Olav Torvunds blogg

Hvem skulle vel ha trodd at Giro d’Italia skulle komme til å åpne med dansk øl. Men slik ble det altså. Jeg kan vel alle­rede nå røpe at selv om vi gjerne for­bin­der Dan­mark med øl, så frem­står det ikke som det mest spen­nende øl-landet.

De tre første etap­pene går i Dan­mark, og det hele star­ter med en pro­log i Her­ning på Jyl­land. Ita­li­ensk vin kom­mer vi ikke til å møte før til fjerde etappe, da giroen rei­ser hjem til Italia.

Last ned større kart.

Som en intro­duk­sjon til noen dager med øl tar jeg med en lenke til artik­ke­len “Å smake på øl” fra drikkeglede.no Ølsko­len.

Carls­berg domi­ne­rer ølmar­ke­det i Dan­mark. Det sies at man under en bestemt sei­ler­we­ek­end i Ska­gen kan dele fol­ket inn i to grup­per: De som drik­ker Tuborg og de som drik­ker Carls­berg. Men Tuborg er også en del av Cars­l­berg Group, så de som drik­ker Tuborg drik­ker også øl fra Carls­berg. Carls­berg er ver­dens fjerde største bryggeri­kon­sern, med 45.000 ansatte, om vi skal tro Wiki­pe­dia. Carls­berg er også domi­ne­rende i Norge. Carls­berg har over­tatt denne divi­sjo­nen fra Orkla, hvil­ket vil si at de har over­tatt Ring­nes.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg fort­set­ter å prøve­sykle syk­kel­ru­ter i Oslo, med en inten­sjon om å skrive både om det som er bra og det som er dår­lig. I dag kom­mer første del av Store ring­vei, fra Lys­aker til Sme­stad.

Det er litt for­vir­rende hvor vi egent­lig skal starte. Det som i dag er Store ring­vei på denne strek­nin­gen, gjen­nom Gran­foss­tun­ne­len, er uak­tu­elt. Der er det ikke lov å sykle. Val­get står mel­lom Lil­le­aker­veien, som er nær­mest det som i dag er Store ring­vei, eller Væke­rø­veien som var Store ring­vei før Gran­foss­tun­ne­len ble byg­get. Det er bare en løs­ning på dette: Vi må prøve begge.

Først Lil­le­aker­veien. Jeg syk­let opp fra gang– og syk­kel­veien langs E18, som er omtalt tid­li­gere. Det var litt uklart hvor jeg skulle starte. Skulle jeg velge det som var mer­ket som tur­sti, med et inn­gangs­parti stengt med stygge betong­klos­ser, slik man pleier å gjøre det i Oslo. Man får all­tid en følelse av at når en vei er stengt for bil­tra­fikk, så har det vært et poeng å under­streke at det har man gjort mot­vil­lig og at man helst ser sper­rin­gene fjer­net. Det fin­nes mange eksemp­ler som er verre enn dette, men det får vi komme til­bake til en annen gang.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Da er vi igjen klare for tre uker hvor rosa ikke bare er sym­bol på det søte og kvin­ne­lige. Den som synes det er grunn til å reflek­tere over rosa og farge kan se NRK-programmet Najo­nal­gal­le­riet fra 23. april i år, hvor rosa var et hoved­tema. Men jeg synes det var litt svakt at Giro d’Italia ikke var med som et rosa inn­slag i programmet.

De vik­tigste far­gene vi skal bry oss om er rødt og hvitt/gult/grønt slik vi møter dem i ita­li­ensk vin. Kan­skje blir det litt rosa som i rosé­vin også — egent­lig burde rosé være vinen til Giro d’Italia. Skjønt det blir ikke bare ita­li­ensk vin. I år har man fun­net det for godt å starte Giro d’Italia i Dan­mark. Så til de tre første etap­pene blir det dansk øl, ikke ita­li­ensk vin. Men om vi nå skal inn­lede med litt gene­relt om ita­li­ensk vin, så blir det bare en revi­dert utgave av fjor­årets inn­led­ning. Vi har sik­kert ikke vondt av litt repetisjon.

I fjor skulle syk­lis­tene omtrent så langt syd man kan komme i Ita­lia — helt til Sici­lia. I år star­ter de i nord — så langt nord som i Dan­mark. Men de skal ikke så langt syd. De skal bare ned til “anke­len” –  litt syd for Napoli, før de set­ter kur­sen mot nord.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Regje­rin­gen har lagt fram sin klima­mel­ding, Meld St. 21 (2011–2012): Norsk klima­po­li­tikk. Jeg hadde lest om den, og det var ikke med store for­vent­nin­ger jeg leste den med syk­kel­bril­ler. Men jeg ble ble like­vel grun­dig skuffet.

Vi kan først ta noen utgangs­punk­ter. Det er stor for­skjell mel­lom plan­pen­ger ordent­lige pen­ger, som de sier i bladet “Sam­ferd­sel”. Løf­ter som det ikke føl­ger pen­ger med er lite verdt. I Norge er det gjerne slit at i vår­se­sjo­nen kom­mer det mange stor­tings­mel­din­ger med løfte om dette og hint. Når høs­ten kom­mer og bud­sjet­tet leg­ges fram, er det meste glemt. Vi får for­sik­rin­ger om at det ikke er glemt eller drop­pet, man har bare utsatt det litt. Når løf­tene først skal opp­fyl­les om flere år, da kan man stort sett glemme dem.

Vi har blitt lovet dette så mange gan­ger før. Få vet mer om dette enn Ove Bengt Berg Nord­se­ter. Han har skre­vet mas­ter­opp­gave om iverk­set­ting av ved­tatt poli­tikk med syk­kel­po­li­tikk som case. I et inn­legg i Dagens Nærings­liv 11. juni 2010 skri­ver han om hovedfunnene:

“I 1977 ble det gjen­nom sta­tens veg­plan II (nå nasjo­nale trans­port­pla­ner) ved­tatt at det innen 1985 skulle være et sam­men­hen­gende syk­kel­veg­nett i 72 norske byer og tettsteder.”

Siden har løf­tene blitt gjen­tatt og gjen­tatt, men har aldri blitt gjennomført.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Arne Strand skri­ver i dagens utgave av Dags­avi­sen at klima­mel­din­gen er “En seier for Sol­hjell og Lys­bak­ken”. Han avslut­ter sin kom­men­tar på denne måten:

“Sat­sin­gen på at folk skal bruke syk­kel i ste­det for å kjøre bil er for­slag av den mer kuriøse sorten. Selv er stats­mi­nis­te­ren en ivrig syk­list. Men det er i skog og mark. Her i hoved­sta­den ville det bli kaos om mange flere skulle ta syk­ke­len fatt. Det er knapt noen hoved­stad i ver­den som er så dår­lig til­rette­lagt for syk­ling som Oslo. Det ville blitt kaos om alle skulle kas­tet seg på syk­ke­len i rush­tra­fik­ken. I Oslo er buss, trikk og bane å fore­trekke. Det er et godt, tra­fikk­sik­kert og klima­venn­lig til­bud. Og bedre skal det bli, ifølge regjeringen.”

Dette er gamle tan­ker fra en mann som har gått ut på dato. Arne Strand gjør seg selv til et kuiøst monu­ment over for­el­dede tanker.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I et inn­legg i går spurte jeg hvor mange drepte og skadde bry­åkra­tene i Veg­di­rek­to­ra­tet har på sam­vit­tig­he­ten. Utgangs­punk­tet var et NRK-oppslag om 23 drepte syk­lis­ter og fot­gjen­gere i for­bin­delse med veg­ar­beid, og at mange av disse kunne vært unn­gått. Saken var basert på rap­por­ten “Tema­ana­lyse av tra­fikk­ulyk­ker i til­knyt­ning til veg­ar­beid”, utar­bei­det av Vegvesenet.

Sær­lig rea­gerte jeg på en utta­lelse til NRK fra Senior­råd­gi­ver Ann Karin Midt­gaard i Sta­tens veg­ve­sen, Region sør om at det var vans­ke­lig å sikre fordi man ikke skil­ter på for­tau eller gang– og syk­kel­veier. Noe av dette var i følge en twit­ter­kom­men­tar fra Veg­ve­se­nets presse­av­de­ling, vans­ke­lig å svelge.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

NRK skri­ver i dag at minst 23 per­soner har omkom­met i tra­fikk­ulyk­ker som skyld­tes veg­ar­beid. De omta­ler ulyk­ken hvor fjerde­klas­sin­gen Tho­mas ble påkjørt av en betong­bil og drept på gang– og syk­kel­veien da han syk­let hjem fra SFO. Sta­tens veg­ve­sen inn­røm­mer at ulyk­kene kunne ha vært unn­gått. Men de vil visst like­vel ikke gjøre det som er nød­ven­dig for å unngå dem. Senior­råd­gi­ver Ann Karin Midt­gaard i Sta­tens veg­ve­sen, Region sør sier til NRK:

“– Vi har tra­di­sjo­nelt sik­ret gående og syk­lende dår­li­gere enn bilene. Det er mer kom­pli­sert å sikre dem fordi vi ikke skil­ter på for­tau eller gang– og sykkelvei. ”

Slikt gjør meg opprørt.Vegdirektoratet og veg­ve­se­net (som vel bare er to hoder på det samme trol­let) kan ikke bruke egen svikt som unn­skyl­ding for at de ikke gjør noe.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

“Star­ter byg­ging av miljø­gate og rund­kjø­ring på Bjørke­lan­gen” mel­der Sta­tens Veg­ve­sen på Twit­ter. Etter at Oslo kom­mune kalte Thor Olsens gt og et til­sva­rende pro­sjekt i Aren­dalsgt på Sagene for “miljø­ga­ter”, har jeg blitt dypt skep­tisk til beteg­nel­sen “miljø­gate”. Å kalle en gate “miljø­gate” hvor man har plan­tet to trær, pyn­tet par­ke­rings­plas­ser med bro­sten, men ellers latt gjen­nom­gangs­tra­fik­ken gå som før uten noen tanke på bl.a. syk­lis­ter, er en ren bløff. Ja, Stian Ber­ger Røs­land, det er en bløff. Fag­eta­ten mente at Thor Olsens gt burde sten­ges, et råd som burde ha vært fulgt, men bil­glade polit­kerne over­styrte dette og ville ha for­tatt gjen­nom­kjø­ring for bil.

I alle fall i Oslo har poli­ti­kerne tømt beteg­nel­sen “miljø­gate” for ethvert inn­hold. Det er bløff og tom poli­tisk reto­rikk som ytter­li­gere bidrar til å under­grave til­li­ten til Oslo-politikerne. En gate med gjen­nom­gangs­tra­fikk av biler er ikke og kan aldri bli en “miljø­gate”!

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg star­ter min tur på Lys­aker, rett uten­for bygren­sen. Jeg må inn­rømme at jeg synes Bærum er for­vir­rende. Det var et av de ver­ste ste­dene å kjøre da jeg for etter hvert ganske mange år siden kjørte taxi, og det er et for­vir­rende område å sykle i. Men jeg hol­der Bærum uten­for — dette hand­ler om syk­kel­ru­ter i Oslo. Syk­kel­ru­ten inn mot Oslo paral­lelt med E18 fra vest er anta­ge­lig­vis Nor­ges mest tra­fik­kerte syk­kel­rute. Den er kan­skje det kla­reste eksem­pe­let i Norge på at der det leg­ges til rette for syk­ling, der syk­ler folk. Syk­kel­ru­ten er fin ved at den går helt inn til sen­trum, og at det er for­bin­del­ser til andre ruter. Som jeg skal komme til­bake til, er det vir­ke­lig brå­stopp ved Aker Brygge.

Pro­ble­met med ruten er gene­relt at den er for smal og har for liten kapa­si­tet. Kapa­si­tets­pro­ble­met for­ster­kes av at det er så langt til nær­meste alter­na­tive rute — så langt at det for de fleste ikke fin­nes noe alter­na­tiv. Men i alle fall sist noen uttalte seg om dette var man klar over pro­ble­met, men hadde ingen kon­krete pla­ner om å gjøre noe med det. Et annet pro­blem som vi vil se her, er at kva­li­te­ten er ujevn.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det er mye bedre å sykle med “klikk­pe­da­ler” enn peda­ler hvor foten er løs. Jeg ten­ker at for­skjel­len må være omtrent som om man sam­men­lig­ner tåstrop­per på ski med ordent­lige bin­din­ger. Skien hen­ger på og man kan gå med tåstrop­per — tror jeg. Jeg har aldri prøvd. Men noe sær­lig fra­spark kan det ikke bli når føt­tene ikke er fes­tet ordent­lig til sikene. Slik er det også med syk­kel. Når føt­tene er fes­tet til peda­lene trår man rundt. Det blir ikke bare et hak­kete tråkk når man tråk­ker det ene benet ned.

Når man har ven­net seg til klikk­pe­da­ler ender det fort med at man løf­ter foten av peda­len når man syk­ler med tra­di­sjo­nelle peda­ler. Sær­lig skjer det ved akse­le­ra­sjon og når man skal trå til litt i en mot­bakke. Vi kan gi ordet til stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg:

“– Da jeg kjøpte meg klikk­pe­da­ler, begynte en ny epoke i syk­kel­til­væ­rel­sen, sier Stol­ten­berg, som har vært ivrig syk­list de siste sju årene.

– Før var jeg ikke så foku­sert på utstyr. Nå har jeg blitt litt mer opp­tatt av det fordi jeg har skjønt at greit utstyr gir større tre­nings­glede, sier Stol­ten­berg til NTB.”

Les res­ten av dette inn­leg­get ->