Olav Torvunds blogg

I dag, 16. novem­ber 2009, fikk vi nok en sak om hvor håp­løst noe (ikke) fun­ge­rer i Norge: Poli­tiet bru­ker tele­faks når de skal varsle om alvor­lige hen­del­ser. Begrun­nel­sen: Man har ikke fun­net et sys­tem som er bil­lig nok! Sve­rige har hatt det i 30 år. Hvor mye det kos­ter ikke å kunne varsle effek­tivt er åpen­bart ikke med i regne­styk­ket. Jeg her helt enig med Jon Bing som sier at det er totalt utda­tert, og Øyvind Sol­stad på NRK Beta som sier at dette tyder på liten fan­tasi eller man­gel på kunn­skap.

Hadde det bare vært et enkelt­stå­ende til­felle. Men det er det ikke. Tid­li­gere i år kunne vi lese om at pro­sjek­tet med nytt nød­nett kan hava­rere. Politi, brann­ve­sen og red­nings­tje­neste sli­ter med gam­melt nett.

Ett fel­les nød­num­mer? Ikke i Norge. Norge er 12 år for­sin­ket i pla­nene om å anskaffe nye red­nings­he­li­koptre, slik at de vi nå har må fly til de er 50 år gamle. Man skal “kva­li­tets­sikre” pro­ses­sen, og er åpen­bart mindre inter­es­sert i å kva­li­tets­sikre resul­ta­tet. Kan­skje kva­li­tets­sik­rer man fort­satt poli­ti­ets telefaks?

Oslo skulle hatt et nytt bil­lett­sys­tem for kol­lek­tiv­trans­port i 2005, Flexus. Nå har man omsi­der begynt en inn­fø­ring av sys­te­met, 4–5 år og en god del 100 mil­lio­ner etter pla­nen. Hva som har gått galt, vet jeg ikke. Men andre ste­der har hatt slike sys­te­mer i årevis. Hvis det er vans­ke­li­gere å få et bil­lett­sys­tem til å fun­gere i Oslo enn det er i Lon­don eller Paris, da må ha laget et ganske håp­løst trans­port­sys­tem i utgangspunktet.

Når det gjel­der jern­bane er Norge et u-land, om  man skal tro kon­sern­di­rek­tør for NSB per­son­tog, Stein Nil­sen. Det er ingen grunn til ikke å være enig. Man kan meg god grunn si at Norge i alt for stor grad har prio­ri­tert vei foran jern­bane. Men da burde vi i det minste hatt gode veier. Det har vi ikke.

Norge bru­ker mest i ver­den på skole. Ingen har færre ele­ver pr lærer. Like­vel sco­rer vi dår­lig. Til­sva­rende er Norge på andre plass i utgif­ter til helse­ve­se­net, sam­men med Sveits. Vi burde hatt ver­dens beste skole og helse­ve­sen. Hvis vi ikke har det så er ikke pro­ble­met man­gel på res­sur­ser, men hvor­dan vi utnyt­ter ressursene.

Lis­ten kunne vært gjort mye len­ger. Men jeg skal stoppe her. Det vi så alt for ofte ser at Norge bru­ker masse res­sur­ser uten å få resul­ta­ter. Vi må være noe nær ver­dens­mestre i ikke å få det til.

I går sto tog­tra­fik­ken på hele Østlan­det. En brann på Oslo S var nok til å slå ut tra­fikk­sen­tra­len, og der­med sto det hele. I til­legg til tog var Oslo Politi­kammsom en insti­tu­sjon av ganske mange, uten tele­fon og inter­nett­for­bin­delse. Det har også kom­met fram at vår anti-terrorsentral ble ram­met. Man kan neppe klandre Jern­bane­ver­ket eller NSB for selve bran­nen. Men sik­ker­het er ikke bare et spørs­mål om å hindre at hen­del­ser inn­tref­fer. Det er også et spørs­mål om å hindre at slike uhell ikke får alt for store kon­se­kven­ser. Det har Jern­bane­ver­ket, NSB og andre eta­ter et ansvar for, og der har det svik­tet. Man skal ha bered­skap i for­hold til kon­se­kven­ser av brann i nøk­kel­in­stal­la­sjo­ner, og den kan ikke ha vært god nok. Det må være reserve­løs­nin­ger som gjør det mulig å diri­gere tra­fik­ken fra et annet sted og å rute tele­kom­mu­ni­ka­sjon andre veier. Kan­skje er det for mye å kreve at all tra­fikk skulle kunne gå som nor­malt, men det er ikke aksep­ta­belt at alt blir slått ut.

Man har vel reg­net med at det skal gå bra, og ikke vil­let ta kost­na­dene med å legge inn en mar­gin for det ufor­ut­sette, men ikke upåregnelige.

Omtrent sam­ti­dig har vi fått høre at den hvite mar­mo­ren på det nye opera­byg­get er i ferd med å bli gul. Det var mye dis­ku­sjon om valg av stein til ope­raen. Den hadde en del nasjo­na­lis­tiske over­to­ner. Noen mente at et norsk sig­nal­bygg bør ha norske mate­ria­ler. Det spørs­må­let skal jeg la ligge. Men at mar­mor er et pro­ble­ma­tisk bygge­ma­te­riale er vel­kjent. Jeg var skep­tisk til val­get av mar­mor. Jeg er ingen stein­spe­sia­list. Men jeg har sett Fin­lan­dia­hu­set i Hel­sinki, og det har blitt kjent at man har pro­ble­mer med stei­nen mange andre ste­der også. Mange med mer inn­sikt i dette enn meg mente at vi ville kunne få pro­ble­mer i Oslo også. Men Stat­bygg hørte på andre eks­per­ter og over­hørte kri­ti­kerne. Nå har det kom­met fram av pris var vik­ti­gere enn kva­li­tet da man valgte stein. Og nå beta­ler man pri­sen for den lave prisen.

Går vi noen måne­der til­bake i tid raste det stein i Hane­kleiv­tun­ne­len i Vest­fold. Å gjøre arbei­det ordent­lig var for dyrt. Så man valgte noe som skulle være godt nok, men så var det ikke det like­vel. Det var dår­lig arbeid. Igjen synes pris å vært vik­ti­gere enn kvalitet.

For meg spø­ker en fjerde sak i bak­ho­det: Flyt­ting av viking­ski­pene fra Bygdøy til Gam­le­byen. Jeg har ingen pro­ble­mer med å se at viking­ski­pene vil være “juve­len i kro­nen” i et nytt mid­del­al­der­mu­seum. Men inn­sikts­fulle per­soner sier at ski­pene ikke vil tåle trans­por­ten, og til­be­hø­ret er langt skjø­rere enn selve ski­pene. Kri­ti­kerne blir skvi­set ut, ledel­sen inn­hen­ter utta­lel­ser fra eks­per­tise som mener at trans­por­ten skal gå bra og uni­ver­si­tets­sty­ret ved­tar at viking­ski­pene skal flyt­tes. Kan­skje går det bra. Men skal vi nok en gang ta sjan­sen på at den inn­leide eks­per­ti­sen har rett og at kri­ti­kern tar feil?

Skulle viking­ski­pene bli alvor­lig ska­det under trans­por­ten vil det være en nasjo­nal kata­strofe av helt andre dimen­sjo­ner enn mis­far­get mar­mor eller en dag med tra­fikkaos. Ødeleg­ges viking­ski­pene vil de være tapt for all­tid. Vi skal lytte til skep­ti­kerne. “Godt nok” er ikke godt nok.