Category Archives: UiO/Universitetspolitikk

Tellekanter gir unødig byråkrati ved Universitetene

Vi har nå kommet til den delen av året hvor vi får jevnlige påminnelser om å registrere publikasjoner og andre faglige aktiviteter i Cristin, systemet for registrering og dokumentasjon av slikt.

Jeg har ingen prinsipielle innvendinger mot at vi må rapportere noen nøkkelopplysninger, sev om jeg ikke kan fordra rapportering. At de som bevilger ganske mye penger hvert år til universitets- og høyskolesektoren gjerne vil få en viss oversikt over hva man får ut av disse pengene, det må vi bare akseptere. Men jeg mener at dette er interne opplysninger, og det burde være tilstrekkelig at aggregerte opplysninger rapporteres videre. For dette formålet er det ikke nødvendig med opplysninger på individnivå. Jeg vet ikke om noen andre yrkesgrupper som må offentliggjøre sine arbeidsresultater på denne måten. Når vi pålegges slikt, da burde vi også ha en database som viser hva byråkratene som finner på slikt, har gjort. Man kan si at når det gjelder publikasjoner, så er det offentlig uansett. Men det har noen prinsipielle sider mot akademisk ansattes personvern, som har blitt helt oversett i denne prosessen. Men jeg skal la den diskusjonen ligge.

De nærmere detaljer i utformingen av slike systemer, blir man aldri enige om. Så jeg skal ikke si mye om dem. Bortsett fra et poeng, om formidling. I lov om universiteter og høyskoler heter det i § 1-1 om formål: Continue reading Tellekanter gir unødig byråkrati ved Universitetene

Print Friendly

Plagiat og plagiat, om opphavsrett og forskningsetikk

Det blir vel feil å si at plagiat er in. Men det er i alle fall inn å snakke om plagiat. Dagens Næringsliv har lagt seg flate, og har påvist 40 tilfeller av plagiat i sin egen avis, fra samme journalist. I Tyskland beskyldes forsvarsminister Ursula von der Leyen for omfattende plagiat i sin doktoravhandling. Saken om Il Tempo Gigante er også en form for plagiatsak. Og vi har den nesten evige føljetongen av plagiatbeskyldninger i musikken. Det siste jeg har fått med meg, er at Jo Nesbø kritiseres for manglende kreditering i “Mere blod”. Og VG har åpenbart tatt saken om manglende kreditering fra Dagens Næringsliv, uten å kreditere DN. Men i DN ligger saken bak betalingsmur, så jeg velger å lenke til VG.

Spørsmålet om plagiat dukker ofte opp i forskningsetisk sammenheng. Det foreligger et høringsnotat med forslag til endringer i forskningsetikkloven, som jeg også vil knytte noen kommentarer til underveis.

Uttrykket plagiat, i den betydningen som ordet i dag vanligvis brukes, har sin opprinnelse hos den romerske poeten Marcus Valerius Martialis, som levde i det første århundre i vår tidsregning. Han kritiserte Fidentinus for å resitere sine dikt som hans egne, og var den første som brukte ordet plagiario i en slik betydning. Den opprinnelige betydningen av ordet var en form for kidnapping, hvor en fri mann ble gjort til slave.

Continue reading Plagiat og plagiat, om opphavsrett og forskningsetikk

Print Friendly

Studentene taper på blind (klage)sensur

“Studentene taper på blind sensur” er en overskrift i siste utgave av Universitas. Overskriften er misvisende. For sensuren har vært blind i alle fall så lenge jeg har hatt noe med universitetet å gjøre, og sikkert lenger enn det. Det som det burde ha stått, og som artikkelen handler om, er at “Studentene taper på blind klagesensur”. Og realiteten er at de taper sammenlignet med den gamle ordningen. Og det er bra at de gjør det.

Man kan velge mellom to typer av klagebehandling. Den modellen jeg først ble kjent med som klagesensor, var en reell klagebehandling. I en erkjennelse av at sensur alltid ville være basert på et skjønn, og at skjønnet kan utøves ulikt, ble karakterer i klageomgangen bare endret dersom man mente av sensuren var feil. Det skulle være avvik ut over en rimelig skjønnsmargin, utmyntet til at det skulle være grunn til å endre mer enn et nærmere angitt karaktertrinn. Med dagens grove karakterskala lar det seg ikke gjøre å definere en slik margin. I tillegg kunne man alltid endre fra ikke bestått til bestått.

Klagebehandlingen var komplisert og tidkrevende. Og klagesensuren var et helvete for oss som var sensorer. Etter at vi trodde vi var ferdige med det hele, kom det stadig nye klagesaker om vi satt i klagekommisjon.

Continue reading Studentene taper på blind (klage)sensur

Print Friendly

Veileder plagierte studenter

“Veileder plagierte studenter” er en overskrift i siste nummer av Universitas, hvor de skriver om en sak fra Norges idrettshøgskole. Slikt gjør man ikke. Man brukes ikke andres materiale, enten det er fra studenter eller andre, og gir det ut som sitt eget.

Når det er en veileder som utnytter studenters arbeid er det ekstra ille på grunn av det tillitsforholdet det må være mellom veileder og student. Det er en assymetrisk relasjon, og da bør den som sitter i en slags maktposisjon være ekstra varsom.

Når det er sagt, har jeg mange ganger tenkt at vi bør bli flinkere til å utnytte studenters arbeider, ikke minst deres masteroppgaver m.m. Det gjøres mye verdifullt arbeid som ikke står støtt nok på egne ben til å publiseres som de er — annet enn i diverse skriftserier, i DUO og tilsvarende digitale arkiver. Hvis arbeidet er offentliggjort, da kan man gjøre bruk av det som annet publisert materiale, også om det bare er tilgjengelig i arkiver som DUO.

Continue reading Veileder plagierte studenter

Print Friendly

Minnetale over Jon Bing

I dag holdt jeg denne minnetalen over Jon Bing i Det Norske Vidensakabs-Akademi:

Jon Bing var en av de som skapte det faget som i Norge har fått betegnelsen rettsinformatikk: Møtet og samspillet mellom jus og informasjonsteknologi. Han var den ledende i Norge, og en av de ledende i verden. Jeg tror ikke noen, kanskje bortsett fra Jon selv, ville ha protestert om jeg hadde sagt at han var den ledende i verden.

Han ble født i Tønsberg 30. april 1944. Familien flyttet til Trondheim da Jon var tre år gammel, og det var Trondheim han regnet som byen han kom fra. Jon døde 14. januar i år, 69 år gammel.

Jon var en ekstraordinær person. Allerede som student var han etablert som skjønnlitterær forfatter. Sammen med Tor Åge Bringsværd gjorde han science fiction kjent for det norske folk. De som kan mer om den sjangeren enn meg, sier at de gjennom sine oversettelser og antologier brakte det beste av verdens science fiction til Norge, og at de selv løftet sjangeren til et ordentlig litterært nivå i Norge. Vi er mange som var blitt kjent med Jon gjennom dette forfatterskapet, før vi møtte fagpersonen Jon Bing.

Continue reading Minnetale over Jon Bing

Print Friendly

Hvor lenge skal vi få stå i jobben? @orjas

Arbeidsminister Robert Erikssons forslag om å heve 70-årsgrensen er et håndslag til overleger og professorer, skriver Elin Ørjasæter i Aftenposten. Altså er det et håndslag til meg og min gruppe.

For oss professorer er det ganske vanlig å arbeide til man er 70, hvilket tilsier at jeg vil arbeide 10-11 år til, om jeg skal følge trenden. Ved fylte 70 går man over til emeritusstatus. Enn så lenge har det ved mitt fakultet, Det juridiske fakultet ved Univerisitetet i Oslo, vært tradisjon at man har fått beholde et kontor, om enn et mindre kontor enn det man hadde som aktiv professor. Noen fortsetter som før, men uten å ha de plikter man hadde før. Men man kan skrive artikler, holde foredrag, revidere bøker, veilede studenter og doktorander om man vil, og påta seg noen andre oppgaver. Johs Andenæs var på kontoret seks dager i uken til han var godt over 90 år. Våre emeriti er stort sett verdsatt. De er en del av fagmiljøet og bidrar med sin innsikt og erfaring.

Continue reading Hvor lenge skal vi få stå i jobben? @orjas

Print Friendly

Sykkelruter til og fra Blindern

Jeg var en tur innom og hilste på folkene på Sykkelprosjektets stand på Blindern ved semesteråpningen. Jeg har i de senere årene presentert en del sykkelruter i Oslo, og kom på at jeg kunne samle noen studentvennlige ruter for folk som skal sykle til og fra Blindern.

Et av de litt nedslående resultater fra Reisevaneundersøkelsen i forbindelse med utarbeiding av ny sykkelstrategi, var at det er så få studenter som sykler. For mange studenter er sykkel uten tvil den beste måten når man skal reise til og fra Blindern. Her er noen gode grunner til å velge sykkel:

  • Det er billig. For studenter koster Ruterbilletter for en sone i ti måneder 3900 kr. Du kan kjøpe en helt OK sykkel til den prisen. Og sykkelen varer mye lenger enn ti måneder.
  • Sykkel er ofte den raskeste reisemåten.
  • Det er bra for helsen. Helsedirektoratet anbefaler ca 30 minutter moderat trening i form av å gå eller sykle hver dag. Det er ikke nok hvis du har ambisjoner om å bli virkelig sprek, men er tilstrekkelig for å ta vare på helsen.
  • Man våkner ordentlig og får hjernen i gang. Fysisk trening stimulerer hjernen. Bildet nedenfor viser scan av hjernen etter stillesitting og etter å ha gått i 20 minutter, hvor vi ser at turen fikk hjernen i gang. Jeg er ikke hjerneforsker, men det er vel ikke veldig dristig å tro at en sykkeltur har en lignende effekt.

Continue reading Sykkelruter til og fra Blindern

Print Friendly

Minneseminar for Jon Bing — bilder

Jon Bing ville ha fyllt 70 år  30. april 2014. Dessverre døde Jon 14. januar i år, så det ble en dag han ikke fikk oppleve selv. Her er det jeg skrev etter Jons død. Det var planlagt et festskrift som skulle overrekkes på seminar denne dagen. Det ble i stedet et minneskrift og seminaret ble et minneseminar. De som ikke alt har sikret seg boken, kan bestille den fra bingboken.net. Det er også laget en nettside for å hedre minnet om denne ektraorniære personen, jonbing.net. Her er noen av mine bilder fra minneseminaret for Jon Bing.

Minneboken er klar til avhenting før seminarstart.WIMG_7012_DxO Continue reading Minneseminar for Jon Bing — bilder

Print Friendly

Kan vi nekte studenter og andre å gjøre opptak av forelesninger?

[Bilde på toppen: Foto Johan Roed, CC BY-NC-SA 2.0.] Dette er et spørsmål jeg får ganske ofte: Kan vi som forelesere nekte studenter (eller andre) å gjøre opptak av våre forelesninger? Jeg har tidligere skrevet om tilgjengeliggjøring av forelesninger ved podcast m.m., men da uten å gå inn på de juridiske problemstillingene.

Dette er ikke først og fremst et opphavsrettsspørsmål. Et opptak av en fremføring vil innebære at man fremstiller et eksemplar av det som fremføres, f.eks. en forelesning. Men dersom studenter gjør opptak til eget bruk, vil det være en eksemplarfremstilling til privat bruk, som er tillatt i medhold av åndsverksloven § 12. Det er de samme reglene som gjelder både for lydopptak og videoopptak.

Continue reading Kan vi nekte studenter og andre å gjøre opptak av forelesninger?

Print Friendly

Rusk i NTNUs presentasjon av IPR-akademi

iTunes-illNTNU har etablert Norwegian Academy for Intellectual Property (NAIP). Det er utmerket at dette skjer. Forståelsen for immaterielle verdier og kunnskapen om immaterielle rettigheter må styrkes i Norge. For egen del synes jeg det er litt trist at Universitetet i Oslo ikke klarte å ta denne ballen og dermed styrke det allerede i utgangspunktet sterke immaterialrettsmiljøet der. Men man må være kreativ og se mulighetene, ellers er det noen andre som gjør det.

Men presentasjonen fra NTNU er underlig lesning. Når man skal presentere et akademi for “intellectual property” burde man kunne vente at presentasjonen er ryddig, i alle fall når det gjelder nettopp immaterielle rettigheter.

Continue reading Rusk i NTNUs presentasjon av IPR-akademi

Print Friendly