Category Archives: Sykkelpolitikk

Medienes kampanje mot syklister virker. @Aftenposten koker tynn agurksuppe på en meningsmåling

“Tre av fem Oslo-folk mener syklister er dårlige til å overholde trafikkreglene” kan vi lese i Aftenpostens Osloby. Denne syltynne agurksuppen er kokt på en meningsmålig utført for Gjensidige forsikring. Hva Gjensidige vil med slike opplysninger, er for meg komplett uforståelig.

<edit>Folk flest kan ikke trafikkreglene, særlig ikke de reglene som gjelder for sykling. Vi ser stadig at folk dikter opp sine egne regler, f.eks. om at det ikke er lov å sykle over gangfelt, at det ikke er lov å sykle to i bredden, og at det ikke er lov å sykle i kjørefeltet når det er gang- og sykkelvei ved siden av. Så kritiserer de syklister for ikke å følge de reglene de selv har diktet opp. Media viderebringer gjerne diktningen, til tross for at at den er totalt blottet for litterære kvaliteter. Bare for å slå det fast: Det er lov å sykle over et gangfelt, det er lov å sykle to i bredden, og det er lov å sykle i kjørefeltet, selv om det går en gang- og sykkelvei ved siden av. Hva som som stort sett ikke kan trafikkreglene måtte mene om andres eventuelle brudd på trafikkregler, er helt uinteressant.</edit>

Det er agurktid, og det ser ut til at man har problemer med å få Trollpikken opp å stå igjen. Trollet har ereksjonsproblemer. Når det er konstatert, er det like uinteressant som å vente på at Mannen skal falle. Noe må journalistene finne på for å fylle avisen og generere klikk. En tåpelig meningsmåling og sykkelhets, det er alltid suksess på klikkhoretoppen. Stopp pressen!

Journalisten kontaktet meg da han arbeidet med dette, og spurte om mine kommentarer. Jeg sa at jeg synes det er totalt uinteressant hva en slik meningsmåling sier. Den sier ingen ting om hvordan syklister faktisk oppfører seg, og jeg har ikke sett noen form for dokumentasjon av at folk som sykler oppfører seg verre enn andre i trafikken. Og det tror jeg heller ikke de gjør. Noen syklister oppfører seg dårlig, men de fleste oppfører seg bra. Akkurat som noen bilister oppfører seg dårlig i trafikken, mens de fleste oppfører seg bra.

Når det gjelder meningsmålinger, så passer det her å hente fram Aftenpostenredaktør Harald Stanghelles kommentar med overksriften: “Slutt å stole på meningsmålingene”. Jeg mener også at den samme Harald Stanghelle har sagt at en meningsmåling ikke skal være grunnlaget for et oppslag i Aftenposten. Men det har Aftenposten brutt med mange ganger siden han kom med den uttalelsen (om min hukommelse stemmer på dette punktet. Jeg har ikke funnet uttalelsen).

Mine kommentarer passet åpenbart ikke i journalistens agenda. For her skulle man underbygge hetsen mot syklister. Så han har vandret ut på gaten for å finne noen som kan snakke stygt om syklister, og den som leter, vil ofte finne.

Meningsmålingen bekrefter at medienes hetspregede kampanjejournalistikk mot folk som sykler, virker. Mediene maler spøkelser, og folk tro på de spøkelsene som mediene beskriver. Hvordan virkeligheten er ute i gatene, det sier ikke slike meningsmålinger noe som helst om.

Det eneste interessante jeg klarer å finne i denne meningsmålingen (som jeg ikke selv har sett), er noe som Aftenpostens journalist fortalte meg da han ringte, men som han åpenbart ikke fant grunn til å ta med i sin artikkel: De som syklet selv sa i minst grad at syklister ikke overholdt trafikkreglene, mens de som ikke sykler var mest kritiske. Sagt på en annen måte:

De kunnskapsløse er de mest fordomsfulle. Det er stort sett slik det pleier å være.

Jeg er drittlei denne kampanjejournalistikken mot folk som sykler. Aftenposten har bevege seg på nivået til Nettavisen og kommentarfeltene. For tre år siden fikk Aftenposten sykkelprisen på sykkelkonferansen, for å ha startet “Sykkelpatruljen”. Sykkelpatruljen ser ut til å ha punktert på begge hjul, og sykkelen er plassert innerst i boden. I dag virker tildelingen av den prisen like uforståelig som tildelingen av Nobels fredspris til Barack Obama.

Jeg forsvarer ikke syklister som oppfører seg dårlig i trafikken. Det er nok ingen av oss som ikke bryter noen regler. Det gjør alle som ferdes i trafikken. Men å bryte regler er ikke det samme som å være hensynsløs. Norske trafikkregler og sykkelregulering er så sykkelfiendtlig at man ofte stilles overfor valget mellom å følge reglene, eller å ivareta egen sikkerhet. Man skal være idiot for å følge reglene i slike tilfeller. Det kan bety å sykle på rødt lys. Hvis du venter på grønt, og det kommer en lastebil bak deg eller på siden, så kom deg over krysset og ut av drapssonen (ofte kaldt blindsonen) før sjåføren har drept deg. Jeg vil heller sykle på rødt enn å risikere å bli kjørt ned av en lastebilsjåfør som kjører en drapsmaskin i blinde.

At noen syklister oppfører seg dårlig, forsvarer ikke medias kampanjepregede hatjournalistikk mot folk som sykler. Bård Tufte Johansen kalte et show for “Mann 44”. Han hadde kommet til at i dagens samfunn er det bare én gruppe det fortsatt er “lov” å mobbe: Middelaldrende, hvite, heterofile menn. Han glemte syklistene. Hvis man er middelaldrende, hvit, heterofil, syklende mann, da er det helt OK å true med å drepe deg, bare fordi du sykler på veien. Noen forsøker å gjøre det også, og dessverre er det noen som lykkes. Men slikt interesserer hverken media eller politiet seg for. Når det gjelder media, er det ikke særlig overraskende. De er jo en del av det selv.

Det som kjennetegner diskriminerende hatjournalistikk er gruppetenkingen. Når en syklist oppfører seg dårlig, er det ikke én syklist som oppfører seg dårlig. Da er det syklistene som gruppe, som oppfører seg dårlig. Er det bilister som oppfører seg dårlig, omtales det som enkelthendelser med enkeltbilister, det er ikke bilistene som gruppe. Det hele omskrives gjerne i forskjønnende og ansvarsfrasfritakende termer som at det var et uhell eller en ulykke. Som når Bergens Tidende har følgende overskrift:

“Her gikk det litt fort i svingen. Bokstavelig talt.”

Og viser en bil som står med to hjul på autovernet. I ingressen står det:

“Sjelden er en bil havnet i uhell med slik presisjon. Sverre Lygre (50) skulle bare plukke opp noe fra passasjersetet. “

Sorry, journalister. Dere må skjerpe dere. Det er ikke uhell når en sjåfør bøyer seg ned for å plukke opp noe fra passasjersetet og ikke følger med på hvor han kjører. Det er grovt uforsvarlig kjøring. Det er ikke uhell. Det er virkelig hell at ikke han drepte eller skadet andre med slik uforsvarlig kjøring. Og vi ser ikke noen oppslag i avisene om hvor forferdelige disse biistene er som oppfører seg slik.

Vi kan også ta den saken som nylig sto i Aftenposten med følgende overskrift:

“Flere skadet i E18-ulykke – fire biler og lastebil involvert”

Det var fire biler og en lastebil involvert. Men ingen personer. Det var riktignok flere personer som ble skadet. Men som nesten alltid når noen skades i trafikkhendelser med bil: Det omtales omtrent som om de skulle ha blitt skadet i en virkelig ulykke, nesten som om det skulle være en naturkatastrofe. Skal vi tro Aftenposten, var det ingen førere verken i de fire bilene eller lastebilen (som vel også er en bil?). I alle fall var de ikke involvert, og de hadde ikke på noen måte noe ansvar for det som skjedde. De var nok bare passive tilskuere til at bilene involverte seg på egenhånd, og skadet flere personer. Aftenpostens beskrivelse av hendelsen er så mangelfull at det ikke er mulig å danne seg et bilde av det som skjedde. Men slikt som dette er vanligvis ikke en ulykke. Det er resultat av at noen har kjørt uaktsomet, og ved sin uaktsomhet påført andre skade.

Politiet og pressen velger språkbruk som konsekvent løfter ansvar vekk fra bilistene. Det er ikke bilist som har kjøpt på syklist. Det er en bil, åpenbart uten fører, som har kollidert med en syklist elller noe slikt. Så legger man gjerne til at syklsiten kom i stor fart. Og at syklisten hadde korte skjørt, eller ikke hadde hjelm. Som dette idiotooppslaget fra Adresseavisen. Ei jente på sykkel var påkjørt. Det sto ikke noe av hvem eller hvordan det skjedde. Slike uvesentlige detljer utelater man gjerne. Hun hadde skadet foten, kan vi lese. Og så dette: Jenta brukte ikke hjelm. En sykkelhjelm har aldri hindret en påkjørsel. Og selv en journalist må være i stand til å forstå at man ikke har sykkelhjelm på føttene, og at den ikke ville ha hjulpet på noen som helst måte i den situasjonen som beskrives. Men nei, journalister er åpenbart ikke i stand til å forstå slikt, når man får sjansen til å bygge opp under fordommer mot folk som sykler.

Språk er makt

het en bok som Rolv Mikkel Blakar skrev for en del år siden. Politiet og journalister misbruker ganske konsekvent den makten språket gir, i sin omtale av slike hendelser. Og de bidrar med det til å bygge opp under og bære ved til fordommene mot og hetsen av folk som sykler.

Aftenposten har hatt mange håpløse kommetarer om folk som sykler. Jeg tar tak i en av de siste. Man hadde stilt seg opp i et veikryss i Oslo og sto der et kvarter, og så at en del syklet på rødt lys. Bildet på toppen av denne kommentaren er fra det samme krysset. En stor gruppe syklister står og venter på grønt lys. Jeg så flere slike grupper den formiddagen jeg tilbrakte i området. Det var noen som syklet på rødt, men de fleste stoppet og ventet på grønt. At noen sykler på rødt er veldig langt fra at alle sykler på rødt, slik noen liker å fremstille det. Å si at alle syklister sykler på rødt, er omtrent som å si at alle bilister er rusa når de kjører.

Så hadde man syklet i København, og erfart at trafikkulturen der er en annen. Og jeg skriver bevisst trafikkulturen, ikke sykkelkulturen. For i København (og Amsterdam) respekteres syklister i trafikken, og da utvikler det seg gjerne en kultur preget gjensidig respekt i trafikken. I Norge er det hets og moraliserende pekefingre. Aftenpostens kommentator Joacim Lund satte følgende overskrift på sin kommentar:

“Sorry syklister. Dere må skjerpe dere.”

Jeg svarte på denne artikkelen både på min blogg og i Aftenposten. Når det gjelde svaret i Aftenposten, må jeg legge til at det var Aftenposten som satte den overskriften som kom på trykk. Min overskrift var: “Moraliserende pekefingre gir ingen sykkelkultur”.

Primitiv gruppetenkning. Det er kjernen i alle rasisme og diskriminering i fri utfoldelse. Vi kan leke litt med den overskriften, og forsøke oss med slikt som dette:

  • “Sorry, kvinner. Dere må skjerpe dere.”
  • “Sorry, homofile. Dere må skjerpe dere.”
  • “Sorry, somaliere. Dere må skjerpe dere.”
  • “Sorry, muslimer. Dere må skjerpe dere.”
  • “Sorry jøder. Dere må skjerpe dere.”

Innholdet i overskriften blir verken verre eller bedre om man skifter ut den gruppen som omtales og som må skjerpe seg. Men det klinger eklere når vi f.eks. bytter ut syklsiter med jøder.

Joacim Lund har i dskusjoner med meg sagt at noen syklister må skjerpe seg, og det er jeg ikke uenig i. Jeg er også sikker på at det er en del kvinner, homofile, somaliere, muslimer og jøder som også bør skjerpe seg. Men en anstendig journalist omtaler ikke dem som gruppe på denne måten, og sier om jøder som gruppe at de må skjerpe seg. Det er akkurat like uanstendig og like forkastelig når Joacim Lund omtaler folk som sykler som gruppe, slik han gjør i sin kommentar.

Vi kan fortsette med å holde oss til Aftenposten. “Pesten på to hjul”, satte Aftenpostens kommentator Frank Rossavik som overskrift da han skrev om folk som sykler. Vi kan vri litt på den overskriften også, og tenke oss “Pesten på to bein” som overskrift på en kommentar om homofile. Om man hetser den ene eller den andre gruppen, bør være likegyldig i en slik sammenheng. Sven Egil Omdal var som vanlig treffsikker i sin kommentar på Twitter:

“Noen ganger blir en utenrikskommentator så lei manglende respons at han går løs på syklistene bare for å kjenne at han lever.”

For igjen å ta tak i Joacim Lunds overskrift, og vri litt på den: “Sorry journalister, dere må skjerpe dere!”

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Gratulerer, Oslo!

Oslo har i det siste fått mye positiv oppmerksomhet for bl.a. sin sykkelsatsing.

Den 2. juni ble det kjent at Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad for 2019. Det var nok ikke sykkelsatsingen som var hovedbegrunnelsen for dette. Men sykkelsatsingen er en viktig brikke på veien mot en grønnere hovedstad.

I går ble Oslo tildelt Cycling Embassy of Denmark’s Leadership Award for Cycling Promotion 2017 under Velocity 2017.

I dag ble det kjent at Oslo for første gang har kommet med på listen over The 20 Most Bike-Friendly Cities in the World. Det ble en 19. plass til Oslo. Så vidt jeg har klart å fange opp, har ikke Oslo vært i nærheten av topp 20 tidligere år. Som for alle kåringer av denne typen, kan det sikkert være delte meninger, og noen vil mene at andre byer burde ha vært med. Men akkurat nå bryr vi oss ikke om det, og er stolte over den anerkjennelse som Oslo har fått.

Det er langt igjen. Skal man være slem, kan man si at det tyder på at det ikke står så veldig godt til andre steder heller. Men dette er ikke dagen for å være slem.

De som har hatt hovedansvaret for dette i byrådet og sykkelprosjektet kan ta seg en velfortjent pust i bakken, et kakestykke og kanskje et glass med noe godt i for å nyte dette. Jeg synes også dere skal spandere litt kake på Guri Melby, som sørget for mye av grunnlaget for at Oslo har kunnet komme dit vi er i dag. Alt det positive har ikke bare skjedd siden valget 2015.

Jeg håper og tror at dette ikke vil være laurbær å hvile på (det kan umulig være godt å hvile på laurbær), men heller en inspirasjon for å “legge seg bukken” og trå på videre.

Vi skal nok fortsette å klage på alt det som ikke er som det burde være, men ikke akkurat i dag.

Gratulerer.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

NOU 1977:40 Norsk veiplan II. Et litt deprimerende 40-årsjubileum

Jeg flyttet til Oslo for 40 år siden. Siden den gang har det hele tiden vært slik at om ca fem år, da skal et sykkelveinett være på plass. Grunnlaget for planene, som faktisk sa at det innen 1985 (altså litt mer enn fem år, en liten erindringsforskyving her) skulle være sammenhengende gang- og sykkelveinett i alle tettstedsområder, var  innstillingen NOU 1977:40 Norsk veplan II. Det er i dag, 31. mai 2017, 40 år siden denne ble avgitt til Samferdselsdepartementet.

Det høres ikke ut som verdens mest spennende lesning. Men  dette er det første dokument i Norge hvor man ser helhetlig på trafikkløsninger for byer og tettsteder, herunder bedre forhold for syklister. Man så på de 72 størse tettstedsområdene i Norge. Man skulle grave ganske dypt i skuffen for å finne såpass mange områder av noen størrelse.

Så det er i dag 40-årsjubileum for planer for å gjøre det bedre å sykle i byer og tettsteder. Det er interessant å se hva de tenkte for 40 år siden, og det er deprimerende å se hvor lite av dette som ble gjennomført i de 40 årene som fulgte. Det var på 1970-tallet at man begynte å innse at privatbilen var et av hoveproblemene, og ikke løsningen på transportutfordringene, ikke minst i byer og tettsteder. Den erkjennelsen satt nok lenger inne i Norge enn i de fleste andre land. Bilsaget i Norge ble fritt først i tiåret før, i 1960, og det norske folk var opptatt av å realisere bildrømmen, og få den “frihet” som de trodde bilen ville gi.

Men slik er dessverre politikere. De holder “stø kurs” ikke bare mot avgrunnen, men til de raser nedover skråningen. Å få politikere på 1970-tallet til å innse at ikke bilen var fremtiden, er omtrent som å få dagens norske politikere til å innse at olje og gass ikke er fremtiden. Og fortsatt tror norske politikere at bilen er fremtiden, de har bare byttet ut forbrenningsmotoren med en elektromotor i sine fremtidsdrømmer.

Continue reading NOU 1977:40 Norsk veiplan II. Et litt deprimerende 40-årsjubileum

Print Friendly

Shared Space – TØI-rapport

Transportøkonomisk instituttt (TØI) har publisert en rapport med evaluering av “Shared space”. De har undersøkt flere steder, av dem to i Oslo: St Olavs plass og Torggt (som aldri har vært ment å være “shared space”). De har avstått fra å dybdeundersøke kroneksempelet på at “shared space” ikke fungerer, nemlig Christiania torv. Det er også eksempler fra andre steder, men disse kjenner jeg bare overfladisk, utover det som står i rapporten.

“Shared space” har flere ganger blitt presentert som en metode for å tilrettelegge for sykling. Det var f.eks. en stund snakk om “Shared Space” i Universitetsgt, som et tiltak for bl.a. å legge til rette for sykling fra øst og nord inn mot sentrum. Heldigvis synes det som om den tanken er skrinlagt.

Tilrettelegging for sykling er ikke perspektivet i rapporten, men det er noe jeg har i bakhodet når jeg leser den. Continue reading Shared Space – TØI-rapport

Print Friendly

Støtteordning for elsykkel og personvern

Foto på toppen: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tester elsykkel. Foto fra elbilforeningen, CC BY 2.0.

Ski kommune vil innføre en støtteordning for kjøp av elsykkel. Det er et fornuftig tiltak. Som så mange andre kommuner, så bruker sikkert også Ski et mye større beløp enn dette på å støtte elbilister, med ladestasjoner, osv.

Men noen “kreative” byråkrater har funnet ut at de må kontrollere bruken av disse elsyklene. Dette kan vi lese hos NRK Østlandssendingen:

“Kommuneadministrasjonen i Ski foreslår at elsyklene utstyres med GPS og internettoppkobling. Og at det foretas ukevise avlesninger av hvor langt elsykkelen har gått.

Dersom sykkelen ikke brukes nok – vil kommunen vurdere å kreve pengene tilbake. Dette går fram av en forslag som skal behandles av lokalpolitikerne i neste uke.

Continue reading Støtteordning for elsykkel og personvern

Print Friendly

Det er ikke solens feil. Farten skal avpasses etter forholdene!

NRK Buskerud har en sak om “Den låge sola”. I ingressen står det:

“I den låge vårsola vart kvinna i byrjinga av 20-åra blenda på veg til jobb i bilen. Det skulle prege fleire liv for alltid.”

Jeg følger mer med på ulykker som involverer syklister enn fotgjengere. Men en unnskyldning som ofte går igjen, og som er en av de politiet gjerne tyr til når de skal unnskylde bilisten, er at bilisten ble blendet av lav sol. I tillegg pleier de gjerne å legge til at syklisten kom i stor fart.  Ryggmargsrefleksen hos politiet er at syklistene har skylden, og at bilisten, som typisk brøt vikeplikten, er et uskyldig offer for omstendigheter som han ikke er herre over.

NRK lager tåredryppende sak om hvor forferdelig det kan være å bli utsatt for denne solen, og at man på grunn av denne solen kom komme til å kjøre ihjel folk.  Det på sin plass å minne om grunnregelen for fart, i veitrafikkloven § 6:

“Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.”

Altså: Farten skal avpasses blant annet etter siktforholdene. Blir man blendet av solen, da skal farten settes ned til det som er forsvarlig i den sikten man da har.

Fartsgrensen på stedet er i denne sammenheng uinteresseant. Fartsgrensen er høyeste tillatte hastighet når forholdene gjør det forsvarlig å kjøre i den hastigheten. Når det ikke er forsvarlig, f.eks. på grunn av dårlig sikt, da må farten settes ned til langt under fartsgrensen.  Til NRK sier politiinspektør Anne Maria Haarr, som var aktor i saken:

“Bilen kan vere eit særs farleg våpen. Under rekonstruksjonen på åstaden køyrde ein politimann bilen i 30–35 km/t forbi fotgjengarfeltet. Vi såg alle kva slags kraft den ville treft eit menneske med.”

30-35 km/t kan være høy hastighet. Bilister synes gjerne at de står nesten stille i den farten. Mens syklister som kommer i den farten gjerne blir stemplet for å komme i (for) stor fart, i Nord-Norge er det antageligvis hundreoghælvete.

Jeg tenker særlig på to saker. Den ene er en ulykke på Haugerud i Oslo, hvor en syklist ble påkjørt og drept. I en rapport om trafikkulykker i Oslo, ble den beskrevet slik:

“Enhet A kjørte Tvetenvn retn sør. A skulle svinge til venstre inn nordlige innkj til Esso i Tvetenvn 185. Enhet B(Sykkel) syklet Tvetenvn i motsatt retn og kjørte i A`s høyre side foran og veltet. Fører av B omkom.”

Etter at Oslo kommune la om sine nettsider, har denne og en rekke andre intressante dokumenter dessverre i praksis blitt utilgjengelige. I alle fall er de vanskelige å finne, og lenker til der rapporten var, fungerer ikke lenger.

NRK Østlandssendingen skrev blant annet dette om ulykken, basert på politiets opplysninger:

“Syklisten kom ifølge vitner i høy hastighet ned Tvetenveien da han frontkolliderte med en bilist som svingte inn på bensinstasjonen.

Innsatsleder Tore Barstad bekrefter overfor NRK.no det som har skjedd.

– Det kan virke som om bilisten har vært blendet av sola og derfor ikke kunne se syklisten, sier Barstad.”

Altså: Syklisten kom i høy hastighet, som i den etterfølgende rettssaken ble dokumentert til å være ca 30 km/t et stykke før kollisjonen (fartsgrensen var 50 km/t). Og bilisten ble blendet av solen der også. At årsaken til ulykken var et soleklart brudd på vikeplikt fra bilistens side, fremkom ikke av den første medieomtalen. Bilisten ble senere dømt for uaktsomt drap.

I en lignende sak i Tønsberg omtrent samtidig, lød også overskriften “Syklist i høy hastighet kolliderte med bil”, selv om det burde ha stått “Bilist brøt vikeplikten og kjørte på syklist”. Igjen var det en bilist som svingte til venstre foran møtende syklist. I den saken, i alle fall i det jeg her har lenket til, opplyses det ikke noe om hvor fort denne syklisten skal ha syklet. Det gjøres et poeng av at syklisten ikke hadde lys, men påkjørselen skjedde en lys sommerkveld hvor det neppe strengt tatt var påkrevd med lys. Jeg sjekket dette da saken var omtalt. Solen var ikke gått ned på  det tidspunktet påkjørselen skjedde. Jeg mener å huske, selv om det ikke fremgår av omtalen jeg har lenket til, at det også der ble fremholdt at bilisten ble blendet av lav sol. Altså en vanlig bortforklaring fra politiet: Bilisten, som brøt vikeplikten, var offer for ytre omstendigheter som han ikke hadde herredømme over, og syklisten kom i (for) stor fart. Så vidt jeg husker, ble ikke denne syklisten alvorlig skadet. Bilisten fikk beholde førerkortet. Det burde ha vært beslaglagt etter en påkjørsel som åpenbart skyldtes bilistens uaktsomhet.

De aller fleste som kjører bil, kjører fra tid til annen uaktsomt. Det gjelder meg også. Det som hendte damen fra Drammen kunne ha hendt mange av oss. Men at det kunne ha hendt mange av oss, slik mange av oss oppfører oss, betyr ikke at det kan unnskyldes og at vi blir ofre for omstendighetene. Når vi opptrer uaktsomt med noe så farlig som en bil, kan det få katastrofale følger. Offeret kan være en fotgjenger, en syklist, en person på rulleski eller andre. Vi har ikke noe annet enn vår egen uaktsomhet å skylde på. De to sakene som er gjengitt ovenfor har i alle fall gitt meg en kraftig påminnelse om risikoen ved å kjøre i skarpt motlys, og jeg prøver i alle fall å skjerpe meg og sette farten ned til de som er forsvarlig ut fra siktforholdene.

Hvis man kjører i blinde, og holder relativt stor fart, da opptrer man uten tvil uaktsomt. Det er dessverre for mange eksempler på at dette kan ende tragisk, og det er ikke solens skyld når dette skjer. Hun som er omtalt i saken fra NRK Buskerud bør erkjenne sitt ansvar, og si til seg selv: “Jeg var uforsiktig og kjørte for fort da jeg ikke kunne se noe særlig på grunn av lav sol, og det endte tragisk.” Hennes uforsiktighet førte til at et menneske ble drept. Det må hun ta sin straff for og leve med. Hvis NRK Buskerud har gjengitt saken noenlunde korrekt, var det en helt riktig dom.

Det er ikke solens feil, like lite som det er isen og snøens feil når bilister kolliderer og kjører av veien på glatt føre.

Politiet feilinformerer om trafikkregler

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Gjelder ikke de samme regler for regulert sykkelfelt som for regulert parkering, @Planogbygning @HansSnuble @AstridLoken @OlavBE ?

I et brev fra til direktøren for bymiljøetaten, Hans Edvardsen, om å fjerne regulert parkering i sentrum, skriver Plan- og bygningsetaten i et brev datert 30. januar 2017, undertegnet av etatsdirektrø Ellen de Vibe, bl.a:

“Plan- og bygningsetaten tiltrer kommuneadvokatens klare anbefaling om at man ikke skal benytte midlertidig tidsbegrenset  dispensasjon for etablering av bylivstiltak på grunn regulert til parkering. I tilfeller der slikt tiltak helt fortrenger muligheten til å parkere motorkjøretøy, vil dispensasjon antagelig være i strid med plan- og bygningsloven (pbl) § 19-2 første ledd.

Som et altemativ til dette har Plan- og bygningsetaten redegjort for at det kan søkes om tillatelse til etablering av midlertidige tiltak i maksimalt to år etter pbl § 30-5, og at vurdering etter denne bestemmelsen medfører at dispensasjon fra reguleringsformålet ikke er nødvendig.

Min oppfatning er imidlertid at bestemmelsen kun egner seg for tiltak av kortere varighet og midlertidig karakter. Eksempelvis kan bestemmelsen benyttes til etablering av midlertidige sesongbetonte tiltak med noen måneders varighet som f.eks. midlertidige uteserveringer om sommeren. Dersom pbl § 30-5 benyttes til å etablere mer permanente tiltak i påvente av planendiing, hvor kommunens intensjon er at tiltakene skal ha levetid ut over to år, vil dette være en omgåelse av lovverket. Å benytte bestemmelsen på denne måten innebærer etter mitt syn risiko for at tiltakene i seg selv og kommunens fremgangsmåte kan komme under berettiget
kritikk.”

Det er på mange måter interessant lesning. Man kan altså, etter Plan og bygningsetatens oppfatning, ikke omdisponere det som er regulert til parkering, til andre formål.

Continue reading Gjelder ikke de samme regler for regulert sykkelfelt som for regulert parkering, @Planogbygning @HansSnuble @AstridLoken @OlavBE ?

Print Friendly

Minervas blåruss regner på sykkelvei @akselfrids

“Verdens dyreste sykkelveier” skriver Axel Fridstrøm i Minerva. På blårussvis har han matet noen tall inn i et regneark, og regnet ut pris per meter. Hva som inngår i prosjektene, og hvorfor det får slike utslag i regnskapene, ser han ikke på.

Da det for noen år siden ble anlagt sykkelfelt i Ullevålsveien, merket jeg meg at det samtidig ble anlagt parkeringslommer innenfor sykkelfeltene.

Continue reading Minervas blåruss regner på sykkelvei @akselfrids

Print Friendly

Snart skal Oslos befolkning få smake en bedre by, @slettholmen

Aftenpostens “Oslo-kommentator” Andreas Slettholm skriver “I år skal halve Oslo få smake pisken i miljøpolitikken”. Det er åpenbart at Andreas Slettholm identifiserer seg med bilistene, men han innser i det minste at dette tross alt bare er omtrent halvparten av befolkningen. Men han snakker på vegne av en bortskjemt, kravstor og høyrøstet halvpart. På den annen side: Det er halvparten av Oslos husstander som eier bil. I de sentrumsnære bydelene er det rundt1/3 av husstandene som disponerer bil. Det er heldigvis ikke halvparten som bruker den til å kjøre inn til byen. Det er rundt 7% av reisene inn til byen som skjer med bil, og dette lille mindretallet har fått en helt urimelig stor del av fellesarealet.

Andreas Slettholm lengter åpenbart tilbake til det forrige, borgerlige byrådet, når han skriver:

“Å bruke både gulrot og pisk har vært et mantra i samferdselspolitikken under det borgerlige byrådet. “

Nå er politikk mer enn bare miljø- og samamferdselspolitikk. Men jeg avgrenser meg til det området her. Jeg hadde stor sans for tidligere bymiljøbyråd Guri Melby, og hennes innsats gjorde at dagens byråd kom, om ikke til dekket bord, så i alle fall et bord med duk på, og en del servise i skapet og bestikk i skuffene. Men byrådet besto av flere enn Guri Melby, og byrådet som helhet var et bilbyråd.

Continue reading Snart skal Oslos befolkning få smake en bedre by, @slettholmen

Print Friendly

Sykkelsabotøren Oslo Høyre

“Forelsk deg ofte, forlov deg sjelden og gift deg aldri!” sier grev Danilo i “Den glade enke”. Oslo Høyre har laget sin egen vri på den i sin sykkelpolitikk, eller kanskje man skal si sykkelsabotasjepolitikk:

Lov mye, vedta lite og gjennomfør aldri!

Jeg har ved de senere valg lest ganske grundig hva de ulike politiske partier skriver om sykkel, og for så vidt samferdsel mer generelt, i sine programmer. Dels fordi jeg har kommentert dem på denne bloggen, dels fordi jeg ved siste kommunevalg var i et panel som vurderte dette for Aftenposten, og fordi jeg synes det er interessant. Det kommer jeg til å gjøre også ved fremtidige valg.

Continue reading Sykkelsabotøren Oslo Høyre

Print Friendly