Category Archives: Sykkelpolitikk

Shared Space – TØI-rapport

Transportøkonomisk instituttt (TØI) har publisert en rapport med evaluering av “Shared space”. De har undersøkt flere steder, av dem to i Oslo: St Olavs plass og Torggt (som aldri har vært ment å være “shared space”). De har avstått fra å dybdeundersøke kroneksempelet på at “shared space” ikke fungerer, nemlig Christiania torv. Det er også eksempler fra andre steder, men disse kjenner jeg bare overfladisk, utover det som står i rapporten.

“Shared space” har flere ganger blitt presentert som en metode for å tilrettelegge for sykling. Det var f.eks. en stund snakk om “Shared Space” i Universitetsgt, som et tiltak for bl.a. å legge til rette for sykling fra øst og nord inn mot sentrum. Heldigvis synes det som om den tanken er skrinlagt.

Tilrettelegging for sykling er ikke perspektivet i rapporten, men det er noe jeg har i bakhodet når jeg leser den. Continue reading Shared Space – TØI-rapport

Print Friendly

Støtteordning for elsykkel og personvern

Foto på toppen: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tester elsykkel. Foto fra elbilforeningen, CC BY 2.0.

Ski kommune vil innføre en støtteordning for kjøp av elsykkel. Det er et fornuftig tiltak. Som så mange andre kommuner, så bruker sikkert også Ski et mye større beløp enn dette på å støtte elbilister, med ladestasjoner, osv.

Men noen “kreative” byråkrater har funnet ut at de må kontrollere bruken av disse elsyklene. Dette kan vi lese hos NRK Østlandssendingen:

“Kommuneadministrasjonen i Ski foreslår at elsyklene utstyres med GPS og internettoppkobling. Og at det foretas ukevise avlesninger av hvor langt elsykkelen har gått.

Dersom sykkelen ikke brukes nok – vil kommunen vurdere å kreve pengene tilbake. Dette går fram av en forslag som skal behandles av lokalpolitikerne i neste uke.

Continue reading Støtteordning for elsykkel og personvern

Print Friendly

Det er ikke solens feil. Farten skal avpasses etter forholdene!

NRK Buskerud har en sak om “Den låge sola”. I ingressen står det:

“I den låge vårsola vart kvinna i byrjinga av 20-åra blenda på veg til jobb i bilen. Det skulle prege fleire liv for alltid.”

Jeg følger mer med på ulykker som involverer syklister enn fotgjengere. Men en unnskyldning som ofte går igjen, og som er en av de politiet gjerne tyr til når de skal unnskylde bilisten, er at bilisten ble blendet av lav sol. I tillegg pleier de gjerne å legge til at syklisten kom i stor fart.  Ryggmargsrefleksen hos politiet er at syklistene har skylden, og at bilisten, som typisk brøt vikeplikten, er et uskyldig offer for omstendigheter som han ikke er herre over.

NRK lager tåredryppende sak om hvor forferdelig det kan være å bli utsatt for denne solen, og at man på grunn av denne solen kom komme til å kjøre ihjel folk.  Det på sin plass å minne om grunnregelen for fart, i veitrafikkloven § 6:

“Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.”

Altså: Farten skal avpasses blant annet etter siktforholdene. Blir man blendet av solen, da skal farten settes ned til det som er forsvarlig i den sikten man da har.

Fartsgrensen på stedet er i denne sammenheng uinteresseant. Fartsgrensen er høyeste tillatte hastighet når forholdene gjør det forsvarlig å kjøre i den hastigheten. Når det ikke er forsvarlig, f.eks. på grunn av dårlig sikt, da må farten settes ned til langt under fartsgrensen.  Til NRK sier politiinspektør Anne Maria Haarr, som var aktor i saken:

“Bilen kan vere eit særs farleg våpen. Under rekonstruksjonen på åstaden køyrde ein politimann bilen i 30–35 km/t forbi fotgjengarfeltet. Vi såg alle kva slags kraft den ville treft eit menneske med.”

30-35 km/t kan være høy hastighet. Bilister synes gjerne at de står nesten stille i den farten. Mens syklister som kommer i den farten gjerne blir stemplet for å komme i (for) stor fart, i Nord-Norge er det antageligvis hundreoghælvete.

Jeg tenker særlig på to saker. Den ene er en ulykke på Haugerud i Oslo, hvor en syklist ble påkjørt og drept. I en rapport om trafikkulykker i Oslo, ble den beskrevet slik:

“Enhet A kjørte Tvetenvn retn sør. A skulle svinge til venstre inn nordlige innkj til Esso i Tvetenvn 185. Enhet B(Sykkel) syklet Tvetenvn i motsatt retn og kjørte i A`s høyre side foran og veltet. Fører av B omkom.”

Etter at Oslo kommune la om sine nettsider, har denne og en rekke andre intressante dokumenter dessverre i praksis blitt utilgjengelige. I alle fall er de vanskelige å finne, og lenker til der rapporten var, fungerer ikke lenger.

NRK Østlandssendingen skrev blant annet dette om ulykken, basert på politiets opplysninger:

“Syklisten kom ifølge vitner i høy hastighet ned Tvetenveien da han frontkolliderte med en bilist som svingte inn på bensinstasjonen.

Innsatsleder Tore Barstad bekrefter overfor NRK.no det som har skjedd.

– Det kan virke som om bilisten har vært blendet av sola og derfor ikke kunne se syklisten, sier Barstad.”

Altså: Syklisten kom i høy hastighet, som i den etterfølgende rettssaken ble dokumentert til å være ca 30 km/t et stykke før kollisjonen (fartsgrensen var 50 km/t). Og bilisten ble blendet av solen der også. At årsaken til ulykken var et soleklart brudd på vikeplikt fra bilistens side, fremkom ikke av den første medieomtalen. Bilisten ble senere dømt for uaktsomt drap.

I en lignende sak i Tønsberg omtrent samtidig, lød også overskriften “Syklist i høy hastighet kolliderte med bil”, selv om det burde ha stått “Bilist brøt vikeplikten og kjørte på syklist”. Igjen var det en bilist som svingte til venstre foran møtende syklist. I den saken, i alle fall i det jeg her har lenket til, opplyses det ikke noe om hvor fort denne syklisten skal ha syklet. Det gjøres et poeng av at syklisten ikke hadde lys, men påkjørselen skjedde en lys sommerkveld hvor det neppe strengt tatt var påkrevd med lys. Jeg sjekket dette da saken var omtalt. Solen var ikke gått ned på  det tidspunktet påkjørselen skjedde. Jeg mener å huske, selv om det ikke fremgår av omtalen jeg har lenket til, at det også der ble fremholdt at bilisten ble blendet av lav sol. Altså en vanlig bortforklaring fra politiet: Bilisten, som brøt vikeplikten, var offer for ytre omstendigheter som han ikke hadde herredømme over, og syklisten kom i (for) stor fart. Så vidt jeg husker, ble ikke denne syklisten alvorlig skadet. Bilisten fikk beholde førerkortet. Det burde ha vært beslaglagt etter en påkjørsel som åpenbart skyldtes bilistens uaktsomhet.

De aller fleste som kjører bil, kjører fra tid til annen uaktsomt. Det gjelder meg også. Det som hendte damen fra Drammen kunne ha hendt mange av oss. Men at det kunne ha hendt mange av oss, slik mange av oss oppfører oss, betyr ikke at det kan unnskyldes og at vi blir ofre for omstendighetene. Når vi opptrer uaktsomt med noe så farlig som en bil, kan det få katastrofale følger. Offeret kan være en fotgjenger, en syklist, en person på rulleski eller andre. Vi har ikke noe annet enn vår egen uaktsomhet å skylde på. De to sakene som er gjengitt ovenfor har i alle fall gitt meg en kraftig påminnelse om risikoen ved å kjøre i skarpt motlys, og jeg prøver i alle fall å skjerpe meg og sette farten ned til de som er forsvarlig ut fra siktforholdene.

Hvis man kjører i blinde, og holder relativt stor fart, da opptrer man uten tvil uaktsomt. Det er dessverre for mange eksempler på at dette kan ende tragisk, og det er ikke solens skyld når dette skjer. Hun som er omtalt i saken fra NRK Buskerud bør erkjenne sitt ansvar, og si til seg selv: “Jeg var uforsiktig og kjørte for fort da jeg ikke kunne se noe særlig på grunn av lav sol, og det endte tragisk.” Hennes uforsiktighet førte til at et menneske ble drept. Det må hun ta sin straff for og leve med. Hvis NRK Buskerud har gjengitt saken noenlunde korrekt, var det en helt riktig dom.

Det er ikke solens feil, like lite som det er isen og snøens feil når bilister kolliderer og kjører av veien på glatt føre.

Politiet feilinformerer om trafikkregler

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Gjelder ikke de samme regler for regulert sykkelfelt som for regulert parkering, @Planogbygning @HansSnuble @AstridLoken @OlavBE ?

I et brev fra til direktøren for bymiljøetaten, Hans Edvardsen, om å fjerne regulert parkering i sentrum, skriver Plan- og bygningsetaten i et brev datert 30. januar 2017, undertegnet av etatsdirektrø Ellen de Vibe, bl.a:

“Plan- og bygningsetaten tiltrer kommuneadvokatens klare anbefaling om at man ikke skal benytte midlertidig tidsbegrenset  dispensasjon for etablering av bylivstiltak på grunn regulert til parkering. I tilfeller der slikt tiltak helt fortrenger muligheten til å parkere motorkjøretøy, vil dispensasjon antagelig være i strid med plan- og bygningsloven (pbl) § 19-2 første ledd.

Som et altemativ til dette har Plan- og bygningsetaten redegjort for at det kan søkes om tillatelse til etablering av midlertidige tiltak i maksimalt to år etter pbl § 30-5, og at vurdering etter denne bestemmelsen medfører at dispensasjon fra reguleringsformålet ikke er nødvendig.

Min oppfatning er imidlertid at bestemmelsen kun egner seg for tiltak av kortere varighet og midlertidig karakter. Eksempelvis kan bestemmelsen benyttes til etablering av midlertidige sesongbetonte tiltak med noen måneders varighet som f.eks. midlertidige uteserveringer om sommeren. Dersom pbl § 30-5 benyttes til å etablere mer permanente tiltak i påvente av planendiing, hvor kommunens intensjon er at tiltakene skal ha levetid ut over to år, vil dette være en omgåelse av lovverket. Å benytte bestemmelsen på denne måten innebærer etter mitt syn risiko for at tiltakene i seg selv og kommunens fremgangsmåte kan komme under berettiget
kritikk.”

Det er på mange måter interessant lesning. Man kan altså, etter Plan og bygningsetatens oppfatning, ikke omdisponere det som er regulert til parkering, til andre formål.

Continue reading Gjelder ikke de samme regler for regulert sykkelfelt som for regulert parkering, @Planogbygning @HansSnuble @AstridLoken @OlavBE ?

Print Friendly

Minervas blåruss regner på sykkelvei @akselfrids

“Verdens dyreste sykkelveier” skriver Axel Fridstrøm i Minerva. På blårussvis har han matet noen tall inn i et regneark, og regnet ut pris per meter. Hva som inngår i prosjektene, og hvorfor det får slike utslag i regnskapene, ser han ikke på.

Da det for noen år siden ble anlagt sykkelfelt i Ullevålsveien, merket jeg meg at det samtidig ble anlagt parkeringslommer innenfor sykkelfeltene.

Continue reading Minervas blåruss regner på sykkelvei @akselfrids

Print Friendly

Snart skal Oslos befolkning få smake en bedre by, @slettholmen

Aftenpostens “Oslo-kommentator” Andreas Slettholm skriver “I år skal halve Oslo få smake pisken i miljøpolitikken”. Det er åpenbart at Andreas Slettholm identifiserer seg med bilistene, men han innser i det minste at dette tross alt bare er omtrent halvparten av befolkningen. Men han snakker på vegne av en bortskjemt, kravstor og høyrøstet halvpart. På den annen side: Det er halvparten av Oslos husstander som eier bil. I de sentrumsnære bydelene er det rundt1/3 av husstandene som disponerer bil. Det er heldigvis ikke halvparten som bruker den til å kjøre inn til byen. Det er rundt 7% av reisene inn til byen som skjer med bil, og dette lille mindretallet har fått en helt urimelig stor del av fellesarealet.

Andreas Slettholm lengter åpenbart tilbake til det forrige, borgerlige byrådet, når han skriver:

“Å bruke både gulrot og pisk har vært et mantra i samferdselspolitikken under det borgerlige byrådet. “

Nå er politikk mer enn bare miljø- og samamferdselspolitikk. Men jeg avgrenser meg til det området her. Jeg hadde stor sans for tidligere bymiljøbyråd Guri Melby, og hennes innsats gjorde at dagens byråd kom, om ikke til dekket bord, så i alle fall et bord med duk på, og en del servise i skapet og bestikk i skuffene. Men byrådet besto av flere enn Guri Melby, og byrådet som helhet var et bilbyråd.

Continue reading Snart skal Oslos befolkning få smake en bedre by, @slettholmen

Print Friendly

Sykkelsabotøren Oslo Høyre

“Forelsk deg ofte, forlov deg sjelden og gift deg aldri!” sier grev Danilo i “Den glade enke”. Oslo Høyre har laget sin egen vri på den i sin sykkelpolitikk, eller kanskje man skal si sykkelsabotasjepolitikk:

Lov mye, vedta lite og gjennomfør aldri!

Jeg har ved de senere valg lest ganske grundig hva de ulike politiske partier skriver om sykkel, og for så vidt samferdsel mer generelt, i sine programmer. Dels fordi jeg har kommentert dem på denne bloggen, dels fordi jeg ved siste kommunevalg var i et panel som vurderte dette for Aftenposten, og fordi jeg synes det er interessant. Det kommer jeg til å gjøre også ved fremtidige valg.

Continue reading Sykkelsabotøren Oslo Høyre

Print Friendly

(Nesten) bilfritt sentrum

Byrådet har presentert en plan for en sterk reduksjon av biltrafikk i sentrum. Mange på høyresiden godter seg over at det ikke ser ut til å bli fullstendig bilfritt, og fremstiller det som om det skulle være et stort nederlag for Miljøpartiet De Grønne.

Jeg tror ikke at noen, heller ikke i MDG, har trodd på et helt bilfritt sentrum.  Vi kan starte med å se litt på hva som står om dette i MDGs program i Oslo for perioden 2015-2019.

“Miljøpartiet De Grønne vil:
• At sentrum innenfor Ring 1 må bli fri fra privatbiler innen 2017.”

De som har bråket om varetransport m.m, bør merke seg at det står “fri fra privatbiler”.

Continue reading (Nesten) bilfritt sentrum

Print Friendly

NIMBY-opprør på Frogner

“Beboeropprør på Frogner mot fjerning av parkeringsplasser” skriver Aftenposten. Det er ingen overraskelse at de som har vennet seg til å bruke fellesareal til hensetting av sine biler, protesterer når den muligheten forsvinner. Bilister er en høyrøstet gruppe som har vært vant til å få det som de vil, ikke minst under mange år med høyrestyre i Oslo. Men hvor massivt dette beboeropprøret er, er det vanskelig å vite. Aftenposten har funnet fram til en høyrepolitiker som  leder for bydelsutvalget, og to andre personer — som sikkert uttaler seg “på vegne av flere”.

Siste folke- og boligtelling, fra 2010, var det bare 37,7% av husstandene i bydel Frogner som disponerte bil, altså litt over 1/3. Nyere tall får vi neppe før om fem år, etter at den neste folke- og boligtellingen gjennomføres i 2020, og resultatene presenteres i 2021. Men, med mindre bydel Frogner har gått helt motstrøms, så er det ingen grunn til å tro at andelen bileiere har økt i bydelen siden 2010. Denne tredelen som disponerer bil, legger beslag på en helt urimelig stor andel av fellesarealet, blant annet til parkering av sine biler. De fleste av disse områdene har aldri vært regulert til parkering. Man har bare tatt seg til rette, har okkupert arealet, og har fortrengt andre. Det handler om å frigjøre fellesarealet!

Continue reading NIMBY-opprør på Frogner

Print Friendly