Category Archives: Sykkelpolitikk

Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Sykkelfiendtlige trafikkregler og -regulering. En utfordring til Knut Arild Hareide

Leave a comment

I 2011 fremmet daværende stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, sammen med Laila Dåvøy og Line Henriette Heimdal, alle KrF, følgende representantforslag, dokument 8:145 S (2010–2011) , i Stortinget. Jeg bygger her på gjengivelsen i Innst 410 S (2010–2011):

«1. Stortinget ber regjeringen øke den statlige satsingen på informasjonsarbeid og holdningskampanjer for å skape bedre samspill mellom trafikantgruppene

2. Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til sykkeltrafikken blir ivaretatt ved planlegging og utbygging av ny infrastruktur.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag tilendring av trafikkreglene slik at syklister fårbedre sikkerhet og fremkommelighet. Dagens minimumskrav på 1,5 meter til trygg forbikjøringav syklister tas inn i trafikkreglene.

5. Stortinget ber regjeringen endre vikepliktsreglene som gjelder der gang- og sykkelvei krysservei og avkjørsel slik at syklende gis prioritet ogbedre fremkommelighet.»

Continue reading Sykkelfiendtlige trafikkregler og -regulering. En utfordring til Knut Arild Hareide →
Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Hvorfor politiet ikke bør vinne ankesaken mot “Mosseveimannen”

Leave a comment

Den 12. november kommer ankesaken mot “Mosseveimannen”, han som ble bøtlagt for å følge trafikkreglene, opp for Borgarting lagmannsrett. Som kjent ble “Mosseveimannen” frikjent i Oslo tingrett. Saken burde aldri vært reist. Borgerting lagmannsrett burde ha avvist anken, og det vil være en skandale om han skulle bli dømt i lagmannsretten.

Trafikkreglene har jeg redegjort for i kommentarer før og etter tingrettens avgjørelse: Frifinnelse i sak om sykling i kollektivfelt #kollektivfelt #mosseveimannen #sykkelbot. Denne gangen skal jeg ta opp et mer prinsipielt strafferettslig spørsmål, om krav til lovhjemmel for å idømme straff. Det er et spørsmål som burde ha fått politijuristene til å arkivere politibetjentens anmeldelse der den hører hjemme: I papirkurven. Å straffe “Mosseveimannen” for å sykle i henhold til trafikkreglene vil være grunnlovstridig og i strid med menneskerettighetene.

Grunnloven § 96, første ledd, lyder:

“Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.”

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 7 nr 1, lyder:

“Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått.”

Hvis noen skal straffes, herunder bøtlegges, kreves det lovhjemmel. Det er ikke tilstrekkelig at det finnes en eller annen lovhjemmel som man kanskje kan hekte det på. Det kreves klar lovhjemmel. Lovbestemmelsen skal angi på en klar måte at den aktuelle handlingen er straffbar. Uansett hvor straffverdig retten måtte mene at handlingen måtte være, så skal den frikjenne hvis det ikke finnes en tilstrekkelig klar lovhjemmel.

Continue reading Hvorfor politiet ikke bør vinne ankesaken mot “Mosseveimannen” →
Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Sykling i kollektivfelt. Statens vegvesen dikter opp trafikkregler og sprer desinformasjon @presserom

Leave a comment

Statens vegvesen har laget en informasjonsside om bruk av kollektivfelt. Det hadde vært et utmerket tiltak, om de bare hadde holdt seg til gjeldende trafikkregler og informert korrekt om disse. Men det gjør de ikke. De har diktet opp sine egne trafikkregler, og når det gjør slikt har de som regel ett mål: Hindre sykling.

Statens vegvesen har delt norske veier inn i to hovedgrupper: Bysentrum og motorvei. De fleste av oss som ferdes i trafikken, vet at det finnes mange veier som ikke er i bysentra, og som heller ikke er motorvei. Noen av dem har kollektivfelt, som f.eks. Mosseveien, som for tiden er ganske aktuelt. Det er ikke lenge til ankesaken om den meningsløse bøtleggingen av en syklist som fulgte trafikkreglene og syklet i kollektivfeltet, kommer opp for Borgarting lagmannsrett. Politiet tapte i byretten, og jeg vil bli meget overrasket om de ikke også vil tape i lagmannsretten.

Continue reading Sykling i kollektivfelt. Statens vegvesen dikter opp trafikkregler og sprer desinformasjon @presserom →
Oslo, Politikk, Sykkelpolitikk

Oslovalget 2019: Nei til bompenger. Det sykkelfiendglige Luksusfellepartiet som vil øke utgiftene og redusere inntektene.

Leave a comment

Vi har fått et nytt dyr inn i den politiske faunaen: Folkeaksjonen NEI til mer bompenger. Et første spørsmål er hvem man egentlig stemmer på om man er dum nok til å stemme på FNB. Her er det splittelse og splid. En eller annen fyr i Stavanger, mener visst at han eier “partiet”, og at han kan instruere lokallaget i Oslo. Så i Oslo er det stiftet et nytt lokallag. Det er for sent å endre valglistene, så enten det er en nynazitisk ordførerkandidag for FrP, eller en splittet gjeng som kaller seg et parti, blir valglistende såtende som de er.

Vi bør merke oss at de heter nei til mer bompenger. De er åpenbart fornøyd med dagens bompenger. Ser man på deres program, er det en luksusfelleoppskrift. Her er det mer til alt, bortsett fra tilrettelegging for å sykle. Og inntektene skal begrenses. Det eneste de sier noe uttrykkelig om, er riktignok at bompenger skal bort, og at man ikke skal betale for beboerparkering — som for dem er skjult beskatning. For FNB er det visst en naturlov at bilister skal kunne parkere gratis på fellesarealet.

Andrekandidat og bompengeaksjonist Cecilie Lyngby sier at FNB har en hemmelig plan om hvordan man skal finansiere løftene, som hun ikke få lov til å uttale seg om. Det må være noe av det mest illeluktende valgflesket som er servert i noen valgkamp. De synes å forutsette at velgerne er dumme, noe de kanskje har rett i — i alle fall de velgerne som seriøst vil vurdere å stemme på FNB.

Continue reading Oslovalget 2019: Nei til bompenger. Det sykkelfiendglige Luksusfellepartiet som vil øke utgiftene og redusere inntektene. →
Oslo, Politikk, Sykkelpolitikk

Oslovalget 2019: Senterpartiet, bygdepopulistene som har gjort byene til hovedfiende.

Leave a comment

Senterpartiet har ikke vært representert i Oslo bystyre siden Arne Haukvik ble valgt inn i kraft av sin personlige popularitet. I den siste meningsmålingen jeg har sett for Oslo, lå de an til å kunne få to mandater.

Senterpartiet har hatt stor fremgang på landsbasis ved å spille på bygdepopulisme og hat mot en “byelite”, hvem nå det måtte være. Det var en gang folk som drakk kaffelatte. Men bygdefolk har kanskje innsett at det å drikke kaffi med mjølk ikke er særlig elitistisk. Så nå har det blitt folk med elsykkel som er denne byeliten. Selv fortrekker jeg min kaffe svart, og ingen av mine sykler er elektrifiserte. Så jeg er nok ikke en del av denne eliten.

Continue reading Oslovalget 2019: Senterpartiet, bygdepopulistene som har gjort byene til hovedfiende. →
Oslo, Politikk, Sykkelpolitikk

Oslovalget 2019: Arbeiderpartiet har fått grønnfarge

Leave a comment

Man må skille mellom rikspolitikk og lokalpolitikk. I Oslo har Arbeiderpartiet blitt et grønt, vi kan kanskje si rødgrønt parti. Noe av det som har overrasket meg positivt i inneværende periode, er at Arbeiderpartiet i Oslo har holdt en så grønn profil.

På nasjonalt plan er Arbeiderpartet fortsatt solid plantet i den gråsvarte alliansen, sammen med Høyre og FrP. Vi skal ikke lenger enn til Akershus, før Arbeiderpartiet er for å bruke vanvittig mye (bom)penger på å bygge monstermotorveien E18 Vestkorridoren. Da Sylvi Listhaug, av alle, gikk inn for å skrote deler av prestisjeprosjektet fergefri E39, var det Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Else-May Botten Norderhus som sa at det var helt vanvittig. Det er ikke ofte jeg sier meg mer enig med Sylvi Listhaug enn med Arbeiderpartiet, men i denne saken gjør jeg det.

Som jeg har skrevet i mine andre valgkommentarer, vurderer jeg kun partiene når det gjelder å bedre forholdene for syklende og gående i byen. Det er mange andre viktige saker, men de kommenterer jeg ikke.

Men i Oslo har det Arbeiderpartiledede byrådet fått til mange forbedringer. Det er bedre å sykle og gå i byen, luften har blitt bedre. Det har ganske enkelt blitt en bedre by å bo i. Man er ikke i mål, og det er langt igjen. Men det går i alle fall i riktig retning, selv om vi kunne ønske at det skulle gå litt fortere.

Continue reading Oslovalget 2019: Arbeiderpartiet har fått grønnfarge →
Oslo, Politikk, Sykkelpolitikk

Oslovalget 2019: SV. Et parti som vanligvis er til å stole på i sykkelpolitikken

Leave a comment

SV har alltid vært et parti som er til å stole på i sykkelpolitikken. Under et valgarrangement i regi av SLF Oslo før valget i 2011, hadde noen funnet fram et gammelt avisutklipp med bilde av den da 16 år gamle sykkkelaktivisten Marianne Borgen. Før valget 2015 fikk jeg inntrykk av at SV var blitt litt for selvsikre i denne saken, og anså det som unødvendig å si noe særlig om sykkel i programmet. Min vurdering var den gang at SV var skuffende og uklare om sykkel.

SV gjentar ikke “programmeringsfeilen” fra 2015. Jeg liker dette som et overordnet mål i kapittelet om “grønn samferdesel”:

At folk over hele Oslo skal ha mulighet til å komme seg til jobb, barnehage og skole uten å være avhengig av privatbil.

Det er omtrent dette som er offisiell politikk i den finske hovedstaden Helsingfors. Det skal ikke være nødvendig for folk som bor i byen å eie bil.

Continue reading Oslovalget 2019: SV. Et parti som vanligvis er til å stole på i sykkelpolitikken →
Oslo, Politikk, Sykkelpolitikk

Oslovalget 2019: KrF var i alle fall en gang et godt sykkelparti

Leave a comment

Ved flere gjennomganger av partienes sykkelpolitikk har KrF kommet ut på topp eller nær toppen. Knut Arild Hareide sykler, og har alltid vært en politiker som er opptatt av sykkel. Hvordan den saken står i KrF nå, er ikke godt å si. Uansett: Jeg liker ikke sammenblandingen av politikk og religion. Så for meg har det av den grunn alltid vært uaktuelt å stemme KrF, selv om jeg skulle være enig med dem i noen saker. Etter forrige kommunevalg har KrF markert seg lite i Oslopolitikken. Men de er med i kaosregjeringen, og sitter enda mer stille enn Erna Solberg når FrP har forhandlet med seg selv, uten å forstå at enighet internt i FrP ikke er det samme som enighet i regjeringen. Men vi får se på Osloprogrammet.

Litt på siden av sykkelpolitikken, må jeg medgi at jeg liker at KrF har løftet kultur ganske høyt opp i sitt program, og at dette omfatter langt mer enn kristenkultur. Så som biblioteker, øvingslokaler for musikklivet, osv.

Continue reading Oslovalget 2019: KrF var i alle fall en gang et godt sykkelparti →
Oslo, Sykkelpolitikk

Oslovalget 2019. Høyre, omkamppartiet for hvem sykkeltilrettelgging ikke kan skje langsomt nok.

Leave a comment

Også ved dette valget vil jeg se på sykkelpolitikk før valget i Oslo. Valget dreier seg om mye mer enn sykkel og samferdselspolitikk. Men det lar jeg i hovedsak ligge.

Jeg har allerede flagget at jeg kommer til å stemme MDG ved valget i år. Så da kan jeg ikke late som jeg er noen uavhengig kommentator ved dette valget. Jeg tror at alle politiske kommentatorer har meninger som de holder tilbake. At folk som er så opptatt av politikk ikke har sine preferanser og stemmer, holder jeg for svært lite sannsynlig.

Når man skal vurdere et partis politikk, kan man ikke bare se på programmet. Man må se på hva de står for i praksis, altså hva de har gjort i tiden før valget. Politikerne reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. For et parti som Høyre er det mer interessant å se på hva de faktisk gjør og har gjort i Oslopolitikken, fremfor å lese løfter i partiprogrammet. Når de ikke engang står ved sine tidligere vedtak, er det liten grunn til å tro på deres valgløfter.

Continue reading Oslovalget 2019. Høyre, omkamppartiet for hvem sykkeltilrettelgging ikke kan skje langsomt nok. →
Oslo, Politikk, Sykkelpolitikk

Oslovalget 2019: Venstre, ikke enig med seg selv her heller

Leave a comment

I min politiske sjel er jeg en slags borgerlig liberaler, og har i noen valg stemt Venstre. Jeg syntes Guri Melby gjorde en utmerket jobb som byråd for miljø og samferdsel. Hun fikk gjennom mer enn hva Venstres politiske tyngde skulle tilsi. Men det var da det, og ikke nå.

Problemet med Venstre er ikke deres egen politikk, men hvem de har valgt å gå til sengs med. De har ganske enkelt havnet i meget dårlig selskap, så dårlig at det er best å holde avstand. Man må skille mellom rikspolitikk og lokalpolitikk. Men man kan ikke holde dem helt fra hverandre. Når Venstre har blitt en garantist for å holde FrP i regjering, og nå synes å ville gi ekstra konsesjoner til FrP før kommunevalget for at FrP ikke skal tape for mange stemmer til bompengeaksjonistene, da er det slutt mellom Venstre og meg.

Jeg bor på Frogner. Her har en høyrøstet, sykkelfiendtlig aksjonsgruppe, som mener at bilistenes rett til å parkere i gatene er den viktigste saken i Oslopolitikken, fått mange politikere uten ryggrad til å bli mot sykkel og for gatepakering. I bydelsutvalget har Venstre stemt mot å gjennomføre sykkeltilrettelegging som ble foreslått at deres egen byråd Guri Melby, med tilslutning fra det byrådet hun var en del av. Og som ble vedtatt i bystyret. Slike folk kan man ikke ha tillit til. Da hjelper det lite med fine formuleringer i partiprogrammet. Som jeg har sagt mange ganger: Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier.

Continue reading Oslovalget 2019: Venstre, ikke enig med seg selv her heller →