Olav Torvunds blogg

Michelins har i sitt nyhetsbrev ViaMichelin denne gang valgt å profilere Oslo under overskriften Oslo – a capital in sync with nature.

Before leaving to explore the fjords of the Northern coast, which are amongst the most spectacular landscapes in Europe, take time to visit Oslo! The oldest Scandinavian capital captures the quintessence of the nation’s culture and gastronomy in exceptional settings.

Jeg må nok medgi at det var nytt for meg at Oslo er “The oldest Scandinavian capital”. Så vidt meg bekjent er både Stockholm og København eldre – i alle fall som hovedsteder og ordentlige byer. Men det er ikke noen grunn til å henge seg opp i det. De anbefaler folk å bruke tre dager på Oslo.

Går man inn i detaljene finner man nok et og annet som ikke stemmer. Det er f.eks. helt nytt for meg at folk tar ferje eller drar med sine seilbåter til Hvervenbukta, Katten, Ingierstrand og Fiskvollbukta om sommeren. Men det stemmer litt bedre for Langøyene og Hovedøya, selv om heller ikke disse er noe typisk mål for seilerne.

I disse tider med Røkke-bråk merker en seg også at de ikke helt har fått med seg detaljene her, når de skriver:

“including the office of Norway’s most famous businessman, the ex prawn fisherman Kjell Inge Røkke; in the summertime you can buy prawns from the fishing boat from which he made his fortune.”

Det var nok ikke i reketråleren ved Aker brygge  Røkke skapte sin formue.

De skryter at musikken. “Oslo is now musically one of the most exciting towns in Europe”, skriver de, og fremhever (selvfølgelig) Operaen.

I spalten om restauranter fremheves og omtales Bagatelle, og skriver følgende i ingressen: “In Oslo you will come across one of the most exiting chefs in Europe: Eyvind Hellstrøm (two stars in the 2009 Michelin Guide.)”  Overskriften på artikkelen er “Bagatelle restaurant: Eyvind Hellstrøm, Genius of the Fjords”.

For en matinteressert nordmann som synes det er veldig gledelig at norske kokker har hevdet seg så godt internasjonalt er det fristende å sitere mye:

“The last few years there has been a lot of talk (perhaps too much?) about Spain’s “culinary revolution” which took place in the 1990’s and beginning of the 2000’s, a revolution which should be attributed to the genius of a handful of charismatic chefs. The best known of these are Ferran Adria, Martin Berasategui, Juan Mari Arzak, Pedro Subijana and the Roca brothers (just to name a few!)

There has, however, been very little interest in Scandinavia’s sudden emergence at the forefront of the world gastronomic scene. What good can come from these Nordic countries apart from gravelax (salmon marinated in salt and sugar), rakfisk (fermented trout) and whale steak, not forgetting the traditional grilled pork belly served at Christmas?

Yet one has to just look at the figures to discover that, in this part of Europe, something out of the ordinary is taking place. In Norway alone four chefs have carried off the famous Bocuse d’Or prize: Geir Skeie in 2009, Charles Tjessem in 2003, Terje Ness in 1999 and Bent Stansen in 1993; two others received the Silver Bocuse: Tom Victor Gausdal in 2005 and Lars Erik Underthun in 1991; and one Bronze Bocuse: Odd Ivar Solvold in 1997. In 2009 Sweden won second place and Denmark were fourth!

This new generation of Nordic chefs owes everything to one man: the great Norwegian Eyvind Hellstrøm.

Litt lenger nede står det:

“Eyvind Hellstrøm is considered by Paul Bocuse (who made him Chevalier of the Légion d’honneur in 2007) to be “one of the greatest.” Hellstrøm has managed to make his Bagatelle restaurant in Oslo one of the finest dining experiences in Europe, which is no mean feat. To pull this off he had to carry out the patient work of educating his compatriots, hitherto experts only in snacks and frozen foods.”

Til alle Oslo-folk som liker å lese litt skryt om sin egen by (og andre), les de to artiklene.

Ryanair vurderer å innføre gebyr på toalettbesøk. For et knapt år siden ble dette lansert som, eller i alle fall oppfattet som en aprilspøk, siden en pressemelding om dette ble sendt ut 1. april. Men nå er det visst alvor. Kanskje var aprilspøken egentlig en prøvefis.

Ryanair er rutebuss med vinger. Man får det man betaler for. Likevel er det grenser for hva de kan finne på for å kreve all verdens ekstrabetaling av sine kunder, etter først å markedsføre seg som lavprisselskap. Her er noen av Ryanairs kostnadsfeller:

Man må betale gebyr om man ikke bestiller billett via Internett.  De har gått til krig mot reisebyråer og kansellerer (etter min mening helt urettmessig) billetter som ikke er bestilt direkte fra Ryanair. Gotogate er en av de som har blitt rammet. Jeg tror ikke på Ryanairs begrunnelse. De vil nok gjøre det vanskeligere for folk å sammenligne deres reelle priser med andre.

Hvis man vil ha med innsjekket bagasje må det være bestilt på forhånd. De tar seg grovt betalt om man ikke har bestilt plass til kofferten – da kofferten fort komme til å koste mer enn selve billetten. Og Ryanair tillater bare 15 kg, mens det vanlige er 20 kg innsjekket bagasje eller mer. Ryanair tillater ikke at to personer som reiser sammen veier inn bagasjen sammen. Hvis en har 7 kg og den andre 20, er det bare å betale for fem kilo overvekt. Og Ryanair vet å ta seg godt betalt av de som har med for mye.

De har innført innsjekkingsgebyrer, og vil når avvikle all manuell innsjekking.

Nylig skjerpet de inn reglene for håndbagasje, og måten det er gjort på viser at dette er noe de gjøre for å kunne kreve ekstra penger av passasjerer som tror Ryanair har samme praksis som andre selskaper. Først ville de ha folk til å reise med bare håndbagasje, og påsto at deres håndbagasjeregler var generøse. så vil de “bøtlegge” folk som følger oppfordringen. 30 Euro koster det med en pose for mye. Og for å virkelig å understreke at dette er noe man gjør for å tyne penger av folk og ikke for å begrense bagasjen, sier de at

“de som nekter å betale eller legger igjen bagasjen, vil bli nektet å fly med Ryanair.”

Ryanair har fått Forbrukerombudet på nakken for villedende prisangivelser og har  blitt pålagt å slutte med sine påstander om at de er billigst – så lenge de ikke er i stand til å dokumentere at dette faktisk er tilfellet. Omsider har Ryanair bestemt seg for å rette seg etter pålegget. Men pr i dag står fortsatt denne “garantien” på Ryanairs nettsider.

Fra før vet vi at Ryanir konsekvent driver villedende markedsføring når det gjelder angivelse av steder de flyr til. De kaller f.eks. Sandefjord Lufthavn Torp for Oslo (Torp), for å lure folk til å tro at de kommer til Oslo. Akkurat som de kaller Hahn for Frankfurt Hahn, Girona for Barcelona, osv.  (Vi har hatt besøkende som trodde de hadde funnet et rimelig fly til Oslo, og først da de satt på flybussen oppdaget at de var langt fra Oslo og ikke hadde noen mulighet til å rekke sin avtale.)

Jeg skal ikke si aldri mer Ryanair. Når Ryanair er det eneste selskapet som har direkterute mellom Norge og “min” del av Frankrike (dog bare sommerrute) er det et praktisk og som regel billig alternativ (jeg har reist en del ganger Sandefjord – Marseille med Ryanair). Jeg bruker Ryanair bare i mangel av alternativer. Min kundelojalitet har vært liten, og med deres siste fremstøt går den rett i dass.

Men det er nå en gang slik at man kan ta betalt for å gå inn på et toalett. Man kan ikke holde folk innelåst til de har betalt for å komme ut. Alle toaletter med myntpåkast fungerer slik at man kan gå inn uten å betale hvis bare ikke døra smekkes igjen mellom hver besøkende. Og siden det som regel er kø foran flytoaletter vil vel ikke døra bli smekket igjen så veldig ofte.

Man får det man betaler for. Når et selskap gjør sitt ytterste for å profilere seg som et drittselskap bør man vel ikke bli så overrasket over at de tar gebyr for dritten også.

Languedoc-Roussillon har blitt “min” del av Frankrike, etter at vi kjøpte en leilighet i regionen for tre år siden. I likhet med de fleste nordmenn visste jeg for inntil få år siden lite om dette området. Languedoc-Roussillon var noe vi forbandt med relativt rimelige franske viner. Det var i grunnen alt.

Senere har jeg oppdaget at det er en region som kan by på alt fra lange sandstrender til ville fjell. Vinen er også langt mer spennende og variert enn man kan få inntrykk av om man holder seg til Vinmonopolet.

Jeg har samlet og presentert en del informasjon om regionen under http://www.torvund.net/languedoc. Det er et “never ending work in progress”. Men selv om det fortsatt er mange huller har jeg nå valgt å gjøre dette kjent ved å lenke til disse sidene.

I følge Aftenposten 19.02.08 har Ryanair vunnet over Forbrukerombudet i Borgarting lagmannsrett. For egen del kan jeg legg til et heldigvis.

Hvis jeg har oppfattet saken riktig (og i så fall er den ikke helt korrekt gjengitt i Aftenposten), så dreier det seg om gebyr ved refundering av betalte avgifter når en flybillett ikke benyttes. Det er vanlig ved billige flybilletter at de ikke refunderes om de ikke benyttes, og dette gjelder også for Ryanair. Men selskapet betaler bare flyplassavgift m.m. for passasjerer som faktisk flyr. Så hvis en billett ikke blir benyttet, da betaler ikke Ryanair avgifter, selv om avgiftsbeløpet er krevd inn fra kunden.Det ville ikke vært rimelig om et flyselskap bare kunne stikke slike avgiftspenger i egen lomme. Kunden har betalt en avgift i tillegg til billettprisen, og flyselskapet har krevd inn avgiften på vegne av andre. Så langt har jeg ingen problemer med å være enig med Forbrukerombudet. Etter det jeg forstår er dette også akseptert av Ryanair. Men jeg undrer med over at Forbrukerombudets realitetssans til tider glipper helt i slike saker. For i følge Forbrukerombudet skal ikke flyselskapene få lov til å kreve dekning for kostnadene ved å refundere beløpet. Tvisten har – i følge Aftenposten – stått om et gebyr på 80 kr, et beløp som verken er urealistisk eller høyt i forhold til å refundere beløpet.

Forbrukere skal ha sine rettgiheter, også overfor flyselskaper. Og Ryanair er neppe den beste i klassen her. Men også forbrukere må akseptere at de selv må dekke kostnadene de selv påfører andre. Den som avbestiller må f.eks. finne seg i å betale et rimelig avbestillingsgebyr for å dekke trasaksjonskostnadene. Dette burde selv Forbrukerombudet forstå og akseptere.