Category Archives: Sykkelsport

II vini di Giro d’Italia 2017. 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)

Jeg synes det var helt greit med seier til Pierre Roland i går. Det kunne også se ut som om Tom Dumoulin hadde kommet seg etter sine mageproblemer, slik at det ikke ble noen endringer blant de som er øverst i sammenlagtklassifiseringen.

I dag er det en relativt kort etappe, 137 km. Men de skal over fire topper før de avslutter på toppen av en førstekategori stigning. På en såpass kort etappe må man regne med at det vil bli kjørt hardt. Det er gjerne på slike etapper at en del ryttere får problemer med tidsgrensen. Det kan også være testen på om Tom Dumoulin har fått restituert seg etter mageproblemene, og fått i seg nok næring.

Igjen er det mye fjell, og vanskelig å finne vin. Men etter å ha passert målbyen Oristei/St. Ulrich (Val Gardena) for første gang, skal rytterne sykle en sløyfe som tar dem ned i Alto Adige, før de sykler tilbake til Oristei/St. Ulrich (Val Gardena). Det blir Alto Adige som er dagens vindistrikt.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 18. etappe: Moena (Val di Fassa) — Oristei/St. Ulrich (Val Gardena)

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 17. etappe: Tirano — Canazei (Val di Fassa)

Shit happens. Skulle feltet ha ventet? Det er vanskelig å si. Men de ventet på Nairo Quintana da han falt på den 15. etappen. Det vil de neppe gjøre neste gang han har problemer. Jeg har lenge ventet på at Vincenzo Nibali skulle slå til, og endelig kunne kan gi italienerne noe å juble for.

I dag er det nok en lang etappe, 219 km, for klaterne — om enn ikke like hard som gårdsdagens etappe.  De siste ca 90 km er for det meste oppover, igjen et sted som bør invitere til angrep.

Vi starter i Tirano. Det er den østlige enden av Valtellina, som vi nevnte i går. Vi gjentar ikke det. Etter en liten tur sydover, dreier etappen mot øst og går opp i fjellene. Vi har kursen ut av Lombardia, og kommer inn i Trentino — Alto Adige.

Trentino — Alto Adige er en provins i grensen mot Østerrike. Trentino — Alto Adige er historisk, kulturelt, språklig og administrativt to regioner i én. Mange mener at det også vinmessig er så stor forskjell på den nordlige provinsen Bolzano og den sydlige Trento at de bør behandles separat. Det passer oss utmerket denne gangen. For vi kommer inn i Trento i dag, og kommer en tur innom Bolzao eller Alto Adige i morgen.

Vi starter med Trento DOC. Det er geografisk sett et realtivt stort område, men deler geografien med andre klassifiserte områder. Trento er et av de beste områdene i Italia for produksjon av musserende vin etter metodo classico, altså den samme fremstillingsprosessen som i Champagne, med ettergjæring på flaske. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Dermed må åpningen på denne etappen bli en musserende vin fra Trento.

Italia er, også når det gjelder musserende vin, et lite oversiktlig land. Man kan produsere musserende vin innenfor omtrent 100 ulike DOC-klassifiseringer. Først da Franciacorta fikk DOCG-status i 1995, ikke Italia en egen klassifisering på dette nivået som var bare for musserende vin. Om jeg har forstått det rett, produseres den musserende vinen i Trento under den ganske omfattende klassifiseringen Trento DOC, som omfatter mange viner. Men produsentene av musserendevin har varemerkeregistrert TrentoDoc, slik at musserende viner fra området selges under dette varemerket. Når opprinnelsesklassifisering er så utbredt når det gjelder vin, synes jeg det er litt underlig å ty til varemerkeregistrering på denne måten. Men slik er det altså. Vinen markedsføres som “musserende vin fra fjellet”.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari** — jeg vet ikke om det er i slekt med bilprodusenten eller spurteren Roberto Ferrari, som deltar i årets Giro — har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Vinmonopolet har fem musserende viner fra Ferrari, alle tørre. En av disse bør være en passende start.

Herfra kan vi gå til Trentino. Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet i Italiensk vin er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Som så ofte, mangler jeg tilstrekkelig detaljerte kart til å si sikkert hvilke av de mindre vinområdene vi er innom.

Det første underområdet vi kommer inn i, ser ut vil å være Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori* ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):

“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet dn gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Det første klassifiserte underområdet vi kommer inn i er Valdadige. Dette er en stor klassifisering. I følge Italiensk vin er dette viner som kan være pene og harmløse, men relativt anonyme og kvalitetsmessig ikke så interessante. Så da er det vel ikke noen grunn til å lete opp viner herfra. Litt øst for dagens etappe er underområdet Valdadige Terradeiforti, som synes å være mer interessant enn den generelle Valdadige.

Nord for Trento ligger det klassifiserte underområdet Lago di Caldaro DOC. Her lages en rød vin på druen Schiva.

Det er også to små områder som vi passerer nord i Trentino. Den første er Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Vis er helt dominerende.

Invild Tennfjord: Bobler

Ingvild Tennfjords bok “Bobler” er en utmerket introduksjon til musserende vin. Som hennes øvrige vinbøker er det en ujålete og velskrevet innføring, uten at hun går veldig mye i dybden. Champagne dominerer, slik den bør gjøre i en bok om musserende viner.

Men jeg synes hun behandler Italia litt vel overfladisk. Det står en del om motevinen Prsoecco, som vi kommer til senere, og den søte musserende vinen laget på Moscato. Det er en utmerket vin til Jordbær. Men både de musserende vinene fra Trento og Franciacorta mangler.

Kjøp den fra Bokkilden eller din lokale bokhandler.

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 16. etappe: Rovetta — Bormio

Nå er det siste uke i Giro d’Italia. Nå er det mer eller mindre fjell, helst mer, fram til den avsluttende tempoetappen søndag. Hvis Nairo Quintana fortsatt har håp om å kunne vinne giroen, må han angripe nå. I dag er det en lang etappe, 222 km, med tre knallharde stigninger. De skal over det ikoniske Stelvio-passet to ganger. Skjønt, skal vi være pirkete, så stemmer ikke det helt. De sykler Stelvio-passet, fortsetter en runde som tar dem inn i Sveits, og sykler opp fra sveitsisk side, som er kjent som Umbrail-passet, som kommer inn på veien mot Stelvio litt nedenfor toppen, og her skal de sykle ned den veien mot Bormio som de tidligere har syklet opp. Jeg er glad for at jeg bare skal se på dette på TV.

Når rytterne sykler inn i fjellene, blir det vanskelig å finne vin. Vi er for høyt til at det kan dyrkes vindruer, men noen få unntak. Det dyrkes noen steder druer i sydvendte skråninger hvor de får mye sol.

Dagens etappe passerer ikke så langt fra et slikt område. Hvis vi hadde svingt vestover i Edolo, der rytterne tar mot nord-nordøst i retning Mortirolo-passet, ville vi ha kommet inn i Valtellina. Valtellina strekker seg fra Tirano, ca 15 km sydvest for der rytterne kommer ned fra Montirolo-passet, til Comosjøen i vest. Comosjøen virker stabiliserende på klimaet i den vestlige delen. Men siden vi passerer et stykke unna, tar vi ikke så mange detaljer nå.

Fra Val­tel­lina kom­mer vinene Rosso di Val­tel­lina DOC, Val­tel­lina Superiore DOCG og Sforzato di Val­tel­lina DOCG. De to første er rødvi­ner som har Neb­biolo som hoved­drue. Den skal utgjøre minst 90%. For å gjøre det vans­ke­lig for oss uten­for­stå­ende kal­ler de lokalt denne druen for Chia­ven­nasca. Neb­biolo kjen­ner vi som en av hoved­dru­ene i Pie­monte.

Dal­si­dene hvor vinen dyr­kes i Val­tel­lina er bratte og ter­ras­serte, så dyr­kin­gen er kre­vende. Paolo Bom­bar­di­eri fra Nino Negri sier at det har vist seg mest hen­sikts­mes­sig å frakte de høs­tede dru­ene inn fra vin­mar­ken med heli­kop­ter. Da er opp­ga­ven gjort unna på 80 minut­ter. Alter­na­ti­vet er at 10 per­soner arbei­der 550 timer for å gjøre den samme job­ben (jeg går ut fra at det er 550 timer til sammen).

Vinene fra Val­tel­lina kan minne om neb­bio­lo­vi­nene fra det nord­lige Pie­monte. De er ikke så kraf­tige som Barolo, men har en fin duft og den syre– og tann­in­struk­tur som er typisk for Nebbiolo. Du kan lese om vinene fra produsenten Ar.Pe.Pe her (DN),

Sforzato er en vin laget på samme måte som ama­rone, og er det som ita­lie­nerne kal­ler en passitovin. Den er laget på tør­kede druer. De skal tørke i minst 110 dager før man pro­du­se­rer en kraf­tig rødvin.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

Når vi er i fjellene, vil jeg trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 15. etappe: Valdengo — Bergamo

Det var imponerende kjøring fra Tom Dumoulin i går. Det er ikke lett å se hva Nairo Quintana skal finne på, om han skal klare å få det forsparnget han trenger før den avsluttende tempoetappen.

I dag er det litt stille før stormen, med en etappe som er ganske flat de første 150 km, og som deretter går inn i fjellene. Det er en andre og en tredjekategori stigning. Men fra den siste toppen er det ca 30 km til mål, mest nedover. Tom Dumoulin er bedre enn Nairo Quintana nedover, så Quintana tar neppe tid her. Kanskje er det en etappe hvor man endelig kan få en italiensk seier, ved Vincenzo Nibali?

Vi starter i Piemonte, og setter kursen inn i Lombardia. Vi starter i det samme området hvor vi kom i mål i går, og gjentar ikke det vi skrev om dette området i går.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 15. etappe: Valdengo — Bergamo

Print Friendly

II vini di Giro d’Italia 2017. 14. etappe: Castellania — Oropa (Biella)

Det ble som ventet i går, og nok en seier til Fernando Gaviria. Det ser ut som om han begynner å lære å sykle grand tours, selv om han har det verste foran seg.

I dag er det en kort, alt er realtivt, etappe på “bare” 131 km. Den starter med litt utforbakke. Deretter er det ganske flatt fram til ca 100 km, hvor det begynner å gå oppover. Etappen avsluttes med en førstekategori stigning på 11 km, med 13% stigning på det bratteste.

Noen lag, som ikke har veldig sterke klatrere, vil kunne ønske seg et forsprang før den avsluttende bakken. Det får de neppe. Om de lar et brudd gå, så sørger de for ikke å gi dem mer enn at de kjøres inn før det begynner å gå oppover. Nairo Quintana har tid å ta igjen på Tom Dumoulin, og han trenger et forsprang på den avsluttende tempoetappen. Det har vært sagt at Quintana vil trenge et forsprang på to minutter, om han skal klare å vinne, uten at jeg går god for akkurat den vurderinger. Jeg ser for meg at Moviestar kommer til å sette høy fart for å hindre at andre får noe forsprang, og for å mørne sine konkurrenter. Når det begynner å gå oppover vil laget angripe, før Quintana setter inn et angrep når det virkelig begynner å gå oppover.

Vi starter litt syd for gårsdagens målby. Vi er i samme vindistrikt, Colli Tortonesi DOC, og vi sier ikke noe mer om det. Etappen går nordover gjennom den østre delen av Piemonte.

Continue reading II vini di Giro d’Italia 2017. 14. etappe: Castellania — Oropa (Biella)

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona

I går startet dramaet allerede før start. Sunwebs Simon Geschke ble akterutseilt. Lagbussen kjørte fra hotellet uten ham. Han sa først at han stjal en bil og kjørte etter, men modererte det til at bussen snudde, kom tilbake og plukket ham opp. Som ventet kom et brudd av gårde tidlig, det ble kjørt inn og det endte i en massespurt, hvor Fernando Gaviria igjen gikk seirende ut av spurten.

I dag er det flatt, omtrent så flatt som det kan bli. Mange sykkelmagasiner produserer videoer hvor de oppsummerer eller snakker om det som ligger foran.  I en slik video om kommende (nå inneværende) ukes etapper, sa at dagens etappe først og fremst er en utfordring for kommentatorene, som må finne på noe å si under en etappe hvor det ikke kommer til å skje stort.

Etappen er relativt kort, “bare” 167 km (som omtrent tilsvarer den lengste dagsetappen jeg har syklet). Farten kan bli ganske høy, forutsatt at noen er interessert i å sette fart. Jeg er ikke lokalkjent å Posletten. Men den ligger skjermet av Alpene i nord og Apenninene i syd, så vind bør ikke by på store utfordringer her. Men med en gruppe slitne ryttere, som kanskje er litt ukonsentrerte på en etappe som ikke synes å by på store utfordringer, så kan selvsagt mye skje. Her bør det bli en massespurt, og det bør ikke være særlig vanskelig for spurtlagene å kontrollere etappen.

Vi er fortsatt i Emilia og ender i Piemonte. Emilia er fortsatt ikke det mest spennende vinområdet. Vi kan selvsagt ta med litt Parmeggiano-Reggiano ost fra start, om vi f.eks. skulle på lyst på en pastarett, risotto eller en salat underveis. Og vi kan proviantere litt skinke når vi kommer til Parma.

Continue reading I vini di Giro d’Italia 2017. 13. etappe: Reggio Emilia — Tortona

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 12. etappe: Forlì — Reggio Emilio

Det ble mer action i går en jeg hadde regnet med.

I dag blir det sannsynligvis en spurt. Etappen går i flatt terreng, men går i en bue som tar oss en liten sving innom Toscana. Her er det to kategoriserte stigninger, men ikke veldig krevende. Etter dette er det flatt til mål. Det burde ikke være for vanskelig å kontrollere et brudd her, men det blir spurtlagene som må gjøre den jobben.

Vi er i Emilia-Romagna. Egentlig er det to områder. Emilia er området mot vest og nordøst, mens Romagna er det sørlige hjørnet.

Continue reading I vini di Giro d’Italia 2017. 12. etappe: Forlì — Reggio Emilio

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 11. etappe: Firenze (Ponte A Ema) — Bagno de Romagna

Vi har nå kommet til midten av GIroen. Det er etappe 11 av 21. Vi har 10 etapper bak oss, og det gjenstår 10 etapper når vi er ferdige med dagens etappe.

Det ble omtrent som jeg håpet i går. Tom Dumoulin tok så mye tid på Nairo Quintana at Quintana nå er i angrepsposisjon. Det er til helgen og ikke minst i neste uke at Giroen går inn i fjellene. Her må Nairo Quintana angripe, ikke bare for å ta igjen det forspranget Tom Dumoulin har opparbeidet. Giroen avsluttes med en ca 30 km lang tempoetappe søndag i neste uke. Nairo Quintana vil trenge et forsprang før den avsluttende tempoetappen, om han skal klare å vinne sammenlagt. Det bør borge for mye action i siste del av giroen. Jeg likte også at Geraint Thomas, som ble rammet av politimotorsykkelvelten, gjorde det bra, og klarte å posisjonere seg godt i sammendraget, selv om han nok ikke har noen sjanse til å vinne sammenlagt.

I dag skal rytterne over fire kategoriserte stigninger, men med 25 km utfor fra den siste toppen mot mål. Jeg tror ikke at noen av sammenlagtrytterne, etter å ha kjørt hardt på gårsdagens tempo, vil satse på å kunne opparbeide en ledelse opp til den siste toppen, til å kunne holde unna inn til mål. Spurtlagene vil neppe klare å henge med over alle toppene. Her ligger det an til at et brudd med ryttere som tok det rolig i går, og som er ufarlige i sammendraget, kan holde inn til mål.

Da jeg så detaljene for denne etappen, ble jeg skuffet. Vi starter i Firenze, hjertet av Toscana. Men etappen går omtrent den eneste veien ut fra Firenze som ikke bringer oss i kontakt med noen av regionens vinområder.

Det er 17. mai, og da må vi også tenke på hva som passer på en slik dag. Jeg er frankofil, så for meg ville det vanligvis ha vært champagne. Men skulle jeg ha valgt italiensk, musserende, måtte det bli Franciacorta. Vi skal komme tilbake Franciacorta senere. Prosecco er litt for enkel på en slik dag, etter min smak. På den annen side. Hvis boblevinen bare skal søles og sprutes bort på podiet, er det helt greit at det er en enkel prosecco og ikke en champagne eller franciacorta hvor man har lagt veldig mye arbeid i å få fine bobler i vinen.

Men i år prøver jeg noe nytt på 17 mai: En norsk musserende vin, EGGE Gård One fra Egge gård. Det er første gang jeg kjøpet en norsk vin. Den er laget på en drue som heter Solaris, som også her helt ukjent for meg. Den har fått god omtale, og er nå merket som utsolgt fra leverandør. Skulle den skuffe, har jeg litt champagne i bakhånd. Som noen har sagt: Man bør alltid ha en flaske champagne i kjøleskapet, i tilfelle det skulle dukke opp en anledning som er verdt å feire. Den anledningen som skal feires kan godt være at man har en flaske champagne i kjøleskapet.

Hvis vi drar ut fra Firenze, i nesten hvilken som helst retning bortsett fra den dagens etappe følger, havner vi i Toscanas mest kjente vinområde: Chianti.

tuscany-wine-map

Det har blitt sagt at Chianti er Toscansa hjerte og sjel. Chianti er laget av Sangiovese, noen ganger blandet med andre drusorter.

Chianti ble “oppfunnet”av  baron Bettino Riascoli på midten av 1800-tallet. Han laget en oppskrift som sa at det skulle være Sangiovese med tillegg av noe Canaiolo for å myke opp vinen. Oppskriften har blitt endret mange ganger siden den gang.

Chianti_ClassicoProdusentene i det opprinnelige området likte dårlig at mange andre også solgte deres viner som Chianti. I 1924 dannet de en produsentorganisasjon, den første i Italia: Gallo Nero — Den sorte hane. 95% av Chinati Classico-produsentene er nå medlem av Gallo Nero. Gallo Nero er logoen til Chianti Classico. Hvorfor det står “1716” på logoen, vet jeg ikke.

Chianti var, som så mange andre viner, i forfall fram til 1970-tallet. Produksjonen var for høy og kvaliteten for lav. De blandet inn for mye hvite/grønne druer — opp til 30%. Og de blander inn vin av dårligere kvalitet fra Syd-Italia.

Chianti_bastflaskeLenge var Chianti mest kjent for den karakteristiske baseflasken fiasco (“flask”; pl. fiaschi), mer enn for den vinen som var på disse flaskene. En gang var det kanskje bra for markedsføring av vinen. Folk visste ikke mye om italiensk vin, og kanskje var det ikke så mye å vite om den heller om vi går en del tiår tilbake i tid. Men de kjente Chiantiflasken, og Chianti var for mange selve den italienske vinen. Ting har endret seg. Seriøse vinprodusenter ønsket at deres vin skulle være kjent for innholdet, ikke for den bastkledte fiasco. De ville at deres vin skulle bli vurdert som en seriøs kvalitetsvin, ikke som en billig turistvin.

Jeg besøkte Italia for første gang da jeg var på Inter Rail midt på 1970-tallet. Det var spennende for en som til da bare så vidt hadde vært utenfor Norge. Jeg husker Chiantiflaskene, men ikke vinen. Når togene stanset på stasjonene, gikk det folk med trillevogner langs togene på perrongen og solgte forfriskninger. De ropte ut: “Birra! Chianti vino!”. Men for mitt reisebudsjett den gangen var det uansett viktigere at vinen var billig enn at den var god.

Gjennom årene har områdene for produksjon av klassifisert vin blitt utvidet, og noen vil si utvannet. “Classico” betegner det opprinnelige produksjonsområdet, kjerneområdet om man vil, som ofte er det beste produksjonsområdet. Chianti fikk DOCG-klassifisering i 1984, og Chianti Classico sin egen GOCG i 1996.

Gambero Rosso Italian Wines bruker glass som klassifiseringssymbol. Tre glass (Tre Bicchieri) gis til vin som er utmerket (excellent) i sin ktagori. Når en produsent har fått ti Tre Bicchieri, blir de tildelt en stjerne. Nye ti Tre Bicchieri, og det får en stjerne til. Produsenten Gaja i Piemonte topper listen over italienske produsenter med stjerne, med fem stjerner for 53 Tre Bicchieri. For å få stjerne, skal man ha hatt konistent produksjon av utmerket vin over lang tid.

I år har 19 Chinati Classico-produsenter blitt tildelt Tre Bicchieri. Jeg lister ikke opp alle. De Chianti Classico produsentene som har blitt tildelt stjerner, er:

  • Marchesi Antinori **
  • Barone Ricasoli **
  • Brancaia *
  • Castellare di Castellina *
  • Castello di Ama **
  • Castello di Fonterutoli ***
  • Fattoria di Felsina **
  • Tenute Ambrogio e Giovanni Folonari *
  • Fontodi **
  • Isole e Olena **
  • Ruffino (not to be confused with the area Rufina) *
  • San Felice *

At man er en topprodusent betyr ikke at man bare produserer toppviner. De fleste store produsenter lager vin i mange kategorier og prisklasser.

9788281690578Vil du ha inspirasjon som kan stimulere reiselysten, anbefaler jeg Dag Tjerslands bok “Mitt Toscana” . Her er det mat, kultur, oliven og selvfølgelig vin. Boken avsluttes med en liste over Dag Tjerslands favorittadresser i Toscana.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 10. etappe: Foligno — Montefalco

Jeg ønsket meg action på søndag, og det fikk vi. Men drama fordi en klønete politimann har parkert motorsykkelen på feil side av veien, det kan vi godt være foruten. Men Nairo Quintans angrep, det var på tide vi fikk se dette. Det spennende i dag er om det forspranget han har opparbeidet er tilstrekkelig til å holde unna for ryttere som Tom Dumoulin, Thibaut Pinot og Vincenzo Nibali.

Rytterne får ikke noen myk start etter hviledagen. I dag er det en relativt kort, 39,8 km, tempoetappe. Da kan man ikke bruke litt tid på å kjøre kroppen i gang på første del av etappen. Da er det fullt tråkk fra start — i alle fall for alle som har sammenlagtambisjoner eller som har ambisjoner om etappeseier. For hjelperyttere som ikke har så mye å kjøre for, blir dette det som Jens Voigt kalte en “semi rest day”. Det handler å gjennomføre innenfor maksimaltiden, og bruke minst mulig krefter.

Det pleier ikke å være mye vin å finne langs en ganske kort tempoetappe, med mindre hele etappen går gjennom et vinområde. I dag får vi holde oss til den vinen vi finner ved målbyen Montefalco. Vi kommer inne i vinområdet Montefalco ved første mellomtid.

Montefalco er området for en av Italias toppviner. Montefalco DOC omfatter en rødvin produsert i hovedsak på Sangiovese, og en hvitvin laget primært på Grechetto.

Men det er Montefalco Sagrantino DOCG som er områdets juvél, og en av Italias ukjente vinskatter. Sagrantino regnes som Umbrias egen drue, selv om opprinnelsen er uviss. Den regnes for å være vanskelig å dyrke, og gir en liten, tykkskallet drue som har mye av alt: Farge, syre, tanniner og sukker. Det gir mørke og kraftige viner, med mye syre, markerte tanniner og høy alkoholstyrke.

Den opprinnelige Montefalco Sagrantino vinen var en passioto, en søt desservin laget av tørkede druer, som regnes for en av Italias beste dessertvin. En tørr Montefalco Sagrantino dukket opp på markedet først i 1972.

En Sagrantino må lagres i minst 30 måneder. En tørr Sagrantino må lagrest minst 12 av disse 30 måenden på eikefat.

Aase E Jacobsen i Aperitif skriver i denne artikkelen at man bør gi Baroloen en pause, og prøve Montefalo Sagrantino i stedet.

Vinmonopolet har fem Montefalco Sagrantino-viner, tre tørre og to søte.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 9. etappe: Montenero di Bisaccia — Blockhaus

Det ble litt mer action i går, og kanskje kan vi håpe på enda mer i dag. Etter Etna-etappen sa Geraint Thomas at ingen ville grave dypt første uken. Men nå kan de ikke holde tilbake særlig mye lenger. I dag er det avslutning på toppen av en kraftig stigning. I morgen er det hviledag, så de som graver dypt har i alle falle en dag til restitusjon. Og tirsdag er det tempoetappe. Det vi kan si med stor sikkerhet, er at etter tirsdag kommer det til å være tidsforskjeller, og den som sitter med rosa trøye foran dagens etappe, vil neppe gjøre det når vi starter 17. maifeiringen.

En grand tour vinnes på tempoetappene og i fjellene. Det er her man kan vinne nok tid til å ta hjem sammenlagtseieren. De som er gode til å klatre, kan prøve å få en tidsbuffer på tempryttere som ikke er like sterke i motbakke. Men vi får se hva de finner på.

Vi starter i Molise, og holder oss langs kysten i Abruzzo, før vi svinger inn i landet til det høyeste stedet i Abruzzo: Blockhaus. Som man forstår er dette et tysk og ikke et italiensk navn. Det er fra den tiden Habsburgerne dominerte her, og blockhaus er et vakthus — det som vi i Norge kaller blokkhus.

Abruzzo er bemerkelsesverdig oversiktkig til å være Italia. Det er tre klassiske DOC-områder. De  to mest kjente er den røde Montepulciano d’Abruzzo og den hvite Trebbiano d’Abruzzo. Den tredje er Controguerra, som også først og fremst omfatter viner laget av Montepulciano, men her tillattes også en liten del Merlot, Cabernet Sauvignon og Cabernet Frank.

Når jeg kommer hit, pleier jeg alltid å minne om typiske navn på italienske vinklassifiseringer, og den forvirring den kan skape akkurat her. Man har ofte betegnelsen [drue] + [område], Montepulciano d’Abruzzo er viner laget av druen Montepulciano, i Abruzzo. Trebbiano d’Abruzzo er tilsvarende viner laget av Trebbiano i Abruzzo. Men det kan også være navn av typen vintype + sted. I Toscana er det en by som heter Montepulciao. Her lager de vinen Vino Nobile di Montepulciano. Den er laget av druen Sangiovese, og druen Montepulciano har så langt jeg har kunne finne ut, ikke noen sammenheng med byen Montepulciano. Første gang jeg drakk Montepulciano d’Abruzzo, var jeg ikke klar over dette, og er neppe den første (eller den siste) til å gjøre den feilen. Jeg kjente, i alle fall sånn noenlunde, Vino nobile di Montepulciano, og syntes at Montepulciano var overrasende lett, sammenlignet med denne. Siden oppdaget jeg at det er to helt forskjellige viner, laget på ulike druer.

Controguerra ligger nord for dagens etappe, så den tar vi ikke med. Det er også en DOCG-klassifisering av Montepulciano-vin fra Abruzzo, Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Men også dette området ligger nord for dagens etappe. Cerasuolo d’Abruzzo DOC overlapper med Montepulciano d*Abuzzo og Trebbiano d’Abruzzo. I denne klassifikasjonen produseres rosévin. Det er også laget en mer omfattende klassifisering Abruzzo DOC, som har gjort at tildligere lavere klassiiserte, interessante Montepulciano-viner av høy kvalitet, som Terre di Casauria, Terre dei Vestini og Alto Tirino har fått DOC-klassifisering. Men det meste av informasjonen jeg finner om disse er bare på italiensk, og er til liten hjelp for meg.

Etappen passerer gjennom de små områdene Villamagna DOC og Ortona DOC. Det er områder som fikk DOC-klassifisering i 2011. Villamanga omfatter rødvin laget av Montepulciano, mens Ortona i tilleggg omfatter hvitvin laget på Trebbiano. De skiller seg ikke særlig fra andre, tilsvarende DOC-klassifiseringer i Abruzzo.

Trebbiano er en drue som dyrkes mange steder i Italia. Man dyrker sikkert også Montepulciano andre steder, men det er i Abruzzo den er på sitt beste Så dagens vin bør være en Montepulciano d’Abruzzo.

Etter denne etappen er det hviledag.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly