Category Archives: Reise

Dårlig kundebehandling fra Norwegian

Min søster Sylvi og jeg var i helgen i Helsinki for å rydde opp i leiligheten etter vår tante som døde tidligere i år. Vi reiste med Norwegian til Helsinki tordag kveld, som gikk greit. Jeg skulle ha reist hjem med Norwegian fra Helsinki søndag kl 20.00, via Stockholm.

Da jeg kom til flyplassen og skulle sjekke inn på automaten, slik Norwegian krever at man gjør, fikk jeg bare en feilmelding, og innsjekkingen ble avbrudt. Jeg gjorde et nytt forsøk, med samme resultat. Ingen informasjon, bare avbrudt innsjekking. På nettbrettet så jeg noen bekymringsfulle meldinger om at flyet var forsinket til 23.30. Det ville ha betydd at jeg ikke ville hatt noen muligheter til å komme videre fra Stockholm til Oslo.

Continue reading Dårlig kundebehandling fra Norwegian

Print Friendly

Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Nettavisen har tatt lederrollen i å drive usaklig hetsjournalistikk mot Miljøpartiet de Grønne (MDG). Det er selvsagt helt greit å være uenig med det som MDG står for politisk, og kritisere politikken. Men Nettavisen har valgt usaklig personjournalistikk. I høst laget de en tøvete sak om at MDGs forhandlingsleder i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg, to taxi etter en debatt i NRK. Det var åpenbart ikke nok for Nettavisen at de tok taxi, de måtte lage en overskrift på at de kjørte Mercedes.  Som de fleste som har bestilt taxi vet, så kjører det ganske mange Mercedeser som taxi, og når man bestiller taxi kan man ikke velge hva slags bil man skal ha.

At MDG tok til orde for bilfritt sentrum, betød selvsagt ikke at forholdene var lagt til rette for dette før det byrået de nå sitter i, var etablert. Nettavisen var ikke alene om å blåse opp denne lille fjæren til en hel hønsegård. Møkkajournalistikk fra møkkamedier.

Jeg understreker for ordens skyld at jeg ikke representerer MDG. Jeg ikke medlem av partiet. Og jeg har ikke stemt på dem, selv om jeg er enig med dem i en del saker.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som jeg faktisk har sett på som bekreftelsen på at det tross alt finnes intelligent liv i FrP, kommenterte dette på et slags russeavisnivå. Han, som ganske sikkert ble kjørt til og fra den samme debatten i statsrådslimousin, “reagerte på at MDG Lan tok taxi”. En statsråd som venter at folk skal ta ham seriøst, kommer ikke med slike tåpeligheter.

Continue reading Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Print Friendly

Norge trenger ikke Ryanair

Dette er i utgangspunktet en kommentar som ble skrevet for noen år siden, da Ryanair også truet med å trekke seg ut Norge. Av grunner jeg ikke lenger husker, ble den ikke publisert. Men når Ryanair igjen rasler med sablene, har jeg hentet den fram og oppdatert den.

Den gang var det Ryanirs skattetriksing. Nå er det flyseteavgiften som får Ryanair til igjen å rasle med sablene. Når de stadig truer med å legge ned i Norge, da har de veldig stor tro på sin betydning for Norge. Konklusjonen er ganske enkel: Bare la Ryanair fly ut av landet. Vi trenger dem ikke.

“Hvorfor vil dere lure meg, Ryanair?” spurte Carsten Henrik Phil i Dine Penger. Han reagerte på alle tilvalgene som han aktivt må velge bort når han skal bestille billett hos Ryanair, og på at disse er presentert slik at de er vanskelige å velge bort. Forbrukerombudet klager på de ikke får ryddet opp i Ryanair-fellene. Med alle disse ekstrautgiftene som Ryanair pådytter sine reisende, da er det direkte latterlig når de påstår at grunnlaget for virksomheten i Norge faller bort med en avgift på 80 kr per passasjer. Continue reading Norge trenger ikke Ryanair

Print Friendly

Les vins du Tour de France 2012: 9. Kamp mot klokken i klokkebyen

Når det starter med velt i nøytral sone før etappen egentlig har startet, da må man nesten regne med mer velt når det virkelig drar seg til. Slik det så ut i dag skal man bare være glade for at ingen ble alvorlig skadet. Det var selvfølgelig ergerlig at Edvald Boasson Hagen var en av de som ble heftet av dagens velt, og dermed i praksis ligger for langt bak i kampen om den hvite ungdomstrøyen. Men han slapp i alle fall unna selve velten.

I dag blir det nok noe helt annet. Det er bare en forsmak på hva som venter i virkelige fjell. Men med målgang på toppen av en førstekategori blir det nok ikke noen massespurt.

Dette blir nok siste dagen vi ser Fabian Cancellara i gult under denne touren. Kanskje skal han hjelpe hvem det nå måtte være RadioShack satser på denne gangen til den siste stigningen. Men derfra og inn bør han kjøre så billig som mulig til toppen og spare krefter til den etappen vi har kommet til. 9. etappe er en 38 km tempoetappe fra Arc-et-Senans til Besançon.

 

På fransk kalles en tempoetappe for contre le montre, som betyr mot klokken. Det passer fint at en slik etappe går i mål og tiden tas i Besançon. For dette har vært en klokkeby. En gang var det en betydelig klokkeprodusjon her. Det er ikke så mye igjen av den. Men Philippe Lebru har gjenopplivet tradisjonen og har etablert selskapet Utinam. Det er også et klokkemuseum i Besançon: Musée du Temps. Mens man i Norge snakker om hvorvidt man skal bygge høyhastighetstog, bygger man i Europa. Besançon ble koblet til det franske TGV-nettet i desember 2011. På den nye stasjonen er det klokke fra Utinam: Lamatrice-Utiniam.

Continue reading Les vins du Tour de France 2012: 9. Kamp mot klokken i klokkebyen

Print Friendly

Minner fra New York i uvær

Orkanen “Irene” nærmer seg New York. Bildene av en klissvåt Anders Tvegård på Dagsrevyen får meg til å tenke tilbake på en gang jeg opplevde uvær i New York. Det er en god del år siden — jeg husker ikke hvor mange. Den gangen var New York bare i utkanten av en orkan som traff lenger syd. Når orkanen nå treffer New York direkte, blir det sikkert mye verre.

Det var siste dagen og jeg skulle hjem. Jeg skulle fly hjem med SAS kl 19.35, om jeg husker rett. Siste post på programmet var litt shopping. Jeg kjøper bl.a. alltid sko når jeg er i USA. For oss som har en fot som er litt bredere enn det som er standard er det vrient å få sko i Norge. Det var en befrielse første gang jeg var i USA, og mannen i skobutikken også målte fotens bredde før han fant fram sko. Det var antageligvis første gang jeg fikk sko som ikke føltes trange. Så det er meldingen til norsk skobransje: Siden den gang har jeg nesten ikke kjøpt sko i Norge. Jeg fyller opp når jeg er i USA. At de også er billigere er en bonus, men ikke det viktigste.

Det regnet. Jeg kan ikke huske å ha opplevd like kraftig regn, verken før eller siden. Det blåste også, så om jeg hadde hatt paraply ville den ikke ha vært til noen hjelp. Før jeg kunne kjøpe sko, måtte jeg kjøpe noe par sokker. De jeg hadde på var så gjennomvåte at jeg ikke kunne prøve sko med dem. Jeg kjøpte vel noen bukser og skjorter også, for å få på meg noe tørt før jeg skulle fly hjem. Alt jeg hadde på var gjennomvått.

Continue reading Minner fra New York i uvær

Print Friendly

Hvil dere, NRK2 og Hurtigruten, det har dere fortjent!

Under vinter-OL i Salt Lake City i 2002 var det i alle fall en ting jeg var ganske sikker på: Jeg kom ikke til å sitte opp om natten for å se på curling. Noen som dytter på en stein og koster isen, det kunne ikke være noe interessant. Feil. Jeg ble sittende oppe og se på finalen. Det var fascinerende og utrolig spennende — og Norge tok gull. Jeg tror det var første gang jeg så curling, men slett ikke siste.

Fem og et halvt døgn live fra Hurtigruten? Det måtte vel være noe av det nærmeste man kunne komme direktesending hvor man kunne se maling tørke. Det hadde jeg ingen planer om å se. Feil igjen. Som så mange andre ble jeg fascinert og har sett langt mer TV de siste dagene enn jeg vanligvis gjør.

Jeg vet ikke hva som grep meg og så mange andre. Kanskje er det fordi livet nå en gang går fremover i ganske langsomt tempo, og de fleste dager er litt grå? Det har vært til-og-fra TV. Det er vel ingen som har sittet opp og sett alt?

Hurtigruten er i alle fall langt mer reality enn tåpelige “reality” serier hvor håndplukkede folk er stengt inne i et hus, på en øy, på et hotell eller et annet sted. Kanskje er det også fordi jeg alltid har likt havet. Jeg kan sitte lenge stille og se på havet uten å gjøre noe annet, enten havet viser sin vakre side eller sin kraft og villskap.

Det var en vanvittig idé. Kreative folk kommer til tider opp med vanvittige ideer. Men dette var hinsides alt. Det kunne umulig gå bra. Og uansett ville det sitte noen over som ville se at dette var galskap. Da ville idéen havne der så mange andre idéer som er litt for sprø havner. Men noen sjefer sa faktisk ja til galskapen, og det fortjener de all mulig honnør for. Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkås sa i et intervju at det heldigvis ikke var han som bestemte hvilke programmer som skulle sendes — for han ville ha sagt nei til dette.

Det hadde ikke blitt så bra som det ble uten en meget dyktig og hardt arbeidende produksjonsstab. Jeg anbefaler alle som er litt interessert i hvordan slikt lages å se på NRKBetas “Hurtigruten: Noen glimt bak kameraene” og “Hurtigruten: hvordan sende direkte fra satellittskygge”. Det er ikke bare å sette opp et kamera og la det gå i fem og et halvt døgn. De fortjener også all mulig honnør. Her har det nok vært brudd på arbeidstidsbestemmelsene som får Adecco-saken til å fremstå som en velordnet bagatell. Nå har de sikkert gått inn i en slags koma etter at de endelig har fått tid til å kjenne etter hvor sliten man egentlig blir etter å ha arbeidet nesten døgnet rundt i mer enn fem døgn.

Noen synes at sendingen har vært drepende kjedelig. Det er helt greit. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk som Trond Blindheim skal komme med en masse surmaget kritikk. Han har sikkert flere kanaler han kan se på. Det ble kanskje litt mye 17. mai og “se, jeg er på TV!”, men hva så? Det er ikke så lenge siden TV var fylt med ski-VM. Det var nasjonal fest så det holdt, og det var sikkert krig i verden og økonomisk krise i Hellas da også. Litt senere satt folk klistret foran TV-skjermene for å se artister fremføre dårlig musikk i Melodi Grand Prix. Det var sikkert krig i verden og økonomisk krise i Hellas da også. Men man må likevel kunne se på og la seg fascinere av programmer som Hurtigruten minutt for minutt. De som synes det er kjedelig kan slå av eller skifte kanal.

Selv synes jeg stort sett at fotball er ganske kjedelig. Det er veldig sjelden jeg gitter å se fotball på TV. Når det er fotball-VM blir det alt for mye fotball etter min smak. Men jeg har flere kanaler og en AV-knapp. Dessuten synes jeg det er helt greit å bruke tiden til annet enn å se på TV. Det plager meg ikke at mange andre gjerne ser fotball, selv om det sikkert også under fotball-VM er krig i verden og økonomisk krise i Hellas.

Jeg vet at det ikke står korps og kor på havnen hver gang Hurtigruten anløper. Jeg vet også at mange av stedene langs kysten er en stygg havn med bølgeblikkskur og gjennoppbyggingsingshus. Alt styret i havnene har skjult dette for oss som har sett TV. Men det gjør da vel ikke noe? Vi forsøker også å skjule rotet og ordne som best vi kan når vi venter viktige gjester. Det er uansett naturen mellom anløpstedene som er det flotteste.

Jeg reiste med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes i 1993. Under sendingen har jeg vært med på å belaste Hurtigrutens server for å sjekke seilingsplan, priser, osv. Jeg har fått lyst til å ta turen en gang til.

Print Friendly

Lourdes – grotten som ble en gullgruve

11. februar 1858 fortalte den da 14 år gamle bondejenta Bernadette Soubirous at hun hadde sett en dame i grotten Massabeille, en drøy kilometer fra byen Lourdes. Bernadette hadde etter dette en rekke slike syner. Selvfølgelig var omverden først særdeles skeptisk, og skepsisen ble neppe mindre av at hun var en fattigjente med en alkoholisert far og som selv ikke fremsto som spesielt oppvakt. Men hun unngikk å bli sperret inne på et sinnsykeasyl — i dag hadde hun nok ikke unngått psykiatrien. Den katolske kirke anerkjenten hennes syner i 1862.

Damen i Bernadettes syn hadde sagt at man skulle drikke og vaske seg i vannet fra kilden i grotten. I følge legenden skal også folk som har drukket av vannet i kilden ha blitt friske. Dette såkalte underet i Lourdes er grunnlaget for dagens pilegrimsindustri i Lourdes.

Vi havnet Lourdes fordi vi hadde krysset Pyreneene fra Spania og måtte velge et passende sted å overnatte. I den grad det hadde preg av en pilegrimstur for vårt vedkommende var nok kjente fjell fra Tour de France viktigere mål enn Lourdes. Lourdes lå passende til på veien mellom mellom Col d’Aubisque og Col du Tourmalet. Siden Lourdes var kjent for noe, mens de stedene som i praksis var alternativene ikke var kjent for noe som helst og knapt funnet verdig en bisetning i guidebøkene, valgte vi Lourdes.

Continue reading Lourdes – grotten som ble en gullgruve

Print Friendly

Andorra

Jeg har alltid vært fascinert av de små lilleputstatene som på en eller annen merkelig måte har overlevd inneklemt mellom de store. I Europa har de store stater jevnlig vært i krig med hverandre i hundrevis av år og grensene har blitt flyttet mange ganger. Man skulle tro at lilleputstatene var blitt valset ned uten at stormaktene knapt merket det. Men noen har altså overlevd. Andorra er en av dem.

Andorra ligger i Pyreneene og har knapt 84.000 innbyggere. Det er mer enn det dobbelte av vår EØS-partner Lichtenstein (som har 35.000). I areal er Andorra nesten tre ganger så stort. Så om vi i Norge tar EØS-samarbeidet alvorlig bør vi ikke smile alt for overbærende til et land som Andorra.

Pyreneene er en bratt barriere mellom Den iberiske halvøy og det kontinentale Europa. Det er Afrika som presser på og skyver Iberia foran seg. Den afrikanske og den europeiske kontinentalplaten kolliderer, og i sårsonen reiser Pyreneene seg. Det er en relativt ung fjellkjede som fortsatt vokser. Det er akkurat det samme som skjer litt lenger øst, der Italia presses mot Europa og Alpene har dannet seg i kollisjonssonen.

Continue reading Andorra

Print Friendly

Bybane i Bergen og Tramway i Montpellier

I dag åpnet bybanen i Bergen med fint besøk, og med litt mindre fint besøk. La det være sagt som en generell ansvarsfraskrivelse: Jeg har ikke satt meg veldig grundig inn i prosjektet Bybanen i Bergen. Jeg har merket meg at det har vært mye diskusjoner. Men motstanden kan ikke ha vært så stor likevel når man har måttet importere Vidar Kleppe for å fok nok folk til å kunne holde i fanen og representere “folkelig motstand”.

Jeg kjenner bybanen i Montpellier, le Tramway, langt bedre enn jeg kjenner bybanen i Bergen. Men siden Montpellier er en by omtrent på størrelse med Bergen gir det utgangspunkt for noen refleksjoner.

Den første “bybanen” i Montpellier åpnet i 2000. Det var sikkert mye diskusjon da dette ble vedtatt også, uten at jeg kjenner denne. Jeg begynte ikke å følge med på hva som skjer i denne regionen før vi kjøpte en leilighet et stykke utenfor Montpellier i 2005. Da var linje 1 i drift og linje 2 under bygging.

Continue reading Bybane i Bergen og Tramway i Montpellier

Print Friendly

Hvis vi hadde hatt tog ….

Nå som Norge og store deler av Europa er lammet av islandsk vulkanaske er det fristende å tenke: Hadde vi bare hatt ordentlige tog.

Norge er for uland å regne når det gjelder tog. Gamle vogner slingrer seg på enda eldre spor i hastigheter som gjør at de ikke en gang kan konkurrere med bilen i reisetid. Alle som har hatt regjerningsmakt de siste 50 år eller så har forsømt seg, så her sitter alle politiske partier med et kollektivt ansvar.

I Norge ville ikke egentlig høyhastighetstandard (hastigheter over 300 km/t) vært nødvendig for å komme ned i en reisetid på 3 timer mellom de “store” byene.  Det burde også ha vært mulig å komme fra Oslo til København i løpet av ca tre timer.

Fra København burde høyhastighetstog kunne ha tatt oss til Brussel på fire timer, til Paris i løpet av fem timer, til London på seks, til Marseille på syv og til Barcelona på åtte timer.

Det er Frankrike som er ledende på høyhastighetstog og Spania satser stort. Nord i Europa henger man etter. Jo lenger nord man kommer, desto lenger henger man etter. Kommer man seg til Brussel er det mulig å komme videre med tog. Derfra kommer man til London på 1t 50 min og til Paris på 1t 25m. Paris – Marseille tar ca 3t 30m. Foreløpig er det ikke TGV mellom Nîmes og Barcelona, noe som gjør at reisetiden i retning Barcelona blir lenger. Men det arbeides med saken.

Et europeisk høyhastighetsnett ligger noen år inn i fremtiden. Men i de fleste land skjer det noe, bare ikke i Norge. Så raske tog fra Gøteborg til Middelhavet vil vi nok kunne se. Men om Norge vil bli en del av dette, det er et helt åpent spørsmål.

Print Friendly