Category Archives: Sykkelpolitikk

Blindsoner og korte skjørt

Bilde på toppen, fra Wikimedia Commons. By Philmarin (Own work).  CC BY-SA 3.0. At bildet viser en bil fra DHL, er tilfeldig. Jeg er ikke kjent med at sjåfører fra DHL har vært involvert i den type påkjørsler som omtales.

Se også innlegg fra Syklistenes generalsekretær Morgan Andersen i Aftenposten. Det er ingen ny problemstilling, så jeg har kommentert det tidligere. I den tidligere saken fikk Lastebileierforbundet med seg bilistorganisasjonen Trygg Trafikk. Denne offerklandringsorganisasjonens hovedbudskap er at vi må bruke refleks og hjelm, og holde oss unna lastebiler. For bilene skal fram!

Norges Lastebileierforbund (NLF) har igjen lansert en kampanje om at jenter ikke må gå  korte skjørt, og holde trygg avstand til store og sterke menn, for å sikre seg mot å bli voldtatt.

Eller det var visst ikke akkurat slik.  Bytt ut jentene med barn og andre folk, bytt ut det korte skjøretet med sykkel og den store, sterke mannen med en mann bak rattet i en stor, sterk og farlig lastebil. Budskapet er likevel det samme: Potensielle ofre må passe seg, for ikke å bli virkelige ofre. Noen steder kan bli farlige på grunn av andre, og Lastebileiernes og Statens vegvesens budskap til syklende og fotgjengere er: Hold dere unna, dere har selv ansvaret for ikke å bli drept. I den siste kampanjen er det barn som må ta ansvaret for at de ikke blir ihjelkjørt av monsterbiler.

Continue reading Blindsoner og korte skjørt

Print Friendly

Valg 2017. Miljøpartiet de grønne (MDG). Miljøets konsekvente forsvarere

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

MDG har vist stor vilje til å satse på sykkel som del av byrådet i Oslo. Her er MDGs program, og min vurdering av MDG Oslo ved kommunevalget 2015.

Continue reading Valg 2017. Miljøpartiet de grønne (MDG). Miljøets konsekvente forsvarere

Print Friendly

Valg 2017. Venstre — bra program, problemet er FrP

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Venstres program. Min vurdering av Oslo Venstre ved kommuevalget 2015.

Hovedpunkter:

  • “at det skal bli enklere å gå, sykle og reise kollektivt
  • å gjøre jernbanen raskere og mer moderne”

Continue reading Valg 2017. Venstre — bra program, problemet er FrP

Print Friendly

Valg 2017. SV – overraskende lite om sykkel

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

SVs program. Min vurdering av SV i Oslo før valget 2015.

Continue reading Valg 2017. SV – overraskende lite om sykkel

Print Friendly

Valg 2017. Rødt. Mye bra om sykkel

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Rødt er også av de partiene som presenterer sitt program med en lang stikkordsliste, uten at programmet presenteres som et sammenhengende dokument. Her er oversikten over punktene, og her er min vurdering av Rødt ved kommunevalget i Oslo 2015.

Continue reading Valg 2017. Rødt. Mye bra om sykkel

Print Friendly

Valg 2017: KrF. Lite om sykkel i årets valgprogram

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Kristelig folkeparti har lenge fremstått som et sykkelvennlig parti. Jeg er motstander av å blande politikk og religion, så KrF er ikke et parti for meg. Men det er vanligvis et bra sykkelparti.

Continue reading Valg 2017: KrF. Lite om sykkel i årets valgprogram

Print Friendly

Valg 2017. Senterpartiet. Ikke et parti for folk i byer

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Senterpartiets program. Her er min vurdering av SP i Oslo før kommunevalget 2015.

Continue reading Valg 2017. Senterpartiet. Ikke et parti for folk i byer

Print Friendly

Valg 2017. Arbeiderpartiet, et gammeldags og gammelgrått bilistparti

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Her er Arbeiderpartiets “program”, i alle fall stikkordslisten. Dette er min vurdering av Oslo Arbeiderparti før valget 2015.

Arbeiderpartiet i Oslo har vist vei. Men på riksplan har de ikke fulgt med.

Blir det en “rødgrønn” regjering, ryker en eventuell satsing på sykkelekspressveier. Nå skal man uansett ikke tro så mye på det som står i den transportpolitiske ønskelisten Nasjonal Transportplan. Men når Arbeiderpartiet allerede nå sier at de vil droppe eksepressykkelveier, da er det liten grunn til å stemme Arbeiderpartiet.

Vi må også ta med at Arbeiderpartiet går til valg på å regjere sammen med Bondepartiet, eller Senterpartiet som de nå kaller seg. En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme til Senterpartiet i regjering.

Arbeiderpartiet hadde en del særmerknader om NTP i Transportkomiteen, og noen merknader sammen med Sentrpartiet. Arbeiderpartiet vil kutte satsingen på sykkelsekspressveier med 4 mrd. De skriver også dette:

“Disse medlemmer viser til at ordningen med sykkelekspressveier kan oppfattes for rigid og smalt i arealplanleggingen og blant dem som ønsker å benytte seg av sykkelen som framkomstmiddel. Å benytte sykkel som transportmiddel skal være mulig både for skolebarn og for proffsyklister. Det er nå enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utbygging av gang- og sykkelveier, gjennom blant annet å sørge for at man lokalt kan bestemme standard og utforming. D i s s e  m e d l e m m e r er opptatt av å få mest mulig gang- og sykkelvei for pengene, og mener det er mange eksempler på at det legges for høy standard til grunn.”

Dagens regjering har allerede åpnet for en lavstandard “sykkelløsning”. Problemet i Norge er at vi har for lite tilretteleging for sykkel, og mye av det vi har er for dårlig. Vi trenger bedre, ikke dårligere sykkelveier. Her ser vi at Arbeiderpartiet vil kutte beløpet som er foreslått med 4 mrd, og vil dessuten lage enda dårligere standard.

De to forrige stortingsperiodene ble det fremmet to forslag for å bedre forholdene for folk som sykler. Arbeiderpartiet stemte mot begge. Det er ikke spor av sykkelvennlighet i Arbeiderpartiets politikk på riksplan.

Arbeiderpartiet har har åpenbart hatt noen appifiserte informasjonskonsulenter til å presentere sitt program. Her finner man en liste med stikkord, men jeg finner ikke programmet som en sammenhengende tekst. Jeg foretrekker å lese programmene i sammenheng. Sykkel er ikke et eget stikkord på den listen, og det sier i seg selv ganske mye. Men man finner Kollektivtransport, sykkel og gange. Den som vil finne et stikkort for sykkel, må altså lete under bokstaven K. Sykkel er så lavt prioritert at det ikke engang har fått et eget stikkord, selv om det er mye småtteri som er løftet fram. Svømmebasseng har de derimot funnet plass til. Men under punktet  Kollektivtransport, sykkel og gange finner vi i handlingspunktene ingen ting om sykkel. I teksten finner vi den vanlige besvergelsen:

“veksten i persontrafikken i og rundt de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange”

Altså, status quo når det gjelder persontrafikk med bil, og åpenbart fortsatt vekts i varetransport med bil. Dessuten er det bare begrenset til byene. De fortsetter:

“Det er et stort potensial for at flere kan sykle og gå i byene”

Folkehelse på bygdene er åpenbart ikke viktig. Arbeiderpartiet baserer seg på at bygdefolk ikke kan sykle. De fortsetter sine distriktsobservasjoner slik:

“Kollektivtransport skal ikke bare være et byfenomen. Det er viktig at det også i distriktene utvikles effektive løsninger for de som ikke kan kjøre bil.”

Sykkel skal visst fortsatt være et byfenomen, etter Arbeiderpartiets vurdering. Det skal visst ikke legges til rette for at de som ikke kan kjøre bil, skal kunne sykle.

Under stikkordet Trafikksikkerhet finner vi slikt som Flere og bedre, møtefrie veier og Flere veier med midtdeler. Altså tiltak for å sikre bilister, ved fysisk å hindre bilister å oppføre seg som farlige idioter. Sikkerhet for folk som sykler, det har man visst ikke tenkt på i Arbeiderpartiet. Under overskriften Storbyløft for å nå klimamålene finner vi kollektivtransport, bildeling og selvkjørende transportmilder. Også her glimrer sykkel med sitt fravær.

Det som står om sykkel i Arbeiderpartiets program, er ikke mer enn pliktøvelser som de må ha med for syns skyld. Praksis i Stortinget viser at folk som sykler ikke er viktig for Arbeiderpartiet. Vi må dessuten ha med at en stemme til Arbeiderpartiet er en stemme til en regjering med Senterpartiet.

Arbeiderpartiet har gått for et merkelig kompromiss når det gjelder oljeboring i nord. De vil visst ikke bore på steder som kan ses fra land. De er solid plantet i den grå-grå alliansen.

I Oslo har arbeiderpartiet blitt et parti som tar sykkel, og jeg legger til mlijøspørsmål på alvor. På riksplan er Arbeiderpartiet solid murt fast blant de grå-grå, som satser på bil og olje.

Partiene:

Se også denne oversikten over hvilke partier man bør stemme på hvis man er opptatt av trening og helse (Aftenposten).

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly

Valg 2017. FrP, et bilistparti

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

FrP sitter i dagens regjering, og har samferdselsministeren. Da må vi regne med mer av det samme. Jeg tror ikke på noen særlige endringer om den sittende regjeringen får fortsette.

FrPs program. Her er min vurdering av FrP Oslo før kommunevalget 2015. FrP er også et av de partiene som vil gamble med norsk økonomi og miljø ved å lete etter olje i sårbare og krevende områder.

Continue reading Valg 2017. FrP, et bilistparti

Print Friendly

Kan ikke bygdefolk sykle? @presserom

Sakte med sikkert beveger Norge seg i retning av et land også for folk som sykler. Men enn så lenge er visst dette bare noe om skal gjelde byfolk, særlig folk i de større byene. Utenfor byene skal ikke folk sykle. Det kan se ut som om de som planlegger i Statens vegvesen baserer seg på at bygdefolk ikke kan sykle. Damen på toppen var blant de mindre urbane syklister jeg kunne finne i mitt billedarkiv. Men hun sykler i Frognerparken i Oslo, og er sikkert mer enn urban nok.

I Nasjonal Transportplan (NTP) er det lite eller ingen ting om sykkel. Joda, de sedvanlige besverelsene er der. Men ingen tiltak som staten har ansvar for. Det foreslås å legge penger inn i bymlijøpakker. Byer kan få penger hvis de satser selv. Det er bra, men staten har selv et ansvar, som de skyver fra seg. Det er staten som har ansvar for å legge til rette for sykling mellom byer og tettsteder.

Continue reading Kan ikke bygdefolk sykle? @presserom

Print Friendly