Kategori: Sykkel

Unnskyld, Oslo kommune. Statens vegvesen er hovedsynderen denne gangen

Man kan si mye stygt om Oslos manglende satsing på sykkel, noe jeg også har gjort. Men uansett hvor dårlig man måtte være, så skal man ikke kritiseres for mangler man selv ikke har ansvar for og som man faktisk ikke kan gjøre så mye med.

Sykkelveier må henge sammen. Jeg har mange gange kritisert de oppstykkede sykkelfeltene i Oslo, som stadig avbrytes fordi man mener at biler er viktigere enn sykler. Den kritikken er berettiget og opprettholdes. Det er også berettiget å kritisere Oslos politikere for å komme med tomme løfter som ikke holdes. Og det er all mulig grunn til å kritisere de ansvarlige for ganske konsekvent å utelate sykkel når man planlegger store endringer i kryss, eller bare opprustinger av noen gatestubber. De fortjener også kritikk for manglende vilje, og for ikke å følge opp det som bystyret faktisk har vedatt (ikke noe av det som bystyret vedtok i 2006, som skulle vært ferdig innen utløpet av 2009 er gjennomført i sentrum og sentrumsnære områder.)

Men jeg har også anklaget Oslo kommune for ikke å skilte når sykkelfelt opphører. I “mitt andre sykkelland”, Frankrike, er jeg vant til at det alltid er tydelig skiltet når sykkelvei opphører. Jeg har skrevet at jeg tror de ansvarlige synes det ville være pinlig om man skulle synliggjøre alle bruddene på sykkelfelt ved å skilte dem. Kanskje ville man ha syntes det hadde vært pinlig om det hadde vært mulig. Og det blir sikkert dyrt med så mange skilter.

Men: Det eksisterer faktisk ikke skilter i Norge som varsler slutt på sykkelfelt. Det finnes heller ikke skilt som varsler slutt på sykkelvei, slutt på gangvei eller slutt på kombinert gang- og sykkelvei. Derimot finnes det skilt som varsler slutt på gatetun og slutt på gågate. De finnes nok fordi man da kan varsle sine elskede biler om at nå er det endelig slutt på tullet, så nå er det igjen fritt fram for biler. Det er vel derfor man også varsler at det er slutt på kollektivfelt. At gang- og sykkelveier blir borte slik at man brått og uventet kastes til ulvene, det er det derimot ingen grunn til å varsle om. De har jo bare betydning for syklister og fotgjengere.

Les resten av dette innlegget » »

En liten honnør til Trafikketaten

Fotfolket hos Trafikketaten har en utakknemlig jobb og må sikkert ta i mot mye kjeft bare fordi de gjør jobben sin. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig å få en liten “hilsen” fra etaten, men da har man stort seg selv å takke.

Trafikketaten er en viktig serviceetat. Uten noen som håndhever parkeringsbestemmelser m.m. kan vi regne med at fortau, sykkelstier, parker og annet ville vært fyllt opp av feilparkerte biler. Mange bilister har en merkelig tro på at det er en menneskerett å kunne sette fra seg bilen over alt, om det ikke er noe som hindrer dem.

For noen dager siden var jeg en tur på Grønland og tok bilder av biler som sto i sykkelfeltet. Jeg sendte lenken til Trafikketaten, og sa at de kanskje burde stikke innom litt oftere. Og her kommer jeg til noe jeg setter stor pris på hos Trafikketaten, i tillegg til den viktige jobben de gjør: De svarer.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk følgende svar fra Trafikketaten:

“Takk for din henvendelse.

Vi kontrollerer flere ganger daglig sykkelstien på Grønland. Dette gjelder også de andre belastede sykkelstiene i byen. Våre egne sykklister har blant annet dette som et av sine fokus områder.”

Jeg hadde gjerne sett at de er innom slike steder enda oftere. Men det er ikke poenget her. Jeg har sendt noen henvendelser til diverse kommunale etater ved ulike anledninger. Trafikketaten svarer hver gang, og de svarer raskt. De andre har jeg til nå ikke fått noen svar fra, bortsett fra en automatisk generert melding om at henvendelsen er mottatt.

Bil og sykkel i Aften — samferdselspolitikk i Oslo

Dagens Aften (18. august 2010) kan på forsiden fortelle at bilene kveler Oslo. “Vil sette bremsene på for renere luft”, heter det.  Samtidig kan de fortelle at samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (FrP) ikke mener det er nødvendig med spesielle tiltak. Det overrasker ikke at Jøran Kallmyr mener det. Vi kan spole tiden litt tilbake. 16. september 2009 kunne vi lese følgende i Aften (så vidt jeg vet ikke i nettutgaven, men på retriever):

“Byråd Jøran Kallmyr er lei av å stampe i Oslo-trafikken. Nå instruerer han Samferdselsetaten om å prioritere bilistene sterkere. (…) Samferdselsbyråd Jøran Kallmyr sitter i sin skinnende Audi og stamper i krysset ved Olav Kyrres plass. Bak ham må bilistene som skal til venstre ned Drammensveien og opp Bygdøy allé dele fil, fordi avkjøringsfeltet der Kallmyr står som førstemann er så kort.”

Tror noen at den mannen noen gang kommer til å instruere etaten om at de skal fjerne slike svingfiler for å gi plass til sykkelfelt? Jeg tror det ikke, men mindre noen instruerer ham til å gjøre det. Men bystyret har allerede vedtatt at dette skulle ha skjedd innen utgangen av 2009, uten at det synes å ha hjulpet. Ingen av de sykkeltiltak som etter bystyrets vedtak skulle ha vært gjennomført innen utløpet av 2009 er gjennomført i sentrumsområdene. (Lenger ute har de skjedd noe.) Så armen må nok vris ganske hardt, og det skal føre til noe. Vi kan i samme artikkel videre lese dette:

Les resten av dette innlegget » »

Sykkelmania – årets trafikksikkerhetskampanje fra Samferdselsetaten

Samferdselsetaten gjennomfører i år som tidligere år en kampanje om Trafikksikkerhet i Oslo. I år er den rettet mot syklister og har fått navnet Sykkelmania. Det er en plakatkampanje og et spill som kalles Sykkelmania. De som spiller er med i trekningen om en sykkel.

Det er udelt positivt at Samferdselsetaten setter fokus på trafikksikkerhet for syklister. Men jeg er langt fra overbevist om at denne kampanjen er det beste bidraget vi kunne fått fra den kanten. Man begynner å lure på om Samferdselsetaten kan ha kommet til å ansette for mange med det som Elin Ørjaseter kalte “tullefag”, og som kan mer om plakater enn om samferdsel. Man ser litt for ofte at det offentlige satser på holdningskampanjer fremfor handling.

Hvis Samferdselsetaten virkelig er opptatt av syklisters trafikksikkerhet burde de bruke sine ressurser på reelt å bedre trafikksikkerheten. En skikkelig skilting at de få sykkelfelt som finnes ville ha bidratt mer enn en plakatkampanje. De kunne starte med Ullevålsvn 15, som jeg har tatt opp med dem i det siste. Jeg kan ikke huske å ha sett et eneste skilt i Oslo som forteller at det er slutt på sykkelfelt, slik alltid ser i Frankrike når sykkelveier tar slutt. De bare forsvinner uten forvarsel, gjerne på trafikkfarlige steder.

Så kunne man også ha fulgt opp bystyrets vedtak og sørget for at sykkelfelt ikke bare forsvinner i intet der man har mest bruk for dem. Samferdselsetaten har særdeles mye ugjort i forhold til syklister.

Men også om man aksepterer at en plakatkampanje kan være en god idé, så har jeg vanskelig for å forstå tankegangen bak denne.  Man kjører en “plakatkampanje på buss, t-bane og leskur i Oslo” i uke 32 og 33, slik at vi nå altså er inne i den andre av de to kampanjeukene. Jeg har ikke sett noen slike plakater.  Jeg oppdaget kampanjen fordi jeg søkte informasjon om kommunal sykkelpolitiekk på Samferdselsetatens nettsider. Men man når ikke så mange gjennom den kanalen. Forklaringen på hvorfor jeg ikke har sett dem er ganske enkel: Jeg sykler, og bruker i liten grad buss eller T-bane. Jeg har heller ikke for vane å sykle innom léskur på holdeplasser. Jeg er neppe den eneste syklisten som sykler, og som derfor ikke har sett disse plakatene.

Nå heter det riktignok at

“Plakatene er ikke bare rettet mot syklistene selv, men også mot andre trafikantgrupper som kan bli mer oppmerksomme på syklistenes spesielt utsatte posisjon i trafikken.”

Men er det kollektivpassasjerene som er problemet her? Som syklist er bilistene jeg opplever som problemet, og de når man heller ikke på buss og T-bane. Og jeg håper virkelig at de ikke kjører innom leskurene. Skal slike plakater henge på en buss gjør de antageligvis størst nytte om de henger foran som en påminnelse til sjåføren.

Jeg vet ikke hva denne kampanjen koster. Men uansett er det neppe særlig vel anvendte penger.

Sykling Frogner — Oslo sentrum

Dette er mitt nærområde og min arbeidsvei. Derfor tar jeg opp dette, selv om det sikkert finnes områder hvor sykkelforholdene er langt dårligere.

Jeg starter med det som burde vært ryggraden i sykkelveinettet: Bygdøy Allé og Henrik Ibsens gate (det som tidligere fra Drammensveien mellom sentrum og Solli plass). Det er også den strekningen hvor det bør være enklest å legge til rette for sykkel. Det er mange som bruker denne veien som sykkelvei slik at den, til tross for manglende tilrettelegging, i praksis fungerer som en hovedsykkelvei. Her er vi også ved et viktig punkt som planleggere og politikere må ta inn over seg:

Planleggere og politikere må komme seg ut av sine kontorer, løfte blikkene fra sine kart og se hva folk faktisk gjør. Det hjelper ikke om man bygger ut sykkelveier andre steder. Man må legge forholdene til rette der folk faktisk sykler. Man kan ikke legge sykkelveiene der byråkrater synes at folk bør sykle.

For noen år siden ble det gjort noen oppgradering av kantstein i Bygdøy Allé. Jeg trodde den gang at man også ville lage sykkelsti når man arbeidet med veikanten og fortauet. Dette burde man selvfølgelig ha gjort. Men dette er Oslo, hovedstad i det i denne sammenheng u-landet Norge.

I Oslo betrakter de ansvarlige planleggere og politkere åpenbart fortsatt sykkel som et kuriøst leketøy. De vil ikke ta innover seg at sykkel er et fremkomstmiddel som på kortere avstander i byer og bynære områder er det klart mest effektive og miljøvennlige transportalternativet. Sykkel er samfunnsøkonomisk lønnsomt og har meget god helseeffekt, men slikt biter ikke på H/FrP-politikerne i byrådet. Derfor ser vi gang på gang at syklistene blir totalt oversett når veier rustes opp. Vi har sett det i Bygdøy Allé, vi så det i Cort Adlers gt (som jeg skal komme tilbake til), vi så det ved Nordraaks plass, vi ser det nå når man ruster opp Drammensveien (nye trikkeskinner) og vi ser det i Holmekollveien hvor man oppgraderer fortau og vei, men uten å legge til rette for sykler. Og vi ser i det i skandaleprosjektet Carl Berners plass.

Bygdøy Allé er av en for meg uforståelig grunn ikke med i Oslos sykkelstrategi (det finnes faktisk noe slikt, og den er slett ikke ille om den bare hadde blitt gjennomført). I Henrik Ibsens gt mellom Solli plass og sentrum ville det vært særdeles enkelt å lage sykkelsti. Det er bare et av alt for mange eksempler på at Oslo mangler vilje, ikke plass.

På sydsiden bør det ikke være noe problem. Utenfor Handelsbygningen og utenfor Finansnæringens hus (?) er det noen få parkeringsplasser som må fjernes. Får man bort disse er de mer enn nok plass i veibanen. Det er egentlig vanvittig at man prioriterer et titalls parkeringsplasser fremfor syklister.

Les resten av dette innlegget » »

En deprimerende sykkeltur på Grønland

Jeg tok nylig en liten sving bortom Grønland på sykkel. Det var en deprimerende sykkeltur. Ikke fordi det er noe galt med Grønland, men fordi det finnes så mange hensynsløse og idiotiske bilister som synes å tro at sykkelstien — som faktisk i utgangspunktet er en av de bedre i byen — er parkeringsplass for biler. Her er et lite utvalg av parkeringer. Klikk på bildene om du vil ha dem litt større, men f.eks. mer leslige registreringsnumre. (Nei, jeg ser ingen grunn til å sladde nummer eller anonymisere de som setter fra seg sin bil på et offentlig sted på denne måten.)

Denne bilen er tydelig merket med hvem som eier den, så her behøver man ikke gjøre noe for å finne ut mer. Med nummeret så tydelig merket på bilen kan man ringe og fortelle at slik hensetting av biler er uakeseptabel, noe jeg også gjorde. Der traff jeg en vennling person som sa han skulle følge det opp. Om han faktisk gjør det, er en annen sak.

Også denne bilen er merket. Her er det ISS som er synderen, eller i alle fall en ansatt hos ISS. For oss som sykler er det greit å vite hvilke firmaer vi bør unngå å bruke. ISS vil få bilde av bilen sin med melding om at de får innskjerpe overfor sine ansatte at sykkelfelt er for sykler, ikke for å parkere biler. Men om de gjør noe med det, vet jeg selvfølgelig ikke.

[Et innskutt PS: Jeg sendte en melding til ISS, og fikk etter kort tid dette svaret:

"Det er beklagelig at en av våre sjåfører har sperret sykkelfeltet. Vi beklager dette på det sterkeste og skal ta kontakt med sjåfør av bil slik at dette ikke skjer igjen. ISS som selskap ønsker ikke å fremstå som sykkelistfiendtlige og vi skal selvfølgelig forsøke å sørge for at dette ikke skjer igjen.

Ha en fin dag og takk for at du ga beskjed! "

Slutt på innskudd.]

Det finnes en praktisk liten SMS-tjeneste. Send en SMS til 2282 med kodeord regnr fulgt av bilnummeret, og man får straks vite hvem som eier bilen. Denne bilen, BC99287, eies av en som heter Erik Nikolai Staff. Så vet vi det.

Denne bilen, DL 66691, eies av Ahmet Uzunyollu.

Den siste bilen i denne omgang, DJ 46016, eies av Ayanle Mohamet Godor.

Det er som sagt ganske deprimerende. Fem biler som samtidig blokkerer sykkelveien over Grønland på en vanlig mandag. Faktisk var det et par til, men de to jeg ikke bilder av. Det er ikke for mange sykkelveier i denne byen, og når de som finnes ødelegges av bilbøller på denne måten, blir det ganske håpløst.

Politiet har hatt aksjoner mot syklister. Syklister skal i utgangspunktet følge trafikkregelene. Jeg sier i utgangspunktet, for reglene er så dårlig tilpasset syklister at det kan være tryggere å bryte dem enn å følge dem (bl.a. p.g.a motstand fra politiet mot å gjøre nødvendige moderniseringer og tilpasninger). Men egne aksjoner mot bilister som er hensynsløse overfor syklister, det har ikke politiet villet prioritere. Jeg er helt enig med lederen i Stortingets transportkomité, Knut Arild Hareide, om at syklistene behandles som en pariakaste og at dette er feilprioritering fra politiet. Biler i sykkelvei er et større problem enn sykler på fortau og noen rødlyssykling.

Trafikketaten bør nesten kontinuerlig patruljere byens sykkelveier og skrive ut store gebyrer. Dessverre vil det antageligvis blir ganske lønnsomt for kommunen. Helst bør bilene taues bort, men de fleste er nok slike som “skal bare” og ikke står så lenge.

Et PS, noe som burde vært med fra start: Jeg burde selvfølgelig ha sagt at det var http://feilblog.wordpress.com/2009/09/17/parkering-i-sykkelfelt som inspirerte meg til å dra på en liten fotoekspedisjon den dagen.

I Monolittveien, bak Frognerparken, ser jeg jevnlig bilister som synes å tro at det er greit at de parkerer “bare” halvveis inn i sykkelfeltet. Da klarer de akkurat å gjøre sykkelfeltet så smalt at det er ubrukelig, samtidig som de sperrer en del av kjørefeltet for biler m.m. Da snakker man om virkelig herjendøde bilister. Men dette får jeg komme tilbake til en annen gang. Og rett skal være rett, de fleste som står der setter bilen i kjørefeltet, utenfor sykkelfeltet.

Ullevålsveien 15 — feilparkering og/eller trafikkfarlig idiotløsning?

Det går en sykkelsti langs Ullevålsveien mellom Collets gt og nesten (men bare nesten) fram til St Olavs gt. Like før St Olavs gt forsvinner sykkelstien for å gi plass til de som Oslos politikere mener er langt viktigere enn syklister: Bilistene. Men det er en annen historie.

Utenfor Ullevåslveien 15 blir sykkelstien plutselig borte. Det er selvfølgelig ikke noe skilt som som forteller at sykkelstien opphører — man driver ikke med den slags skilting i Oslo (det ville vel sprenge skiltbudsjettet om man skulle sette opp skilt hver gang man har nedprioritert syklistene).  Siden man også er veldig dårlige til å vedlikeholde merkingen av sykkelstier i Oslo behøver ikke det at merkingen opphører bety annet enn at merkingen er nedslitt og ikke har blitt malt opp på nytt. Det ser man tross alt mange steder i denne byen.

Det er ikke mulig å se noen som helst grunn til at sykkelstien skulle opphøre her. Man passerer et hus som alle and hus, med en inngang som det er på alle andre hus.

Les resten av dette innlegget » »

Carl Berners plass — en sykkelskandale

I dag fikk jeg “Oslosyklistene”, et vedlegg til medlemsbladet i Syklistenes landsforening, “på Sykkel”. Det var nedslående lesing. De kan fortelle at i det nye krysset på Carl Berners plass er det ikke gjort noe for å legge forholdene til rette for syklister. Dette til tross for at dette er en del av det stadig bare planlaget hovedsykkelveinettet i Oslo. (Det er pinlig at det dokumentet ikke synes å være revidert siden 1999.)

286 millioner har det kostet når det nye krysset åpner 20. september. I følge Oslosyklistene har man lagt godt til rette for kollektivtransport, fotgjengere og bilister, mens man altså igjen fullstendig har glemt eller gitt blaffen i syklistene.

Jeg har mange ganger kritisert byrådet i Oslo for deres manglende sykkelsatsing. Derfor er det grunn til å understreke at dette er statlig utbygging i regi av Statens vegvesen. På Carl Berners plass krysser Rv 4 og Rv 161. Jeg vil tro at de kommunale etater også må ha deltatt i planleggingen, og jeg vet ikke hvordan samspillet mellom staten og Oslo er i et utbyggingsprosjekt som dette. Men hovedskytset må denne gang rettes mot staten og Statens vegvesen.

Les resten av dette innlegget » »

Doping II – etter EM i friidrett

Uken som gikk har jeg fulgt sånn halvveis med på EM i friidrett. Jeg skal ikke mene noe om prestasjoner, om Norge har grunn til å være fornøyd, eller noe slikt. Men det inntrykket jeg sitter igjen med er at i svært så mange av finalene deltok utøvere som har vært utestengt for doping.

NRKs kommentatorer har kommentert dette som om det er en selvfølgelig del av idrettsverden. “Han har kommet sterkt tilbake etter å ha vært utestengt for doping” var en type kommentar man kunne høre ganske ofte. Det var ingen kritiske kommentarer til at tidligere dopingtatte utøvere igjen får delta.

Det inntrykket jeg sitter igjen med er at i friidrett er doping fortsatt i alle fall nesten akseptert som en del av idretten. Det er selvfølglige kontroller. At noen blir tatt og kommer tilbake etter en utstengelse er visst bare “part of the game”.

Jeg kommenterte for en uke siden at det ikke har vært noen dopingavsløringer i årets Tour de France, og det har heller ikke kommet noen avsløringer den første uken etter rittet. Det deltok noen ryttere som tidligere har vært utstengt for doping, men ikke mange. At de fikk delta var omdiskutert. De fleste dopingtatte syklister vil man neppe noen gang se igjen i de store rittene, uansett hvor gode de måtte være etter at de er ferdig med sin utestengelse.

Mitt inntrykk etter forrige ukes EM er at friidrett har et alvorlig dopingproblem og at det er for lett å komme tilbake etter utestengelse for doping. Man skal ikke nødvendigvis utestenges for livstid etter en dopingsak, og som jeg nevnte i min forrige kommentar må reaksjonene være nyanserte i forhold til alvorlighetsgrad og grad av skyld. Det er forskjell på tabbe med bruk av vanligvis uskyldig medisin og bruk av f.eks. EPO og anabole stereoider.

Men bør en som har en alvorlig dopingsak bak seg få delta i et mesterskap? Jeg synes ikke det.

Oslo: Syklistene glemt — igjen

I Oslo har man opprustet den lille stubben av Holbergs gt mellom St. Olavs gt og Wergelandsveien (rett foran Kunstakademiet).

Det kan sies mye positivt om prosjektet. Man har fjernet skjemmende gateparkering og Nordraaks plass er ikke lenger like innelåst av trafikk. Det har tidligere vært sagt at plasseringen av Nordraak-statuen er umusikalsk, og man kan vel si at den har blitt litt mer musikalsk når man har fått fjernet en del biler.

Det er også anlagt sykkelsti i Wergelandsveien. Det fortjener de ansvarlige også ros for.

Men samtidig er dette et klart eksempel på hva som er galt i Oslos planlegging: Sykkelveier og sykkelstier er noe ekstraordinært. Når man driver by- og transportplanlegging mer generelt, da glemmer man syklene. Jeg kan for så vidt minne om at da Plan- og bygningsetaten sendte ut sine visjoner for et fremtidig Oslo var ikke sykkel eller syklister nevnt en eneste gang.

Ganske mange sykler gjennom Slottsparken, fortsetter Holbergs gt foran Kunstakademiet og videre enten Holbergs gt forbi SAS-hotellet, eller østover i St Olavs gt. Det er rett linje fra Slottsparken, via den opprustede stubben foran Kunstakademiet og videre forbi SAS-hotellet.

Men nå har man gjort den lite fremkommelig for syklister ved at det er en høy fortauskant mot Wergelandsveien.

Noen meter nedenfor, der det er et (dumt plassert) fotgjengerfelt, der har man laget nedsenket kant. I praksis betyr det at man som syklist gjerne svinger nedom den nedsenkede kanten ved fotgjengerfeltet, hvor det er ganske trangt.

Hadde planleggerne tenkt på syklister ville det ha vært nedsenket kant der det som fortsatt ser ut som en slags vei kommer ut i Wergelandsveien. Man hadde også merket kryssingen i Wergelandsveien på en slik måte at det er tydelig at syklister krysser mot Slottsparken.

Også mot St. Olavs gt er det nedsenket kant ved fotgjengerfeltet, uten tilrettelegging for sykkel. Her er det ikke like klønete som mot Wergelandsveien, så det er ikke et like stort praktisk problem.

Jeg har tidligere sagt at Oslo ikke mangler plass, men politisk vilje. I dette tilfellet velger jeg å tro at det egentlig ikke er et spørsmål om uvilje — skjønt jeg vet ikke. Det fremstår som en form for tankeløshet — men en tankeløshet som er veldig illustrerende for problemet i Oslo.

Byrådsleder Stian Berger Røsland har sagt at Oslo har kommet alt for kort i sin sykkelsatsing (om det finnes noe som fortjener betegnelsen sykkelsatsing i Oslo). Dette er et av litt for mange eksempler på hvorfor. Det er bare én ting å si til Stian Berger Røsland: Sørg for at dette gjøres på nytt slik at feilen rettes opp, og sørg for fremkommelighet for syklister.