Category Archives: Språk

Dagen da gamle menn skal klage over ungdommens manglende kultur

“Mange ungdommer forstår ikke lenger vanlige uttrykk som ‘bjørneteneste’, ‘krokodilletårer’, ‘høy i hatten'” osv,

kunne vi høre i dagens “Kulturnytt” på NRK. (NRK er nok ikke ferdig med å redigere innholdet i nettspilleren for dagen, så enn så lenge må vi inn på direktesendingen fra P2, og “spole” oss tilbake til “Kulturnytt”). Man intervjuer noen eldre menn, som er bekymret: Finn Erik Vinje, Sylfest Lomheim og Per Egil Hegge. Skolen må ta et større ansvar, mener pensjonert professor Finn Erik Vinje. Det å lære slike uttrykk bør være en del av en god norskopplæring. Det er ikke så vanskelig å være uenig i det, selv om et generelt problem i dagens skole synes å være at stadig flere oppgaver skal lastes på skolen.

(Uttrykket “å spole tilbake” er vel også noe som snart går i glemmeboken, når folk ikke lenger har noe forhold til lydbånd og kassetter. Men vinylnostalgien vil i alle fall bidra til at uttrykket “hakk i plata” igjen kan komme til heder og verdighet.)

“Nesten alle mener at skolen skal løse de problemer vi får”,

sa Henrik Asheim (H), som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, og han fortsetter:

“… jeg tror det er vel så viktig hvordan mediene bruker disse uttrykkene, enn hvor mye skolen  kan lære bort.”

Continue reading Dagen da gamle menn skal klage over ungdommens manglende kultur

Print Friendly

De førerløse bilene — språk er makt!

PedalkraftEn typisk Twittermelding fra f.eks. Operasjonssentralen ved politiet i Oslo på Twitter der denne fra 15. juni:

“Louisesgt, trafikkulykke, bil mot syklist, nødetatene er på vei.”

Vi skal merke oss språkbruken, som er ganske konsekvent når ulike politienheter melder om slik ulykker. Det er et kjøretøy, tilsynelatende uten fører, mot person: Bil mot syklist.

Språk er makt. Ved å avpersonifisere bilisten og redusere denne til et kjøretøy, tar politiet bilistens parti. Personen som kjørte bilen er ikke en del av ulykken, det er bare bilen som er involvert. Syklisten derimot, er i høyeste grad til stede i omtalen. Det må enten bli “Bil mot sykkel”, eller “Bilist mot syklist”.

Det er neppe bevisst språkbruk fra politiet. Men det reflekterer en grunnholdning og bekrefter et generelt inntrykk av politiet som en bilistvennlig og sykkelfiendtlig etat.

Politiet og andre må likestille de to parter i en ulykke. Det riktige er etter min mening at en bilist kjørte på en syklist. Og selvfølgelig var det  “bilisten som skulle svinge”, ikke “bilen skulle svinge”, slik det står i denne notisen i Firda.

Continue reading De førerløse bilene — språk er makt!

Print Friendly

Nettsidene lastes raskere

I det siste har det vært problemer med at mine nettsider (ikke bloggen) har blitt lastet ned tregt, eller bare halvveis. Det har skyldtes en kombinasjon av stor trafikk og ressurskrevende sider. Det siste har nok vært hovedgrunnen.

Jeg har ryddet opp i noen overflødige css-filer, og i alle fall så langt jeg har testet synes det nå som sidene lastes raskere og ikke minst fullstendig.

Print Friendly

Statlig bidrag til språklig underholdning

I Språkteigen 9. november 2008 kunne man bl.a. fortelle at det nå var kommet et språklig beadrbeidet, og dermed mer leslig “Skjema for avtale om underholdningsbidrag for barn”. Det var etter det jeg forsto Fornyings og administrasjonsdepartementet som stod bak dette. Jeg skvatt da jeg hørte dette og måtte høre på det en gang til for å forsikre med om at jeg hadde hørt riktig. Det er mange som snubler i ordene ‘underholdsbidrag’ og ‘underholdningsbidrag’. Det første er bidrag til en persons underhold, det andre et bidrag til kveldens underholdning. Underholdsbidrag er nok lite underholdende.

Jeg har foreløpig ikke klart å spore opp det skjemaet som det ble henvist til. Derfor vet jeg ikke om det er språkfolkene som har stått for den språklige forenklingen av skjemaet som har dummet seg ut eller om det er redaksjonen i Språkteigen. [Etter å ha fått en e-post fra programleder i Språkteigen, Randi Lillealtern, vet jeg nå at det var Språkteigen som formidlet dette feil, se kommentar til innlegget.] Hvis det virkelig står det i skjemaet som det ble sagt, da bør skjemaet vrakes og man må få ut et nytt hvor man bruker korrekt betegnelse på dette bidraget.

I min jakt etter skjemaet søkte jeg først på regjeringen.no.  Der fikk jeg 12 treff på “underholdningsbidrag”, men det skjemaet jeg lette etter fant jeg ikke. Selv Justisdepartementet hadde snublet i dette i en tolkningsuttalelse. Justisdepartementet preseterer å gjøre denne blunderen i en uttalelse om dekningsloven § 2-7 annet ledd, bokstav d, hvor det korrekte uttrykket underholdsbidrag brukes i den lovteksten de utaler seg om. I uttalelsen heter det:

“Det følger av § 2-7 annet ledd bokstav d at utlegg i utgangspunktet kan tas i “underholdsbidrag som tilkommer ektefelle, barn eller et barns mor”. Det er her de to siste alternativene som kan være aktuelle; barnebidraget ses på som et underholdningsbidrag som enten tilkommer “barn” eller “et barns mor”.”

Man skulle tro Justisdepartementet ser dette bidraget som sang, klovneri eller annen underholdning for barnet eller barnets mor.

I ett av de 12 dokumentene brukes ordet underholdningsbidrag i sin rette betydning.  Dette er NOU 1995: 26 Barneombud og barndom i Norge, I avsnitt 4.2.3 om Trond-Viggo Torgersen kan vi lese:

“Barna demonstrerte en omfattende kunnskap om Trond-Viggo Torgersens ulike roller og opptredener i media, og da særlig gjennom fjernsynet. De hadde heller ingen vansker med å skille mellom hans rene underholdningsbidrag som vaktmester, gammel mann eller utkledd dame, og hans virke som leder av barneprogram med klare pedagogiske tilsnitt. “

I de 11 andre dokumentene var ordet ‘underholdningsbidrag’ brukt der man skulle ha brukt ‘underholdsbidrag’.

Da jeg ikke fant det dokumentet jeg søkte etter på regjeringen.no, tenkte jeg at det kanskje kunne finnes hos NAV. Et søk på ‘underholdningsbidrag’ ga 79 treff, men ingen så ut til å være det dokumentet jeg søkte etter. Samtlige var dokumenter hvor man feilaktig bruker ordet ‘underholdningsbidrag’ der det skulle ha stått ‘underholdsbidrag’. Så her bidrar NAV til å spre og sementere språklige misforståelser.

Når både Økonomisk ordbok og  Gyldendals (nett)ordbok bruker ‘underholdningsbidrag’ der det skulle ha stått ‘underholdsbidrag’, er det ikke særlig overraskende at også andre snubler.

For å forsikre med om at det ikke var jeg som hadde misforstått foretok jeg også noen søk i Lovdata.  Jeg fant ikke en eneste forekomst av ordet ‘underholdningsbidrag’ i lovgivningen, mens ordet ‘underholdsbidrag’ forekommer en rekke ganger. Så det er nok byråkratene og deres eventuelle språkkonsulenter som har snublet, ikke lovgiver.

Vi jurister har godt av å bli språklig gransket fra tid til annen. Men det skjemaet Språkteigen omtalte, hvis omtalen var korrekt (jeg har ikke funnet skjemaet), er et eksempel på at man ikke kan slippe språkfolk til på egenhånd i juridiske tekster. Man må forstå innholdet i den tekst man bearbeider, ellers kan det ende som et ufrivillig underholdningsbidrag.

Print Friendly