Olav Torvunds blogg

Jeg har aldri hørt maken til tøv, sier byråd Jøran Kall­myr (FrP) til tan­ken om å gjøre Oslo fritt for pri­vat­bi­ler innen­for Ring 1, i følge Aften­pos­ten. Jeg kan for så vidt hjelpe Jøran Kall­myr med å finne langt mer tøvete utta­lel­ser om tra­fik­ken i Oslo, som f.eks. denne:

“«Jeg mener at arbei­det med å bedre frem­kom­me­lig­he­ten for bil­tra­fik­ken har vært for lavt prio­ri­tert i mange år»,

(…)

- Man fin­ner gode løs­nin­ger for kol­lek­tiv­tra­fik­ken og syk­lis­ter, mens det er blitt for mye fokus på å strupe biltrafikken.”

Det er en fersk sam­ferd­sels­by­råd, Jøran Kall­myr, som sier dette til Aften 16. sep­tem­ber 2009. Han syn­tes åpen­bart at det var ille at han i sin skin­nende Audi måtte sto i kø ved Olav Kyr­res plass.

Oslo kve­les av biler. Men FrP (og H?) mener det ikke er nød­ven­dig med til­tak for å begrense bil­tra­fik­ken. Når sam­ferd­sels­by­rå­den ikke en gang har for­stått at det er mulig å komme seg på kino og tea­ter uten pri­vat­bil, er det lett å for­stå at det blir som det blir. FrP er vel også de siste som fort­satt tror på at man kan bygge seg ut av pro­ble­mene ved å bruke enda mer areal til veier og parkeringsplasser.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I kjøl­van­net av ter­ro­ren i Oslo og på Utøya har dis­ku­sjo­nen om ano­nyme nett­de­bat­ter blus­set opp igjen. Det er en vik­tig og vans­ke­lig debatt.

Vi må starte med det vik­tigste utgangs­punk­tet: Ytrings­fri­het. Ytrings­fri­het er ver­di­fullt, men slett ikke noe som bare er pent og beha­ge­lig. Det kan gjøre vondt når grav­ende jour­na­lis­ter nag­ler en til noe man helst vil skjule. Og det kan gjøre vondt å lese menin­ger vi skulle ønske ingen hadde. Det er de upo­pu­lære ytrin­ger som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Poli­tisk kor­rekte main-stream stand­punk­ter er aldri truet.

Ytrings­fri­he­ten gjel­der også for nyna­zis­ter, rasis­ter og muslim­ha­tere — selv om vi skulle ønske at det ikke fan­tes noen som ytrer slike menin­ger. En av ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser er at syns­punk­ter skal komme fram og even­tu­elt bli imø­te­gått. På den måten kan man kan­skje komme nær­mere en sann­het enn om syns­punk­ter blir usagt og der­med uimotsagt.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

De som leser dette vet at jeg har fulgt etap­pene i Tour de France for å finne drikke og kan­skje noe annet fra områ­dene de syk­ler gjen­nom. Og jeg har selv­føl­ge­lig fulgt rit­tet og kom­men­tert litt om det også. Jeg har valgt å legge ut mine vin­kom­men­ta­rer to dager før etap­pen syk­les, i til­felle noen skulle ønske å kjøpe inn noe til etap­pen. Der­for ble min siste kom­men­tar pub­li­sert om mor­ge­nen fre­dag 22. juli.

Jeg så fram til en spen­nende etappe over Col du Gali­bier, med avslut­ning i Alpe d’Huez. Dagen etter skulle jeg reise til Paris for å få med avslut­nin­gen. Det hadde vært et av de mest spen­nende Tour de France på lenge og det hadde vært store norske tri­um­fer. Det har også vært klare tegn på at det er langt mindre doping enn det var for en del år siden. Der­for planla jeg en avslut­tende kom­men­tar som ikke skulle handle om vin. Mye av kom­men­ta­ren var alle­rede skre­vet. Men ikke noe av det kom med i dette som fak­tisk ble den kommentaren.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dag er det 55 år siden Jars­berg­os­ten ble pre­sen­tert. Den er norsk mei­eri­bran­sjes flagg­skip. Jarls­berg er en norsk ost som har fått et inter­na­sjo­nalt renommé. Men er den et pro­dukt mat­in­ter­es­serte nord­menn har grunn til å være stolte av? Selv er jeg i alle fall i beste fall ambivalent.

Osten er et indu­stri­pro­dukt, ikke et tra­di­sjons­pro­dukt. Det er ikke noe galt i det. Norsk indu­stri har klart å utvikle en inter­na­sjo­nal merke­vare. Det er ikke for mye av det.

Vi kan noen gan­ger lese om at Jarls­berg­os­ten byg­ger på tra­di­sjo­ner fra 1860 ved nett­opp Jarls­berg. Det er ikke sant. Den ble utvik­let fra midten av 1950-tallet ved Land­bruks­høg­sko­len på Ås, nå Uni­ver­si­te­tet for miljø- og bio­vi­ten­skap. Det var fak­tisk en pro­fes­sor ved navn Ole Mar­tin Yst­gaard som ledet arbei­det. At en per­son som dri­ver med ysting på Land­bruks­høg­sko­len heter Yst­gaard kunne pas­set fint i en Donald-serie. Men det er fak­tisk slik.

Jarsl­berg­os­ten er en slags kryss­ning mel­lom gouda og emmen­ta­ler (“sveit­ser­ost”). Jeg har sett denne type ost omtalt som gou­ta­ler. Du kan lese mer om utvik­lin­gen av Jarls­berg­os­ten her.

Tine rekla­me­rer med at bare noe få per­soner kjen­ner hem­me­lig­he­tene bak pro­duk­sjon av Jarls­berg­ost. Kan­skje det. Men er det egent­lig så inter­es­sant? Mitt inn­trykk er at det ikke er noe store hem­me­lige­ter bak de fleste “store” oster. Pro­duk­sjons­hem­me­lig­he­ter er noe man først og fremst for­bin­der med indu­stri­pro­duk­sjon. Det er gode råva­rer, tra­di­sjon og kva­li­tet i alle ledd som pre­ger gode mat­pro­duk­ter, ikke hem­me­lige produksjonsmetoder.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dag rei­ser 700 bøn­der til Oslo for å demon­strere, i følge P2s nyhets­mor­gen. Som van­lig spil­ler de ut kor­tet om mat­vare­sik­ker­het. Vi pro­du­se­rer alt for lite mat i Norge, påstår bøn­dene, slik de all­tid har påstått. Vi kan pro­du­sere mer bare vi får “ramme­be­tin­gel­ser”, sier bonderepresentanten.

Bonde­re­pre­sen­tan­ter skal snakke bøn­de­nes sak. SP er og blir Bonde­par­tiet, så at de taler bøn­de­nes sak er enda mindre over­ras­kende enn at AP dan­ser etter LOs pipe. Det er greit nok. Men hvor­for slu­ker jour­na­lis­ter den påstan­den hver gang, uten et eneste kri­tisk spørsmål?

Sann­he­ten er at Norge pro­du­se­rer mye mer mat enn vi spi­ser, så det er liten grunn til å bekymre seg for at vi ikke har mat i en krise­tid. Men for bøn­der er ikke fisk mat. Hvis man bare ser på land­bruks­pro­duk­ter er det sik­kert rik­tig at vi ikke pro­du­se­rer nok. Men fisk er mat. Om vi får krise­sce­na­riet hvor det ikke er mat til­gjen­ge­lig i det inter­na­sjo­nale mar­ke­det  så kan vi komme greit fra det ved å spise mer fisk. Det vil sik­kert være bra for folkehelsen.

Dagens opp­ford­ring til alle jour­na­lis­ter som skal inter­vjue demon­stre­rende bøn­der er: Spør om de mener at fisk ikke er mat.

Stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haugli (A) stilte 4. novem­ber 2010 skrift­lig spørs­mål til sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren om behov for skil­ting når syk­kel­vei opp­hø­rer. Spørs­må­let lyder:

“Usam­men­hen­gende og uover­sikt­lige syk­kel­veier er en vik­tig årsak til alvor­lige syk­kel­ulyk­ker. I dag har vi skilt som bru­kes når sykkelvei/sykkelfelt begyn­ner, men ikke til­sva­rende skilt for å vise at sykkelvei/sykkelfelt avslut­tes. Vil stats­rå­den ta ini­tia­tiv til bedre skilting?”

Håkon Haug­lis begrun­nelse og sam­ferd­sels­mi­nis­te­rens svar fin­ner man i sin hel­het her, på Stor­tin­gets nett­si­der. Dess­verre kom sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren med et ganske intet­si­gende svar, som får meg til å tenke på det gamle even­ty­ret “God dag mann, økse­skaft”. Hun inn­le­der slik:

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

“Her jub­ler de for første napp i 600-millionerspotten” mel­der nrk.no, og viser bilde av “kul­tur­mi­nis­ter” Anni­ken Huit­d­feldt som jub­ler over at AP vil ta 600 mill fra kul­tu­ren. For ikke lenge siden avfeide den samme “kul­tur­mi­nis­te­ren” kri­tikk mot ope­ra­ens lave antall opera­pro­duk­sjo­ner med at “ope­raen er et kul­tur­hus for foket”, en kri­tikk som bl.a. er godt for­mu­lert av NRKs musikk­an­mel­der Ragn­hild Veire.  Vi har altså en “kul­tu­mi­nis­ter” som jub­ler over at man tar 600 mill fra et kul­tur­hus, og som synes å tro at opera bare er et hus.

I en twit­ter­dis­ku­sjon ble vi for­sik­ret av Anders Halse om at det vil gå like mye til kul­tu­ren. Det tror jeg ikke noe på. Idret­ten vet nok hva de gjør når de kre­ver mer av hånd­faste pen­ger som fak­tisk fin­nes, og lar kul­tu­ren ta til takke med luft, eller poli­tiske løf­ter som det også kal­les. Poli­ti­kere lover så mye i hytt og pine til alle gode for­mål. Jeg tror ikke det døyt på det de lover. Det gjør nok ikke idret­ten hel­ler, ellers kunne de også nøyd seg med løf­ter og ikke krevd et større suge­rør ned i tippe­kassa. De enkle rea­li­te­ter er at man vil ta 600 mill av tippe­mid­lene fra kul­tu­ren og gi dem til idret­ten. Res­ten er neppe mer en dekk­ope­ra­sjon og poli­tisk tåke­leg­ging. Kul­tu­ren kom­mer til å bli avspist med tomme løf­ter og poli­tisk talltriksing.

Kul­tu­ren kan umu­lig være tjent med en “kul­tur­mi­nis­ter” som Anni­ken Huitfeldt.

Fre­dag avsa Den euro­pe­iske men­neske­retts­dom­sto­len (EMD) en dom som sier at det er i strid med men­neske­ret­tig­he­tene å retur­nere asyl­sø­kere til Hel­las på grunn av den behand­ling de der blir utsatt for. Jeg har fore­lø­pig ikke lest dom­men, men det er ikke avgjø­rende for det jeg her skal ta opp.  I NRK Søn­dags­avi­sen i dag, 23. januar, inter­vjuet man FrPs Per Willy Amund­sen om denne saken.  Dette var hva Per Willy Amund­sen sa om Nor­ges for­hold til Den euro­pe­iske men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen og inter­na­sjo­nale forpliktelser:

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dag falt dom­men i saken om stor­tings­pen­sjo­nene. Anders Tal­le­raas ble dømt til seks måne­der og Mag­nus Stange­land til 60 dagers feng­sel for grovt uakt­somt bedra­geri. For de som vil lese hele dom­men, så fin­nes den her.

Først en ansvars­fra­skri­velse: Jeg arbei­der ikke med trygde­rett, skatte­rett eller straffe­rett. Så i denne saken er jeg en syn­ser, om enn kan­skje en litt kva­li­fi­sert syn­ser. Jeg er ikke ekspert.

Jeg har fulgt denne saken siden Riks­re­vi­sjo­nens rap­port ble kjent. Og jeg har lenge før det ment at poli­ti­kerne bl.a. har gitt seg selv alt for gode pen­sjons­ord­nin­ger. Spørs­må­let er ikke om den er for god eller dår­lig iso­lert sett, men om at de lager en ord­ning for seg selv som er bedre enn det de mener er godt nok for andre. Det låter litt hult når Per Kris­tian Foss, Siv Jen­sen og Mar­tin Kol­berg viser til at det nå er end­ret, for det måtte en skan­dale til før end­rin­gen kom. SV har tid­li­gere fore­slått end­rin­ger, men har blitt ned­stemt av de som nå viser til at det er ryd­det opp. Det poli­ti­kerne bestem­mer at må være godt nok for andre, det må også være godt nok for dem. Det gjel­der pen­sjon, skatt, kost– og diett­godt­gjø­relse, osv. Stor­tings­re­pre­sen­tan­ter har i alle fall hatt kost– og diett­godt­gjø­relse på rei­ser som er 50% over det andre i sta­ten får, og så vidt jeg vet har de det fort­satt. Det er selv­føl­ge­lig ingen rime­lig grunn til at de skal spise og bo bedre enn stats­an­satte på tjenestereise.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Av barn og fulle folk får vi høre sann­he­ten, sies det. Barn har ikke lært å for­stille seg, mens fulle folk har mis­tet hem­nin­gene og glem­mer å for­stille seg. Vi kan legge til de som tror at ingen lyt­ter, og som der­for tror det ikke er nød­ven­dig å for­stille seg. Vi hus­ker Sve­ri­ges tid­li­gere nærings­mi­nis­ter Bjørn Rosen­gren som sa at “Norge er den siste sov­jet­stat”. Fra årets valg i Stor­bri­tan­nia hus­ker vi at George Brown bak­talte 66 år gamle Gil­lian Duffy — da han trodde mik­ro­fo­nen var slått av. Nå er det ikke mik­ro­fo­ner poli­ti­kere og andre fryk­ter, de fryk­ter Wikileaks.

Vi får høre sann­he­ten, sies det. Men er en sann­het med bety­de­lige modi­fi­ka­sjo­ner. Vi får nok sånn noen­lunde vite hva disse fol­kene egent­lig mener. Men vi er i modus kon­junk­tiv. Utsag­net sier noe om avsen­de­ren, ikke nød­ven­dig­vis noe om ver­den ellers. En ambas­sa­dørs vur­de­rin­ger er ambas­sa­dø­rens vur­de­rin­ger, ikke nød­ven­dig­vis en kor­rekt beskri­velse av verden.

Vi får vel tro at fak­tiske opp­lys­nin­ger stort sett er kor­rekte, som f.eks. opp­lys­nin­gen om at Oslos fyl­kes­mann Hans Røs­jorde skal ha til­budt den ame­ri­kanske ambas­sa­dø­ren hjelp ved å ta «dis­kret kon­takt» med plan– og bygings­eta­ten. Det er sik­kert også rik­tig at vak­tene ved atom­re­ak­to­ren i Hal­den ikke er bevæp­net. Det er også mye annet inter­es­sant som har kom­met fram gjen­nom Wikile­aks. The Tele­graphs liste over “Wikile­aks’ 10 grea­test sto­ries” er ikke opp­da­tert med det aller siste, men er en påmin­nelse om at det er langt mer enn tab­loid slad­der som har blitt kjent på denne måten.

Men når de kom­mer med sine vur­de­rin­ger, da er det nett­opp vur­de­rin­ger. Og da er det ingen grunn til å tro at vur­de­rin­ger bli bedre bare fordi de er fore­tatt av en usansk diplomant.

Jeg er vel­dig glad for at sik­ker­he­ten ved atom­re­ak­to­ren “ikke er etter ame­ri­kansk stan­dard”, for vi vet at det er bevæ­pende vak­ter over alt. Dette opp­sum­me­rer på mange måter USAs hold­ning til ver­den: Den skal enten være etter “ame­ri­kansk stan­dard” (som betyr usansk stan­dard, for Ame­rika er mye mer enn USA), eller så er det får dår­lig. Evne til å for­stå at man andre ste­der ten­ker og inn­ret­ter seg på andre måter enn i USA er ikke noen frem­tre­dende usansk egenskap.

At repre­sen­tan­ter for en admi­ni­stra­sjon som delte ver­den inn i “de som er med oss og fien­der”, som aksep­te­rer tor­tur i sin hel­lige saks tje­neste, som bevisst  bry­ter men­neske­ret­tig­he­tene, som har løyet over­for hele ver­den og satt i gang kri­ger med de samme løg­nene som påskudd, kri­ti­se­rer oss for ikke bare å logre, det er det all grunn til å være for­nøyd med.

Selv­føl­ge­lig er det inter­es­sant å få et usmin­ket bilde av hva de mener.  De kan nok ha et poeng når de sier at nord­menn er selv­gode mora­lis­ter med lav arbeids­mo­ral. Og Gro Har­lem Brundt­lands utsagn om at “det er typisk norsk å være god” må være noe av det dum­meste en norsk poli­tisk leder har sagt offent­lig. Men vi tren­ger vel ikke uten­landske diplo­ma­ter for å se dette.

Av barn og fulle folk får vi vite sann­he­ten om hva barn og fulle folk mener. Fra Wik­li­le­aks kan vi få vite sann­he­ten om hva en del diplo­ma­ter og poli­ti­kere egent­lig mener. Men usan­ske ambas­sa­dø­rer og Wikile­aks brin­ger oss ikke nær­mere et svar på spørs­må­let om hvil­ken vir­ke­lig­het som er den virkelige.