Category Archives: Sykkelplanlegging

Et sikkert vårtegn: Noen klager på folk som sykler

Det er omtrent like sikkert som at våren kommer en eller annen gang, gjerne litt senere en vi håper. Vi glemmer så lett snøen som falt i slutten av april i fjor: Noen klager på hvor ille folk som sykler er.

Denne gangen var det en viss Marius S Steen, sykkelpender ifølge ham selv, som ble gitt stor spalteplass i Aftenposten for å fortelle at syklister er håpløse bøller. Som slike innlegg pleier å være, var Marius S Steens kommentarer helt blottet for empiri, annet enn hans egne, subjektive erfaringer. Og der er hans erfaringer akkurat like gode eller like dårlige som mine og andres subjektive erfaringer.

“Oslo blir aldri en sykkelby i verdensklasse”, skriver Marius Steen. Han har antageligvis rett i det. Til å kunne konkurrere i verdenstoppen er satsingen i Norge og Oslo altfor puslete. Det er høyst diskutabelt om det som bedrives på riksplan kan kalles “satsing” i det hele tatt. Samferdselsministeren er mest opptatt av å legge til rette for at bilister skal kunne kjøre fortere. Han synes å være mer opptatt av motorisert leketøy og selvkjørende biler enn av sikkerhet og fremkommelighet for folk som sykler. Vi har sykkelfiendtlige trafikkregler, som ingen samferdselsministre synes å ville gjøre noe med. Det hindrer Oslo i å kunne satse slik man ønsker. Mange land og byer satser mye mer enn Oslo. Og verdensledende sykkelbyer som Københanvn og Amsterdam sykler videre. Så om Oslo en gang skulle komme dit hvor de byene er i dag, så vil de byene ha kommet videre og fortsatt ha et stort forsprang. Byer som Paris, Sevilla og Barcelona har langt større ambisjoner og langt mer gjennomføringskraft enn Oslo.

Det kan sies mye om norsk trafikkultur. Og handler om trafikkultur, ikke sykkelkultur. Det handler om gjensidig aksept og respekt. Den blir bedre etterhvert som det kommer flere syklister på veiene. Men stadig er det en del bilister som lever i den villfarelse at de eier veiene og at veiene bare er til for dem. Det er også mange dårlige og uoppmerksomme bilister som bryter vikeplikten overfor syklister, noe som forårsaker alvorlige ulykker.

Fotgjengere virrer ofte rundt som hodeløse høns, der de stirrer ned i sine smarttelefoner uten å bry seg om trafikken rundt dem. For mange fotgjengere synes det umulig å forstå at de må ta hensyn til at de deler noen områder med folk som sykler, og at noen områder faktisk er forbeholdt folk som sykler.

Det er også fortsatt for mange syklister som tar lite hensyn, først og fremst til fotgjengere. Som et av to land i Europa, tillater Norge at man sykler på fortauet. Det var en stor feil å tillate dette.  Det var slik politikerne “løste” problemet med dårlig tilrettelegging for sykling: Man skjøv det over på noen andre. Politikerne valgte i sin dårskap en “løsning” som måtte bli konfliktskapende. Det gir dessuten en falsk trygghet å sykle på fortauet. I de fleste land er det, så langt jeg har forstått, ikke tillatt å sykle i gågater. Det er helt greit så lenge det er godt tilrettelagt for å sykle ruter som ikke går gjennom gågater. Jeg har merket meg at folk som sykler i Nederland gjerne går av sykkelen og triller den når de kommer til en gågate. Senest i går så jeg en dame som ble stoppet og fikk tilsnakk av politiet da hun syklet i en gågate i Frankrike. Noen ganger skilter man at det er tillatt å sykle i gågater, som er i Montreux i Sveits.

I dag er det i praksis nytteløst å endre på dette, annet enn ved å gjøre det man burde ha gjort for lenge siden: Å sørge for ordentlig tilrettelegging for å sykle.

Fortsatt er det for mange som sykler på rødt lys. Jeg mener at ordentlige syklister ikke sykler på rødt lys. Men jeg er lite opptatt av det. Jeg har fortsatt til gode å se dokumentasjon av ulykker hvor man har kunnet påvise at de skyldtes at syklisten syklet på rødt lys. Politiet, som stadig maser om hvor farlig det er, har heller ikke kunnet underbygge sine påstander med empiri. Det er ulovlig, men langt fra så farlig som noen vil ha det til, forutsatt at man ser seg for. Likevel: De som sykler på rødt ødelegger for alle andre som sykler, ved å gi sykkelhaterne billige poenger.

Syklister er kjørende, og har som kjørende vikeplikt for fotgjengere som krysser i gangfelt. Det er det en del syklister som ikke bryr seg om, dessverre.

Dagens sykkelproblemer, særlig i Oslo, er resultat av en villet politikk. Denne sektoren ble tidligere vanstyrt av FrP-politikerne Peter N Myhre og Jørann Kallmyr. Daværende samferdselsbyråd Peter N Myhre (FrP) sa dette i et inter­vju med Aften­pos­ten med tit­te­len “Ikke flere syk­kel­felt i sen­trum” 29 sep­tem­ber 2004:

[Innen­for Ring 1] går sam­ferd­sels­by­råd Peter N. Myhre inn for at syk­lis­tene skal kjøre på for­tauet eller i vei­ba­nen, ikke i eget syk­kel­felt. — Stra­te­gien er at vi ikke skal lage så mange syk­kel­fel­ter i sen­trum. Vi sat­ser på blan­det tra­fikk, og mer­ker ikke opp fordi det er såpass lite plass. Man får bare finne seg til rette som best man kan.”

Syklistene må bare finne seg til rette som best de kan, var FrPs og Peter N Myhres “sykkelpolitikk”. At det i praksis ikke er tillatt å sykle på fortauet i bysentra med stor fotgjengertrafikk på fortauene, fordi det alltid vil være til sjenanse for fotgjengere, var åpenbart uten betydning for FrP-byråden.

Det daværende byrådet fikk det som de ville. Folk som sykler finner seg til rette som best de kan, på fortauet og i kjørefeltet, og veksler mellom dem som man finner hensiktsmessig. Ingen tilrettelegging, og sykling blir en kamp mot alle — akkurat slik Peter N Myhre ønsket at det skulle være. Folk som syklet gjorde det til tross for dårlig tilrettelegging, og utnyttet de muligheter som var.

Det tar tid å rette opp skader som FrP påførte byen, den gang da de satt i byråd. Jeg kjenner ikke det indre liv i Oslos ulike byråd. Men da man endelig fikk FrP ut av byrådet, er mitt inntrykk at Ola Elvestuen måtte bruke det meste av sin tid på skadebegrensning, og at Guri Melby kunne begynne å dekke bordet og tenke fremover, og at det sittende byrådet kunne begynne å gjennomføre og videreføre det som allerede lå der.

Uansett: Jeg er fortsatt såpass mye marxist at jeg mener det er de materielle (infra)strukturer som gir grobunn for kultur, ikke moraliserende pekefingre. Trafikkulturen i Amsterdam og København kom ikke av seg selv, og neppe uten konflikter. Det var på 1970-tallet at noen begynte å innse at bilen var problemet, ikke løsningen. I Amsterdam og København tok man konsekvensen av dette, og begynte å gjøre noe med et. I Norge og Oslo ble det lagt planer. Men her er planer til for å diskuteres, arkiveres og revideres. Ikke for å gjennomføres. Dette er dette som er hovedgrunnen til den store forskjellen mellom sykkelbyer som Amsterdam og København på den ene siden, og Oslo på den andre siden.

Det er lett å oppføre seg ordentlig når man sykler, hvis det er lagt til rette for sykling. Men når man er henvist til å ta seg fram som best man kan, uten tilrettelegging, da blir resultatet deretter. God tilrettelegging i Amsterdam og København har gjort at mange velger sykkel. Både bilister og fotgjengere har forstått at folk som sykler er en del av trafikken, og har sin selvfølgelige plass i trafikken. Men de har brukt 40-45 år på å komme dit de er i dag.

Hvis fotgjengere i København og Amsterdam oppfører seg som de gjør i Norge, får de det vondt og vanskelig. Det er ingen toleranse for fotgjengere i sykkelstier, verken i København eller Amsterdam. Norske turister, som oppfører seg slik de gjør i Norge, får ofte ubehagelige opplevelser.

Den utbygging vi ser i Oslo er langt fra ideell. All erfaring fra andre land, tilsier at det som skal til er separate sykkelveier, adskilt fra både motorisert trafikk og fotgjengere. En grunn til at dette ikke bygges i Norge, er sykkelfiendtlige vikepliktregler, som gjør at slike veier i praksis ofte er ubrukelige. Dessuten synes det som om Statens vegvesen har tvangsnevroser som hindrer dem i å si og skrive sykkelvei, uten forbehold. Man velger heller den ubrukelige bastarden gang- og sykkelvei.

I Oslo har man valgt, som en kortsiktig løsning, å høste lavthengende frukt. Man fjerner noe gateparkering, og lager sykkelfelt og sykkelbokser. Man har også valgt å gjøre sykkelfelt bredere. Norsk tradisjon har vært at normer for kjørefeltbredde har blitt ansett som minimusnormer, mens normer for bredde på sykkelfelt har blitt praktisert som om de er maksimumsnormer. Fremkommelighet og fart for bilister har vært målet for trafikkplanleggerne. I Oslo har man nå valgt å ta en del kjørefelt ned til minimumsbredde, og har brukt den frigjorte plassen til å gjøre sykkelfeltene bredere. Som et resultat av dette har Uelandsgt / Maridalsveien blitt en langt bedre gate for folk som sykler, som igjen har gjort at flere sykler der. Men dårlig regelverk og motstand fra Samferdselsdepartementet hindrer gode løsninger. Sykkelprosjektet forsirkrer at de også arbeider for mer langsiktige løsninger, uten at jeg kjenner disse. Uansett sett synes jeg det er en god strategi å gjøre det som er mulig nå, og samtidig arbeide for bedre løsninger på sikt.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsens bidrag til “sykkeltilretteleging” har vært å åpne for dårligere “sykkelløsninger”, for at man skal kunne spare småpenger. Men Samferdselsdepartementet motarbeider Oslo når man her vil lage bedre sykkelstandard. Og de vil ikke tilpasse trafikkreglene, slik at de blir bedre for syklister.

Det er velig mye som mangler i Oslo, og det er lnagt fram. Vi trenger hovedveier for folk som sykler. Dette skal være sykkelveier, ikke gang- og sykkelveier. Disse skal bygges for å gi best mulig fremkommelighet for syklister, med samme krav til kryss m.m. som man har for hovedveier for biltrafikk. Man leder ikke biltrafikk gjennom boliggater og turveier, og det skal man heller ikke gjøre for folk som sykler. Sykkelveiene bør ha bredde til fire sykkelfelt, brede nok for varesykler, slik at man lett kan passere hverandre. Det tilsier en bredde på ca 5 meter. I tillegg må det legges til rette for å sykle på bilfrie områder der folk bor.

Staten bruker milliarder på å legge til rette for at bilister skal kunne kjøre fortere, slik at flere velger bil og det blir større utslipp. Selv når man har bygget ny motorvei, prioriterer Statens vegvesen bilister på gamleveien som da blir frigitt. I Gudbrandsdalen lager man en smal vegskulder som er en hån mot mye trafikanter, for å spare litt småpenger.

Det er valg til høsten. Dessverre synes det ikke som om noen av de realistiske regjeringsalternativene vil bety noen bedring for folk som sykler. Arbeiderpartiet har alltid vært et bilistparti, og er dessverre fortsatt det på riksplan. Senterpartiet er opptatt av biler og traktorer, og av at det skal bygges store veier til der hvor folk ikke bor. Når sant skal sies, vil en “fuck Oslo”-minister fra Senterpartiet være verre enn dagens samferdselsminister fra FrP.

Norge og Oslo vil nok aldri kunne konkurrere om å være i verdenstoppen som  sykkelnasjon og sykkelby. Norske politikere vil tvinge folk til å kjøre bil, og baserer seg på en illusjon om at elbil er løsningen på alle problemer. I tillegg skal man reise med fly. Nordmenn skal ikke reise med tog og skal ikke sykle.

Men det kan bli mye bedre. Det vil det sikkert også bli. Norge har det med å komme diltende etter resten av verden på dette området, et tiår eller to på etterskudd.

En bedre trafikkultur skapes ved god tilrettelegging og regulering, ikke ved moraliserende pekefingre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Shared Space – TØI-rapport

Transportøkonomisk instituttt (TØI) har publisert en rapport med evaluering av “Shared space”. De har undersøkt flere steder, av dem to i Oslo: St Olavs plass og Torggt (som aldri har vært ment å være “shared space”). De har avstått fra å dybdeundersøke kroneksempelet på at “shared space” ikke fungerer, nemlig Christiania torv. Det er også eksempler fra andre steder, men disse kjenner jeg bare overfladisk, utover det som står i rapporten.

“Shared space” har flere ganger blitt presentert som en metode for å tilrettelegge for sykling. Det var f.eks. en stund snakk om “Shared Space” i Universitetsgt, som et tiltak for bl.a. å legge til rette for sykling fra øst og nord inn mot sentrum. Heldigvis synes det som om den tanken er skrinlagt.

Tilrettelegging for sykling er ikke perspektivet i rapporten, men det er noe jeg har i bakhodet når jeg leser den. Continue reading Shared Space – TØI-rapport

Print Friendly

Paris har stengt noen store bilveier og har blitt en bedre by

Søndag 2. april åpnet Parc Rives de Seine i Paris. For ikke veldig lenge siden gikk det tett biltrafikk i ganske stor fart langs Seinens bredder. I noen år har veiene vært stengt for biltrafikk om sommeren. Men nå er det blitt permanent.

Vi tilbragte nettopp et par dager i Paris, og som alltid når vi er i Paris er bysyklene Vlib vårt viktigste lokale fremkomstmiddel. Det har skjedd mye for å bedre forholdene for gående og syklende i Paris siden den daværende borgermesteren Bertrand Delanoë  i 2001 bestemte seg for tiltak for å begrense biltrafikken og for å bedre forholdene for syklende og gående, samt å bedre kollektivtrafikken. Det har virket. Fra 2001 til 2010 ble biltrafikken i Paris redusert med 40%. Den har sikkert blitt redusert ytterligere siden den gang, men jeg har ikke sett noen nyere tall. Likevel er biltrafikken fortsatt plagsomt stor i Paris.

Continue reading Paris har stengt noen store bilveier og har blitt en bedre by

Print Friendly

Statens vegvesen prioriterer bil og ødelegger Oslo @Vegvesenost @presserom

Ukens gladnyhet kom mandag 27. mars:  Omsider har kommer til den erkjennelse at det må bygges sykkelvei gjennom Bjørvika. Bedre sent enn aldri. Men det vil være en del år før den er på plass, og  kanskje har man innen den tid innsett at man må pløye opp mer av gatenettet i Bjørvika. Og resultatet når man må lage et prosjket for å rette opp Statens vegvesens feil, er at vi får en løsning som blir

Dessverre vil det ta lang tid før vi blir ferdig med Bjørvika. Som en person som nærmer seg 62, er det nok bare å innse at det neppe skjer i min levetid.

Statens vegvesen, som bl.a. sto for skandalen i Bjørvika, har ettertrykkelig vist at de er utdugelige på dette området, og at de aldri mer bør få ansvaret for et byutviklingsprosjekt.

Continue reading Statens vegvesen prioriterer bil og ødelegger Oslo @Vegvesenost @presserom

Print Friendly

Statens vegvesen vil skremme folk fra å sykle i Gudbrandsdalen @presserom

Statens vegvesen har publisert “Fakta om tiltak på gamle E6 i Sør-Fron og Nord-Fron”. Det er nok et eksempel på at ved bygging av ny vei for å legge til rette for mer bilkjøring, så prioriteres også bilkjøring på gamleveien. Det sminkes som lolkavegtiltak og tettstedsgater. Vi kjenner den intetsigende svadaen fra Statens vegvesen:

“Formålet med dette er å få ned hastigheten og gjøre vegen tilgjengelig for myke trafikanter.”

Noen vil huske at dette, ifølge Vegevesents svada, også var mål for Carl Berners plass og Bjørvika i Oslo. Og vi har sett hvordan det gikk, og hvor verdiløse slike besvergelser fra Statens vegvesen er.

Bare for å ha sagt det: Jeg har ingen bilder av folk som sykler i Gudbrandsdalen. Så jeg valgte en bygdesyklist fra Belgia  som illustrasjon på toppen.

Continue reading Statens vegvesen vil skremme folk fra å sykle i Gudbrandsdalen @presserom

Print Friendly

Bygdøy. Skal sykkeltilrettelegging igjen koke bort i protester? @Oslopartiet

Miljøpartiet de Grønne har feiget ut om sykkeltilrettelegging på Bygdøy. 12 års saksbehandling, i samarbeid med grunneiere og antikvariske myndigheter er åpenbart ikke nok. Nå har MDG hengt seg på Høyre, som har markert seg som et evig utsettelses- og omkampparti når det gjelder sykkeltilrettelegging i Oslo. Høyres prinsipp er at man gjerne må planlegge og vedta, men det som er vedtatt må for all del ikke gjennomføres. Det gjelder også for det som er vedtatt etter forslag fra et Høyreledet byråd.

Det ser ut til at det var dette spørsmålet fra Karen Frivik som fikk MDG til å bli en del av omkampalliansen.

Jeg ser at Bygdøy kan være vanskelig. Men ikke umulig. Men før jeg kommer til den omstridte sykkelveien, er det et par andre forhold som jeg vil peke på. Biltrafikken må ned, her som så mange andre steder. Dette skiltet, som angir soneparkering, dukker opp når vi nærmer oss Huk. Det burde vært plassert i Dronning Blancas vei, slik at soneparkering innføres for hele Bygdøy.

Folk som bor på Bygdøy bør ikke kunne kjøpe flere biler enn de har parkering og garasjeplass til, slik det også bør være andre steder.

Continue reading Bygdøy. Skal sykkeltilrettelegging igjen koke bort i protester? @Oslopartiet

Print Friendly

Norges eldste heter Ulf Hordvik og bor på Frogner

Hvis vi skal tro Wikipedia er eldste nålevende person i Norge 107 år gammel, og den som har blitt eldst ble 112 år og 61 dager. Men man skal ikke alltid tro Wikipedia.

Facebookgruppen for frognerfolk som mener at folk med bil er  viktigere enn andre mennesker, og at de derfor skal kunne legge beslag på alt felles veiområde til enten å kjøre eller hensette sine biler uten å måtte dele med andre og uten å betale, skriver denne Ulf Hordvik:

“Når dere i dag med et pennestrøk tar bort parkeringen min, en parkering jeg har brukt i 100 år, hvor skal jeg da parkere bilen min?”

Continue reading Norges eldste heter Ulf Hordvik og bor på Frogner

Print Friendly

Lovlighetskontroll – frognerparkomanes siste halmstrå @Oslohoyre @eiriksol @VartOslo @mortenadvokat

De frognerparkomane har funnet et nytt halmstrå som de klamrer seg til i sin kamp mot folk som sykler, og for at bilistene skal kunne disponere alt av felles veiareal for seg selv. Som kjent har byrådet gått inn for åtte byruter for sykkel, som ble fremmet av det forrige, Høyreledede byrådet. Nå er det vedtatt av bystyret. Men ikke overraskende, gjør det mindretallet som disponerer bil i bydel Frogner alt for å å kunne beholde sine priviliegier. Når har man funnet et nytt hamlstrå: Lovlighetskontroll av bystyrets vedtak.

Slik som dette ønsker frognerbilistene og Oslo Høyre at veiareal skal disponeres for ulike trafikkgrupper:

Continue reading Lovlighetskontroll – frognerparkomanes siste halmstrå @Oslohoyre @eiriksol @VartOslo @mortenadvokat

Print Friendly

TØI “glemte” sykkel i rapport om boligområder med lav bilavhengighet @TOIforsk

Transportøkonomisk institutt (TØI) har publisert en rapport om “Hvordan utforme selvforsynte boligsatellitter med lav bilavhengighet?” Rapporten er utarbeidet av Kjersti Visnes Øksenholt, Anders Tønnesen og Aud Tennøy. Det var skuffende lesning for en som blant annet er opptatt av hvordan sykkel kan brukes for å redusere bilavhengigheten. Rapporten synes å være skrevet med blikket solid festet på bakspeilet.

Dette er det som kan sies å være rapportens sammendrag av rapportens sammendrag:

“I byer med forventet befolkningsvekst er det gjerne et press fra politisk hold og fra innbyggerne om at nye og eksisterende boligsatellitter utenfor byen bør utvikles. Dette er boligområder som ofte har høy bilavhengighet. I mange tilfeller skjer dette parallelt med kommunale målsettinger om å begrense biltrafikken, og få flere til å gå, sykle og reise kollektivt på daglige reiser. Målet med rapporten er å bidra til bedre kunnskap blant lokale beslutningstakere om hvordan slike boligområder kan og bør utvikles hvis målet er de skal kunne tilby et minimum av handel og service, samt ha muligheter for høye gangandeler innad i boligområdet og mulighet til å få et godt kollektivtilbud. I dette ligger det at handelstilbudet skal være dimensjonert slik at det betjener det lokale markedet.”

Det burde ikke overraske noen at rapporten fikk mye kritikk på sosiale medier, fra folk som sykler. TØI forsvarte seg slik på Twitter:

“Fokus i rapporten var gange på kortere avstander.”

Det stemmer at dette er fokus i rapporten. Men det er ikke dette tittelen sier at rapporten skulle handle om. Problemet er at man i rapporten bare vurderer bil, kollektivtransport og gange, og det gis inntrykk av at det er helheten — noe det ikke er.

Continue reading TØI “glemte” sykkel i rapport om boligområder med lav bilavhengighet @TOIforsk

Print Friendly

Gjelder ikke de samme regler for regulert sykkelfelt som for regulert parkering, @Planogbygning @HansSnuble @AstridLoken @OlavBE ?

I et brev fra til direktøren for bymiljøetaten, Hans Edvardsen, om å fjerne regulert parkering i sentrum, skriver Plan- og bygningsetaten i et brev datert 30. januar 2017, undertegnet av etatsdirektrø Ellen de Vibe, bl.a:

“Plan- og bygningsetaten tiltrer kommuneadvokatens klare anbefaling om at man ikke skal benytte midlertidig tidsbegrenset  dispensasjon for etablering av bylivstiltak på grunn regulert til parkering. I tilfeller der slikt tiltak helt fortrenger muligheten til å parkere motorkjøretøy, vil dispensasjon antagelig være i strid med plan- og bygningsloven (pbl) § 19-2 første ledd.

Som et altemativ til dette har Plan- og bygningsetaten redegjort for at det kan søkes om tillatelse til etablering av midlertidige tiltak i maksimalt to år etter pbl § 30-5, og at vurdering etter denne bestemmelsen medfører at dispensasjon fra reguleringsformålet ikke er nødvendig.

Min oppfatning er imidlertid at bestemmelsen kun egner seg for tiltak av kortere varighet og midlertidig karakter. Eksempelvis kan bestemmelsen benyttes til etablering av midlertidige sesongbetonte tiltak med noen måneders varighet som f.eks. midlertidige uteserveringer om sommeren. Dersom pbl § 30-5 benyttes til å etablere mer permanente tiltak i påvente av planendiing, hvor kommunens intensjon er at tiltakene skal ha levetid ut over to år, vil dette være en omgåelse av lovverket. Å benytte bestemmelsen på denne måten innebærer etter mitt syn risiko for at tiltakene i seg selv og kommunens fremgangsmåte kan komme under berettiget
kritikk.”

Det er på mange måter interessant lesning. Man kan altså, etter Plan og bygningsetatens oppfatning, ikke omdisponere det som er regulert til parkering, til andre formål.

Continue reading Gjelder ikke de samme regler for regulert sykkelfelt som for regulert parkering, @Planogbygning @HansSnuble @AstridLoken @OlavBE ?

Print Friendly