Oslo har i det siste fått mye positiv oppmerksomhet for bl.a. sin sykkelsatsing.

Den 2. juni ble det kjent at Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad for 2019. Det var nok ikke sykkelsatsingen som var hovedbegrunnelsen for dette. Men sykkelsatsingen er en viktig brikke på veien mot en grønnere hovedstad.

I går ble Oslo tildelt Cycling Embassy of Denmark’s Leadership Award for Cycling Promotion 2017 under Velocity 2017.

I dag ble det kjent at Oslo for første gang har kommet med på listen over The 20 Most Bike-Friendly Cities in the World. Det ble en 19. plass til Oslo. Så vidt jeg har klart å fange opp, har ikke Oslo vært i nærheten av topp 20 tidligere år. Som for alle kåringer av denne typen, kan det sikkert være delte meninger, og noen vil mene at andre byer burde ha vært med. Men akkurat nå bryr vi oss ikke om det, og er stolte over den anerkjennelse som Oslo har fått.

Det er langt igjen. Skal man være slem, kan man si at det tyder på at det ikke står så veldig godt til andre steder heller. Men dette er ikke dagen for å være slem.

De som har hatt hovedansvaret for dette i byrådet og sykkelprosjektet kan ta seg en velfortjent pust i bakken, et kakestykke og kanskje et glass med noe godt i for å nyte dette. Jeg synes også dere skal spandere litt kake på Guri Melby, som sørget for mye av grunnlaget for at Oslo har kunnet komme dit vi er i dag. Alt det positive har ikke bare skjedd siden valget 2015.

Jeg håper og tror at dette ikke vil være laurbær å hvile på (det kan umulig være godt å hvile på laurbær), men heller en inspirasjon for å “legge seg bukken” og trå på videre.

Vi skal nok fortsette å klage på alt det som ikke er som det burde være, men ikke akkurat i dag.

Gratulerer.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Jeg flyttet til Oslo for 40 år siden. Siden den gang har det hele tiden vært slik at om ca fem år, da skal et sykkelveinett være på plass. Grunnlaget for planene, som faktisk sa at det innen 1985 (altså litt mer enn fem år, en liten erindringsforskyving her) skulle være sammenhengende gang- og sykkelveinett i alle tettstedsområder, var  innstillingen NOU 1977:40 Norsk veplan II. Det er i dag, 31. mai 2017, 40 år siden denne ble avgitt til Samferdselsdepartementet.

Det høres ikke ut som verdens mest spennende lesning. Men  dette er det første dokument i Norge hvor man ser helhetlig på trafikkløsninger for byer og tettsteder, herunder bedre forhold for syklister. Man så på de 72 størse tettstedsområdene i Norge. Man skulle grave ganske dypt i skuffen for å finne såpass mange områder av noen størrelse.

Så det er i dag 40-årsjubileum for planer for å gjøre det bedre å sykle i byer og tettsteder. Det er interessant å se hva de tenkte for 40 år siden, og det er deprimerende å se hvor lite av dette som ble gjennomført i de 40 årene som fulgte. Det var på 1970-tallet at man begynte å innse at privatbilen var et av hoveproblemene, og ikke løsningen på transportutfordringene, ikke minst i byer og tettsteder. Den erkjennelsen satt nok lenger inne i Norge enn i de fleste andre land. Bilsaget i Norge ble fritt først i tiåret før, i 1960, og det norske folk var opptatt av å realisere bildrømmen, og få den “frihet” som de trodde bilen ville gi.

Men slik er dessverre politikere. De holder “stø kurs” ikke bare mot avgrunnen, men til de raser nedover skråningen. Å få politikere på 1970-tallet til å innse at ikke bilen var fremtiden, er omtrent som å få dagens norske politikere til å innse at olje og gass ikke er fremtiden. Og fortsatt tror norske politikere at bilen er fremtiden, de har bare byttet ut forbrenningsmotoren med en elektromotor i sine fremtidsdrømmer.

Continue reading NOU 1977:40 Norsk veiplan II. Et litt deprimerende 40-årsjubileum →