Category Archives: Sykkel

Deres trafikkultur og vår @Yokokula

Man har aldri tid til å få sagt det man gjerne ville ha sagt i Dagsnytt 18 og tilsvarende programmer. Men i går, da jeg skulle diskutere med utgangspunkt i Joacim, Lunds kommentar i Aftenposten “Sorry, syklister, dere må skjerpe dere”,  ble det ekstra hektisk. Jeg hadde vært på besøk hos min gamle mor i Porsgrunn. Toget skulle ha vært i Oslo ca 17.15. Så jeg skulle hatt god tid. Men i Larvik fikk vi beskjed om at det  var strømstans, og det ble mye styr med alternativ transport. Da jeg ankom Skøyen ca 18.37 og jeg skulle være i NRK senest 18.45, ble det hektisk. Jeg syklet det jeg kunne på min medbrakte Brompton, men jeg fikk ikke med meg begynnelsen av innslaget, og fikk heller ikke mye tid til mine egne synspunkter. Så da blir det en etterpåkommentar i stedet.

Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at syklister er mindre lovlydige enn andre trafikanter. Det er anektoter og noen som har sett at “alle” sykler på rødt lys.  Det er lett å stille seg opp i et lyskryss, og se at for mange sykler på rødt lys. Men man kan også se slikt som dette: En stor gruppe syklister i Torggt sto pent og ventet på grønt lys.

Eller dette fra St. Halvards gt:

Foto: Eivind Killengren

Continue reading Deres trafikkultur og vår @Yokokula

Print Friendly

Gratulerer, Oslo!

Oslo har i det siste fått mye positiv oppmerksomhet for bl.a. sin sykkelsatsing.

Den 2. juni ble det kjent at Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad for 2019. Det var nok ikke sykkelsatsingen som var hovedbegrunnelsen for dette. Men sykkelsatsingen er en viktig brikke på veien mot en grønnere hovedstad.

I går ble Oslo tildelt Cycling Embassy of Denmark’s Leadership Award for Cycling Promotion 2017 under Velocity 2017.

I dag ble det kjent at Oslo for første gang har kommet med på listen over The 20 Most Bike-Friendly Cities in the World. Det ble en 19. plass til Oslo. Så vidt jeg har klart å fange opp, har ikke Oslo vært i nærheten av topp 20 tidligere år. Som for alle kåringer av denne typen, kan det sikkert være delte meninger, og noen vil mene at andre byer burde ha vært med. Men akkurat nå bryr vi oss ikke om det, og er stolte over den anerkjennelse som Oslo har fått.

Det er langt igjen. Skal man være slem, kan man si at det tyder på at det ikke står så veldig godt til andre steder heller. Men dette er ikke dagen for å være slem.

De som har hatt hovedansvaret for dette i byrådet og sykkelprosjektet kan ta seg en velfortjent pust i bakken, et kakestykke og kanskje et glass med noe godt i for å nyte dette. Jeg synes også dere skal spandere litt kake på Guri Melby, som sørget for mye av grunnlaget for at Oslo har kunnet komme dit vi er i dag. Alt det positive har ikke bare skjedd siden valget 2015.

Jeg håper og tror at dette ikke vil være laurbær å hvile på (det kan umulig være godt å hvile på laurbær), men heller en inspirasjon for å “legge seg bukken” og trå på videre.

Vi skal nok fortsette å klage på alt det som ikke er som det burde være, men ikke akkurat i dag.

Gratulerer.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

NOU 1977:40 Norsk veiplan II. Et litt deprimerende 40-årsjubileum

Jeg flyttet til Oslo for 40 år siden. Siden den gang har det hele tiden vært slik at om ca fem år, da skal et sykkelveinett være på plass. Grunnlaget for planene, som faktisk sa at det innen 1985 (altså litt mer enn fem år, en liten erindringsforskyving her) skulle være sammenhengende gang- og sykkelveinett i alle tettstedsområder, var  innstillingen NOU 1977:40 Norsk veplan II. Det er i dag, 31. mai 2017, 40 år siden denne ble avgitt til Samferdselsdepartementet.

Det høres ikke ut som verdens mest spennende lesning. Men  dette er det første dokument i Norge hvor man ser helhetlig på trafikkløsninger for byer og tettsteder, herunder bedre forhold for syklister. Man så på de 72 størse tettstedsområdene i Norge. Man skulle grave ganske dypt i skuffen for å finne såpass mange områder av noen størrelse.

Så det er i dag 40-årsjubileum for planer for å gjøre det bedre å sykle i byer og tettsteder. Det er interessant å se hva de tenkte for 40 år siden, og det er deprimerende å se hvor lite av dette som ble gjennomført i de 40 årene som fulgte. Det var på 1970-tallet at man begynte å innse at privatbilen var et av hoveproblemene, og ikke løsningen på transportutfordringene, ikke minst i byer og tettsteder. Den erkjennelsen satt nok lenger inne i Norge enn i de fleste andre land. Bilsaget i Norge ble fritt først i tiåret før, i 1960, og det norske folk var opptatt av å realisere bildrømmen, og få den “frihet” som de trodde bilen ville gi.

Men slik er dessverre politikere. De holder “stø kurs” ikke bare mot avgrunnen, men til de raser nedover skråningen. Å få politikere på 1970-tallet til å innse at ikke bilen var fremtiden, er omtrent som å få dagens norske politikere til å innse at olje og gass ikke er fremtiden. Og fortsatt tror norske politikere at bilen er fremtiden, de har bare byttet ut forbrenningsmotoren med en elektromotor i sine fremtidsdrømmer.

Continue reading NOU 1977:40 Norsk veiplan II. Et litt deprimerende 40-årsjubileum

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 21. etappe: Monza — Milano

Årets Giro avsluttes med individuell tempo inn til Milano. For alle som ikke har ambisjoner i sammendraget, er Giroen i praksis over. Her er alle for seg sev, og hjelperytterne har ingen å hjelpe. Jobben er gjort, så de skal bare komme i mål innenfor tidsgrensen. Så langt jeg har oversikt, er det ingen typiske temporyttere, av type Tony Martin eller Fabian Cancellara i årets giro, så det er neppe noen andre enn de med sammenlagtambisjoner som vil kjøre for etappeseier.

Etappen starter på  Monza-banen. Da jeg var ung, som er mye lenger siden enn jeg liker å innrømme, var jeg veldig interessert i motorsport. Den interessen har tapt seg. Men Monza er en klassiker. Før hadde den en vanlig bane, og en ovalbane med sterkt doserte svinger. En full runde inkluderte begge to. Ovalbanen brukes ikke lenger. Farten ble for stor og det ble for farlig, selv for Formel 1.

Filmen “Grand Prix” fra 1966 viser en full runde på banen slik den var.

Den fatale kræsjen som avsluttet denne filmen, skjedde på ovalbanen på Monza. Special effects har blitt bedre i løpet av de drøyt 50 årene som har gått siden 1966.

Men i dag er det sykkel. De skal sykle en full runde på banen, men ikke ovalen, før de setter kursen inn mot Milano. Etappen går jevnt nedover, så her må vi regne med at det blir stor fart. Det store spenningsmomentet er om Nairo Quintana har tilstrekkelig ledelse på den vanligvis mer temposterke Tom Dumoulin.

Tom Dumoulin må ta inn 53 sek på Quintana, 14 sek på Nibali og 10 sek på Pinot. Og han har drøyt 20 sek å gå på til Zakarin. Normalt bør det holde for Dumoulin

En rask tempo hvor det går mer ned en opp, bør favorisere Tom Dumoulin mer enn den forrige tempoetappen. Men på et tempoetappe som avslutning etter tre harde uker på sykkel, da kan man ikke bare se på hvem som “normalt” er sterkest. Da er det et spørsmål om hvem som fortsatt har krefter igjen. Men Quintana har ikke vist stor kjørestyrke på de siste etappene. Det blir en spennende avslutning.

Vi starter vinturen litt lenger øst, ca 50 km øst for dagens start, nær byen Brescia. Her finner vi en vin som passer for en finale på en Grand Tour. Her lager man Italias beste musserende vin: Franciacorta. Den første musserende vinen i området ble laget av vinmakeren Franco Ziliani hos Guido Berlucchi i 1961. De hadde lært fra champagna.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 21. etappe: Monza — Milano

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 20. etappe: Pordenone — Asiago

Velfortjent suksess for Mikel Landa. Etter to sure andreplasser, gjorde det godt med seier. Tom Dumoulin tapte den rosa trøyen til Nairo Quintana. Quintana har nå en ledelse på 38 sekunder over Dumoulin. Mange som kjenner rytternes styrker og svakheter har kommet med meninger om hvor stor ledelse Quintana trenger før den avsluttende tempoetappen. De fleste mener at han trenger et sted mellom et og to minutter. Da må han vinne mer tid i dag.

Tom Dumoulin har kjørt smart, selv om hans kommentar om Quintana og Nibali etter den 18. etappen kanskje ikke var av de smarteste. Uansett, jeg liker smarte folk, og håper at Tom Dumoulin skal vinne til slutt.

Vi starter i det vinområdet hvor vi endte i går, Fruili Grave. Men vi tar ikke med vin herfra. Etter ganske kort tid krysser rytterne grensen til Veneto, og resten av etappn går i den provinsen.

I dag er det først og fremst en bobledag. Vi skal for det meste holde oss til motevinen Prosecco. Når jeg kaller den motevin, så er det ikke noe kritikk i det, bare en konstatering at det er en vin som for tiden er svært popluær.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 20. etappe: Pordenone — Asiago

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 19. etappe: San Candido/Innichen — Piancavallo

Endelig lyktes det for Tejay vanGarderen. Det var faktisk hans første grand tour-seier. Nå håper jeg at Mikel Landa lykkes i dag eller i morgen, etter å ha blitt slått nærmest på målstreken to ganger.

Når Nairo Quitana ikke klarte å ta tid på Tom Dumoulin i dag, når han skal han da gjøre det? Quintana har det sterkeste laget, og klarer likevel ikke å ta tid på en isolert Dumoulin på en etappe som gårsdagen. Dumoulin var åpenbart irritert på Quintana og Nibali, og kom med noen kommentarer etter målgang at når de ikke syntes å være interessert i å forsvare sine plasser på pallen, håpet han de ville tape dem. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Quintana og Nibali kjørte som om de ventet på å måtte forsvare seg mot et angrep fra Demoulin. Men det er de som er i angrepsposisjon, og Dumoulin kan være avventende og se hva de måtte finne på. Resultatet var at andre tok tid på Quintana og Nibali. Thibaut Pinot er nå bare 24 sekunder bak Nibali, og 1.05 bak Quintana. Tom Dumoulin har ikke det sterkeste laget, og da er det viktig å være den smarteste. Han har i alle fall kjørt taktisk smart.

Dagens etappe er 191 km. Etappen starter ganske høyt. Det går opp, så mer ned, opp igjen og enda mer ned, før det hele avsluttes med en 15 km stigning, med 9-14% stigning. Før den siste stigningen er det en lang strekning, ca 50 km, som er ganske flat. Og deter mange utforkjøringer på dagens etappe. Når Quintana ikke klarte å ta tid på Dumoulin i går, tviler jeg på at han klarer det i dag.

Vi starter i Veneto, men langt fra de vinmarkene som denne regionen er kjent for. Rytterne har ikke syklet lenge, før de kommer inn i Friuli — Venezia Giulia. Navnet på provinsen er forvirrende, ikke minst fordi Venezia ikke ligger her, men i Veneto. Nav­net Vene­zia hen­ger igjen fra Den vene­ti­anske repub­lik­kens tid. Den delen som lå i Fri­uli fikk nav­net Venezia-Giulia, etter Julius Cæa­sar. Den delen som lå i Veneto ble kalt Venezia-Euganea og delen i Tren­tino ble kalt Venezia-Tridentina. Fri­uli, som vi for kort­hets skyld kan kalle regio­nen, er en inter­es­sant vin­re­gion. Det pro­du­se­res mye rødvin, men regio­nen er først og fremst en hvitvinsregion. Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 19. etappe: San Candido/Innichen — Piancavallo

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)

Jeg synes det var helt greit med seier til Pierre Roland i går. Det kunne også se ut som om Tom Dumoulin hadde kommet seg etter sine mageproblemer, slik at det ikke ble noen endringer blant de som er øverst i sammenlagtklassifiseringen.

I dag er det en relativt kort etappe, 137 km. Men de skal over fire topper før de avslutter på toppen av en førstekategori stigning. På en såpass kort etappe må man regne med at det vil bli kjørt hardt. Det er gjerne på slike etapper at en del ryttere får problemer med tidsgrensen. Det kan også være testen på om Tom Dumoulin har fått restituert seg etter mageproblemene, og fått i seg nok næring.

Igjen er det mye fjell, og vanskelig å finne vin. Men etter å ha passert målbyen Oristei/St. Ulrich (Val Gardena) for første gang, skal rytterne sykle en sløyfe som tar dem ned i Alto Adige, før de sykler tilbake til Oristei/St. Ulrich (Val Gardena). Det blir Alto Adige som er dagens vindistrikt.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)

Shit happens. Skulle feltet ha ventet? Det er vanskelig å si. Men de ventet på Nairo Quintana da han falt på den 15. etappen. Det vil de neppe gjøre neste gang han har problemer. Jeg har lenge ventet på at Vincenzo Nibali skulle slå til, og endelig kunne kan gi italienerne noe å juble for.

I dag er det nok en lang etappe, 219 km, for klaterne — om enn ikke like hard som gårdsdagens etappe.  De siste ca 90 km er for det meste oppover, igjen et sted som bør invitere til angrep.

Vi starter i Tirano. Det er den østlige enden av Valtellina, som vi nevnte i går. Vi gjentar ikke det. Etter en liten tur sydover, dreier etappen mot øst og går opp i fjellene. Vi har kursen ut av Lombardia, og kommer inn i Trentino — Alto Adige.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 16. etappe: Rovetta — Bormio

Nå er det siste uke i Giro d’Italia. Nå er det mer eller mindre fjell, helst mer, fram til den avsluttende tempoetappen søndag. Hvis Nairo Quintana fortsatt har håp om å kunne vinne giroen, må han angripe nå. I dag er det en lang etappe, 222 km, med tre knallharde stigninger. De skal over det ikoniske Stelvio-passet to ganger. Skjønt, skal vi være pirkete, så stemmer ikke det helt. De sykler Stelvio-passet, fortsetter en runde som tar dem inn i Sveits, og sykler opp fra sveitsisk side, som er kjent som Umbrail-passet, som kommer inn på veien mot Stelvio litt nedenfor toppen, og her skal de sykle ned den veien mot Bormio som de tidligere har syklet opp. Jeg er glad for at jeg bare skal se på dette på TV.

Når rytterne sykler inn i fjellene, blir det vanskelig å finne vin. Vi er for høyt til at det kan dyrkes vindruer, men noen få unntak. Det dyrkes noen steder druer i sydvendte skråninger hvor de får mye sol.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 16. etappe: Rovetta — Bormio

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 15. etappe: Valdengo — Bergamo

Det var imponerende kjøring fra Tom Dumoulin i går. Det er ikke lett å se hva Nairo Quintana skal finne på, om han skal klare å få det forsparnget han trenger før den avsluttende tempoetappen.

I dag er det litt stille før stormen, med en etappe som er ganske flat de første 150 km, og som deretter går inn i fjellene. Det er en andre og en tredjekategori stigning. Men fra den siste toppen er det ca 30 km til mål, mest nedover. Tom Dumoulin er bedre enn Nairo Quintana nedover, så Quintana tar neppe tid her. Kanskje er det en etappe hvor man endelig kan få en italiensk seier, ved Vincenzo Nibali?

Vi starter i Piemonte, og setter kursen inn i Lombardia. Vi starter i det samme området hvor vi kom i mål i går, og gjentar ikke det vi skrev om dette området i går.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 15. etappe: Valdengo — Bergamo

Print Friendly