hadde ønsket. At det ikke kom så mange for å se på, skal jeg la ligge. Men musikken ga også problemer. Ingen store artister ville spille på hans innsettingssermoni. Nasjonalsangen ble sunget av ei ungjente som hadde vunnet en talentkonkurranse, som på ingen måte hadde stemme til å synge denne sangen.

Melodien til “Star Sprangled Banner” kommer fra en gammel, engelsk drikkevise, “To Anakron in Heaven”. Noen mener at den klubben hvor denne sangen ble sunget, må ha vært en klubb for sangere. For melodien er egentlig helt håpløs for en nasjonalsang. Den spenner over et register på 12 tonetrinn, med store sprang i melodien, langt mer enn de fleste av oss klarer å synge. Den er helt uegnet for allsang. Det har den til felles med vår egen “Ja, vi elsker”, som spenner over 11 tonetrinn, dog uten å ha like store og vanskelige tonesprang. Det var mer enn ei nervøs ungjente kunne makte, så det ble ikke akkurat rent og kraftfullt.

Heller ikke på festene var folk særlig interessert i å spille. Det ble noen halvdårlige coverband. En sang som gikk igjen, i alle fall i de TV-klippene som ble vist, var, ikke overraskende, “My Way”, som var en av Frank Sinatras store hit.

Nancy Sinatra var ikke særlig begeistret for bruken av denne. Hun har kranglet litt med media om hva hun egentlig har sagt, så også i denne historien finnes det åpenbart også alternative fakta. Men på Twitter svarte hun i alle fall omtrent følgende som svar på spørsmål om hvorfor hun tillot dette: Continue reading My Way som vanlig

Print Friendly

Tilgivelse og foreldelse i asyl- og statsborgersaker

For 17 år siden kom den da 14 år gamle Mahad Adib Mahamud til Norge, som enslig asylsøker. Noen mener at han ga uriktige opplysninger. Omtrent samtidig løy to nåværende FrP-statsråder til det norske folk for å dekke over en skandale i eget politisk parti. Nå vil man frata Mahad Adib Mahamud hans norske statsborgerskap. Det skal få konsekvenser ikke å fortelle sannheten, sier mange.  Men Siv Jensen og Terje Søviknes blir sittende som statsråder. Hvis et barn forklarer seg uriktig i et fremmed land for å berge livet og skaffe seg en fremtid, finnes det ingen tilgivelse. Men løgner fra voksne politikere, de kan man visst tilgi.

Et statsborgerskap kan etter statsborgerloven § 26 annet ledd på visse vilkår tilbakekalles etter forvaltningslovens § 35 om omgjøring. Her er det åpenbart spørsmål om omgjøring til skade for den som vedtaket retter seg mot, og da kan det bare skje hvis vedtaket er ugyldig. Hva som skal til for at et vedtak er ugyldig, er et stort og komplisert spørsmål som jeg ikke går nærmere inn på. Men det står at vedtaket kan omgjøres, ikke at det skal omgjøres.

Continue reading Tilgivelse og foreldelse i asyl- og statsborgersaker

Print Friendly

Snart skal Oslos befolkning få smake en bedre by, @slettholmen

Aftenpostens “Oslo-kommentator” Andreas Slettholm skriver “I år skal halve Oslo få smake pisken i miljøpolitikken”. Det er åpenbart at Andreas Slettholm identifiserer seg med bilistene, men han innser i det minste at dette tross alt bare er omtrent halvparten av befolkningen. Men han snakker på vegne av en bortskjemt, kravstor og høyrøstet halvpart. På den annen side: Det er halvparten av Oslos husstander som eier bil. I de sentrumsnære bydelene er det rundt1/3 av husstandene som disponerer bil. Det er heldigvis ikke halvparten som bruker den til å kjøre inn til byen. Det er rundt 7% av reisene inn til byen som skjer med bil, og dette lille mindretallet har fått en helt urimelig stor del av fellesarealet.

Andreas Slettholm lengter åpenbart tilbake til det forrige, borgerlige byrådet, når han skriver:

“Å bruke både gulrot og pisk har vært et mantra i samferdselspolitikken under det borgerlige byrådet. “

Nå er politikk mer enn bare miljø- og samamferdselspolitikk. Men jeg avgrenser meg til det området her. Jeg hadde stor sans for tidligere bymiljøbyråd Guri Melby, og hennes innsats gjorde at dagens byråd kom, om ikke til dekket bord, så i alle fall et bord med duk på, og en del servise i skapet og bestikk i skuffene. Men byrådet besto av flere enn Guri Melby, og byrådet som helhet var et bilbyråd.

Continue reading Snart skal Oslos befolkning få smake en bedre by, @slettholmen

Print Friendly

Skal Norge tross alt være glade for FrP?

Kan vi få en Trump i Norge, var et spørsmål i “Politisk kvarter”. Svaret er enkelt. Vi hadde Anders Lange, en politisk klovn som plutselig fikk en talerstol, etter lenge å ha vært henvist til hundehuset. Heldigvis var medievirkeligheten den gangen en annen, så han fikk begrensede medieflater å leke seg på, selv om han visste å utnytte de han hadde.

En av de som lot seg begeistre av Anders Lange, var sukkerdirektør Carl Ivar Hagen. Ingen kan frata Carl I Hagen æren for å ha bygget FrP opp fra et lite tulleparti til et stort tulleparti. Carl I Hagen visste hvordan han skulle selge sukker, og det fortsatte han med da han ble politiker.

Carl I Hagen hadde en god evne til å identifisere og utnytte grumsete understrømmer nede i folkdypet. Han var flink til å utnytte media, og klarte en stund å spiller offerrollen. Han fikk stadig store medieoppslag om at han og FrP ikke slapp til i media.

Continue reading Skal Norge tross alt være glade for FrP?

Print Friendly

Sykkelsabotøren Oslo Høyre

“Forelsk deg ofte, forlov deg sjelden og gift deg aldri!” sier grev Danilo i “Den glade enke”. Oslo Høyre har laget sin egen vri på den i sin sykkelpolitikk, eller kanskje man skal si sykkelsabotasjepolitikk:

Lov mye, vedta lite og gjennomfør aldri!

Jeg har ved de senere valg lest ganske grundig hva de ulike politiske partier skriver om sykkel, og for så vidt samferdsel mer generelt, i sine programmer. Dels fordi jeg har kommentert dem på denne bloggen, dels fordi jeg ved siste kommunevalg var i et panel som vurderte dette for Aftenposten, og fordi jeg synes det er interessant. Det kommer jeg til å gjøre også ved fremtidige valg.

Continue reading Sykkelsabotøren Oslo Høyre

Print Friendly

(Nesten) bilfritt sentrum

Byrådet har presentert en plan for en sterk reduksjon av biltrafikk i sentrum. Mange på høyresiden godter seg over at det ikke ser ut til å bli fullstendig bilfritt, og fremstiller det som om det skulle være et stort nederlag for Miljøpartiet De Grønne.

Jeg tror ikke at noen, heller ikke i MDG, har trodd på et helt bilfritt sentrum.  Vi kan starte med å se litt på hva som står om dette i MDGs program i Oslo for perioden 2015-2019.

“Miljøpartiet De Grønne vil:
• At sentrum innenfor Ring 1 må bli fri fra privatbiler innen 2017.”

De som har bråket om varetransport m.m, bør merke seg at det står “fri fra privatbiler”.

Continue reading (Nesten) bilfritt sentrum

Print Friendly

En uvitende PR-rådgiver går på trynet

Jarle Aabø, som omtaler seg som PR- og kriserådgiver har gått ettertrykkelig på trynet, med uvitende og særdeles tåpelige uttalelser i en blogg på Nettavisen, med tittelen “Har MDG satt ny Norgesrekord i arroganse?” Det har MDG ikke gjort. Men man kan spørre om Jarle Aabø har satt norgesrekord i uvitende tåpeligheter i et offentlig utspill fra en PR- og kriserådgiver, som synes ute av stand til å gi seg selv råd om hvordan han skal komme ut av det han har viklet seg inn i. Og han må ha gjort seg til bransjens største drittsekk. Skjønt konkurransen er knallhard i begge disse disipliner.

PR- og kriserådgivere er leiesoldater. Når de  fremmer et synspunkt i offentligheten, er det gjerne for en oppdragsgiver. Vanligvis er de svært så tilbakeholdne med å opplyse hvem de arbeider for. Hvis folk får vite hvordan ting henger sammen, da punkterer hele kampanjen. Vi kan jo bare minne om alt bråket rundt Sylvi Listhaus oppdragsgivere i First House, før hun ble statsråd. Så det spørsmålet som melder seg, er: Hvem betaler PR-rådgiver Jarle Aabø for å drive personforfølgelse av Lan Marie Berg?

Jarle Aabø innleder med et svært så stygt og tvers igjennom usaklig personangrep: Continue reading En uvitende PR-rådgiver går på trynet

Print Friendly

Sykkelvenner og sykkelmotstandere på Stortinget

Både i forrige og inneværende stortingsperiode har det blitt fremmet representantforslag i Stortinget for å få endret trafikkreglene, slik at syklistenes posisjon i trafikken styrkes. Jeg har tidligere kommentert forslaget om å påby en minsteavstand på 1,5 meter ved forbikjøring av syklister. Den andre delen av forslaget, om endring av vikepliktreglene, skal jeg komme tilbake til om ikke så lenge. I denne kommentaren skal jeg se på partienes stemmegivning, ikke på innholdet i forslagene.

Da jeg skulle velge et illustrasjonsbilde til denne saken, ble det for fristende å velge stortingsbygningen med Marianne Heskes “House of Commons”. Det illustrerer hvordan politikere forholder seg til bilister og syklister. Bilistene slippes inn i varmen i hovedbygningen, mens syklister henvises til det falleferdige, gamle huset utenfor.

Continue reading Sykkelvenner og sykkelmotstandere på Stortinget

Print Friendly

Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Nettavisen har tatt lederrollen i å drive usaklig hetsjournalistikk mot Miljøpartiet de Grønne (MDG). Det er selvsagt helt greit å være uenig med det som MDG står for politisk, og kritisere politikken. Men Nettavisen har valgt usaklig personjournalistikk. I høst laget de en tøvete sak om at MDGs forhandlingsleder i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg, to taxi etter en debatt i NRK. Det var åpenbart ikke nok for Nettavisen at de tok taxi, de måtte lage en overskrift på at de kjørte Mercedes.  Som de fleste som har bestilt taxi vet, så kjører det ganske mange Mercedeser som taxi, og når man bestiller taxi kan man ikke velge hva slags bil man skal ha.

At MDG tok til orde for bilfritt sentrum, betød selvsagt ikke at forholdene var lagt til rette for dette før det byrået de nå sitter i, var etablert. Nettavisen var ikke alene om å blåse opp denne lille fjæren til en hel hønsegård. Møkkajournalistikk fra møkkamedier.

Jeg understreker for ordens skyld at jeg ikke representerer MDG. Jeg ikke medlem av partiet. Og jeg har ikke stemt på dem, selv om jeg er enig med dem i en del saker.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som jeg faktisk har sett på som bekreftelsen på at det tross alt finnes intelligent liv i FrP, kommenterte dette på et slags russeavisnivå. Han, som ganske sikkert ble kjørt til og fra den samme debatten i statsrådslimousin, “reagerte på at MDG Lan tok taxi”. En statsråd som venter at folk skal ta ham seriøst, kommer ikke med slike tåpeligheter.

Continue reading Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Print Friendly