Kategori: Sykkel
Danmark sykler fra oss — igjen
Før sommeren tok stortingsrepresentant og leder for Finanskomiteen, Torgeir Micaelsen (AP), til orde for at det bør bygges egne “sykkelmotorveier”. Etter at syklister i Bergen har blitt lei av å bli mobbet av mange og trakassert av politiet har man også der tatt til orde for det samme.
Men i Norge har det til nå blitt mest prat og lite handling. I Oslo vil den poltitiske ledelse omsider ta et løft. Men ambisjonene går ikke lenger enn til at man vil realisere en uambisiøs og foreldet plan om et hovedsykkelveinett, et veinett som i utgangspunktet skulle vært på plass for 25 år siden. Og så langt har vi ikke sett noe mer til denne satsingen enn varsel om byråkratisk omorganisering. Satsinger har blitt lovet mange ganger før. Jeg har vel omtrent det samme forhold til sykkelløfter fra Oslopolitikere som verden har til fredsforhandlinger i Midt-Østen: Vi har bevart håpet, men har mistet troen.
I Danmark handler man, og de sykler i god fart fra Norge. Der er man i full gang med å bygge ut “motorveier” for syklister inn mot de store byene. Inntil tre sykkelfelt i hver retning, altså det som vil være en god motorveistandard. I praksis blir vel en vanlig to-felts vei for bil tilsvare en seks-felts “motorvei” for sykkel. Det satses friskt:
“Langt flere danskere skal op på cyklen og lære at cykle til og fra arbejde. Derfor anlægges der nu flere hundrede kilometer nye supercykelveje i og omkring de større byer. Målet er at få op mod dobbelt så mange til at tage cyklen til og fra arbejde.
»Cyklisterne har det som bilisterne, de vil gerne have motorveje. Og de hader at stoppe for rødt lys,« fortæller politisk chef i Dansk Cyklistforbund Lise Bjørg Pedersen.”
Målsetting og målgruppe er klar:
“»Målgruppen er bilister med mellem 5 og 20 km til arbejde. Dem vil vi gerne have til at cykle i stedet for at tage bilen. Det er både sundt, godt for miljøet og kan løse nogle af trængselsproblemerne i byen,« forklarer Maria Helledi Streuli, projektleder på ”Cykelsuperstier” i hovedstadsområdet.
(…)
For at det projekt skal lykkes, skal man gøre det 10 pct. hurtigere at cykle på arbejde – og 25 pct. langsommere at tage bilen, mener hun.”
Det er bare én forskjell mellom Danmark og Norge i denne sammenhengen: I Danmark tar man sykkel på alvor og gjør noe, i Norge tas sykkelen ikke på alvor og man farer bare med tomt prat. I Oslo krangler politikerne om bygging av ny motorvei vestover for biler vestover. Det gjør man mens Oslo kveles av biler. Jeg har ikke sett noe om sykkel i disse Oslopakkene som politikerne krangler om. Man vil altså gjøre det raskere å kjøre bil, mens det ikke gjøres noe for å legge til rette for effektiv sykkeltransport.
Det går ikke bare for langsomt. Man går i feil retning.
Kirkeveiringen — en sykkeltur.
Lørdag for en uke siden var jeg ute på en rolig sykkeltur og benyttet anledningen til å prøve litt av det som skal være sykkletraseer i Oslo, men som i stor grad faller i kategorien “ikke tilrettelagt for sykkel”. Å lage slike er virkelig å understreke at i Oslo satses det lite. “Bilvei ikke tilrettelagt for bil”, kunne noen tenke seg noe slikt? Nok om det. Jeg syklet bl.a. fra Frogner plass til Carl Bernes plass og tilbake, med den del avstikkere til andre områder. Men nå er Kirkeveiringen tema.
Fra Frogner plass er det stort sett sykkelfelt det første stykket. Men ved holdeplassen ved Frognerparken er det smalt. Markeringen av sykkelfeltet er i stor grad slitt bort. Jeg stoppet noen minutter, og det var lett å se hvorfor: De fleste bilene krysser linjen og kjører delvis i sykkelfeltet. Da gir det ikke mye trygghet å ha sykkelfelt.
Så er det selvfølgelig bussholdeplassene som bryter opp sykkelfeltet. Les resten av dette innlegget » »
Carl Berners plass – revisited
Når man ikke finner igjen det man mener å ha lest, og finner noe man ikke kan huske å ha lest på en nettside lurer man alltid på om man har lest feil eller om den har blitt endret. For noen uker siden skrev jeg om Carl Berners plass og manglende tilrettelegging for sykkel. Jeg kan samtidig legge til at jeg ikke har fått svar fra Vegvesenet på mine spørsmål om prosjektet.
Men i dag var jeg innom nettsidene en gang til. Og på prosjektbeskrivelsens forside står det vitterlig:
“Personkapasiteten gjennom krysset skal økes med 50 prosent ved å prioritere reisende med buss, trikk og sykkel. Blant annet skal trikkeavgangene gå hyppigere.”
Les en gang til: “prioritere reisende med … sykkel“. Det kan godt hende at jeg overså dette forrige gang jeg var innom sidene. Eller kanskje er det endret.
Men problemet gjenstår: Jeg finner ikke noen tiltak for å lede syklister gjennom krysset, verken i planene eller i det som synes på bakken. Uten tilrettelegging for sykkel kan man selvfølgelig heller ikke prioritere reisende med sykkel. Vi står fortsatt tilbake med at når det er tilrettelagt for trikk, buss, fotgjengere og bil, men ikke for sykkel, da har man ikke prioritert reisende med sykkel.
Det er ennå tre uker til krysset offisielt skal åpnes. Vi får se om noe skjer i løpet av de tre ukene.
Bruk hjelm!
Onsdag kveld hadde jeg et relativt brutalt møte med asfalten. Jeg var på vei fra Grorud i retning sentrum. På den siste strekningen ned mot Sinsen er gang- og sykkelveien delt, slik at i det ene løpet går gangveien sammen med sykkelveien oppover, mens det ved siden av er en sykkelvei for de som skal nedover.
Jeg var på vei nedover. Det var ingen andre i sykkelveien, så jeg bare slapp på nedover. Plutselig kom det en løs hund ut i sykkelveien rett foran meg. Hundeeieren gikk på gangveien noen meter ovenfor, men hadde altså vært uansvarlig nok til å la hunden løpe løs også i sykkelveien. Jeg er ikke helt sikker på om jeg egentlig kjørte på hunden eller bare stupte over den da jeg hogg i bremsene. Jeg husker ikke hva som skjedde i øyeblikket fra jeg så hundet og bremset, til jeg lå på asfalten. Hunden løp i alle fall opp til sin eier, tilsynelatende uskadd.
Selv var jeg oppskrubbet og forslått, og to dager etter er jeg fortsatt ganske mørbanket med en vond tommel, en vond skulder og en oppskrubbet legg og noe annet småtteri. Men jeg har fått konstatert at det ikke er noen varige eller alvorlige skader, så om noen dager er det sikkert bra igjen.
[Et PS: Legen som undersøkte meg først ringte etter å ha sett på røntgenbildene og sa at det kanskje kunne være noe i venstre tommel, og anbefalte at jeg lot skadespesialistene på legevakten se nærmere på det. Så i dag, mandag 30.08.10, tok jeg turen innom legevakten. De kunne konstatere et brudd i tommelen, så nå er det fem uker med gipset tommel og håndledd. Det kunne uansett ha gått så mye verre.]
Men jeg så litt nærmere på hjelmen. Den har fått en ganske god trøkk på den ene siden. Jeg er glad det var hjelmen, og ikke hodet mitt som tok imot det støtet. Det er ikke sikkert jeg hadde skrevet dette hvis jeg ikke hadde brukt hjelm. Så min oppfordring er veldig klar: Bruk hjelm!
Et tragisk PS:
Samme dag som jeg hadde mitt sykkeluhell omkom viserektor ved Universitetet i Agder, Per Kristian Egeberg, i en sykkelulykke på Varoddbrua i Kristiansand. Han fikk i følge Agderposten skrens, falt av sykkelen og traff autovernet. Han døde på stedet av skadene. Han brukte ikke hjelm. Så jeg bare gjentar: Bruk hjelm!
Politiet — en sykkelfiendtlig etat?
Nå har politiet i Bergen hatt fartskontroll for å sjekke sylister. Tidligere har Oslopolitiet aksjonert mot syklister, dog ikke med fartskontroll så vidt jeg vet.
Aftenpostens reportasje er mangelfull. Den sier ikke noe om hva slags vei det her gjelder. De forteller ikke om det er sykling på fortau eller på kombinert gang- og sykkelvei, slik det var i går. Det er faktisk ganske viktig for å vurdere det som sies i reportasjen. Men det er nok et eksempel på “pytt, pytt, erre så nyøe’a?” journalistikk. Det er kanskje gammeldags i dagens medieverden, men jeg synes faktisk at korrekte fakta er viktig.
“Det er greit å varsle, men sykkelen har likevel vikeplikt for gående,” sier politibetjent Oddvar Gandrudbakken. Hvis det gjelder fortau eller gangvei, så er det riktig. Men hvis det er kombinert gang- og sykkelvei, er dette mindre klart. Trafikkregelen § 18 nr 3 har bestemmelser om sykling på gangvei, men det står ingen ting om hva som gjelder gang- og sykkelvei. Det er vel for så vidt bare nok en bekreftelsen på at de som utformer reglene ikke tar syklister på alvor. Når det er gang- og sykkelvei, så må vel det også bety at fotgjengere må innrette seg etter at de deler denne veien med syklister?
Les resten av dette innlegget » »
Sykling mot enveiskjøring
Jeg sykler mot enveiskjøring. Jeg gjør det nesten hver dag, hvilket vil si hver dag jeg sykler. Som regel sykler jeg mot enveiskjøring flere ganger om dagen. Jeg vet utmerket godt at det er ulovlig. Men jeg gjør det likevel. Og jeg kommer til å fortsette å sykle mot enveiskjøring.
Jeg sykler mot enveiskjøring fordi jeg velger de beste og tryggeste sykkeltraséene. Siden de som har hatt ansvar for trafikkplanleggingen og -reguleringen bare har tenkt bil og fullstendig glemt at det finnes sykler, er det ofte langt bedre å bryte reglene enn å følge dem.
Jeg kan starte hjemme hos meg selv. Hvis jeg skal sykle lovlig til jobb må jeg ta til høyre i Mogens Thorsens gt, sykle Frederik Stangs gt en kort strekning opp til Bygdøy Allé, og deretter sykle Bygdøy Allé i retning sentrum. I Bygdøy Allé er det mange biler. Og det er busser. Mange busser. Selvfølgelig finnes det ingen tilrettelegging for sykler — vi er tross alt i Oslo.
I stedet velger jeg å svinge til venstre og sykler mot enveiskjøringen til Gabels gt.De fleste av mine sykkelturer begynner her, mot enveiskjøring:
Les resten av dette innlegget » »
Så hakker vi på noen syklister igjen – denne gang i Bergen
“Til kamp mot råsyklistene” skriver Aftenposten. Vi kan lese masse om hvor forferdelig hensynsløse syklistene er. Og for all del: Syklister skal ta hensyn til andre, enten man sykler i marka eller i byen. Og dessverre er det her som ellers noen som ødelegger.
Men de fleste syklister er ikke “råsyklister”, like lite som de fleste fotgjengere er “rågjengere” eller de fleste bilister er “råkjørere”. Problemet er at “råjournalister” og “monsterdesker” får lov til å dominere i media, slik at vi får denne type oppslag og andre forvrengte monsterbilder av virkeligheten.
Den som tar seg bryet med å lese hele artikkelen kan mot slutten lese følgende:
“Direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg, kjenner til problemet med kombinerte gang- og sykkelveier.
- Det er viktig at gang- og sykkelveier er separate traseer. Det burde de være over alt. Det blir mer og mer av separate veier, men det er på langt nær nok, sa Sandberg til bt.no mandag.
(…)
- Når man går og sykler i samme trasé, vil det skje sammenstøt. Vi må huske at en sykkel er et kjøretøy som kan komme opp i store hastigheter. En gående er en myk trafikant i forhold til en syklist, mener Sandberg.”
Men så slippes katten ut av sekken:
Stenersgt – sykkelfeltet som bare forsvant
Det var en gang et sykkelfelt. Faktisk var det to, et i hver retning. De var ikke så lange. De gikk i Stenersgt bak Oslo spektrum, mellom Lilletorget og Lybekkergata. Men det var det som i alle fall brakte sykkelveien fra øst fram til Jernbanetorget — sånn omtrent.
Men sykkelfeltet ble bare borte, uten at det er så lett å finne ut hvorfor. Merkingen er borte, men fortsatt ser man at det har vært noe der. Jeg har forsøkt å søke etter informasjon via Oslo kommunes nettsider, men jeg har ikke klart å finne noe. Dessverre er det ikke den eneste sykkelveien som bare har blitt borte. Det var en gang sykkelsti langs Ruseløkkveien, men den har blitt borte. En gang var det også sykkelvei over Rådhusplassen, nå er det bare kaos. Og det har vært sykkelvei i Karl Johans gt. Kanskje var de ikke ideelle. Men de var bedre enn ikke noe, og har ikke blitt erstattet av andre sykkelveier eller sykkelfelt. Men det er andre historier.
Jeg har blitt fortalt, av såkalt “velinformerte kilder” som vet mer om de politiske og byråkratiske irrganger i Oslo enn hva jeg gjør, at den forsvant fordi det skulle være plass til å stanse lastebiler og busser ved Oslo spektrum. Det er all stans forbudt i sykkelveier, så man kan ikke stanse der, ei heller for av- og pålessing. Dette er Oslo. Her er syklistene trafikkens pariakaste, så man fjerner selvfølgelig litt sykkelsti om oslopolitikernes helligdom, bilen, trenger litt av plassen.
Jeg har også blitt fortalt at denne omreguleringen ble gjort av Samferdselsetaten uten at den er politisk klarert og at veien slik den nå er, er i strid med gjeldende regulering. Så vidt jeg vet skjedde det under samferdselsbyråd og sykkelsabotør Peter N Myhre. Men, og igjen holder jeg meg til samme kilde, så var ikke problemet med FrP og Peter N Myhre at de gjorde så mye galt, problemet var at de ikke gjorde noe i det hele tatt. Dermed har samferdselssektoren vært en etatstyrt sektor med liten grad av politisk styring. Og Samferdselsetaten er bilistens venn og synes ikke sykkel er viktig. Slik sett vil det være bra om det nå etableres en egen sykkeletat. Det burde være unødvendig, men det er kanskje eneste måten å få gjennomført noe å “frita” for dette ansvaret de som til nå har sabotert sykkelutbyggingen.
Jeg vet ikke om det jeg her refererer faktisk stemmer, jeg baserer meg stort sett på det har blitt fortalt av en person jeg ikke vil navngi, siden det ikke er klarert med vedkommende å referere uttalelsene i en sammenheng som dette. Men jeg har igjen tilskrevet Samferdselsetaten med spørsmål om dokumentasjon av vedtaket om omregulering, herunder hvem som har truffet det, i henhold til hvilken fullmakt, og hva slags grunnlagsdokumenter som lå til grunn for beslutningen. Dette er min henvendelse til Samferdselsetaten:
“For noen år siden var det sykkelfelt i Stenersgate, langs Oslo spektrum. Men det har forsvunnet, uten at jeg har klart å finne ut hvorfor dette har skjedd. Jeg har blitt fortalt, fra såkalt velinformerte kilder, at denne omdisponeringen fra sykkelfelt til vanlig kjørebane er gjort uten at det er truffet nødvendige vedtak for omregulering og uten at dette har vært politisk klarert. Men dette er opplysninger jeg ikke har klart å få bekreftet. Jeg ber derfor om å få tilsendt følgende, enten pr e-post eller på papir:
1. Gjeldene reguleringsplan, evt gatebruksplan for Stenersgt (det som forteller hvordan det er bestemt at gaten skal disponeres).
2. Vedtaket om å regulere sykkelfelt i Stenersgt med underlagsdokumenter.
3. Vedtaket om at sykkelfeltet skulle fjernes, med underlagsdokumenter.
4. Litt avhengig av på hvilket nivå beslutningen er truffet ber jeg om å få delegasjonsfullmakten som viser at slike endringer ligger innenfor det besluttende organs fullmakter.”
Så får vi se hva som skjer. Det første spenningsmomentet er om de i det hele tatt svarer. Som regel får jeg en automatisk generert melding om at henvendelsen er mottatt og vil bli sendt en saksbehandler, og så skjer det ikke noe mer. Jeg har spurt om dette en gang før, skjønt da spurte jeg vel om når den skulle merkes opp igjen, men da nedverdiget ikke Samferdselsetaten seg til å svare. Hvis jeg nå får svar — og jeg har ikke tenkt å gi meg helt uten kamp — så er det spennende hva de faktisk svarer.
Fantasi og evne til å finne løsninger for syklister ser ikke ut til å være noen fremtredende egenskap hos de som har ansvaret for samferdselspolitikken i Oslo. Om det er byråkratiet eller politikerne som er hovedsabotøren når det gjelder å følge opp bystyrets vedtak, vet jeg ikke. Men byråkratiet fremstår i alle fall ikke som noen pådriver.
Hvis forklaringen jeg har blitt fortalt fra såkalt velinformert hold viser seg å stemme, så hadde det ikke vært så vanskelig å finne en løsning. Det er tross alt ikke så ofte det er arrangementer i Oslo spektrum som krever mange lastebiler og busser, og de behøver heller ikke å bli stående utenfor når man er ferdige med å laste eller losse bilen. Når dette pågår kan det gis midlertidig tillatelse, og man kan lage omkjøring. Aktivitetene i Oslo spektrum er planlagte, og det bør være mulig å etablere en avtale med ansvarlig etat som gjør at det kan behandles på en smidig måte.
Det er mange bilveier i denne byen, men nesten ingen sykkelveier. Så det er en selvfølge at det er bilene som må omdirigeres. Man sperrer ganske enkelt denne delen av Stenersgt for annen biltrafikk enn de som har særlig tillatelse, og bruker kjørebanen til sykkelvei. Så får man sende bilene om Schweigaards gate. Vanskeligere er det ikke, om man bare vil. Men problemet med de som til nå har hatt ansvaret har vært at de ikke har villet når det gjelder å legge til rette for sykler, og da skjer det som kjent ikke noe.
Det er egentlig ganske utrolig at man kan fjerne vedtatte sykkelfelt fordi det av og til kan være behov for å stanse for av- og pålessing. Jeg har tidligere kommentert et tilsvarende problem ved Ullevålsvn 15, og avventer Samferdselsetatens svar også i den saken.
Byrådsleder Stian Berge Røssland har lovet en ny giv for sykkel i Oslo, og jeg har ikke tenkt å la ham få løpe fra det. Å rydde opp i forhold som dette er enkelt, hvis man bare vil.
Manglende skilter – en henvendelse til Statens vegvesen / Vegdirektoratet
Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg blitt overrasket over å kunne konstatere at vi i Norge mangler skilt for bl.a. å varsle opphør av sykkelvei og opphør av sykkelfelt. Litt beskjemmet har jeg måttet konstatere at min kritikk mot Oslo kommune på dette punktet har vært rettet mot feil adressat, da Oslo ikke kan lage sine egne skilt for slikt — om de skulle ha ønsket det.
Jeg har derfor i dag sendt følgende henvendelse til Statens vegvesen / Vegdirektoratet (jeg har ikke helt klart for meg forholdet mellom disse to):
Les resten av dette innlegget » »
Er det lov å stanse her? Når slutter et sykkelfelt?
Jeg skrev for litt siden en kommentar om biler som stanser utenfor Ullevålsvn 15. Mitt spørsmål var om det var feilparkering eller (“bare”) en idiotisk regulering. En sjåførlærer som jeg kom i en viss diskusjon med, pekte på at det var lovlig å stå akkurat der. Men jeg er ikke overbevist.
Et sikkert utgangspunkt er at det er all stans forbudt i sykkelfelt. Dette følger av trafikkreglene § 17 nr. 1 bokstav g. Men trafikkreglene sier ikke noe om at det er forbudt å parkere eller stanse utenfor et sykkelfelt. Følger man Ullevålsveien fra Waldemar Thranes gt i retnig sentrum, så står det ikke noe skilt med parkering eller stopp forbudt melloem Wlademar Thranes gt og Dalsbergstien. Det neste kvartalet er skiltet med parkering forbudt, men det er nok ment å regulere lastesonen innenfor sykkelfeltet.